Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har helt fra Uno var liten gjort alt "riktig" for å venne ham til børsting, kloklipp og håndtering. Han har blitt børstet ofte og med mye ros underveis og belønning etterpå, kloklipp samme. Vi har prøvd å være rolige men bestemt, bare vente ham ut når han er urolig så vi alltid gir oss når han er rolig og etter et vellykket kloklipp. 

Nå har han fått en del pels og det er litt mer nødvendig å børste skikkelig. Noen ganger er han grei og sitter/ligger rolig og lar meg børste, og løfte bein osv for å komme til overalt. Pelsen er ikke flokete så det bør ikke være noe som gjør vondt. Men svært ofte, også når han ellers virker rolig, blir han veldig bitete. Han biter i børsten og han biter på hendene mine, ikke så hardt at det virker som han gjør det for å skade men hardt nok til at det er ubehagelig. Jeg sier strengt nei og bare fortsetter å børste, men det hjelper ikke. Noen ganger hjelper det å gi ham noe annet å bite på, men ofte biter han likevel etter hendene mine. Han kan også løfte på leppa underveis for å få meg til å slutte. 

Det er mest fremtredende når han må tørkes. Da knurrer han og drar i håndkleet, biter både på det og på hendene mine. Det virker som det delvis er lek og delvis for å unngå å bli håndtert, han prøver seg på drakamp med håndkleet. Men det er altså tydelig at det også her er for å få meg til å slutte å håndtere ham. 

Kloklipp går greit nok om vi er to, alene er han urolig og vil gjerne bite på tanga. Tannpuss og tannvisning (sjekker ofte nå i tannfellinga) er også en anledning til å bite litt.

Jeg prøver å reagere konsekvent når han biter, si strengt nei og bare fortsette med det jeg drev med og rose når han ikke biter. Han får alltid belønning når vi er ferdige. Men det ser ikke ut til å bli noe bedre, han er nå 6 mnd og vil nok utfordre oss mer fremover.

Hva kan jeg gjøre annerledes for å få ham til å slutte å bite? 

Skrevet

Slapp av, det går nok over etter hvert som han blir voksnere og du sikrere på det du driver med. Begge de to jeg har nå var fæle til å bite og styre på når jeg børstet. Jeg brøy meg ikke noe om det men bare fortsatte med det jeg skulle til jeg var ferdig. Ikke noe godis, ikke noe sånt. Litt sånn "utmattelsestaktikk"... den som gir seg har tapt, sant? Men ikke bli sint - ALDRI bli sint, ikke si nei og fy, bare fortsett med det du driver med. Ikke hardt, ikke stresset, men rolig og behersket. Har du ikke tålmodighet eller er i humør til det, så lar du være. Og gjør det senere i stedet.

Er han sprellemann, så hold ham fast, ikke hardt, men nok til at han ikke kommer seg unna. Når han slapper litt av, slipper du LITT opp på grepet. 

  • Like 4
Guest lijenta
Skrevet

Mine kan jo fint mase ekstra for å få den godbiten da. Jeg bruker ikke godbiter da men bare masse kos og klapping og lav ros

