Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til å krysse ut raser, for å sitte igjen med den ene :)


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Starter med å ønske meg innspill om:

Dvergsnuser vs cairnterrier. I mitt ulærde hode er det to ganske like raser. Hvilken anbefaler dere og hvorfor?

Så nå at det er en liknende tråd her, men jeg ønkser virkelig å snevre inn tankene rundt neste hund litt. Bare spør @Margrete. Jeg ønsker meg alle, jeg. Ja, med unntak av staffer og mastiffer og rottiser. De kan jeg hilse på og kose på, men vil ikke ha. 

Endret av ida
Oppdaget liknende tråd :)
Guest Maries
Skrevet

Har veldig sansen for begge, men om jeg må velge vil jeg si Dvergschnauser :) Synes de er sporty og morsomme :) 

Skrevet
16 minutter siden, bardmand skrev:

Kan det stemme at det er litt mindre lyd i cairn?

Jeg kjenner ikke rasen, men jeg campet rett ved siden av en cairn-oppdretter på en utstilling en helg, og det var ikke mye lyd derfra i hvert fall, og de hadde vel med seg en del hunder om jeg ikke husker feil.

Skrevet

Anatomisk: Dvergschnauzer har lengre bein, og en litt mer atletisk bygning enn cairn.

Pels: DS er litt mer "striglet" i utstillingskondisjon, begge nappes. Men cairn nappes vel mer over det hele enn DS, som klippes litt foran og bak og sånn.

Mentalt: Begge er sterke i hodet og trenger oppdragelse, selv om de er små. 

Det er jo (naturlig nok) DS jeg kjenner best av disse. Lyd er også til en viss grad trenbart, og ingen av mine lager lyd inne, med mindre det er noen som kommer inn døra. I hagen bjeffer de på forbipasserende hunder. Sjelden lyd ute på tur, men Smula kan svare om vi møter andre hunder som bjeffer. På hytta til bror er det ikke snuserne som bråker, men cairnene til naboen. Men det er klart, man kan ikke ha DS om man er allergisk mot lyd :) 

  • Like 1
Skrevet

Det ER ikke enkelt. Cairn er utrolig søte, og det er schnauzerene også. Hva med preferanser på med/uten bart?

Fremkommelighet i snø?

Mitt inntrykk er kanskje at schnauzerene har litt mer energi og litt mer førbarhet, men noen vesensforskjell tror jeg ikke det er.

Jeg tror jeg liker schnauzeren bedre fordi de virker større pga benlengden. Og så er de søtere da. ;)

Skrevet

Tror du får mye det samme i en cairn som i en dvergsnuser, men har ikke møtt nok dvergsnusere til at jeg føler jeg kan sammenligne dem.

Cairn er i alle fall en enkel og mild terrier, fine familiehunder og fungerer greit nok i hundesport. Ikke krevende med tanke på aktivitet, takler rolige dager like greit som aktive. Oppfatter dem som generelt ganske stødige og robuste i hodet, hovedsakelig greie og omgjengelige med andre hunder. De har selvfølgelig jaktinstinkt, men går vel jevnt over greit med katter og skal være relativt førerorientert (ikke som en gjeter, men de stikker ikke av på jakt og blir borte). Og ja, de regnes for ikke å være blant de mest vokale av terrierne.

De skal nappes ”all over” og skal ha et mer rufsete uttrykk, så innbiller meg at de er litt enklere å nappe for utstilling? Men utstillingspels krever likevel ukentlig stell og vedlikehold.

Cairn er stuttbeint da, men lagt fra de verste man finner og ganske så funksjonelle til tross. De har mye ragg, noe som er en klar fordel i snø f.eks.

Nå vet jeg ikke hvordan ståa er på snusern, men på cairn er det dessverre (i likhet med de fleste andre terrierne) få som helsetester. Nå har det blitt en mer populær rase, så det er mulig å finne oppdrettere som helsetester et par ting, men generelt er det ikke så mye å skryte av. Det er en frisk rase som lever lenge og har få helseutfordringer, men kan være verdt å nevne.

