Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen her som har Hovawart og vill fortelle litt om deres erfaringer med dem?
Samboeren SKAL ha hoffe, men da vi har en liten baby i hus som krever mye oppmerksomhet er jeg litt usikker, så tenke å høre om det er noen der ute som kanskje har hatt hoffe og baby samtidig?
Hører så utrolig mye forskjellig om akkurat denne hunden, så spør bare av ren nysgjerrighet!

Om noen lurer:
Vi bor i en enebolig ganske så landlig, med en grei hage og mange tur-muligheter. Vi er sånn mellomaktive nå om dagen, (går en tur hver dag) men om det kommer hund i hus, vill vi jo utvide den delen! Samboeren min har vokst opp med hund, og søstra hannes er oppdretter av Samojed. Jeg derimot måtte ventet noen år, så fikk pappa seg hund, men har alltid hatt dyr rundt meg, blant annet, hest, katt, gangere ect... Vi tenker og vente et par mnd (2-3) med å få tak i hund slik at lille er litt gamlere enn idag (3mnd) 
Har ikke tenkt og konkurrere noen ting, vill mest bare ha en familiehund som er med på det meste. Har kunnet tenkt meg og prøve agillity, men bare på gøy. 

For øyeblikket nå står det mellom Hoffe og Eurasier, da jeg har veldig lyst på det selv, men kunne jo tenkt meg og blitt enige med min samboer å!

Takk for svar!

Skrevet

Ut fra det du skriver synes jeg det høres ut som at Hovaward er en i overkant krevende rase for dere (om ikke din samboer har helt klare planer for hva han vil bruke hunden til). Det er en brukshund som krever en god del, og jeg opplever den ikke som den mest "lett-trente" hunden heller. I tillegg er de svære. De er absolutt flotte hunder, jeg har trent mye med en som nå er blitt B-godkjent redningshund både sommer og vinter. Men det har han jobba hardt for, og har måttet "stå på krava" ovenfor hunden i mye større grad enn hva jeg har måttet gjøre, som har oppnådd det samme som han på kortere tid. Den kan være dominant ovenfor andre hannhunder, er veldig opptatt av å markere og trenger å gires opp i ganske fysisk lek for at det blir en god nok forsterker for han. 

  • Like 1
Guest Dratini
Skrevet

Heisann

Som Symra&Pippin krev så har vi hoffe. Har bare ei tispe nå (som blir 10 år i mai), men håper på å utvide med en til i løpet av året.

Når guttungen vår ble født (2003) hadde vi 3 hoffer, to hanner og ei tispe. Eldste hannen var født i 1996, halvbroren hans født i 2002 og tispa født i 2003. Var ingen spesielle utfordringer når guttungen ble født, mene vi var påpasselig med at hundene fikk lukte på klær og utstyr som tilhørte junior. Hoffene vil være inkludert i familien og være der familien er. Da jentungen var underveis fikk jeg skikkelig bekkenløsning, dette førte til færre turer og mindre trening for hundene, noe de taklet veldig bra!

Hunden som Sofie & Aska skriver om er fra en "bruksoppdretter" som kun har fokus på bruks (dog den eneste oppdretteren av rasen som stiller seg til med stellebord når hundene skal stilles ut), ikke alle hoffer er slik som hundene fra den gitte oppdretteren.
At de er "svære" er vel kanskje en smakssak, ei hoffe tispe er like "svær" som en Schäfer hannhund. Og siden dette er en vakt-/vokterrase, er de ikke like lett-trente som endel andre raser (og de går mye raskere lei, men kan ikke terpe i det "uendelige" som f.eks. med schäfer, border collie osv...).

Hoffene som din samboer har kjent, kjenner jeg veldig godt og forstår veldig godt at han ønsker en hoffe i huset. Er ikke i tvil om at dere fikser å ha en hoffe ;) Anbefaler dog at dere er nøye på valg av oppdretter og husk at det ikke er så mange kull som blir født her til lands i løpet av et år. 

Skrevet
14 minutter siden, Sofie & Aska skrev:

Ut fra det du skriver synes jeg det høres ut som at Hovaward er en i overkant krevende rase for dere (om ikke din samboer har helt klare planer for hva han vil bruke hunden til). Det er en brukshund som krever en god del, og jeg opplever den ikke som den mest "lett-trente" hunden heller. I tillegg er de svære. De er absolutt flotte hunder, jeg har trent mye med en som nå er blitt B-godkjent redningshund både sommer og vinter. Men det har han jobba hardt for, og har måttet "stå på krava" ovenfor hunden i mye større grad enn hva jeg har måttet gjøre, som har oppnådd det samme som han på kortere tid. Den kan være dominant ovenfor andre hannhunder, er veldig opptatt av å markere og trenger å gires opp i ganske fysisk lek for at det blir en god nok forsterker for han. 

Jeg har samme erfaring som deg. Hunder som absolutt kan komme langt men som fremstår som ekstremt tungmotiverte på meg. 

Guest Malikaz
Skrevet

@Dratini

Fantastisk å finne noen med så godt erfaring med rasen! Jeg håper det går greit for deg å "trådleder"at jeg benytter sjangsen til å stille noen spørsmål :-D Vi ønsker med tiden å få oss en Hoffe, vi bor også veldig landligt å det er god mulighet for hoffen til å løpe rundt i hagen å svømme i vannet som ligger rett ved huset. Jeg liker også å gå turer, men jeg har hørt at rasen er" krevende å trenger masse stimuli å trening" derfor eg vi litt redd for at det kanskje ikke blir nok med tur og landlige omgivelser? Ser for meg en hund som kan være med på tur å ut å løpe i hagen mens vi driver med vårt, forså å bli me inn å slappe av på sofaen etterpå:-D men siden jeg ikke kjenner rasen vet jeg ikke om dette er noe liv for en hoffe?:-) Lurer også på om du har noen preferanse på hanhund eller tispe? Jeg har vel egentlig sett for meg en tispe. 

Oh dette ble visst litt mye! Men denne nydelige rasen må jeg bare vite mer om:-D 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...