Hvordan vurdere når tiden er inne for smertestillende daglig?

[Guest Klematis]

Dette har vært oppe før, men jeg synes vurderingen er så vanskelig.

For de som ikke har hørt historien før, så er junior PL-operert, korsbåndoperert og har store knusningsskader i menisken med noe forkalkninger. Han hinker fortsatt mye på tre bein. Ingen har sjekket ståa i beinet siden operasjonen i oktober 2013.

På et tidspunkt må jeg nok gi smertestillende hver dag, men for det første er han så liten (2,8 kg) at det visstnok er vanskelig å finne smertestillende noen vil skrive ut, unntatt rimadyl,previcox og metacan, som jeg ikke synes har noen spesiell synlig effekt. Det var vel en gang her jeg fikk en følelse av at det kanskje fungerte med metacam,.

Jeg har metacam ved behov nå, og gir han det hvis jeg mistenker smerter. 

Nå har han periodevis noe ustabilt i humøret fra før av, og har alltid vært det, så det er vanskelig å vurdere om humøret skyldes at han er slik, eller at han har vondt.

Hver gang jeg spør en veterinær (og jeg har spurt mange...), så spør de om han  spiser, sover, drikker, går på do og leker som før, og når jeg svarer ja til alt sammen, så er konklusjonen at da har han nok ikke spesielt vondt...

Vi har alltid vært mye på tur, og jeg prøver å unngå å ta fra han den gleden i det lengste. Har båret han når vi er ute veldig lenge.

Men, noen ganger så stopper han på tur, venter, og vil ikke gå mer. Men, når jeg da kommer bort til han og setter meg ned for å løfte han, så løper han bare videre.

Jeg blir da veldig usikker på om han har vondt, om han bare vil gå først, eller om det bare er en godbit han vil ha, for han kommer løpende og snuser på hendene mine, men vil ikke løftes.

Så har vi jo episoder hvor han er sint og har bitt. Vi hadde en atferdskonsulent her og hjalp oss med det, og det er sjelden vi opplever de problemene nå, men det har hendt. Her om dagen skulle jeg bare legge hodet på rumpa hans når han lå i sofaen, og han svarte med å bite meg i kinnet. Det kom temmelig ut av det blå. Det er veldig lenge siden han har vært så eksplosiv, men dagen etter var han blid som ei sol.

Vi har ikke vært hos kiropraktor på ei stund, fordi det i tillegg til laser og cartrophen koster meg omtrent tusen kroner måneden om jeg skal følge opp det, i tillegg til lang reisevei. Hun var enig i at han nok hadde noe smerter, men da vi ikke fant smertestillende som fungerte, så var det visst ingen alternativer for øyeblikket fordi han er for liten. Behandlingen hun gav han hadde effekt, spesielt cartrophen. 

Jeg har jo vurdert å gi han metacam hver dag for sikkerhets skyld. I tilfelle det fungerer hvis han har vondt. Men, det er ingen daglige synlige tegn på at han har vondt, bare disse tegnene innimellom som kanskje kan bety det, men det er vanskelig å vite sikkert. Kanskje det holder med laser og cartrophen hver tredje måned eller noe sånt. 

Det er jo greit om jeg ikke blir ruinert av dette også. Vi har jo holdt på fram og tilbake med denne helsa hans i fire år nå. Samtidig så har han så mye tydelig livsglede at det ikke er aktuelt med avlivning heller. Han er nemlig stort sett en blid og glad hund for tiden, og har vært det i mange måneder. Hvordan vurderte du når det var på tide med smertestillende hver dag på din hund når det ikke er soleklare tegn på at hunden har vondt?

[Ozzy]

Hvis ingen har sjekket beinet på to og et halvt år så ville jeg startet der. Såfremt det ikke er en fysisk grunn til at han halter ville jeg jo tro at han halter fordi han har vondt, og når han til og med biter deg så er jo noe galt (såfremt han normalt liker at du gjør det da, synes det er litt rart å skulle legge hodet ditt på rumpa til en hund på 2,7kg...)

Har hunden vondt bør den få smertestillende.. Fungerer ikke det, ville jeg vurdert å avlive..  

