Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer på en ting angående livmorbetennelse, jursvulster, plagsom innbilt ol på tisper.

Er dette rasebetinget? Jeg møter sjeldent dette til vanlig, og så godt som alle tispene jeg kjenner til er friske, intakte hunder uten kjønnsrelaterte plager.

Men så kom jeg over et innlegg på en staffegruppe i går, hvor samtlige eiere har/har hatt problemer med slikt på sine staffetisper, og anbefalte forebyggende kastrering av alle tisper som ikke skulle avles på, siden sjansene for plager var så utrolig store?

Jeg vet veldig lite om staff og helseplager utover litt jeg har plukket opp her og der, siden dette ikke er en rase jeg interesserer meg for. Men er det virkelig så vanlig med slike sykdommer/plager på rasen? Hvordan ligger det an på deres raser i forhold?

Jeg følte meg helt alene om å tenke at kastrering av friske tisper fordi "tenk om atte, hvis om atte" var helt på jordet.

Skrevet

Jeg synes at det er mange staffer som har problemer med innbildt. Når det er sagt synes jeg ikke man burde kastrere før man veit om det er et problem.

Skrevet
9 minutter siden, tonjek skrev:

Jeg lurer på en ting angående livmorbetennelse, jursvulster, plagsom innbilt ol på tisper.

Er dette rasebetinget? Jeg møter sjeldent dette til vanlig, og så godt som alle tispene jeg kjenner til er friske, intakte hunder uten kjønnsrelaterte plager.

Men så kom jeg over et innlegg på en staffegruppe i går, hvor samtlige eiere har/har hatt problemer med slikt på sine staffetisper, og anbefalte forebyggende kastrering av alle tisper som ikke skulle avles på, siden sjansene for plager var så utrolig store?

Jeg vet veldig lite om staff og helseplager utover litt jeg har plukket opp her og der, siden dette ikke er en rase jeg interesserer meg for. Men er det virkelig så vanlig med slike sykdommer/plager på rasen? Hvordan ligger det an på deres raser i forhold?

Jeg følte meg helt alene om å tenke at kastrering av friske tisper fordi "tenk om atte, hvis om atte" var helt på jordet.

Det kan jo dukke opp uansett, men det er jo stort sett genetisk. Og siden det er genetisk så er det jo ikke usannsynlig at det er mer utbredt hos noen raser, alt ettersom hva fokus har vært eller ikke har vært i avlen. Ellers er det jo litt dumt å kastrere alle forebyggende om det er et problem, for da er det jo vanskelig å holde øye med problemet å få styrt avlen i rett retning. Kastrerer man etter at man vet det er et problem er det jo greit nok for da vet man jo om det ihvertfall og kan styre unna. 

Edit: Aner ikke hvordan det er på mine raser, men antatt at det ligger på et ganske normalt nivå ettersom det er raser som generelt regnes som friske og jeg ikke har hørt om problemstillingen.

Skrevet

Jeg har akkurat levert en hjemmeeksamen med temaet kasterering hos hund. Og i den forbindelse har jeg gjort et database-søk på oppsumeringsartikler ift kastrering og helse hos hund. Og for meg ble det en liten aha-opplevelse. Mange myter lever i beste velgående. At kastrering kan forebygge helseplager er myter. Bla viser studier de siste årene at kastrereing hos hannhunder ØKER risikoen for kreft, alle typer, i prostata og blære. Og at det ikke er belegg for å si at det beskytter mot jursvulst hos tisper.

Ift adferd så er sannsynligheten for redsler som separasjonsangst mm større om man er kastrert hannhund (tisper hadde ikke samme effekt av kastrereing ift adferd som hannhunder).
Så ved å kastrere kan man fint øke forekomsten av en del sykdommer og adferdsforstyrrelser.

Noen plager forekommer hyppigere hoe enkelte raser enn andre, så helse er til en viss grad rasebetinget. Bla var der studier som viste at feks golden retriever tisper var svært følsomme for kastrering, med tanke på utvikling av sykdommer. Altså - fravær av hormoner (som hos kastrerte) gav høyere forekomst av sykdommer (krefttyper og muskel-skjelettplage som HD, mm) hos golden enn feks hos labrador.

Skrevet
5 timer siden, enna skrev:

Jeg har akkurat levert en hjemmeeksamen med temaet kasterering hos hund. Og i den forbindelse har jeg gjort et database-søk på oppsumeringsartikler ift kastrering og helse hos hund. Og for meg ble det en liten aha-opplevelse. Mange myter lever i beste velgående. At kastrering kan forebygge helseplager er myter. Bla viser studier de siste årene at kastrereing hos hannhunder ØKER risikoen for kreft, alle typer, i prostata og blære. Og at det ikke er belegg for å si at det beskytter mot jursvulst hos tisper.

