Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundesport 1 2016 - SKREMMENDE


Kristin_nord
 Share

Recommended Posts

Noen av dere som leste tallene på registrerte hunder i 2015? Ble rett og slett skremt over tallene. Og det er jo bare de som er registrert, hva med resten ....? Ikke noe rart at det er mye omplasseringshunder, :( Min neste hund blir omplasseringshund, men ikke hvem som helst og hva som helst.. Det som er mest trist er at mange anskaffer seg hannhunder og omplasserer dem når de kommer i puberteten :(

 

Hvor blir det egentlig av alle hundene ? :o 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis jeg skal finne igjen tall tror jeg at jeg må ut i søpledunken, har hatt ryddemani her i dag.. men det er jo ekstremt mange hunder, og ja staffen er synkende men det var jo allikevel 808 (?) registrert i 2015.. også har du de som ikke blir registrert.. Det er jo ikke så mange hjem her til lands - eller ? en dag må jo markedet bli overfylt :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, nå er det vel sånn roughly "bare" hver femte nordmann som har hund. Da er det ganske mange ledige hjem :)

 

Topp 10 2015:

1. Norsk elghund grå (880)

2. border collie (849)

3. staffordshire bull terrier (808)

4. golden retriever (746)

5. engelsk setter (711)

6. labrador retriever (682)

7. schæferhund normalhår (659)

8. cavalier king charles spaniel (648)

9. cocker spaniel (546)

10: pomeranian (537)

 

 

Edit: det står dessuten i artikkelen at NKK registrerer ca 30 000 valper i året, og at det tallet har vært stabilt de siste 5-10 årene, men at det varierer hvilke raser som er mest populære.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant tallene nå, glemte at jeg hadde fått Hundesport :P Ser ikke hva som er så skremmende her? Tallene ser ut til å ha holdt seg nokså stabile de siste fem år? Og det er vel ikke voldsomt mange hunder til omplassering akkurat her i Norge? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det registreres altså 30 000 valper i året i tilegg til alle som IKKE registreres. Jeg synes også det er et hårreisende tall faktisk.  

Nå må man jo regne med at det dør en del hunder hvert år også , men jeg er enig med TS i at det sannsynligvis er en ganske stygg overproduksjon på hund  ute å går.

 Da er det ekstra viktig å kjøpe fra seriøse oppdrettere egentlig ...

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De tallene ligger forøvrig tilgjengelig på hjemmesiden til NKK også.

Jeg tipper det fødes ca halvparten så mange blandingshunder som renrasede per år. Sånn grovt anslått. Og så dør det en del hvert år, sannsynligvis ca like mange som det ble født per år for en 8-12 år siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
3 timer siden, Mud skrev:

Det registreres altså 30 000 valper i året i tilegg til alle som IKKE registreres. Jeg synes også det er et hårreisende tall faktisk.  

Hårrreisende i forhold til hva? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker ikke helt, men tror BCen også er litt ned i 2015 kontra i 13 og 14. 

Ja nå fant jeg, liten nedgang på registrerte BC i år, men skal jeg dømme den uendelige debatten på en gruppe på fb så er det veldig mange ureg. BCer. 

At det er en liten overproduksjon på hund ute og går tviler jeg ikke på når enkelte bruker argumentet "det er deres rett til å få barn slik som for mennesker" for å pare blandingstispa med den kjekke nabobikkja. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, MissHeike skrev:

At det er en liten overproduksjon på hund ute og går tviler jeg ikke på når enkelte bruker argumentet "det er deres rett til å få barn slik som for mennesker" for å pare blandingstispa med den kjekke nabobikkja. 

Det har folk alltid gjort.

Jeg aner ikke om det er overproduksjon eller ikke. Man kan ikke se det ut fra registreringstall alene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Mari skrev:

Det har folk alltid gjort.

Jeg aner ikke om det er overproduksjon eller ikke. Man kan ikke se det ut fra registreringstall alene.

