Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen her som har Hovawart og vill fortelle litt om deres erfaringer med dem?
Samboeren SKAL ha hoffe, men da vi har en liten baby i hus som krever mye oppmerksomhet er jeg litt usikker, så tenke å høre om det er noen der ute som kanskje har hatt hoffe og baby samtidig?
Hører så utrolig mye forskjellig om akkurat denne hunden, så spør bare av ren nysgjerrighet!

Om noen lurer:
Vi bor i en enebolig ganske så landlig, med en grei hage og mange tur-muligheter. Vi er sånn mellomaktive nå om dagen, (går en tur hver dag) men om det kommer hund i hus, vill vi jo utvide den delen! Samboeren min har vokst opp med hund, og søstra hannes er oppdretter av Samojed. Jeg derimot måtte ventet noen år, så fikk pappa seg hund, men har alltid hatt dyr rundt meg, blant annet, hest, katt, gangere ect... Vi tenker og vente et par mnd (2-3) med å få tak i hund slik at lille er litt gamlere enn idag (3mnd) 
Har ikke tenkt og konkurrere noen ting, vill mest bare ha en familiehund som er med på det meste. Har kunnet tenkt meg og prøve agillity, men bare på gøy. 

For øyeblikket nå står det mellom Hoffe og Eurasier, da jeg har veldig lyst på det selv, men kunne jo tenkt meg og blitt enige med min samboer å!

Takk for svar!

Skrevet

Ut fra det du skriver synes jeg det høres ut som at Hovaward er en i overkant krevende rase for dere (om ikke din samboer har helt klare planer for hva han vil bruke hunden til). Det er en brukshund som krever en god del, og jeg opplever den ikke som den mest "lett-trente" hunden heller. I tillegg er de svære. De er absolutt flotte hunder, jeg har trent mye med en som nå er blitt B-godkjent redningshund både sommer og vinter. Men det har han jobba hardt for, og har måttet "stå på krava" ovenfor hunden i mye større grad enn hva jeg har måttet gjøre, som har oppnådd det samme som han på kortere tid. Den kan være dominant ovenfor andre hannhunder, er veldig opptatt av å markere og trenger å gires opp i ganske fysisk lek for at det blir en god nok forsterker for han. 

  • Like 1
Guest Dratini
Skrevet

Heisann

Som Symra&Pippin krev så har vi hoffe. Har bare ei tispe nå (som blir 10 år i mai), men håper på å utvide med en til i løpet av året.

Når guttungen vår ble født (2003) hadde vi 3 hoffer, to hanner og ei tispe. Eldste hannen var født i 1996, halvbroren hans født i 2002 og tispa født i 2003. Var ingen spesielle utfordringer når guttungen ble født, mene vi var påpasselig med at hundene fikk lukte på klær og utstyr som tilhørte junior. Hoffene vil være inkludert i familien og være der familien er. Da jentungen var underveis fikk jeg skikkelig bekkenløsning, dette førte til færre turer og mindre trening for hundene, noe de taklet veldig bra!

Hunden som Sofie & Aska skriver om er fra en "bruksoppdretter" som kun har fokus på bruks (dog den eneste oppdretteren av rasen som stiller seg til med stellebord når hundene skal stilles ut), ikke alle hoffer er slik som hundene fra den gitte oppdretteren.
At de er "svære" er vel kanskje en smakssak, ei hoffe tispe er like "svær" som en Schäfer hannhund. Og siden dette er en vakt-/vokterrase, er de ikke like lett-trente som endel andre raser (og de går mye raskere lei, men kan ikke terpe i det "uendelige" som f.eks. med schäfer, border collie osv...).

Hoffene som din samboer har kjent, kjenner jeg veldig godt og forstår veldig godt at han ønsker en hoffe i huset. Er ikke i tvil om at dere fikser å ha en hoffe ;) Anbefaler dog at dere er nøye på valg av oppdretter og husk at det ikke er så mange kull som blir født her til lands i løpet av et år. 

Skrevet
14 minutter siden, Sofie & Aska skrev:

Ut fra det du skriver synes jeg det høres ut som at Hovaward er en i overkant krevende rase for dere (om ikke din samboer har helt klare planer for hva han vil bruke hunden til). Det er en brukshund som krever en god del, og jeg opplever den ikke som den mest "lett-trente" hunden heller. I tillegg er de svære. De er absolutt flotte hunder, jeg har trent mye med en som nå er blitt B-godkjent redningshund både sommer og vinter. Men det har han jobba hardt for, og har måttet "stå på krava" ovenfor hunden i mye større grad enn hva jeg har måttet gjøre, som har oppnådd det samme som han på kortere tid. Den kan være dominant ovenfor andre hannhunder, er veldig opptatt av å markere og trenger å gires opp i ganske fysisk lek for at det blir en god nok forsterker for han. 

Jeg har samme erfaring som deg. Hunder som absolutt kan komme langt men som fremstår som ekstremt tungmotiverte på meg. 

Guest Malikaz
Skrevet

@Dratini

Fantastisk å finne noen med så godt erfaring med rasen! Jeg håper det går greit for deg å "trådleder"at jeg benytter sjangsen til å stille noen spørsmål :-D Vi ønsker med tiden å få oss en Hoffe, vi bor også veldig landligt å det er god mulighet for hoffen til å løpe rundt i hagen å svømme i vannet som ligger rett ved huset. Jeg liker også å gå turer, men jeg har hørt at rasen er" krevende å trenger masse stimuli å trening" derfor eg vi litt redd for at det kanskje ikke blir nok med tur og landlige omgivelser? Ser for meg en hund som kan være med på tur å ut å løpe i hagen mens vi driver med vårt, forså å bli me inn å slappe av på sofaen etterpå:-D men siden jeg ikke kjenner rasen vet jeg ikke om dette er noe liv for en hoffe?:-) Lurer også på om du har noen preferanse på hanhund eller tispe? Jeg har vel egentlig sett for meg en tispe. 

Oh dette ble visst litt mye! Men denne nydelige rasen må jeg bare vite mer om:-D 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...