Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer på en ting angående livmorbetennelse, jursvulster, plagsom innbilt ol på tisper.

Er dette rasebetinget? Jeg møter sjeldent dette til vanlig, og så godt som alle tispene jeg kjenner til er friske, intakte hunder uten kjønnsrelaterte plager.

Men så kom jeg over et innlegg på en staffegruppe i går, hvor samtlige eiere har/har hatt problemer med slikt på sine staffetisper, og anbefalte forebyggende kastrering av alle tisper som ikke skulle avles på, siden sjansene for plager var så utrolig store?

Jeg vet veldig lite om staff og helseplager utover litt jeg har plukket opp her og der, siden dette ikke er en rase jeg interesserer meg for. Men er det virkelig så vanlig med slike sykdommer/plager på rasen? Hvordan ligger det an på deres raser i forhold?

Jeg følte meg helt alene om å tenke at kastrering av friske tisper fordi "tenk om atte, hvis om atte" var helt på jordet.

Skrevet

Jeg synes at det er mange staffer som har problemer med innbildt. Når det er sagt synes jeg ikke man burde kastrere før man veit om det er et problem.

Skrevet
9 minutter siden, tonjek skrev:

Jeg lurer på en ting angående livmorbetennelse, jursvulster, plagsom innbilt ol på tisper.

Er dette rasebetinget? Jeg møter sjeldent dette til vanlig, og så godt som alle tispene jeg kjenner til er friske, intakte hunder uten kjønnsrelaterte plager.

Men så kom jeg over et innlegg på en staffegruppe i går, hvor samtlige eiere har/har hatt problemer med slikt på sine staffetisper, og anbefalte forebyggende kastrering av alle tisper som ikke skulle avles på, siden sjansene for plager var så utrolig store?

Jeg vet veldig lite om staff og helseplager utover litt jeg har plukket opp her og der, siden dette ikke er en rase jeg interesserer meg for. Men er det virkelig så vanlig med slike sykdommer/plager på rasen? Hvordan ligger det an på deres raser i forhold?

Jeg følte meg helt alene om å tenke at kastrering av friske tisper fordi "tenk om atte, hvis om atte" var helt på jordet.

Det kan jo dukke opp uansett, men det er jo stort sett genetisk. Og siden det er genetisk så er det jo ikke usannsynlig at det er mer utbredt hos noen raser, alt ettersom hva fokus har vært eller ikke har vært i avlen. Ellers er det jo litt dumt å kastrere alle forebyggende om det er et problem, for da er det jo vanskelig å holde øye med problemet å få styrt avlen i rett retning. Kastrerer man etter at man vet det er et problem er det jo greit nok for da vet man jo om det ihvertfall og kan styre unna. 

Edit: Aner ikke hvordan det er på mine raser, men antatt at det ligger på et ganske normalt nivå ettersom det er raser som generelt regnes som friske og jeg ikke har hørt om problemstillingen.

Skrevet

Jeg har akkurat levert en hjemmeeksamen med temaet kasterering hos hund. Og i den forbindelse har jeg gjort et database-søk på oppsumeringsartikler ift kastrering og helse hos hund. Og for meg ble det en liten aha-opplevelse. Mange myter lever i beste velgående. At kastrering kan forebygge helseplager er myter. Bla viser studier de siste årene at kastrereing hos hannhunder ØKER risikoen for kreft, alle typer, i prostata og blære. Og at det ikke er belegg for å si at det beskytter mot jursvulst hos tisper.

Ift adferd så er sannsynligheten for redsler som separasjonsangst mm større om man er kastrert hannhund (tisper hadde ikke samme effekt av kastrereing ift adferd som hannhunder).
Så ved å kastrere kan man fint øke forekomsten av en del sykdommer og adferdsforstyrrelser.

Noen plager forekommer hyppigere hoe enkelte raser enn andre, så helse er til en viss grad rasebetinget. Bla var der studier som viste at feks golden retriever tisper var svært følsomme for kastrering, med tanke på utvikling av sykdommer. Altså - fravær av hormoner (som hos kastrerte) gav høyere forekomst av sykdommer (krefttyper og muskel-skjelettplage som HD, mm) hos golden enn feks hos labrador.

Skrevet
5 timer siden, enna skrev:

Jeg har akkurat levert en hjemmeeksamen med temaet kasterering hos hund. Og i den forbindelse har jeg gjort et database-søk på oppsumeringsartikler ift kastrering og helse hos hund. Og for meg ble det en liten aha-opplevelse. Mange myter lever i beste velgående. At kastrering kan forebygge helseplager er myter. Bla viser studier de siste årene at kastrereing hos hannhunder ØKER risikoen for kreft, alle typer, i prostata og blære. Og at det ikke er belegg for å si at det beskytter mot jursvulst hos tisper.

