Gå til innhold
Hundesonen.no

Unghund som biter ved håndtering


Pixie
 Share

Recommended Posts

Vi har helt fra Uno var liten gjort alt "riktig" for å venne ham til børsting, kloklipp og håndtering. Han har blitt børstet ofte og med mye ros underveis og belønning etterpå, kloklipp samme. Vi har prøvd å være rolige men bestemt, bare vente ham ut når han er urolig så vi alltid gir oss når han er rolig og etter et vellykket kloklipp. 

Nå har han fått en del pels og det er litt mer nødvendig å børste skikkelig. Noen ganger er han grei og sitter/ligger rolig og lar meg børste, og løfte bein osv for å komme til overalt. Pelsen er ikke flokete så det bør ikke være noe som gjør vondt. Men svært ofte, også når han ellers virker rolig, blir han veldig bitete. Han biter i børsten og han biter på hendene mine, ikke så hardt at det virker som han gjør det for å skade men hardt nok til at det er ubehagelig. Jeg sier strengt nei og bare fortsetter å børste, men det hjelper ikke. Noen ganger hjelper det å gi ham noe annet å bite på, men ofte biter han likevel etter hendene mine. Han kan også løfte på leppa underveis for å få meg til å slutte. 

Det er mest fremtredende når han må tørkes. Da knurrer han og drar i håndkleet, biter både på det og på hendene mine. Det virker som det delvis er lek og delvis for å unngå å bli håndtert, han prøver seg på drakamp med håndkleet. Men det er altså tydelig at det også her er for å få meg til å slutte å håndtere ham. 

Kloklipp går greit nok om vi er to, alene er han urolig og vil gjerne bite på tanga. Tannpuss og tannvisning (sjekker ofte nå i tannfellinga) er også en anledning til å bite litt.

Jeg prøver å reagere konsekvent når han biter, si strengt nei og bare fortsette med det jeg drev med og rose når han ikke biter. Han får alltid belønning når vi er ferdige. Men det ser ikke ut til å bli noe bedre, han er nå 6 mnd og vil nok utfordre oss mer fremover.

Hva kan jeg gjøre annerledes for å få ham til å slutte å bite? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slapp av, det går nok over etter hvert som han blir voksnere og du sikrere på det du driver med. Begge de to jeg har nå var fæle til å bite og styre på når jeg børstet. Jeg brøy meg ikke noe om det men bare fortsatte med det jeg skulle til jeg var ferdig. Ikke noe godis, ikke noe sånt. Litt sånn "utmattelsestaktikk"... den som gir seg har tapt, sant? Men ikke bli sint - ALDRI bli sint, ikke si nei og fy, bare fortsett med det du driver med. Ikke hardt, ikke stresset, men rolig og behersket. Har du ikke tålmodighet eller er i humør til det, så lar du være. Og gjør det senere i stedet.

Er han sprellemann, så hold ham fast, ikke hardt, men nok til at han ikke kommer seg unna. Når han slapper litt av, slipper du LITT opp på grepet. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke gitt ham noe respons på atferden, men bare fortsatt med det du holder på med. Han er ikke redd, han "vil ikke", og han må lære seg at det faktisk ikke skjer en dritt om han oppfører seg teit. Unghunder er ofte sånn, de biter, leker, knurrer og finner på rare ting for å slippe unna, og med mindre du har lyst til å dille med dette resten av livet hans, så er det bare å fortsette å børste, klippe klør osv. Ros og godbit når dere er ferdige, ikke noe mer enn det. Dersom du er rolig og behersket og ikke gir respons på atferden hans, uten å stresse, kjefte eller mase, så vil han etterhvert skjønne at det ikke nytter å leke idiot, og heller roe seg og vente til det er over. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en som er ekstrem på sånt, mye vil ikke, litt fordi hun er redd for bena sine, litt lek i noen situasjoner og litt fordi hun blir lett usikker og da blir hun veldig sånn bitete, men det er en fin blanding av alle som regel. Hun er ikke så liten lenger, men jeg gjør fortsatt ikke noe stor sak utav det stort sett. Hun er veldig umoden enda så jeg regner fortsatt med at mye vil forsvinne med alder og modenhet (som forhåpentligvis kommer :P ) så jeg prøver å gjøre minst mulig utav det utenom at hun aldri for vinne på det selvsagt. På kloklipp har vi kommet langt med godbiter, har brukt det siden starten og det har hjulpet mye der, bortsett fra at vi får litt tilbakeslag med jevne mellomrom fordi hun skader klør og puter og får vondt og da blir litt verre igjen naturlig nok. Men der har hun ihvertfall skjønt at når hun ligger rolig og samarbeider så får hun godis, på andre punkter har ikke det hatt samme effekt så der bare holder jeg og venter, evt sier nei også roser/lar henne slippe når hun er flink. Noe lengre enn det vi har kommet tror jeg faktisk ikke vi kommer uansett før hun modner litt i hodet, samme hvilken tilnærming jeg skulle velge. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, jeg skal droppe å si nei og bare overse det fremover. 

Men tror dere det vil kunne hjelpe om vi kjøper et trimmebord? Om det er lettere for ham når ikke han er på gulvet og jeg står bøyd over ham, om han kan oppfatte det som truende? Evt. blåser så vi slipper å tørke med håndkle siden han misliker det så mye?

Bør jeg i så fall kjøpe med eller uten galge, og hvor får man tak i slikt billigst? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pixie skrev:

Takk for svar, jeg skal droppe å si nei og bare overse det fremover. 

Men tror dere det vil kunne hjelpe om vi kjøper et trimmebord? Om det er lettere for ham når ikke han er på gulvet og jeg står bøyd over ham, om han kan oppfatte det som truende? Evt. blåser så vi slipper å tørke med håndkle siden han misliker det så mye?

Bør jeg i så fall kjøpe med eller uten galge, og hvor får man tak i slikt billigst? 

Jeg tenker kosestund i fanget kan vel også fungere? Så du slipper å stå over han, det må være litt tungvindt. Jeg har trimmebord og synes absolutt det er lettere å håndtere hunder på det enn på gulvet,  legg en bilmatte (gummi) på et høyt bord  (noen bruker vaskemaskin) og test det ut slik. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden behovet for børsting ikke er sånn super viktig enda for pelsen sin del,så børster jeg jo mest enda for at han skal bli vandt med det.  Noen ganger lager  jeg ikke noe stort nummer ut av det,han ligger ved siden av meg i sofa og så blir det mer på kos,børster lett over slik han ligger. Andre ganger er jeg mer bestemt og holder han mer  fast ,snur, vender og løfter bein osv. Han protosterer selvsagt, har ikke tid til slikt.  Men jeg gir meg ikke og vi holder på til jeg er fornøyd... tålmodighet er nok nøkkelen  og god tid :P  Men sånn er der med valp,er jo en prosess som tar tid. Etterhvert er det ikke lengre noe man tenker over...  ting går seg til :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde også sprellevalp/unghund når det kom til håndtering en god stund. Min legger kjeften rundt hånda mi når jeg gjør ting han ikke liker, som feks å børste ham. Jeg sier bare kutt ut og dytter vekk hodet hans, og fortsetter med det jeg gjør. Han har blitt bedre etterhvert som han ble eldre, og nå gjør han det bare når det lugger, forståelig nok. Det gjelder bare å være staere enn bikkja, og å stole på at han faktisk ikke kommer til å bite hardt. Han sjekker bare hva som funker, tror jeg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...