Ift adferd så er sannsynligheten for redsler som separasjonsangst mm større om man er kastrert hannhund (tisper hadde ikke samme effekt av kastrereing ift adferd som hannhunder).
Så ved å kastrere kan man fint øke forekomsten av en del sykdommer og adferdsforstyrrelser.

Noen plager forekommer hyppigere hoe enkelte raser enn andre, så helse er til en viss grad rasebetinget. Bla var der studier som viste at feks golden retriever tisper var svært følsomme for kastrering, med tanke på utvikling av sykdommer. Altså - fravær av hormoner (som hos kastrerte) gav høyere forekomst av sykdommer (krefttyper og muskel-skjelettplage som HD, mm) hos golden enn feks hos labrador.

Men kastrering av tisper forebygger (forhindrer) livmorbetennelse og kreft i livmoren. Og det er ikke til å komme utenom. Uten at jeg mener det er forsvarlig å kastrere en tispe med tanke på eventuell utvikling av livmorbetennelse/livmorkreft. 

Jursvulster har jeg også fått beskjed om - av mer enn én veterinær - kan forhindres ved kastrering. Min tispe hadde flere jursvulster for noen år tilbake som var ondartede i følge biopsien. De ble fjernet, men kom tilbake kort tid (bare uker) etter. Etter dette ble hele jur fjernet. Det gikk en tid (et år-halvannet) og det dukket opp nye svulster. Denne gangen etter anbefaling fra tre forskjellige veterinærer, ble hunden kastrert samtidig som flere jur ble fjernet. Da viste det seg at hunden hadde flere, noen veldig store, cyster på eggstokkene. Jeg sendte for øvrig ingenting inn til biopsi den siste gangen. Hunden levde to, gode år til (hun ble nesten 13) uten at nye svulster dukket opp. Det kan jo være tilfeldig, men jeg opplever det likevel ikke helt slik.

Hunden til en venninne ble kastrert etter at man oppdaget jursvulster hos tispen. Hunden var rundt seks år. Jur og livmor ble fjernet og hunden hadde aldri noen jursvulster siden. Hun ble 16 år.

Jeg har også en annen venninne som fikk kastrert sin tispe etter å ha først fjernet en jursvulst m/jur. Det gikk ca seks måneder før en ny, stor svulst dukket opp etter første operasjon og dermed ble tispen kastrert samtidig som svulst nummer to ble fjernet sammen med juret. Svulstene var ikke ondartet. Tispen lever fortsatt og har enda ikke utviklet nye svulster.

Min første schæferhund ble operert for lukket livmorbetennelse da hun var ni år. Og eneste "bivirkningen" av dette var noe endring i pelstrukturen. Noe som gjelder alle de nevnte hundene. Det var kun pelsen som endret seg etter kastrering. 

Skrevet
6 timer siden, Emilie skrev:

Men kastrering av tisper forebygger (forhindrer) livmorbetennelse og kreft i livmoren. Og det er ikke til å komme utenom. Uten at jeg mener det er forsvarlig å kastrere en tispe med tanke på eventuell utvikling av livmorbetennelse/livmorkreft. 

Jursvulster har jeg også fått beskjed om - av mer enn én veterinær - kan forhindres ved kastrering. Min tispe hadde flere jursvulster for noen år tilbake som var ondartede i følge biopsien. De ble fjernet, men kom tilbake kort tid (bare uker) etter. Etter dette ble hele jur fjernet. Det gikk en tid (et år-halvannet) og det dukket opp nye svulster. Denne gangen etter anbefaling fra tre forskjellige veterinærer, ble hunden kastrert samtidig som flere jur ble fjernet. Da viste det seg at hunden hadde flere, noen veldig store, cyster på eggstokkene. Jeg sendte for øvrig ingenting inn til biopsi den siste gangen. Hunden levde to, gode år til (hun ble nesten 13) uten at nye svulster dukket opp. Det kan jo være tilfeldig, men jeg opplever det likevel ikke helt slik.

Hunden til en venninne ble kastrert etter at man oppdaget jursvulster hos tispen. Hunden var rundt seks år. Jur og livmor ble fjernet og hunden hadde aldri noen jursvulster siden. Hun ble 16 år.

Jeg har også en annen venninne som fikk kastrert sin tispe etter å ha først fjernet en jursvulst m/jur. Det gikk ca seks måneder før en ny, stor svulst dukket opp etter første operasjon og dermed ble tispen kastrert samtidig som svulst nummer to ble fjernet sammen med juret. Svulstene var ikke ondartet. Tispen lever fortsatt og har enda ikke utviklet nye svulster.

