Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

For 5 dager siden overtok vi vår nye fantastisk gode samojedvalp. En virkelig going som vi er blitt veldig glade i.

Hustreningen går fint. Tissingen vel og merke, her sier han i fra og går til døra:). Da vi løfter han ut hver gang han må (etter mat, lek osv). Samme gjør vi hvis han viser tydelige tegn på å bæsje. Dette skjer f.eks rett etter mat. Da krummer han ryggen og vil sette seg, vi bærer han rolig ut, men da kniper han helt igjen og nekter å bæsje. Så fort vi kommer inn, så er han i gang. Vi har prøvd oss på faste plasser, ufaste plasser, gå en liten tur, ikke se på han osv, men bæsjingen uteblir og det virker ikke som han finner roen til å skulle bæsje og valpen virker stressa (jukker på senga si f.eks) over situasjonen.

Så i ren desperasjon så leter jeg etter tips til hva som kan lette det hele for klumpen vår. Kennelen lærte han å gjøre fra seg på håndduk. Dette kan han gjøre her og hvis vi legger den ned, men ikke ute. Har også prøvd å legge en brukt en for at han skal skjønne det bedre. Jeg forventer overhdet ikke at han skal være husren allerede og krever det ikke av han, men vil gjerne lette situasjonen hans med å få til bæsjingen. Avføringen er helt normal også, så han virker ikke forstoppet. Det er rett og slett at han ikke klarer å roe seg ned nok til å få gjort det.

Guest lijenta
Skrevet

Med stor omvelting for en uke siden fra flokken og trygge mer til dere også har dere introdusert en hel masse forskjellig blir jo litt mye for han. Legg gjerne fram handle inne la han bærsje på det. GÅ ut legg det med bærsjen ute en rolig plass. Når dere lufter han gå dit og bli der til han tisser elller gjør det andre. Bruk den metoden over tid. Han trenger trygghet og da må dere velge en metode ikke tusen for å få han til å finne ut av tingene. 

Skrevet

Håndkleet har vært ute med den metoden, men han er ikke interessert i det. Vi plukker heller ikke opp all bæsj, i håp om at han vil lukte seg fram til det. Kan stå timesvis uten bæsjing ute, bare tissing.

Guest lijenta
Skrevet

ja men du du må gi han tid god tid god tid til å bli trygg. Da svitsjer du ikke mange metoder. Du holder deg til en ihvertfall en måned framover. Hvor mange har du prøvd? Det å prøve mange metoder over kort tid gir ingen ro og trygghet. Valper bæsjer der den er trygg. Altså inne i ditt tilfelle. 

Skrevet

Nå vet ikke jeg hvilke rutiner dere har ellers om dagen, eller kanskje dere ikke har så mange rutiner enda? Men jeg bruker sjeldent og vente med å gi hunden mulighet til å bæsje til den må. Tisse må de jo oftere så det kan jo ofte bli litt sånn (men også her er målet for min del å komme meg ut før valpen må be om det selv), så jeg lufter bare jevnt og trutt gjennom hele dagen uavhengig av om valpen viser tegn på det. De får selvsagt ligge i fred når de sover da. 

Men poenget mitt, jeg lufter som regel godt med en gang vi står opp, dvs går en tur for å gi dem muligheten til å få gjort fra seg skikkelig og fordi bevegelse/aktivitet setter igang systemet. Ikke sikkert det vil gjøre noen forskjell for dere, men verdt å prøve, det kan jo hende at valpen av en eller annen grunn synes det blir ekkelt når den blir avbrutt og dermed vil ha litt lettere for det om den får muligheten før den må så mye? Og med mulighet så mener jeg da ikke bare at man lufter valpen i hagen eller bare sitter der lenge men at man rusler en tur, helst først på dagen og gjerne flere ganger gjennom dagen uavhengig av om hunden viser tegn på å måtte ut eller ikke. Slike rutiner kan selvsagt fades ut etter hvert, men kan være kjekke i starten.

Skrevet

Vi går maaaaange turer for dag. 2-3 lengre turer, mange små luftinger. Ofte er vi ute så lenge (valpen vil det selv altså) at vi tenker "nå MÅ han jo gå", men niks. Kniper igjen og går på do så fort han kommer inn. 

Små luftinger begrenser seg til rundt på tomta vi bor, rundt huset  (begrensa hvor morsomme de kan bli). Lengre luftinger så går vi litt bortover veien, samme løypa hver dag. Han vil nesten før han er ferdig med å spise, men så fort vi beveger oss til døra så er det stopp. 

Får bare ta tiden til hjelp og så håpe han skjønner det en dag. Han få ros og skryt når han går på do. Ingenting når han går på do inne. Der ignorerer vi bare han og tørker opp.

Skrevet

Hva med å gi han mat ute? Hvis han faktisk må på do mens han spiser, men dere avbryter hver gang, så kan det hende at det har vært ubehagelig for han. Kanskje hvis han får maten sin ute og får gå med en gang, at det hjelper?

  • Like 1
Skrevet

Det har vi ikke tenkt på! Takk! Det skal vi prøve :) det er en fare at han glemmer å spise, men det er verd et forsøk!

Ja, han må. Og han må når vi er ute også. Ser han glemmer seg, krøker ryggen og nesten har satt seg før han bare fortsetter å gå igjen. Hadde han ikke gjort fra seg så enkelt inne hadde jeg kanskje trodd han hadde vondt, eller er plaga, men ser jo ikke sånn ut...

Og mulig han tester grenser også, for nå nekter han å tisse ute:p og blir SÅ fornærmet når han ikke får oppmerksomhet etter å ha gjort fra seg inne :P

Skrevet

Jeg har shiba, en rase med utprega urhundpreg som kan være ganske sær på dogåing. Feks er det veldig utbredt at de ikke bæsjer i egen hage, og en må ofte gå ganske langt før de finner det rette stedet, for de kan ikke bæsje på eget område. 

Jeg tenker som Malamuten at dersom dere venter til han må si fra at han må ut, så går det for lenge mellom luftinger. Tenk også på at det å gå de samme turene hver gang kan gjøre at han utvider området sitt slik jeg beskriver over, slik at det å gå på do innenfor de grensene kan være vanskelig. Samtidig trenger det jo ikke SKJE så mye når dere er ute, så evig vandring er ikke nødvendigvis det en valp trenger. Tenk mer at han trenger opplevelser med dere framfor trim, og det kan han få ved at dere leker gjemsel i skogen, at dere leker med kongler eller finner et magisk pølsetre osv. Ro og kos, så skal du se at det går bedre med bæsjinga. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...