Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker meg veldig sterkt en hund til, men hvordan overtale foreldre?


Ønskerhund2
 Share

Recommended Posts

Hei, jeg er en jente på 16 år.

Familien min og jeg har en herlig Golden Retriever hannhund på 7 år, men jeg har utrolig lyst på en hund til. Både som selskap til han, men også fordi jeg tenker at to hunder ville være "et steg videre" som hundeeier og jeg er 100% sikker på at jeg er klar for dette. 

Litt om meg: Jeg er som sagt 16 år, er veldig ansvarlig (gjør stort sett all jobben med hunden vi har nå, lufting, stell, foring, veterinær besøk, trening(mental og fysisk) og kos) jeg er veldig klar over hvilken stor oppgave det er å ha hund og er forberedt på at to hunder er mer jobb en én. Videre er jeg veldig aktiv, tar med hunden(e) på ski, løping, sykling, gåturer, teltturer og driver i tillegg med hundekjøring. Planen e å ta jegerprøven til høsten, dette er en av flere grunner til at jeg tror Irsk Setter ville vært midt i blinken!

Faren min og jeg har pratet mye om dette med å skaffe oss en hund til, men mamma derimot er veldig tydelig på at én holder lenge... Jeg lurer derfor på om det er noen som kunne ha gitt noen tips til hvordan jeg kan overtale henne, jeg holder nesten ikke ut lenger, har så innmari lyst på en hund til! Jeg føler selv at jeg har gjort alt jeg kan, alt ansvaret for den nåværende hunden, vist bilder/videoer, snakket om at jeg vil gå 100% inn for det, betale hvis det er aktuelt og til og med vist henne tre PP-er om Settere... (Har tenkt å se om jeg finner en hund å passe over litt lenger tid, så hun kan se at jeg klarer å håndtere to hunder, men har ikke funnet noe aktuelt enda)

Blir veldig glar for alle svar og tips! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Du flytter sikkert ut om noen år, kanskje det er det moren din bekymrer seg for? At du tar ansvar de neste årene er fint, men hvem ender opp med hunden om du vil gå på folkehøgskole eller studere i utlandet? Reise? Tviler ikke på at du tar ansvar nå, og at du fint klarer to hunder,  men jeg skjønner veldig godt moren din og, ofte blir jo hunden igjen når barna flytter :) 

 

Sent fra min SM-G903F via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flytte ut? Nei, altså. Jobber du og finansierer hundeholdet selv? Det er jo i så fall et godt argument for ;)

Det gjorde jeg (litt yngre, men dog) jeg betalte bikkjene selv, og gjorde alt med dem, så det var liksom ikke noe å si i mot (var vel oppe i 5 stk når jeg var 15 da...)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan hende moren din synes det er nok møkk og pels med en hund om du ikke ha ha med enda en hund med møkk og pels inn :P Nå vet jeg ikke hvor mye du bidrar i husholdningen, men kanskje det er noe å tilby henne. Hjelp med støvsuging ol.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier hun ikke noe om hvorfor hun ikke vil ha en hund til da? Det er jo mer med det enn bare ansvaret for tur og stell også. Plass i bil? Mer skitt og lort inne, det kan bli mer styr inne, spesielt med en valp, hva med usikkerheten rundt å flytte ut? Studere videre? Økonomi da? Finner man plass og bo hvor det er lov med hund? Viss ikke, hvor blir hunden av i mellomtiden? Hva med valg av rase, er det kanskje noe med det hun ikke liker? En setter er jo noe annet enn en golden retriever. 

Å vise at man tar ansvar er jo en veldig god start, men det er jo ikke alle sånne valg som nødvendigvis er noe du kan påvirke, noen har bare ikke lyst på to hunder i hus. Jeg forstår veldig godt at det er kjipt, men sånn er det dessverre noen ganger, jeg har alltid være veldig glad i dyr, men fikk ikke noe annet enn hamster (etter mange års masing om hund, hest osv) før jeg flyttet hjemmefra og var i full jobb og dermed kunne kjøpe og holde dyr selv. Til tross for en mor som var glad i dyr og i en liten periode ikke så lenge før jeg flyttet hjemmefra selv vurderte å skaffe seg en hund, men det ble ikke noe av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og takk for mange svar så raskt!

Jeg tror nok også at mamma ser på det at jeg vil flytte ut om noen få år som er problem. Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg skal gjøre med dette for selv om det er lett å si at jeg bare kan ta den med meg så er det jo ikke så så lett i praksis å bo med egen hund når man er ung student (økonomisk sett). Har dere noen tips til evt løsninger her? Ville jo i såfall ha passet den veldig mye, gått turer og kommet hjem for å trene den, og evt ta den med selv når det blir økonomisk ansvarlig(?)

Hjemme hjelper jeg allerede mye til med støvsuging osv, så tror ikke det er noe hun ser som et problem :)

Jeg har allerede tilbudt meg flere ganger å betale for hunden selv, men får bare som svar at penger ikke er problemet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Pringlen skrev:

Flytte ut? Nei, altså. Jobber du og finansierer hundeholdet selv? Det er jo i så fall et godt argument for ;)

Det gjorde jeg (litt yngre, men dog) jeg betalte bikkjene selv, og gjorde alt med dem, så det var liksom ikke noe å si i mot (var vel oppe i 5 stk når jeg var 15 da...)

