Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg og kjæresten er på jakt etter hund, men da vi har baby i hus ble det vanskeligere og velge rase. Tenkte det kunne være lurt og få tak i mens vi har permisjon så valpen blir kjent og er trygg den dagen vi begge er i jobb! 

Kjæresten vill så gjærne ha Hovawart, men da jeg har snakket med erfarne eiere av rasen er dette en veldig krevende hund. Så nå leter vi etter en rase som det er litt størrelse på! Noen som har noen forslag eller erfaring med forskjellige raser med baby i hus? 

Sånn middels pellstell og aktivitetsnivå. Brukes som familiehund, som er med på turer i skog og mark!

Skrevet

Golden retriever og labrador er jo typiske familiehunder.

Du burde skrive mer om hva dere vil ha i en hund. Aktivitetsnivå? Pelsstell? Skal den kun brukes til turer, eller vil dere prøve dere på noen form for hundesport?

Skrevet

Ser i utgangspunktet ingen grunn til at det faktum at dere har en baby skal ha noe å si for hvilken rase dere ender opp med. Det er viktigere å tenke på hva dere kan tilby en hund og hvilke egenskaper dere ønsker i en firbent kamerat. Og ha i tankene at valp og baby samtidig blir litt som å ha to babyer, begge vil kreve veldig mye av dere. Jeg går også ut i fra at dere begge ikke kan være hjemme hele permisjonstiden (eller?), så en av dere vil dermed på ett eller annet tidspunkt bli alene med baby og valp ganske mange timer om dagen.

  • Like 10
Skrevet
3 timer siden, Kathrinebjerkan skrev:

Jeg og kjæresten er på jakt etter hund, men da vi har baby i hus ble det vanskeligere og velge rase. Tenkte det kunne være lurt og få tak i mens vi har permisjon så valpen blir kjent og er trygg den dagen vi begge er i jobb! 

Kjæresten vill så gjærne ha Hovawart, men da jeg har snakket med erfarne eiere av rasen er dette en veldig krevende hund. Så nå leter vi etter en rase som det er litt størrelse på! Noen som har noen forslag eller erfaring med forskjellige raser med baby i hus? 

Sånn middels pellstell og aktivitetsnivå. Brukes som familiehund, som er med på turer i skog og mark!

De fleste hunder går fint over ens med barn og det er vell helst individ, uansett rase, som evt ikke takler det. Hovavart synes jeg høres ut som et godt valg (forutsatt at det er en hund som ellers passer dere), de jeg har møtt slår meg ikke som spesielt aktive, men som alle andre hunder så må de jo ut på tur jevnlig. Alle tåler at man har en dag eller to hvor man ikke får gjort like mye som vanlig forutsatt at hunden får det den trenger ellers.

Nå er det jo veldig individuelt hva man anser som lite, middels og mye tur og hvor vanskelige man oppfatter at en hund er, men hovavart, ihvertfall de som er mest vanlige her i skandinavia er en hund som jeg absolutt vil klasifisere som middels aktiv, kanskje til og med lite aktiv og forholdsvis enkel.. Dere må jo ta høyde for at ting kan blir både tungt og vanskelig i permisjonstiden og å ha en valp da (selv av en rolig rase) kan kreve en del ekstra og være slitsomt. Utover det så er det selvsagt veldig fint å få mye tid hjemme sammen med valpen og er man jo heldig og ting er ganske lett med barnet så kan man jo få en veldig fin valpetid, men det er det jo ingen garanti for. 

Kanskje det er noen utstillinger i nærheten av dere i nær fremtid hvor dere kan møte noen med rasen å oppleve hundene? 

Det finnes jo mange raser som kan passe, men litt lettere å foreslå noe konkret  om du deler litt hva dere ønsker og ser for dere. Gjerne litt mer konkret hva du ser for deg når du sier middels aktivitetsnivå, er det feks 3 kvarter tur eller er det en og en halv time? Er det viktig at det er en hund som er lett å ha løs? En som er veldig stille naturlig eller er det ok med raser som kan ha lett for lyd? Gjeterhundtype (som regel litt mer opptatt av fører) eller raser som være litt mer selvstendig og "sta"? Er det viktig at den har litt pels så den ikke må ha dekken med en gang det blir litt kaldt eller er det mindre viktig? 

Jeg tenker jo sånn generelt at Collie kan passe godt, både kort og langhåret, golden retriever, labrador, springer spaniel (om den ikke blir for liten), finsk lapphund(litt liten?), berner sennen, new foundland, leonberger er de jeg kommer på i farta, dere kan jo sjekke ut dem, litt forskjellige hunder, men alle kjekke på sin måte. 

Skrevet

Ikke helt den rasen du er ute etter, men etter jeg har erfart, så skal det mye til å finne en mer passende familiehund med små barn enn whippet.. Til og med valper tar hensyn til barna.. 

Har hatt mange hunder, forskjellige typer, men ingen har vært så enkelt mtp som whippeten.. De løper de ikke ned osv :P 

  • Like 3
Skrevet

Utfra egen erfaring: Labrador er fine familiehunder. Selv om noen av dem, og spesielt hannhunder, kan være en håndfull av en hyper kjønnsfrosk i ungdomstiden (9 mnd - 2 år). Engelsk spinger spaniel er litt mindre og krever noe mer pelsstell, men er også et godt alternativ. Collie fra gode linjer/oppdrettere er også et bra alternativ. Der finnes både korthårsvarian og den "vanlige" med lang pels.

Skrevet

Når vi skulle ha ny hund nå, med ett barn på tre og en til på vei, valgte vi å gå for Golden retriever. Dels fordi det er en rase jeg kjenner godt fra før (tok ikke sjansen på å gå for en helt ny rase med de usikkerhetene det innebærer når det er så mye annet som tar oppmerksomheten), dels fordi de mentalt ofte er sånn at de tåler litt varierende mosjon og aktivitet (må selvsagt ha sitt, men er fleksible) og tåler litt uro og bråk fra barn, men allikevel har potensiale til å trenes i lydighet osv hvis vi vil, og dels fordi de har et utseende som er "innafor" for oss. (Akkurat når det gjelder eksteriøret skulle jeg gjerne hatt en golden i kooikerdrakt. Vi hadde kooiker før).

Det var viktig for oss at dette skulle være en hund som trives med at "jobben" dens er å være familiehund, også er det en bonus dersom vi får til andre aktiviteter og kurs av og til.

Maja er nå 10 mnd, og en veldig behagelig unghund (noen nykker må man jo godta), er lett med på lange turer, men trives også men rusleturer med barnevogn. Førerfpkusert, liten radius, går gjerne løs på gangveiene her, trives ute både med oss og uten oss, elsker folk. Ganske oversosial, det er en av utfordringene, med både folk og dyr. Og hun velter lett snart fireåringen hvis hun vil, og er liksom litt bomsete og klumsete ift den smidige, spretne, kjappe lille kooikeren vi hadde før. Også er det mye skitnere inne hos oss nå, for hun elsker å grave/bade i jord... I tillegg er det jo noen helsegreier på golden og, som i alle raser.

Vi har gått for "utstillingsvarianten" og tispe. Rett og slett med tanke på at den skal tåle en varierende og til dels kanskje litt kjedelig hverdag... Hittil tror jeg Maja trives?

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror det er dumt å gå for noe annet enn det man egentlig vil ha, når man skal ha hunden i 10++ år. Kanskje det heller er lurere å vente med valp til ungen har blitt litt større?

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...