Gå til innhold
Hundesonen.no

Unghund som biter ved håndtering


Pixie
 Share

Recommended Posts

Vi har helt fra Uno var liten gjort alt "riktig" for å venne ham til børsting, kloklipp og håndtering. Han har blitt børstet ofte og med mye ros underveis og belønning etterpå, kloklipp samme. Vi har prøvd å være rolige men bestemt, bare vente ham ut når han er urolig så vi alltid gir oss når han er rolig og etter et vellykket kloklipp. 

Nå har han fått en del pels og det er litt mer nødvendig å børste skikkelig. Noen ganger er han grei og sitter/ligger rolig og lar meg børste, og løfte bein osv for å komme til overalt. Pelsen er ikke flokete så det bør ikke være noe som gjør vondt. Men svært ofte, også når han ellers virker rolig, blir han veldig bitete. Han biter i børsten og han biter på hendene mine, ikke så hardt at det virker som han gjør det for å skade men hardt nok til at det er ubehagelig. Jeg sier strengt nei og bare fortsetter å børste, men det hjelper ikke. Noen ganger hjelper det å gi ham noe annet å bite på, men ofte biter han likevel etter hendene mine. Han kan også løfte på leppa underveis for å få meg til å slutte. 

Det er mest fremtredende når han må tørkes. Da knurrer han og drar i håndkleet, biter både på det og på hendene mine. Det virker som det delvis er lek og delvis for å unngå å bli håndtert, han prøver seg på drakamp med håndkleet. Men det er altså tydelig at det også her er for å få meg til å slutte å håndtere ham. 

Kloklipp går greit nok om vi er to, alene er han urolig og vil gjerne bite på tanga. Tannpuss og tannvisning (sjekker ofte nå i tannfellinga) er også en anledning til å bite litt.

Jeg prøver å reagere konsekvent når han biter, si strengt nei og bare fortsette med det jeg drev med og rose når han ikke biter. Han får alltid belønning når vi er ferdige. Men det ser ikke ut til å bli noe bedre, han er nå 6 mnd og vil nok utfordre oss mer fremover.

Hva kan jeg gjøre annerledes for å få ham til å slutte å bite? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slapp av, det går nok over etter hvert som han blir voksnere og du sikrere på det du driver med. Begge de to jeg har nå var fæle til å bite og styre på når jeg børstet. Jeg brøy meg ikke noe om det men bare fortsatte med det jeg skulle til jeg var ferdig. Ikke noe godis, ikke noe sånt. Litt sånn "utmattelsestaktikk"... den som gir seg har tapt, sant? Men ikke bli sint - ALDRI bli sint, ikke si nei og fy, bare fortsett med det du driver med. Ikke hardt, ikke stresset, men rolig og behersket. Har du ikke tålmodighet eller er i humør til det, så lar du være. Og gjør det senere i stedet.

Er han sprellemann, så hold ham fast, ikke hardt, men nok til at han ikke kommer seg unna. Når han slapper litt av, slipper du LITT opp på grepet. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke gitt ham noe respons på atferden, men bare fortsatt med det du holder på med. Han er ikke redd, han "vil ikke", og han må lære seg at det faktisk ikke skjer en dritt om han oppfører seg teit. Unghunder er ofte sånn, de biter, leker, knurrer og finner på rare ting for å slippe unna, og med mindre du har lyst til å dille med dette resten av livet hans, så er det bare å fortsette å børste, klippe klør osv. Ros og godbit når dere er ferdige, ikke noe mer enn det. Dersom du er rolig og behersket og ikke gir respons på atferden hans, uten å stresse, kjefte eller mase, så vil han etterhvert skjønne at det ikke nytter å leke idiot, og heller roe seg og vente til det er over. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en som er ekstrem på sånt, mye vil ikke, litt fordi hun er redd for bena sine, litt lek i noen situasjoner og litt fordi hun blir lett usikker og da blir hun veldig sånn bitete, men det er en fin blanding av alle som regel. Hun er ikke så liten lenger, men jeg gjør fortsatt ikke noe stor sak utav det stort sett. Hun er veldig umoden enda så jeg regner fortsatt med at mye vil forsvinne med alder og modenhet (som forhåpentligvis kommer :P ) så jeg prøver å gjøre minst mulig utav det utenom at hun aldri for vinne på det selvsagt. På kloklipp har vi kommet langt med godbiter, har brukt det siden starten og det har hjulpet mye der, bortsett fra at vi får litt tilbakeslag med jevne mellomrom fordi hun skader klør og puter og får vondt og da blir litt verre igjen naturlig nok. Men der har hun ihvertfall skjønt at når hun ligger rolig og samarbeider så får hun godis, på andre punkter har ikke det hatt samme effekt så der bare holder jeg og venter, evt sier nei også roser/lar henne slippe når hun er flink. Noe lengre enn det vi har kommet tror jeg faktisk ikke vi kommer uansett før hun modner litt i hodet, samme hvilken tilnærming jeg skulle velge. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, jeg skal droppe å si nei og bare overse det fremover. 

Men tror dere det vil kunne hjelpe om vi kjøper et trimmebord? Om det er lettere for ham når ikke han er på gulvet og jeg står bøyd over ham, om han kan oppfatte det som truende? Evt. blåser så vi slipper å tørke med håndkle siden han misliker det så mye?

Bør jeg i så fall kjøpe med eller uten galge, og hvor får man tak i slikt billigst? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pixie skrev:

Takk for svar, jeg skal droppe å si nei og bare overse det fremover. 

Men tror dere det vil kunne hjelpe om vi kjøper et trimmebord? Om det er lettere for ham når ikke han er på gulvet og jeg står bøyd over ham, om han kan oppfatte det som truende? Evt. blåser så vi slipper å tørke med håndkle siden han misliker det så mye?

Bør jeg i så fall kjøpe med eller uten galge, og hvor får man tak i slikt billigst? 

Jeg tenker kosestund i fanget kan vel også fungere? Så du slipper å stå over han, det må være litt tungvindt. Jeg har trimmebord og synes absolutt det er lettere å håndtere hunder på det enn på gulvet,  legg en bilmatte (gummi) på et høyt bord  (noen bruker vaskemaskin) og test det ut slik. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden behovet for børsting ikke er sånn super viktig enda for pelsen sin del,så børster jeg jo mest enda for at han skal bli vandt med det.  Noen ganger lager  jeg ikke noe stort nummer ut av det,han ligger ved siden av meg i sofa og så blir det mer på kos,børster lett over slik han ligger. Andre ganger er jeg mer bestemt og holder han mer  fast ,snur, vender og løfter bein osv. Han protosterer selvsagt, har ikke tid til slikt.  Men jeg gir meg ikke og vi holder på til jeg er fornøyd... tålmodighet er nok nøkkelen  og god tid :P  Men sånn er der med valp,er jo en prosess som tar tid. Etterhvert er det ikke lengre noe man tenker over...  ting går seg til :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde også sprellevalp/unghund når det kom til håndtering en god stund. Min legger kjeften rundt hånda mi når jeg gjør ting han ikke liker, som feks å børste ham. Jeg sier bare kutt ut og dytter vekk hodet hans, og fortsetter med det jeg gjør. Han har blitt bedre etterhvert som han ble eldre, og nå gjør han det bare når det lugger, forståelig nok. Det gjelder bare å være staere enn bikkja, og å stole på at han faktisk ikke kommer til å bite hardt. Han sjekker bare hva som funker, tror jeg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...