Ville i såfall ha skaffet meg en jobb, ja, så jeg hadde hatt større mulighet til å ta den med! :)

Det eneste jeg tenker kan bli en problemstilling er at den kanskje vil være så godt knyttet til den andre hunden etter å ha vokst opp med den, og at det sånn sett ville vært dump å skille dem fra hverandre etter noen år? :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor er det så viktig for deg å få en hund til? Hvor er det den du har nå ikke strekker til?

Det er koslig med to altså, men jeg vet at jeg ikke er den eneste som tenker at kanskje jeg skulle holdt meg til én og heller gjort mer med den. Så kan man kanskje låne/passe hund i perioder?

Nå skal du snart på videregående (til høsten?), og alt da åpner det seg en ny verden. Jeg vet ikke hvilke planer du har, men utdanningen kan ta så mange retninger, og hund eller ikke på lasset vil påvirke det ganske mye. Du er heldig som allerede har en flott og aktiv hund å jobbe med, så kan du kanskje heller planlegge hund til du har begynt å studere, tjent litt penger og fått deg et sted å bo som tillater hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Ønskerhund2 skrev:

Hei og takk for mange svar så raskt!

Jeg tror nok også at mamma ser på det at jeg vil flytte ut om noen få år som er problem. Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg skal gjøre med dette for selv om det er lett å si at jeg bare kan ta den med meg så er det jo ikke så så lett i praksis å bo med egen hund når man er ung student (økonomisk sett). Har dere noen tips til evt løsninger her? Ville jo i såfall ha passet den veldig mye, gått turer og kommet hjem for å trene den, og evt ta den med selv når det blir økonomisk ansvarlig(?)

Hjemme hjelper jeg allerede mye til med støvsuging osv, så tror ikke det er noe hun ser som et problem :)

Jeg har allerede tilbudt meg flere ganger å betale for hunden selv, men får bare som svar at penger ikke er problemet...

Her sier du jo mye selv tenker jeg, ja du vil hjelpe til så ofte som mulig osv, men det er jo da foreldrene dine som muligens blir sittende med ansvaret mesteparten av tiden og det forstår jeg at kan være lite ønskelig for noen som kanskje ikke helt deler interessen din. Og selv om din far er med på laget så vil jo antagelig en del ansvar/arbeid falle på din mor i perioder også. Og en ung setter vil mest sannsynlig være noe helt annet å hanskes med enn en godt voksen golden retriever og ikke bare det, men to er mer enn en. Personlig synes jeg det er greit med flere, men jeg har jo også den interessen og derfor også motivasjon til å ta jobben som hører med. 

Det er jo flere studenter som har hund og klarer det helt fint, men det kan by på utfordringer hvor den største av dem kan være å finne plass å bo hvor man faktisk kan ha hunden. Og studentbudsjett hjelper jo gjerne ikke på utvalget av boplasser. Store hunder kan være mer avskrekkende på huseiere enn små osv. Har man fulltidsjobb, bil osv så er man i det minste litt mer fleksibel både på beliggenhet og på hvor mye man kan betale for å bo og dermed ha mer å velge i, men selv her er det ikke enkelt. Jeg har selv vært på leiemarkedet med hund og det er ikke gøy i det hele tatt, selv om det jo har ordnet seg på et vis så langt, men garantier har man jo ikke..  

Akkurat nå, simira skrev:

Men hvorfor er det så viktig for deg å få en hund til? Hvor er det den du har nå ikke strekker til?

 

Regner med at en setter er hakket bedre på jakt enn en golden :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår veldig godt problemstillingen din, og jeg har vel vært (eller er) i en noenlunde lik situasjon som deg. Jeg begynner på siste året mitt på videregående til høsten og har siden siste året på ungdomsskolen klødd i fingrene etter ny hund! Jeg har vel egentlig konkludert med at det smarteste er og vente til jeg har flyttet og begynt på studier slik at jeg vet hvordan økonomien og hverdagen står til. Jeg har jo ingen plan spikret fast, og plutselig har jeg verken økonomi eller plass og bo med hund, og det vil jeg være sikker på før jeg tar på meg ansvaret for en hund. :) 

Forstår veldig godt det sterke ønske om en ny hund, men hadde jeg vært deg så ville jeg ventet til du vet litt mer hvordan framtiden blir, mye kan endre seg de neste årene! 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er foreldre som må ta en stor del av ansvaret når barn skaffer seg dyr, så derfor har de ganske mye de skulle sagt. Det er mye bedre å vente til etter du har flyttet ut og se om du fortsatt har lyst på hund da, for da vet du hvordan situasjonen er. Det er vanskelig å sitte å planlegge det nå. Det er en veldig stor sjanse for at moren din blir sittende med to hunder etter du har flyttet ut, tenker nok hun.

Hilsen en som er veldig glad at hun ikke hadde både hund, hest og katt da hun flyttet ut...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...