Det erfarte ihvertfall ikke jeg at folk gjorde før jeg selv fikk hund. Det minner litt som en light versjon av alle dem som nekter å kastrere kattene sine før de slipper dem ut av div. grunner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, MissHeike skrev:

Det erfarte ihvertfall ikke jeg at folk gjorde før jeg selv fikk hund. Det minner litt som en light versjon av alle dem som nekter å kastrere kattene sine før de slipper dem ut av div. grunner.

Det er kanskje den type informasjon som et lettere å få når man først har hund selv. 
Selv visste jeg av flere som fikk kull slik at sine egne menneskebarn skulle få erfare valper liksom, og det fra jeg selv var barn. Folk er snåle. Når jeg tenker på det ser jeg heller for meg at folk driver mindre med denne type oppdrett nå enn før egentlig. Hva nå enn "før" er da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Mari skrev:

Det er kanskje den type informasjon som et lettere å få når man først har hund selv. 
Selv visste jeg av flere som fikk kull slik at sine egne menneskebarn skulle få erfare valper liksom, og det fra jeg selv var barn. Folk er snåle. Når jeg tenker på det ser jeg heller for meg at folk driver mindre med denne type oppdrett nå enn før egentlig. Hva nå enn "før" er da.

Nei det burde jo ikke egentlig ha kommet som en overraskelse, men jeg hadde ikke sett noen bruke den unskyldningen på katt enn gang før. Jeg syns jeg ser ett par ganger daglig at noen leiter etter hannhund til den fine, snille tispa deres. Av div. årsaker. Alle valpene som måtte komme har allerede hjem så vi kan bare slappe av altså. Jeg fikk forresten forespørsel om å låne ut Keiron også, grunnen var at han er så fin med det blå øyet sitt altså. 

Jeg svarte noe sånt som at jeg låner ikke ut hannhunden min når han skal brukes pga. ett blått øye. "Så synd" fikk jeg tilbake. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg personlig synes det er en ganske skremmende statistikk i tillegg til alle man ikke vet om, og noen er jo også veldig privat ang sine bl kull og gir dem nesten bort til sine nærmeste.. En dag blir det jo for mye.. Folk snakker om overtall på katter, noe det også er - men det er det også på hunder snart i mine øyne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kristin_nord skrev:

jeg personlig synes det er en ganske skremmende statistikk i tillegg til alle man ikke vet om, og noen er jo også veldig privat ang sine bl kull og gir dem nesten bort til sine nærmeste.. En dag blir det jo for mye.. Folk snakker om overtall på katter, noe det også er - men det er det også på hunder snart i mine øyne. 

Men har økning i antall hunder vært større enn økning i antall hundeeiere? Det er jo det som betyr noe. Tall i seg selv er helt irrelevante hvis man ikke har noe å sammenligne de med.

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil jo til slutt bli en opphopning hos de som driver stort også :P Det er jo liksom litt begrenset, bare ta en titt på finn.no... Får helt vondt i hjerterota.. Fod gården også..Hvorfor ikke hjelpe noen i stedet for at "alle" skal ha en søøøøt valp, også blir den 13 mnd også er den ikke søt lenger, oppførselen er ikke som forventet - også skal den omplasseres.. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, Kristin_nord skrev:

Vil jo til slutt bli en opphopning hos de som driver stort også :P Det er jo liksom litt begrenset, bare ta en titt på finn.no... Får helt vondt i hjerterota.. Fod gården også..Hvorfor ikke hjelpe noen i stedet for at "alle" skal ha en søøøøt valp, også blir den 13 mnd også er den ikke søt lenger, oppførselen er ikke som forventet - også skal den omplasseres.. 

