Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en flatcoated retriever på fem år, som for inntil et halvt års tid siden aldri hadde vist noen form for aggresjon mot mennesker. En dag den stod i bånd ute gikk det et par unger bort til den uten at jeg var klar over det. Barna var ikke hundevante, og ut fra tidligere erfaringer med disse barna er jeg temmelig sikker på at de plaget hunden. Ett av barna påstod å ha blitt bitt (ikke noe merke på huden, derfor jeg sier 'påstår'). Uansett har hunden i etterkant av dette knurret mot fremmede barn, men også mot voksne som den kjenner. Dette toppet seg her om dagen da den tilsynelatende helt uprovosert gneldret og glefset etter hånden på fireåringen til en bekjent.  Spørsmålet er: er det noe å gjøre med slik atferd, eller er avliving eneste fornuftige alternativ? 

Skrevet
10 minutter siden, Spjotar skrev:

Jeg har en flatcoated retriever på fem år, som for inntil et halvt års tid siden aldri hadde vist noen form for aggresjon mot mennesker. En dag den stod i bånd ute gikk det et par unger bort til den uten at jeg var klar over det. Barna var ikke hundevante, og ut fra tidligere erfaringer med disse barna er jeg temmelig sikker på at de plaget hunden. Ett av barna påstod å ha blitt bitt (ikke noe merke på huden, derfor jeg sier 'påstår'). Uansett har hunden i etterkant av dette knurret mot fremmede barn, men også mot voksne som den kjenner. Dette toppet seg her om dagen da den tilsynelatende helt uprovosert gneldret og glefset etter hånden på fireåringen til en bekjent.  Spørsmålet er: er det noe å gjøre med slik atferd, eller er avliving eneste fornuftige alternativ? 

Det er det sikkert delte meninger om, men en hund som har vært grei i 5 år, og som ikke har bitt noen skikkelig hadde ikke jeg nødvendigvis avlivet ihvertfall. Gøy er det selvsagt ikke, men hunden kan jo ikke være helt håpløst når den har vært grei i 5 år tidligere og nå også tydeligvis ikke mener noe vondt, bare advarer(siden du sier den ikke etterlater merker en gang). Men det kan jo kanskje være kjekt å få hjelp av noen kyndige så man ikke tuller det til mer. :) 

Skrevet

Oida, en aggressiv flat har jeg bare hørt om en gang, men da gjaldt det helsen til hunden.

Jeg ville trent på det dersom hunden har vært en typisk gladflat i fem år. Men jeg ville fått hjelp av noen kyndige dersom du er usikker på hva du gjør, så kan de hjelpe deg. Jeg vet muligens om noen om du sender meg en PM.

Synd med barna som eventuelt har plaget hunden til at den har blitt sånn ... :hmm:

Skrevet

I hvordan settinger er det hunden reagerer på mennesker? 
Er det i hilse situasjoner? når barn/voksne kommer for nært? er det kjente og fremmede eller bare fremmede? 

Ville i allefall prøvd å skåne hunden unna disse situasjonene som den er utrygg/utagerende på til du får pratet med noen kyndige for det er greit at noen får se på hunden. En veterinær kan nok ikke vurdere adferd, men sjekk hunden for smerter, plager og om den muligens kan være syk. Dyr som forandrer seg så brått bruker det ofte være noe galt med fysisk. 

Det kan jo også være som du sier at disse ungene har plaget hunden, men jeg holder en knapp på at noe er fysisk galt med hunden da de fleste stabile hunder tåler litt før de begynner å bli skikkelig utrygge og sinte. 

  • Like 1
Skrevet
1 minutt siden, JeaOlea skrev:

I hvordan settinger er det hunden reagerer på mennesker? 
Er det i hilse situasjoner? når barn/voksne kommer for nært? er det kjente og fremmede eller bare fremmede? 

Den har knurret ved to anledninger på fremmede barn som har kommet nær, men uten å egentlig hilse (stått ved siden av), men aldri på fremmede voksne. Disse barna var helt ukjente for hunden i forkant. Knurringen på kjente voksne har vært mest i litt mer oppkavede situasjoner, når den har fått irettesettelse for for eksempel å bjeffe ved døra når det kommer besøk. Irettesettelsen har da vært verbal, samtidig som det har blitt tatt tak i halsbåndet for å trekke hunden vekk fra døra. Den siste situasjonen er selvsagt grei å unngå, mens den første ikke er like enkel. En flat ser jo så snill ut, noe som gjør at mange barn ønsker å hilse på den, og det er ikke alltid de tar seg tid til å spørre eieren først..:/

  • 2 weeks later...
Skrevet

Den er sjekket hos veterinær? Vet om to lignende historier med flat (ene endte i skikkelig bitt etter en stund), greie hunder som over tid utviklet aggresjon, begge hadde kreft.

Håper din er frisk og at det er noe som kan jobbes med. 

  • Like 1
Skrevet

Sjekk ut denne siden: http://careforreactivedogs.com/start-here
De har en bra måte å endre den følelsesmessinge responsen til ting hunder er redd for og kan brukes samtidig som du kontakter en kyndig person, du kan ikke gjøre noe feil med det.
Det virker jo som disse barna har gjort han usikker på mennesker. Du må passe på at han ikke får flere dårlige opplevelser og holde han på god avstand fra folk han kan reagere på til han begynner å slappe av med dem igjen. Les kroppsspråket hans og ikke få han inn i situasjoner der han "stivner" og for all del ikke kjeft for knurring for da kan du få glefsing ut av det blå. Knurrer han er han ukomfortabel og må ha større avstand til det han reagerer på.

Unngå å dra han vekk fra døra, men heller hindre at han kommer dit i det hele tatt når det kommer besøk så han ikke blir så oppkavet at han bjeffer og begynner å knurre, CARE kan brukes for den situasjonen også.

Mange hunder kan begynne å vise aggressiv adferd hvis de har vondt noe sted, så det må selvfølgelig sjekkes om han kan være syk som det forelsås lengre opp i tråden.

Når det gjelder barn som kommer bort er du nødt til å unngå det på en eller annen måte. Et refleksdekken med bokstavene "IKKE KLAPP" sydd på for eksempel, og/eller gul sløyfe på båndet (ikke sikkert det hjelper mot barn da), eller munkurv, så er du iallefall trygg. Han må bli vant til munnkurven først selvsagt.

Skrevet

Jeg ville definitivt begynt hos veterinæren dersom hunden ikke har vært sånn tidligere. Så kan helt sikkert andre gi deg bedre tips i forhold til trening. Det er jo mulig å trene på det, men så må du selv kjenne på hva du kan leve med underveis også. Når hunden er sånn bør den jo skjermes for situasjoner som gjør den usikker så lenge du ikke har full kontroll og i treningsmodus. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...