Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kan du ikke bare gå på som vanlig, lær han gjerne en "gå fram!"-kommando og ta ikke i båndet før du må? Jeg ville heller snakka med han, type "næmmen, noen andre er også ute, så koselig!" mens du gikk sånn at du holder litt på oppmerksomheten, og når hunden er nærmere går du langt ut til sida mens du kommanderer fram og kan røske han med deg om du må.

Skrevet
23 minutter siden, MissHeike skrev:

Jeg går med magebelte for å spare armene. Når vi ser hund så bruker jeg ta båndet hans og trekke han inn, skal jeg bare.. la det være så langt som det er da? Eller kan jeg korte han litt inn uten å virke som jeg gjør meg klar for at han bygger seg opp?

 

Vanskelig å si. Hva tror du han ville gjort? Min er redd, så hun holder seg stort sett unna. Men hvis han går bort og oppsøker de, så kan det jo bli et problem for de med den andre hunden kanskje. Men å plukke det opp før de kommer hjelper, det gjør ofte jeg. Jeg er jo alltid på vakt når jeg er på tur med henne, så jeg ser gjerne hunden før henne (spesielt siden hun nå ser litt dårlig). Da korter jeg inn båndet uten at hun har sett hunden, også går jeg med armen avslappet ned langs siden, selv om båndet er kort. Det er når jeg spenner meg at problemene kommer.

Skrevet

Okay, jeg ser som regel før han, han trekker og har nesen i bakken for maksimal sniffing samtidig. :D

 

Da kan jeg korte han inn og så bare forholde meg rolig. Det blir jo så krøllete om han får gå med full lengde på båndet. For han går på.

  • 1 month later...
Skrevet

En liten oppdatering her.

Jeg har fulgt rådet om å gi beng i passeringer og bare gå videre uten å gjøre noe annet enn å holde i båndet og la armen følge han. I de aller fleste tilfellene har det verste vært at han står vendt mot hunden vi passerer og brumlet litt. Han hyler ikke og rullgardina har bare gått ned en gang, men da sto vi i ro og prata med naboen som passer en BC, og en tredje nabo med liten terrier hund kom gående, da ble det litt mye for Keiron.

Og i kveld, på tur til vannet like ved her vi bor så går vi forbi en hage før vi kommer til hovedveien. Og i hagen står en svart hund og brøler på Keiron, som bare kikket litt, så gikk han på motsatt side av meg og skeit. Skeit i hele brølehunden :D

Det var første gang han bare har kikket og ikke brydd seg mer enn det. Jeg er så glad, og slapper klart av mye bedre, han merker nok at jeg ikke blir anspent og gjør meg klar slik som før :)

Tusen takk for rådene, dere har hjulpet oss å finne tilbake til kosen i å gå på turer sammen :hug:

Her er bilde fra turen i kveld, gutten var i lykkerus over å finne en snøflekk - er jo ukevis siden sist han hadde en å rulle seg i :D

13267954_10206263594488604_2662078345688117316_n.jpg

  • Like 12
Skrevet
15 minutter siden, MissHeike skrev:

Tusen takk for rådene, dere har hjulpet oss å finne tilbake til kosen i å gå på turer sammen :hug:

Dette var skikkelig gøy å høre, jeg har lurt på åssen det går med dere! :thumbs: Heia for videre framgang, du er tapper og flink!

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Dette var skikkelig gøy å høre, jeg har lurt på åssen det går med dere! :thumbs: Heia for videre framgang, du er tapper og flink!

Tusen takk! Så artig at noen ville høre hvordan det går. Det er rett og slett deilig å bare kunne gå ut og nyte turen :)

  • Like 7
Skrevet

Jeg har jo selv en som bråker ved passeringer, og det er ikke så veldig kult nei.. Det starta den dagen vi passerte en mann med en jämthund på en traktorvei, og vi begge to tar til oss hundene i kort bånd og signaliserer tydelig at hundene ikke skal hilse. I det vi har passert, og mannen er en meter bak oss slipper han ut hele båndet på bikkja samtidig som er sier "han har så lyst å hilse". Hunden hans går rett på Aron, uten at Aron i det hele tatt var oppmerksom på hunden..

Aron ble veldig mye bedre utover sommeren, og problemet virket egentlig til å være borte. Helt til vi flyttet hit, og vi møter ganske mange utagerende hunder. Nå utagerer han omtrent på alle store hunder vi møter. Små er normalt sett greit. 

Han blokkerer totalt med en gang han ser hunden, om den så er 100 meter lenger opp i veien - om den kommer mot oss. Derfor drar jeg han bare med meg, det er ikke sjans å komme gjennom. Nå er det litt vekslende hvordan han er, men jeg håper han blir tryggere igjen. Han er fortsatt sosial ned både tisper og hanner, selv om de er store, men selve passeringen på turer sliter han med :( 

 

ser det går bedre for deg og Keiron nå, så utrolig kjekt å lese! :D håper det fortsetter riktig vei!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...