Skrevet

Jeg hadde ikke gitt ham noe respons på atferden, men bare fortsatt med det du holder på med. Han er ikke redd, han "vil ikke", og han må lære seg at det faktisk ikke skjer en dritt om han oppfører seg teit. Unghunder er ofte sånn, de biter, leker, knurrer og finner på rare ting for å slippe unna, og med mindre du har lyst til å dille med dette resten av livet hans, så er det bare å fortsette å børste, klippe klør osv. Ros og godbit når dere er ferdige, ikke noe mer enn det. Dersom du er rolig og behersket og ikke gir respons på atferden hans, uten å stresse, kjefte eller mase, så vil han etterhvert skjønne at det ikke nytter å leke idiot, og heller roe seg og vente til det er over. :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en som er ekstrem på sånt, mye vil ikke, litt fordi hun er redd for bena sine, litt lek i noen situasjoner og litt fordi hun blir lett usikker og da blir hun veldig sånn bitete, men det er en fin blanding av alle som regel. Hun er ikke så liten lenger, men jeg gjør fortsatt ikke noe stor sak utav det stort sett. Hun er veldig umoden enda så jeg regner fortsatt med at mye vil forsvinne med alder og modenhet (som forhåpentligvis kommer :P ) så jeg prøver å gjøre minst mulig utav det utenom at hun aldri for vinne på det selvsagt. På kloklipp har vi kommet langt med godbiter, har brukt det siden starten og det har hjulpet mye der, bortsett fra at vi får litt tilbakeslag med jevne mellomrom fordi hun skader klør og puter og får vondt og da blir litt verre igjen naturlig nok. Men der har hun ihvertfall skjønt at når hun ligger rolig og samarbeider så får hun godis, på andre punkter har ikke det hatt samme effekt så der bare holder jeg og venter, evt sier nei også roser/lar henne slippe når hun er flink. Noe lengre enn det vi har kommet tror jeg faktisk ikke vi kommer uansett før hun modner litt i hodet, samme hvilken tilnærming jeg skulle velge. 

Skrevet

Takk for svar, jeg skal droppe å si nei og bare overse det fremover. 

Men tror dere det vil kunne hjelpe om vi kjøper et trimmebord? Om det er lettere for ham når ikke han er på gulvet og jeg står bøyd over ham, om han kan oppfatte det som truende? Evt. blåser så vi slipper å tørke med håndkle siden han misliker det så mye?

Bør jeg i så fall kjøpe med eller uten galge, og hvor får man tak i slikt billigst? 

Skrevet
1 time siden, Pixie skrev:

Takk for svar, jeg skal droppe å si nei og bare overse det fremover. 

Men tror dere det vil kunne hjelpe om vi kjøper et trimmebord? Om det er lettere for ham når ikke han er på gulvet og jeg står bøyd over ham, om han kan oppfatte det som truende? Evt. blåser så vi slipper å tørke med håndkle siden han misliker det så mye?

Bør jeg i så fall kjøpe med eller uten galge, og hvor får man tak i slikt billigst? 

Jeg tenker kosestund i fanget kan vel også fungere? Så du slipper å stå over han, det må være litt tungvindt. Jeg har trimmebord og synes absolutt det er lettere å håndtere hunder på det enn på gulvet,  legg en bilmatte (gummi) på et høyt bord  (noen bruker vaskemaskin) og test det ut slik. 

Skrevet

Siden behovet for børsting ikke er sånn super viktig enda for pelsen sin del,så børster jeg jo mest enda for at han skal bli vandt med det.  Noen ganger lager  jeg ikke noe stort nummer ut av det,han ligger ved siden av meg i sofa og så blir det mer på kos,børster lett over slik han ligger. Andre ganger er jeg mer bestemt og holder han mer  fast ,snur, vender og løfter bein osv. Han protosterer selvsagt, har ikke tid til slikt.  Men jeg gir meg ikke og vi holder på til jeg er fornøyd... tålmodighet er nok nøkkelen  og god tid :P  Men sånn er der med valp,er jo en prosess som tar tid. Etterhvert er det ikke lengre noe man tenker over...  ting går seg til :ahappy:

Skrevet

Jeg hadde også sprellevalp/unghund når det kom til håndtering en god stund. Min legger kjeften rundt hånda mi når jeg gjør ting han ikke liker, som feks å børste ham. Jeg sier bare kutt ut og dytter vekk hodet hans, og fortsetter med det jeg gjør. Han har blitt bedre etterhvert som han ble eldre, og nå gjør han det bare når det lugger, forståelig nok. Det gjelder bare å være staere enn bikkja, og å stole på at han faktisk ikke kommer til å bite hardt. Han sjekker bare hva som funker, tror jeg. 

Skrevet

Min kan fortsatt finne på å knurre og småbite meg i henda ved tørking av labber og kloklipp, for han liker ikke håndtering av labbene. Han blir glatt oversett. [emoji4]

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...