[Guest Klematis]

Beinet er sjekket utenfra flere ganger, men hvordan det ser ut inni vet vi ikke. Det er flere kirurger som har kontrollert beinet, senest for en måned siden, og tilbakemeldingen var at det virker om at kneskåla ligger ganske stabilt, ikke helt bra, men slett ikke så aller verst, og at han ikke reagerer på noen måte når de sjekker beinet. Altså virker det ikke som at det gjør vondt. Forholdsvis velfungerende er tilbakemeldingen hver gang.

Han hinker fortsatt fordi operasjonen ikke var helt vellykket, og p.g.a skadene i menisken, sies det.

Det er ikke snakk om å legge hodet på rumpa hans med full vekt, det er mer som å gi han en kos, men jeg kom ikke så langt før tanna satt i kinnet mitt. Det kom veldig uten forvarsel denne gangen synes jeg. Jeg kommer garantert ikke til å gjøre det igjen.

Han har jo bitt meg før, men ikke på den måten og det er så lenge mellom hver gang at jeg så ikke den komme. Det ble veldig bra etter at atferdskonsulenten var her og analyserte han, og vi pleier nå å unngå den slags. Jeg er usikker på om det har med smerter å gjøre, jeg synes egentlig ikke at det virker sånn ellers. Og etterpå så har han vært så veldig blid og fornøyd, så da tyder vel ikke det på at det nødvendigvis var fordi han hadde vondt og reagerte fordi han trodde jeg skulle gjøre han mer vondt. 

Det med biting er altså ikke noe nytt, det er bare lenge siden. Jeg sier ikke at det er ok å bite altså, jeg bare tror at det kanskje er noe annet enn smerter, men litt usikker blir man jo...

Han skal avlives hvis smertene er for store og smertestillende ikke fungerer, men når ingen tror at han har spesielt vondt, så vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre.

Det er jo ekspertisen som bør kunne dette her, men enten er jeg en vanskelig eier som ikke tror helt på dem, eller så lurer jeg på om de små tegnene på forskjellige ting er noe de ikke ser. 

Jeg lurer på å ta røntgen for å se om det er mulig å få et lite innblikk i hvordan det ser ut, men vil ikke utsette han for å åpne han opp flere ganger. 

[Ozzy]

Men hvorfor tar dere ikke rønken for å være sikre?  Virker for meg som om dere ikke helt veit? 

Når Ozzy gikk igjennom flere omfattende operasjoner ble det rønket i etterkant for å se hvordan det så ut. Hadde vi ikke gjort det ville de ikke sett at han hadde knekt skruen og at ting holdt på å gro galt. De tok også rønken noen år etterpå for å se hvordan det så ut, da han skjulte smerter godt.   Jeg har selv operert beinet mitt fire ganger og de har alltid rønket/MR et år etterpå for å se hvordan ting ser ut.  

Jeg ville ihvertfall startet med å ta rønken..  Veldig kjedelig situasjon. 

[Guest Klematis]

Hver gang jeg har foreslått røntgen for å se hvordan det ser ut, så er det ingen av veterinærene som helt har sett poenget virker det som, fordi han virker så velfungerende. Og for dem, og stort sett, så gjør han jo det, men jeg lurer alltid på om de får med seg hele bildet.  Enten det, eller så tenker jeg for mye på dette, og ser spøkelser som ikke er der. Så mener de også at man ikke får sjekka det grundig nok uten å åpne han, og det vil jeg ikke. Han har vært åpna nok ganger. 

Men jeg kjenner mer og mer på at jeg har lyst til å ta røntgen uansett hva veterinærene sier, for tenk om vi ser flere forkalkninger, at menisken er enda verre, eller noe annet som gjør at det ikke lenger er tvil om de smertestillende som skaper så mye usikkerhet.

Jeg tror vi bare må gjøre det jeg, så får de sett hvordan det ser ut, og jeg kan forhåpentligvis få den veterinæren til å skrive ut mer smertestillende. Jeg tenker jo at det kanskje er bedre at han får smertestillende selv om det ikke er helt sikkert at han har så vondt, enn å satse på at han ikke har det, også går han rundt med smerter han kanskje er god på å skjule. Så holder jeg han i live uten smertestillende i årevis fordi veterinærene har bestemt ta han ikke har særlig vondt.

