Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har helt fra Uno var liten gjort alt "riktig" for å venne ham til børsting, kloklipp og håndtering. Han har blitt børstet ofte og med mye ros underveis og belønning etterpå, kloklipp samme. Vi har prøvd å være rolige men bestemt, bare vente ham ut når han er urolig så vi alltid gir oss når han er rolig og etter et vellykket kloklipp. 

Nå har han fått en del pels og det er litt mer nødvendig å børste skikkelig. Noen ganger er han grei og sitter/ligger rolig og lar meg børste, og løfte bein osv for å komme til overalt. Pelsen er ikke flokete så det bør ikke være noe som gjør vondt. Men svært ofte, også når han ellers virker rolig, blir han veldig bitete. Han biter i børsten og han biter på hendene mine, ikke så hardt at det virker som han gjør det for å skade men hardt nok til at det er ubehagelig. Jeg sier strengt nei og bare fortsetter å børste, men det hjelper ikke. Noen ganger hjelper det å gi ham noe annet å bite på, men ofte biter han likevel etter hendene mine. Han kan også løfte på leppa underveis for å få meg til å slutte. 

Det er mest fremtredende når han må tørkes. Da knurrer han og drar i håndkleet, biter både på det og på hendene mine. Det virker som det delvis er lek og delvis for å unngå å bli håndtert, han prøver seg på drakamp med håndkleet. Men det er altså tydelig at det også her er for å få meg til å slutte å håndtere ham. 

Kloklipp går greit nok om vi er to, alene er han urolig og vil gjerne bite på tanga. Tannpuss og tannvisning (sjekker ofte nå i tannfellinga) er også en anledning til å bite litt.

Jeg prøver å reagere konsekvent når han biter, si strengt nei og bare fortsette med det jeg drev med og rose når han ikke biter. Han får alltid belønning når vi er ferdige. Men det ser ikke ut til å bli noe bedre, han er nå 6 mnd og vil nok utfordre oss mer fremover.

Hva kan jeg gjøre annerledes for å få ham til å slutte å bite? 

Skrevet

Slapp av, det går nok over etter hvert som han blir voksnere og du sikrere på det du driver med. Begge de to jeg har nå var fæle til å bite og styre på når jeg børstet. Jeg brøy meg ikke noe om det men bare fortsatte med det jeg skulle til jeg var ferdig. Ikke noe godis, ikke noe sånt. Litt sånn "utmattelsestaktikk"... den som gir seg har tapt, sant? Men ikke bli sint - ALDRI bli sint, ikke si nei og fy, bare fortsett med det du driver med. Ikke hardt, ikke stresset, men rolig og behersket. Har du ikke tålmodighet eller er i humør til det, så lar du være. Og gjør det senere i stedet.

Er han sprellemann, så hold ham fast, ikke hardt, men nok til at han ikke kommer seg unna. Når han slapper litt av, slipper du LITT opp på grepet. 

  • Like 4
Guest lijenta
Skrevet

Mine kan jo fint mase ekstra for å få den godbiten da. Jeg bruker ikke godbiter da men bare masse kos og klapping og lav ros