Ift adferd så er sannsynligheten for redsler som separasjonsangst mm større om man er kastrert hannhund (tisper hadde ikke samme effekt av kastrereing ift adferd som hannhunder).
Så ved å kastrere kan man fint øke forekomsten av en del sykdommer og adferdsforstyrrelser.

Noen plager forekommer hyppigere hoe enkelte raser enn andre, så helse er til en viss grad rasebetinget. Bla var der studier som viste at feks golden retriever tisper var svært følsomme for kastrering, med tanke på utvikling av sykdommer. Altså - fravær av hormoner (som hos kastrerte) gav høyere forekomst av sykdommer (krefttyper og muskel-skjelettplage som HD, mm) hos golden enn feks hos labrador.

Men kastrering av tisper forebygger (forhindrer) livmorbetennelse og kreft i livmoren. Og det er ikke til å komme utenom. Uten at jeg mener det er forsvarlig å kastrere en tispe med tanke på eventuell utvikling av livmorbetennelse/livmorkreft. 

Jursvulster har jeg også fått beskjed om - av mer enn én veterinær - kan forhindres ved kastrering. Min tispe hadde flere jursvulster for noen år tilbake som var ondartede i følge biopsien. De ble fjernet, men kom tilbake kort tid (bare uker) etter. Etter dette ble hele jur fjernet. Det gikk en tid (et år-halvannet) og det dukket opp nye svulster. Denne gangen etter anbefaling fra tre forskjellige veterinærer, ble hunden kastrert samtidig som flere jur ble fjernet. Da viste det seg at hunden hadde flere, noen veldig store, cyster på eggstokkene. Jeg sendte for øvrig ingenting inn til biopsi den siste gangen. Hunden levde to, gode år til (hun ble nesten 13) uten at nye svulster dukket opp. Det kan jo være tilfeldig, men jeg opplever det likevel ikke helt slik.

Hunden til en venninne ble kastrert etter at man oppdaget jursvulster hos tispen. Hunden var rundt seks år. Jur og livmor ble fjernet og hunden hadde aldri noen jursvulster siden. Hun ble 16 år.

Jeg har også en annen venninne som fikk kastrert sin tispe etter å ha først fjernet en jursvulst m/jur. Det gikk ca seks måneder før en ny, stor svulst dukket opp etter første operasjon og dermed ble tispen kastrert samtidig som svulst nummer to ble fjernet sammen med juret. Svulstene var ikke ondartet. Tispen lever fortsatt og har enda ikke utviklet nye svulster.

Min første schæferhund ble operert for lukket livmorbetennelse da hun var ni år. Og eneste "bivirkningen" av dette var noe endring i pelstrukturen. Noe som gjelder alle de nevnte hundene. Det var kun pelsen som endret seg etter kastrering. 

Skrevet
6 timer siden, Emilie skrev:

Men kastrering av tisper forebygger (forhindrer) livmorbetennelse og kreft i livmoren. Og det er ikke til å komme utenom. Uten at jeg mener det er forsvarlig å kastrere en tispe med tanke på eventuell utvikling av livmorbetennelse/livmorkreft. 

Jursvulster har jeg også fått beskjed om - av mer enn én veterinær - kan forhindres ved kastrering. Min tispe hadde flere jursvulster for noen år tilbake som var ondartede i følge biopsien. De ble fjernet, men kom tilbake kort tid (bare uker) etter. Etter dette ble hele jur fjernet. Det gikk en tid (et år-halvannet) og det dukket opp nye svulster. Denne gangen etter anbefaling fra tre forskjellige veterinærer, ble hunden kastrert samtidig som flere jur ble fjernet. Da viste det seg at hunden hadde flere, noen veldig store, cyster på eggstokkene. Jeg sendte for øvrig ingenting inn til biopsi den siste gangen. Hunden levde to, gode år til (hun ble nesten 13) uten at nye svulster dukket opp. Det kan jo være tilfeldig, men jeg opplever det likevel ikke helt slik.

Hunden til en venninne ble kastrert etter at man oppdaget jursvulster hos tispen. Hunden var rundt seks år. Jur og livmor ble fjernet og hunden hadde aldri noen jursvulster siden. Hun ble 16 år.

Jeg har også en annen venninne som fikk kastrert sin tispe etter å ha først fjernet en jursvulst m/jur. Det gikk ca seks måneder før en ny, stor svulst dukket opp etter første operasjon og dermed ble tispen kastrert samtidig som svulst nummer to ble fjernet sammen med juret. Svulstene var ikke ondartet. Tispen lever fortsatt og har enda ikke utviklet nye svulster.

