Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggressive tendenser hos voksen flat


Spjotar
 Share

Recommended Posts

Jeg har en flatcoated retriever på fem år, som for inntil et halvt års tid siden aldri hadde vist noen form for aggresjon mot mennesker. En dag den stod i bånd ute gikk det et par unger bort til den uten at jeg var klar over det. Barna var ikke hundevante, og ut fra tidligere erfaringer med disse barna er jeg temmelig sikker på at de plaget hunden. Ett av barna påstod å ha blitt bitt (ikke noe merke på huden, derfor jeg sier 'påstår'). Uansett har hunden i etterkant av dette knurret mot fremmede barn, men også mot voksne som den kjenner. Dette toppet seg her om dagen da den tilsynelatende helt uprovosert gneldret og glefset etter hånden på fireåringen til en bekjent.  Spørsmålet er: er det noe å gjøre med slik atferd, eller er avliving eneste fornuftige alternativ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Spjotar skrev:

Jeg har en flatcoated retriever på fem år, som for inntil et halvt års tid siden aldri hadde vist noen form for aggresjon mot mennesker. En dag den stod i bånd ute gikk det et par unger bort til den uten at jeg var klar over det. Barna var ikke hundevante, og ut fra tidligere erfaringer med disse barna er jeg temmelig sikker på at de plaget hunden. Ett av barna påstod å ha blitt bitt (ikke noe merke på huden, derfor jeg sier 'påstår'). Uansett har hunden i etterkant av dette knurret mot fremmede barn, men også mot voksne som den kjenner. Dette toppet seg her om dagen da den tilsynelatende helt uprovosert gneldret og glefset etter hånden på fireåringen til en bekjent.  Spørsmålet er: er det noe å gjøre med slik atferd, eller er avliving eneste fornuftige alternativ? 

Det er det sikkert delte meninger om, men en hund som har vært grei i 5 år, og som ikke har bitt noen skikkelig hadde ikke jeg nødvendigvis avlivet ihvertfall. Gøy er det selvsagt ikke, men hunden kan jo ikke være helt håpløst når den har vært grei i 5 år tidligere og nå også tydeligvis ikke mener noe vondt, bare advarer(siden du sier den ikke etterlater merker en gang). Men det kan jo kanskje være kjekt å få hjelp av noen kyndige så man ikke tuller det til mer. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oida, en aggressiv flat har jeg bare hørt om en gang, men da gjaldt det helsen til hunden.

Jeg ville trent på det dersom hunden har vært en typisk gladflat i fem år. Men jeg ville fått hjelp av noen kyndige dersom du er usikker på hva du gjør, så kan de hjelpe deg. Jeg vet muligens om noen om du sender meg en PM.

Synd med barna som eventuelt har plaget hunden til at den har blitt sånn ... :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I hvordan settinger er det hunden reagerer på mennesker? 
Er det i hilse situasjoner? når barn/voksne kommer for nært? er det kjente og fremmede eller bare fremmede? 

Ville i allefall prøvd å skåne hunden unna disse situasjonene som den er utrygg/utagerende på til du får pratet med noen kyndige for det er greit at noen får se på hunden. En veterinær kan nok ikke vurdere adferd, men sjekk hunden for smerter, plager og om den muligens kan være syk. Dyr som forandrer seg så brått bruker det ofte være noe galt med fysisk. 

Det kan jo også være som du sier at disse ungene har plaget hunden, men jeg holder en knapp på at noe er fysisk galt med hunden da de fleste stabile hunder tåler litt før de begynner å bli skikkelig utrygge og sinte. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, JeaOlea skrev:

I hvordan settinger er det hunden reagerer på mennesker? 
Er det i hilse situasjoner? når barn/voksne kommer for nært? er det kjente og fremmede eller bare fremmede? 

Den har knurret ved to anledninger på fremmede barn som har kommet nær, men uten å egentlig hilse (stått ved siden av), men aldri på fremmede voksne. Disse barna var helt ukjente for hunden i forkant. Knurringen på kjente voksne har vært mest i litt mer oppkavede situasjoner, når den har fått irettesettelse for for eksempel å bjeffe ved døra når det kommer besøk. Irettesettelsen har da vært verbal, samtidig som det har blitt tatt tak i halsbåndet for å trekke hunden vekk fra døra. Den siste situasjonen er selvsagt grei å unngå, mens den første ikke er like enkel. En flat ser jo så snill ut, noe som gjør at mange barn ønsker å hilse på den, og det er ikke alltid de tar seg tid til å spørre eieren først..:/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Sjekk ut denne siden: http://careforreactivedogs.com/start-here
De har en bra måte å endre den følelsesmessinge responsen til ting hunder er redd for og kan brukes samtidig som du kontakter en kyndig person, du kan ikke gjøre noe feil med det.
Det virker jo som disse barna har gjort han usikker på mennesker. Du må passe på at han ikke får flere dårlige opplevelser og holde han på god avstand fra folk han kan reagere på til han begynner å slappe av med dem igjen. Les kroppsspråket hans og ikke få han inn i situasjoner der han "stivner" og for all del ikke kjeft for knurring for da kan du få glefsing ut av det blå. Knurrer han er han ukomfortabel og må ha større avstand til det han reagerer på.

Unngå å dra han vekk fra døra, men heller hindre at han kommer dit i det hele tatt når det kommer besøk så han ikke blir så oppkavet at han bjeffer og begynner å knurre, CARE kan brukes for den situasjonen også.

Mange hunder kan begynne å vise aggressiv adferd hvis de har vondt noe sted, så det må selvfølgelig sjekkes om han kan være syk som det forelsås lengre opp i tråden.

Når det gjelder barn som kommer bort er du nødt til å unngå det på en eller annen måte. Et refleksdekken med bokstavene "IKKE KLAPP" sydd på for eksempel, og/eller gul sløyfe på båndet (ikke sikkert det hjelper mot barn da), eller munkurv, så er du iallefall trygg. Han må bli vant til munnkurven først selvsagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville definitivt begynt hos veterinæren dersom hunden ikke har vært sånn tidligere. Så kan helt sikkert andre gi deg bedre tips i forhold til trening. Det er jo mulig å trene på det, men så må du selv kjenne på hva du kan leve med underveis også. Når hunden er sånn bør den jo skjermes for situasjoner som gjør den usikker så lenge du ikke har full kontroll og i treningsmodus. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...