Gå til innhold
Hundesonen.no

Slettet


Tomine
 Share

Recommended Posts

Puli.  De varsler og om nødvendig griper de inn. De ble egentlig avlet for å gjete og vokte sauer mot rovdyr. Derav pelsen. Snorene er rovdyrbeskyttelse. 

I hverdagen merker man det mest på at de vokter "flokken " ( altså menneskene ) og "hjemmet" med en gang man har oppholdt seg et sted mer enn 5 minutter .  Og der andre hunder bare bjeffer går pulien rett på og "truer". De skal ikke bite med mindre det er nødvendig,  vår har aldri bitt. Hun har ikke hatt behov for det. Men ved et reelt angrep føler jeg meg ganske sikker på at hun hadde svart opp.

Det er ikke favorittegenskapen min hos puli merker jeg.  

Det er forøvrig ingen sammenheng i mellom hvor mye de vokter og hvor glad de er i mennesker tydeligvis.  Nico er langt mer sosial enn forrige puli , men samtidig vokter hun mer :blink: Jeg har alltid trodd at vokt = reservert , men det virker ikke sånn på Nico. 

Nico ELSKER mennesker og vil gjerne hilse på alle vi møter så lenge vi ikke er i skogen eller poden er med. Da vokter hun. Og hjemme selvfølgelig.  

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange små hunderaser er "varslingsraser", dvs at de skal varsle, men ikke gå til angrep. De var tidligere tiders alarm, sagt med andre ord.

Begge mine raser er varslingsraser. Det innebærer årvåkenhet og lav terskel for varslingsbjeffing. Brassen "jobbet" ofte sammen med den andre (og større) brasilianske rasen Fila Brasileiro. Brassene fartet rundt på gården, holdt mus og rotter unna og varslet når det kom større inntrengere. Da kom filaen dundrene og "tok seg av" inntrengeren.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Mirai locked this emne
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Etter mye grubling fram og tilbake har valget falt på Flat denne gangen. Rasen gir for oss en god kombinasjon av sosial happy-go-lucky familiehund og passe energisk trenings- og hobbyhund for for meg. Planen er valp i løpet av 2026. Nå er jakten på mulige oppdrettere i gang. Jeg har selvsagt kikket innom oppdretterlistene til NKK og retrieverklubben, og det er en start. Jeg vil i tillegg spørre her, er det noen som har en oppdretter å tipse om/anbefale? Gjerne i Trøndelag, men hele landet er forsåvidt aktuelt. Ønsker en oppdretter med fokus på helse og mentalitet, og helst også fokus på bruk av hundene ut over "bare" utstilling. Men jeg er ikke ute etter heftige brukslinjer heller.  Litt upraktisk at mange ikke bruker hjemmesider lengre. En må følge dem på sosiale media, men der må en ofte være valpekjøper allerede for å få tilgang. Liker å kunne få et inntrykk på nett før jeg eventuelt sender epost eller ringer.  Er det noe jeg bør være spesielt obs på med Flat? Vet det kan være en del kreft. Er det noe annet med helse eller mentalitet å være på vakt mot?    
    • Da tok jeg en telefon til en som driver med dette, og det stemmer at han bør ikke løpe på asfalt men at det er individuelt mht hvor mye de tåler. De bør ivertfall ha en hviledag mellom hver gang og løpe sakte når de gjør det. Så uroen jeg hadde inni meg, intuisjonen eller hva det var, stemte. Jeg var nøye på dette i fjor, men det "tok av" i januar med veldig lange turer pga føre. Så nå skal vi legge om løpet igjen og være mer forsiktige sånn vi var før.
    • Etter 3 ganske intensive dager (pga at jeg har hatt tannlegetimer og diverse surr så jeg vil han skal være sliten) hvor han har fått sine 11-12 km hver dag så skal han ha hviledag i dag, dvs vi går en tur over jordet og lar ham løpe litt fritt (som han pleier å gjøre, men når jeg går ved siden av så pleier han å løpe litt i skogen her borte) også kaster vi litt ball og trener litt på kommandoer + biltur som han ivertfall før satte veldig stor pris på men nå tar som en selvfølge, men det er ivertfall et avbrekk. Lengre løpetur på grus må vente litt til da grusveien i skogen er klissvåt. Så det er kanskje 5 km grus, og 7 km asfalt, korter vi ned blir det kanskje 5 km grus og 3 km asfalt eller bare 5 km bare grus men det blir veldig kort for ham. Det er vanskelig å finne så mye andre steder her for ham å løpe. Har hatt ham hos dyrlegen til sjekk for sikkerhets skyld og alt er tipp topp. Han hopper høyt i været av glede når han skal på tur, så det feiler ham ikke noe men av en eller annen grunn bekymrer belastningsskader meg veldig for jeg vet hvor viktig turene er for ham og han er bare 3 år.
    • Det regner stadig, men oppunder taket energi inne, det tillater ikke Ede's forplan å holde orientert mot noe konstruktivt hele dagen, så tur må vi gå, tenkte Maskot. På med regndekken og potesokker for å holde ham så komfortabel som mulig. Etter 10 minutter forkastet vi planer om å gå i 30, og tok bussen resten av veien til posten istedenfor, for å hente flere par sturdy Fjällräven bukser til å berge muttern gjennom Ede's pågående wannabe a mondio star fase.  Det bebreidende blikket forteller alt.  ..og våtere skulle han bli, for det var et stykke å gå mellom bussen og posten også, og det begynte bøtte ned. Ede tråkket i en dyp dam og fikk vann i tre av sokkene, hvilket han ble så kald av at han skalv da bussen tilbake endelig kom etter 15 min venting på holdeplasen. Helt ok å gå tom for Nom Moms minuttet før bussen kom, for no reward var nødvendig for å bekrefte Edes kjærlighet til den deilig tørre og varme bussen. Ede var allerede så glad i å reise med buss at han trekker mot bussholdeplasser og ser forventingsfullt på bussene når de kommer, og er skuffet når de passerer. I dag skled 'liker buss' over i 'elsker buss'.  ..og mutteren elsker sine nye, solide bukser som tåler wannabe ringsportstjerne valp. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...