Min første schæferhund ble operert for lukket livmorbetennelse da hun var ni år. Og eneste "bivirkningen" av dette var noe endring i pelstrukturen. Noe som gjelder alle de nevnte hundene. Det var kun pelsen som endret seg etter kastrering. 

Mens min kastrerte tispe (ble kastrert p.g.a livmorbetennelse) til stadighet får nye jursvulster.Hun ble kastrert for tre år siden, siste runde med fjerning av jur og svulster ble gjort før jul...

Illustrerer jo ganske godt hvorfor anekdoter ikke funker som bevisførsel :)

Skrevet
8 timer siden, Emilie skrev:

Men kastrering av tisper forebygger (forhindrer) livmorbetennelse og kreft i livmoren. Og det er ikke til å komme utenom. Uten at jeg mener det er forsvarlig å kastrere en tispe med tanke på eventuell utvikling av livmorbetennelse/livmorkreft. 

Jursvulster har jeg også fått beskjed om - av mer enn én veterinær - kan forhindres ved kastrering. Min tispe hadde flere jursvulster for noen år tilbake som var ondartede i følge biopsien. De ble fjernet, men kom tilbake kort tid (bare uker) etter. Etter dette ble hele jur fjernet. Det gikk en tid (et år-halvannet) og det dukket opp nye svulster. Denne gangen etter anbefaling fra tre forskjellige veterinærer, ble hunden kastrert samtidig som flere jur ble fjernet. Da viste det seg at hunden hadde flere, noen veldig store, cyster på eggstokkene. Jeg sendte for øvrig ingenting inn til biopsi den siste gangen. Hunden levde to, gode år til (hun ble nesten 13) uten at nye svulster dukket opp. Det kan jo være tilfeldig, men jeg opplever det likevel ikke helt slik.

Hunden til en venninne ble kastrert etter at man oppdaget jursvulster hos tispen. Hunden var rundt seks år. Jur og livmor ble fjernet og hunden hadde aldri noen jursvulster siden. Hun ble 16 år.

Jeg har også en annen venninne som fikk kastrert sin tispe etter å ha først fjernet en jursvulst m/jur. Det gikk ca seks måneder før en ny, stor svulst dukket opp etter første operasjon og dermed ble tispen kastrert samtidig som svulst nummer to ble fjernet sammen med juret. Svulstene var ikke ondartet. Tispen lever fortsatt og har enda ikke utviklet nye svulster.

Min første schæferhund ble operert for lukket livmorbetennelse da hun var ni år. Og eneste "bivirkningen" av dette var noe endring i pelstrukturen. Noe som gjelder alle de nevnte hundene. Det var kun pelsen som endret seg etter kastrering. 

Forskjellen på anedokter som dine, og forskning, er at forskning samler sammen manges erfaringer -systematisk, og gjør analyser på summen av alle. Deri legges det inn analyser som sier noe om hvor sannsynlig det er at resultatet av forskningen ikke bare er en tilfeldighet,  men kan ekstrapoleres til hele populasjonen.

Enkeltindivider som faller utenfor "gjennomsnitts-resultatet" for forskningen finner man alltid. Det er derfor myter er så vanskelig å ta knekken på. Gode historier om enkeltindivider fenger mye mer enn forskningens kjedelige tall.

Jeg så også på dette som har med urininkontinens etter kastrering. Og det ser ut, per i dag, når man ser på alle studier oppsummert samlet (review) at der ikke er grunn for å tro at kastrering øker risikoen for urininkontinens. Unntak er hvis tispene kastreres i tidlig valpealder. Da er der en svak tendens til signifikant større risiko for inkontinens.

At veterinærer ikke alltid er oppdatert på alt, syns jeg ikke er rart. Forskningen kan ta sjumilssteg i perioder, og er man ikke selvgående i å søke etter oppdaterte resultater inenfor ulike emner, så blir man gjerne hengende i det som var gårsdagens sannheter.
 

Skrevet
2 timer siden, Mumle Mu skrev:

Mens min kastrerte tispe (ble kastrert p.g.a livmorbetennelse) til stadighet får nye jursvulster.Hun ble kastrert for tre år siden, siste runde med fjerning av jur og svulster ble gjort før jul...

Illustrerer jo ganske godt hvorfor anekdoter ikke funker som bevisførsel :)

Jeg har da ikke sagt at det jeg skriver har bevist noe som helst. Kun at det har støttet oppunder veterinærenes påstander. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...