Skrevet
Akkurat nå, CrazyTerrierLady skrev:

Nå vet jeg ikke hvordan ståa er på snusern, men på cairn er det dessverre (i likhet med de fleste andre terrierne) få som helsetester. Nå har det blitt en mer populær rase, så det er mulig å finne oppdrettere som helsetester et par ting, men generelt er det ikke så mye å skryte av. Det er en frisk rase som lever lenge og har få helseutfordringer, men kan være verdt å nevne.

Helsetesting på småsnuserne består av øyelysing, og fra i april av så vil ikke kull uten øyelyste foreldredyr registreres i NKK. Ellers er vel ståa mye det samme som på cairn.

Skrevet

Har også inntrykk av at det er mindre lyd i cairn, og forsåvidt at snuserene er "heitere" i toppen enn cairn. Men det kan jo henge sammen med inntrykket av lyd...

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror det er vanskelig å komme med et reellt sammenligningsgrunnlag når man kjenner en av rasene best, men jeg kan i alle fall svare på det du lurer på om snuser. Jeg kan også sette deg i kontakt med folk som har rasen i din del av verden, om du vil hilse på flere.

Jeg vet ikke helt hvem som har cairn her inne, men @HeleneFS har i alle fall hatt, og kjenner vel også litt til snuser, så kanskje hun kan fylle ut litt? 

Skrevet

Jeg er oppvokst med cairn i nær familie og han levde livets glade dager som tur, familie og kosehund. Krevde ikke allverden men var med på alt, robust og trivelig hannhund. Nå kjenner jeg best til denne ene så om han er en gjennomsnittlig representant for rasen vet jeg ikke :) 

Skrevet
5 timer siden, Line skrev:

Jeg vet ikke helt hvem som har cairn her inne, men @HeleneFS har i alle fall hatt, og kjenner vel også litt til snuser, så kanskje hun kan fylle ut litt? 

Jeg har hatt Cairn og vært ganske aktiv i rasemiljøet der (satt som distriktsrepresentant i raseklubben) og har vurdert DS opp mot dette i ettertid. 

Alt i alt synes jeg det virker som relativt like type hunder, jeg oppfatter DS som hakket mer førerorientert basert på standard familiehunder jeg har truffet. Det er flere med Cairn som overhode ikke kan ha sin løs enn de jeg kjenner med DS. Kanskje Cairn har mer jaktinnstinkt? Min var ihvertfall godt trent i lydighet og hadde stødig innkalling, derfor gikk hun for det meste løs på tur, men jeg kunne allikevel ikke stole helt 100% på henne. Jeg føler med DS at tilliten er litt bedre, ihvertfall den hannhunden jeg har hatt mest med å gjøre. 

Dette med lyd har jeg også inntrykk av at er sterkere hos DS, men samtidig har jeg faktisk møtt et eller flere unntak som kan bekrefte dette i hver av rasene. 

Pelsstell er STOR forskjell, hvis en DS skal se ut som en DS trenger man mye mer utstyr og teknikk. På Cairn bare napper man litt, den skal jo uansett se litt rufsete ut. Nå skal det sies at jeg foretrekker Cairn i show-stil

12038479_177459539258680_663167179184818

(Bilde hentet fra kennel Kadelly, dette er Anna, en av mine favoritter som ble Årets Cairn 2015)

Det krever litt mer jobb en den dagligdagse rufse-looken:

cairn-terrier.jpg

(Bilde funnet på google)

Men fortsatt synes jeg det er lettere å trimme cairn enn DS.

 

Begge rasene oppfatter jeg som stødig, mentalsterke, selvstendige og kan henge med på alt som skjer.

Skrevet
4 timer siden, Line skrev:

Det har jo iiiingenting og gjøre med hva du har mest trening i :D 

Ja, men nå har jeg jo vært nybegynner i begge rasene og synes faktisk det var lettere å være nybegynner med Cairn pga de ikke har så mye "overganger" fra kort til langt, nappet til klippet osv.

Men dette er jo helt subjektivt og jeg fikk utrolig god oppfølging da jeg lærte meg Cairn napping, så hvem vet om det skyldes det.

:)  

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...