 

Men blir det ikke litt feil å henge det på registreringstallene? De fleste du finner på finn, fod osv til omplassering kommer sjelden fra seriøse oppdrettere. Nei, ikke alt som blir registrert i NKK kommer fra seriøse oppdrettere, men like fullt er det ikke i hovedsak disse du finner til omplassering, men derimot hunder fra de som parer vilkårlig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skaffer hund for å ha den for livet, og har i tillegg litt ambisjoner innen agility, så jeg kjøper meg valp fra seriøs oppdretter. Har ikke dårlig samvittighet for å ikke velge omplasseringshund. Det får useriøse oppdrettere og folk som gjør spontankjøp av hund/skaffer seg åpenbart feil rase/gir opp altfor lett ta seg av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, tonjek skrev:

Jeg skaffer hund for å ha den for livet, og har i tillegg litt ambisjoner innen agility, så jeg kjøper meg valp fra seriøs oppdretter. Har ikke dårlig samvittighet for å ikke velge omplasseringshund. Det får useriøse oppdrettere og folk som gjør spontankjøp av hund/skaffer seg åpenbart feil rase/gir opp altfor lett ta seg av.

Ok...så jeg er useriøs/spontankjøper siden jeg tar til meg omplasseringshund? Kjekt å vite!!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å avertere på Finn er noe som har kommet de senere årene, så at noe øker der er ikke nødvendigvis noen indikator på at det er verre enn før. Det er bare et annet medium. Før skrev folk annonse i avisen og hang opp lapp på butikken, ja til og med hos veterinæren. Folk kvittet seg med fjortishundene da også, det er bare ikke sikkert de fikk turen innom Finn før de trakk sitt siste pust, og mange fler hunder måtte bo på kjetting ute, alene, uten tur eller særlig med kos.

I dag lever hundene lengre, de får mer og bedre medisinsk behandling, de spiser god og dyr mat, de fleste bor inne sammen med oss og noen deler seng med oss. Vi har mange helsetester å bruke før vi avler, vi kartlegger til og med mentalitet. Vi har langt mer åpenhet om både produksjon og salg gjennom internett, vi har enorm tilgang på informasjon og en generelt høyere kunnskap om hund. Vi har fått et dyrepoliti, en dyrevelferdslov for å beskytte dyrene, NKK tør være tydeligere og mer på banen, og vi ser at Mattilsynet har flere aksjoner og avdekker dyreplageri i større grad enn det iallfall jeg har sett tidligere. Vi trener med positiv forsterkning, lydighet er blitt en allemannssport og folk har hund som aktiv hobby mye mer enn tidligere med unntak av jakthunder.

Utfordringer har vi selvsagt, i inn- og utland, vi har uetisk hundehold, vold og vi har raser hvor det kan virke som flere er syke enn friske. Vi hundeeiere lever under strengere restriksjoner og deler av lovverket er regelrett barbarisk. Utfordringer vil vi alltid ha. Men vi må tørre å se på helheten.

Så nei, du kan ikke se på én enkel faktor som registreringstall og si at det var så mye bedre før, eller sette likhetstegn for overpopulasjon Det blir altfor enkelt. Men det er en tendens vi har vi mennesker, å fokusere på at alt er så på randen til undergang hele tiden, i stedet for å innse hvor mye positivt utviklingen har gitt oss her vi (og hundene våre) velter oss i lukus. 

  • Like 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, tonjek skrev: Jeg skaffer hund for å ha den for livet, og har i tillegg litt ambisjoner innen agility, så jeg kjøper meg valp fra seriøs oppdretter. Har ikke dårlig samvittighet for å ikke velge omplasseringshund. Det får useriøse oppdrettere og folk som gjør spontankjøp av hund/skaffer seg åpenbart feil rase/gir opp altfor lett ta seg av.

Ok...så jeg er useriøs/spontankjøper siden jeg tar til meg omplasseringshund? Kjekt å vite!!

Nå misforstod du meg helt. Jeg siktet til de som feks spontankjøper valp for å slenge dem på finn et halvår senere fordi de ikke gidder mer, ikke de som gir omplasseringshunder nye hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...