Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Australian Shepherd, kasterert tispe, røyter litt hele året, små dotter her og der, hun røyter noe helt sinnsykt på våren og høsten. 

Korthåre Collie hannhund, ukasterert, røyter kun på våren og høsten, og da kommer det mye. Først dotter, så stikkehår som sitter fast ia lt. 

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

2 ganger pr år , 6 mnd hver gang 

Alaskan malamute: et ******* et par ganger i året

På dalmisen datt det svarte av også, men i mye mindre mengder. De eneste stedene vi fant den svarte korte pelsen, var i kjøleskapet

Skrevet

Alaska husky : røyter hele året. Noe inni **** høst og vår.  Helt utrolige mengder. 

 

Puli:  mister en snor i ny og ne under lek med huskyen .  Typ 3 snorer i året. 

Skrevet
På 23. september 2016 at 0:42 PM, Mirapusen skrev:

Golden retriever tispe, røyter hele året, gigamye høst og vår. Pels overalt!

Goldentispe, samma her? Kooikern røyta omtrent på samme måte, men jeg tror han røyta enda mer pr.kvadratcm enn goldenen?

Skrevet

Jeg har erfaring med begge deler, både røyteraser og klipperase( puddel). Puddel er herlige hunder men aldri mer. Gi meg røytehunder når som helst. Nå skal det sies at jeg  ikke syns pelstell( klipping, napping av ører og bading) er det minste gøy,tvert om. Pelstell bør etter min mening begrense seg til støvsuging og eventuellt litt tørking med håndklær, når vi har vært ute i regnvær. 

  • 2 weeks later...
Skrevet

Her er det røyting hele tiden, og etter min mening en grei mengde hår, men jeg var vant til korthårscollie og to heftige røytinger årlig.

Engelsk setteren er stort sett hvit så ser bare hvite hår, og de legger seg utover gulvet, overhodet ikke noen dotter.. men det har nok med at han er glatthåret og det er dekkhårene som røytes. Han har på en måte ikke underull slik jeg er vant med fra tidligere. I tillegg til jevn røyting hele tiden var det ekstremt mye i overgang fra valpepels til voksenpels. Har inntrykk av at de også har litt røyteperioder vår/høst men at det ikke er så ekstremt siden det er røytinh hele året ellers.

Må gre (på en slags nappemåte) godt rundt ørene jevnlig da, for der detter ikke den døde pelsen av på samme måte og grer jeg ikke ofte nok får han sånn små floker, samme mellom tærne men der klipper jeg vekk overskytende pels.

Skrevet

Asti, schæferhannhund: Hele året, + vår og høst så ramler alt av. Til å være så dårlig pelset som han er så er det himla mye som skal av.
Nix, schæfertispe: To uker to ganger i året, ellers minimalt. Da ramler ALT av på en gang. SEC ga henne det klingende navnet Alf: 1779310_10152847296000833_85841521576559

Lilo, shelitefrøken: røyter som Nix, to/tre uker i året og ellers lite.

"Heldigvis" så røyter alle til forskjellige tider i løpet av høsten og våren, så husker knapt hvordan huset så ut uten røytehund *sukk* Lilo slapp all unghundpelsen sin i august, når hun var ferdig, så begynte Asti og han feller ikke sånn som jentene, neida, det er litt og litt i en hel mnd. Nå har Nix så vidt begynt, men regner med at på mandag så er vi skikkelig i gang. Hun er pen to ganger i året hun, i dag og om 6 mnd igjen, det tar nemlig tid å komme opp i full langhårspels. Godt jeg har meldt på ustillinger fremover da *himle* Jeg stiller ikke i en slik hund, vi går knapt ute på dagtid med en slik hund. Så de penga anses som tapt.

Skrevet

Frk Dachs røyter lite. Korthårsdachs med god pelskvalitet. Mulig hun røyter litt om våren, men vi merker ikke så mye til det.

Springer spaniel-frøkna røyter skikkelig ca 2 ganger per år, og da kladder det seg pels overalt her. Dekkhårene setter seg gjerne fast på klær og møbler, underulla samler seg i kladder på gulvet sammen med hybelkaninene og er dermed enklere å bli kvitt. Resten av året merker jeg lite til pelsen i så måte.

Irsk setteren røytet ca en gang i året, på våren og pelsen falt da som kladder vi bare kunne sope opp fra gulvet. Veldig grei pels.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...