Min første schæferhund ble operert for lukket livmorbetennelse da hun var ni år. Og eneste "bivirkningen" av dette var noe endring i pelstrukturen. Noe som gjelder alle de nevnte hundene. Det var kun pelsen som endret seg etter kastrering. 

Mens min kastrerte tispe (ble kastrert p.g.a livmorbetennelse) til stadighet får nye jursvulster.Hun ble kastrert for tre år siden, siste runde med fjerning av jur og svulster ble gjort før jul...

Illustrerer jo ganske godt hvorfor anekdoter ikke funker som bevisførsel :)

Skrevet
8 timer siden, Emilie skrev:

Men kastrering av tisper forebygger (forhindrer) livmorbetennelse og kreft i livmoren. Og det er ikke til å komme utenom. Uten at jeg mener det er forsvarlig å kastrere en tispe med tanke på eventuell utvikling av livmorbetennelse/livmorkreft. 

Jursvulster har jeg også fått beskjed om - av mer enn én veterinær - kan forhindres ved kastrering. Min tispe hadde flere jursvulster for noen år tilbake som var ondartede i følge biopsien. De ble fjernet, men kom tilbake kort tid (bare uker) etter. Etter dette ble hele jur fjernet. Det gikk en tid (et år-halvannet) og det dukket opp nye svulster. Denne gangen etter anbefaling fra tre forskjellige veterinærer, ble hunden kastrert samtidig som flere jur ble fjernet. Da viste det seg at hunden hadde flere, noen veldig store, cyster på eggstokkene. Jeg sendte for øvrig ingenting inn til biopsi den siste gangen. Hunden levde to, gode år til (hun ble nesten 13) uten at nye svulster dukket opp. Det kan jo være tilfeldig, men jeg opplever det likevel ikke helt slik.

Hunden til en venninne ble kastrert etter at man oppdaget jursvulster hos tispen. Hunden var rundt seks år. Jur og livmor ble fjernet og hunden hadde aldri noen jursvulster siden. Hun ble 16 år.

Jeg har også en annen venninne som fikk kastrert sin tispe etter å ha først fjernet en jursvulst m/jur. Det gikk ca seks måneder før en ny, stor svulst dukket opp etter første operasjon og dermed ble tispen kastrert samtidig som svulst nummer to ble fjernet sammen med juret. Svulstene var ikke ondartet. Tispen lever fortsatt og har enda ikke utviklet nye svulster.

Min første schæferhund ble operert for lukket livmorbetennelse da hun var ni år. Og eneste "bivirkningen" av dette var noe endring i pelstrukturen. Noe som gjelder alle de nevnte hundene. Det var kun pelsen som endret seg etter kastrering. 

Forskjellen på anedokter som dine, og forskning, er at forskning samler sammen manges erfaringer -systematisk, og gjør analyser på summen av alle. Deri legges det inn analyser som sier noe om hvor sannsynlig det er at resultatet av forskningen ikke bare er en tilfeldighet,  men kan ekstrapoleres til hele populasjonen.

Enkeltindivider som faller utenfor "gjennomsnitts-resultatet" for forskningen finner man alltid. Det er derfor myter er så vanskelig å ta knekken på. Gode historier om enkeltindivider fenger mye mer enn forskningens kjedelige tall.

Jeg så også på dette som har med urininkontinens etter kastrering. Og det ser ut, per i dag, når man ser på alle studier oppsummert samlet (review) at der ikke er grunn for å tro at kastrering øker risikoen for urininkontinens. Unntak er hvis tispene kastreres i tidlig valpealder. Da er der en svak tendens til signifikant større risiko for inkontinens.

At veterinærer ikke alltid er oppdatert på alt, syns jeg ikke er rart. Forskningen kan ta sjumilssteg i perioder, og er man ikke selvgående i å søke etter oppdaterte resultater inenfor ulike emner, så blir man gjerne hengende i det som var gårsdagens sannheter.
 

Skrevet
2 timer siden, Mumle Mu skrev:

Mens min kastrerte tispe (ble kastrert p.g.a livmorbetennelse) til stadighet får nye jursvulster.Hun ble kastrert for tre år siden, siste runde med fjerning av jur og svulster ble gjort før jul...

Illustrerer jo ganske godt hvorfor anekdoter ikke funker som bevisførsel :)

Jeg har da ikke sagt at det jeg skriver har bevist noe som helst. Kun at det har støttet oppunder veterinærenes påstander. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...