Skrevet

Jeg hadde ikke gitt ham noe respons på atferden, men bare fortsatt med det du holder på med. Han er ikke redd, han "vil ikke", og han må lære seg at det faktisk ikke skjer en dritt om han oppfører seg teit. Unghunder er ofte sånn, de biter, leker, knurrer og finner på rare ting for å slippe unna, og med mindre du har lyst til å dille med dette resten av livet hans, så er det bare å fortsette å børste, klippe klør osv. Ros og godbit når dere er ferdige, ikke noe mer enn det. Dersom du er rolig og behersket og ikke gir respons på atferden hans, uten å stresse, kjefte eller mase, så vil han etterhvert skjønne at det ikke nytter å leke idiot, og heller roe seg og vente til det er over. :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en som er ekstrem på sånt, mye vil ikke, litt fordi hun er redd for bena sine, litt lek i noen situasjoner og litt fordi hun blir lett usikker og da blir hun veldig sånn bitete, men det er en fin blanding av alle som regel. Hun er ikke så liten lenger, men jeg gjør fortsatt ikke noe stor sak utav det stort sett. Hun er veldig umoden enda så jeg regner fortsatt med at mye vil forsvinne med alder og modenhet (som forhåpentligvis kommer :P ) så jeg prøver å gjøre minst mulig utav det utenom at hun aldri for vinne på det selvsagt. På kloklipp har vi kommet langt med godbiter, har brukt det siden starten og det har hjulpet mye der, bortsett fra at vi får litt tilbakeslag med jevne mellomrom fordi hun skader klør og puter og får vondt og da blir litt verre igjen naturlig nok. Men der har hun ihvertfall skjønt at når hun ligger rolig og samarbeider så får hun godis, på andre punkter har ikke det hatt samme effekt så der bare holder jeg og venter, evt sier nei også roser/lar henne slippe når hun er flink. Noe lengre enn det vi har kommet tror jeg faktisk ikke vi kommer uansett før hun modner litt i hodet, samme hvilken tilnærming jeg skulle velge. 

Skrevet

Takk for svar, jeg skal droppe å si nei og bare overse det fremover. 

Men tror dere det vil kunne hjelpe om vi kjøper et trimmebord? Om det er lettere for ham når ikke han er på gulvet og jeg står bøyd over ham, om han kan oppfatte det som truende? Evt. blåser så vi slipper å tørke med håndkle siden han misliker det så mye?

Bør jeg i så fall kjøpe med eller uten galge, og hvor får man tak i slikt billigst? 

Skrevet
1 time siden, Pixie skrev:

Takk for svar, jeg skal droppe å si nei og bare overse det fremover. 

Men tror dere det vil kunne hjelpe om vi kjøper et trimmebord? Om det er lettere for ham når ikke han er på gulvet og jeg står bøyd over ham, om han kan oppfatte det som truende? Evt. blåser så vi slipper å tørke med håndkle siden han misliker det så mye?

Bør jeg i så fall kjøpe med eller uten galge, og hvor får man tak i slikt billigst? 

Jeg tenker kosestund i fanget kan vel også fungere? Så du slipper å stå over han, det må være litt tungvindt. Jeg har trimmebord og synes absolutt det er lettere å håndtere hunder på det enn på gulvet,  legg en bilmatte (gummi) på et høyt bord  (noen bruker vaskemaskin) og test det ut slik. 

Skrevet

Siden behovet for børsting ikke er sånn super viktig enda for pelsen sin del,så børster jeg jo mest enda for at han skal bli vandt med det.  Noen ganger lager  jeg ikke noe stort nummer ut av det,han ligger ved siden av meg i sofa og så blir det mer på kos,børster lett over slik han ligger. Andre ganger er jeg mer bestemt og holder han mer  fast ,snur, vender og løfter bein osv. Han protosterer selvsagt, har ikke tid til slikt.  Men jeg gir meg ikke og vi holder på til jeg er fornøyd... tålmodighet er nok nøkkelen  og god tid :P  Men sånn er der med valp,er jo en prosess som tar tid. Etterhvert er det ikke lengre noe man tenker over...  ting går seg til :ahappy:

Skrevet

Jeg hadde også sprellevalp/unghund når det kom til håndtering en god stund. Min legger kjeften rundt hånda mi når jeg gjør ting han ikke liker, som feks å børste ham. Jeg sier bare kutt ut og dytter vekk hodet hans, og fortsetter med det jeg gjør. Han har blitt bedre etterhvert som han ble eldre, og nå gjør han det bare når det lugger, forståelig nok. Det gjelder bare å være staere enn bikkja, og å stole på at han faktisk ikke kommer til å bite hardt. Han sjekker bare hva som funker, tror jeg. 

Skrevet

Min kan fortsatt finne på å knurre og småbite meg i henda ved tørking av labber og kloklipp, for han liker ikke håndtering av labbene. Han blir glatt oversett. [emoji4]

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...