Han biter seg endel på labbene, og jeg trodde jeg hadde lest et sted at det kan bety smerter, men når jeg nevner det for veterinærene så ser de bare rart på meg. For med mindre han endrer atferden sin så tydelig at det ikke er noen som helst tvil om at det er noe galt, så vil jeg aldri vite om han har smerter.

 

 

[Garp]

Nå har jeg ikke lest alt om lillegutten din, men vil tipse deg om glukosamin og MSM som min lille gutt har hatt god nytte av. Han har ryggsmerter, men de er det mye mindre av og humøret er et helt annet etter at jeg begynte med disse tilsetningene i maten til Garp. En billig ting å teste ut ihvertfall. Jeg kjøpe pulver som en skal drysse over maten.

[Guest Klematis]

Han får MSM og grønnleppemusling i frokosten hver dag, i tillegg til Omega 3 olje, men om det hjelper vet jeg ikke. Gir det for sikkerhets skyld. Han har fått det siden operasjonen:)

Kan jo være at grunnen til at metacam, previcox og rimadyl ikke har synlig virkning er at han ikke har stort med smerter også, det var i hvert fall teorien til siste veterinær. 

Og at disse tegnene som det å stoppe på tur, være sint osv ikke har noe med det å gjøre. 

Nei jeg aner virkelig ikke, jeg får ta røntgen og se om jeg blir noe klokere..

[Lola Pagola]

Synes det høres så rart ut at en veterinær synes røntgen er unødvendig. Jeg er vant til at det er noe av det første som gjøres når man ikke finner ut av ting på andre måter, og når hunden faktisk har et problem som er kjent så er det jo i alles interesse å følge med på hvordan det faktisk ser ut inni der, for å gi best mulig behandling og riktig medisinering. Jeg ville insistert på røntgen, det betyr jo egentlig ikke så mye hva dyrlegen mener her, det handler jo også om at du skal få slippe å lure så mye på hvordan det er inni der. Så har du iallefall gjort det du kunne for å finne ut av ting. 

Jeg har gått andre veien nå, og begynt å gi smertestillende etter behov, istedenfor hver dag. Jeg ser egentlig ikke forskjell på ham om han har fått eller ikke, så da gir jeg på dager der jeg faktisk ser at han er veldig stiv og viser tegn på at det er en dårlig dag (eller morgen iallefall, det går seg alltid til utover dagen egentlig). 

Jeg går jo også som deg og lurer på om hunden har mer vondt enn han gir utrykk for, men når jeg ser ham løpe på tur, pipe manisk med pipeleker og at han er blid og fornøyd hele tiden så konkluderer jeg med at når han fungerer så bra uten medisin så vil jeg unngå å gi noe hver dag så lenge jeg kan, særlig når jeg ikke ser forskjell på ham med eller uten medisinering. Litt stive og rare bevegelser har han uansett.

Mulig jeg ville vurdert å bytte veterinær og, for å få en annen innfallsvinkel? Når du er så bekymret som du er (kjenner meg igjen!) så kan det være fint å komme til en med andre erfaringer og synspunkter.

Veldig vanskelig dette her, det hadde vært veldig fint om hundene våre kunne snakke når det blir som dette. Tror man bare må følge magefølelsen egentlig, og veie ting for eller imot. Jeg har vært hos veterinærer som har villet gi ham medisin hver dag resten av livet, uten å informere meg noe særlig om bivirkninger osv, også har jeg vært hos veterinær som er positiv til å se hvordan det går uten, og deretter gi etter behov. Jeg har valgt å høre på sistenevnte, fordi det føles riktig for meg. Det er kanskje et snev av egoisme inne i bildet, da jeg gjerne vil ha hunden min så lenge som mulig, uten at han skal dø av bivirkninger fra metacam, men samtidig så tror jeg at det er det rette, nå. 

Ok. Det ble litt langt og sånn, men poenget mitt er vel egentlig at ingen kan fortelle deg hva som er riktig å gjøre her, men hvis du er såpass i tvil om hunden har vondt så ville jeg nok valgt å vente med daglig medisinering. Men i og med at du er så i tvil så kan du jo gi ham metacam i en måned for å teste om du merker veldig forskjell. Også tar du det opp til vurdering igjen etter det?

 

[Hampus]

Om veterinæren insisterer på at røntgen er unødvendig, så hadde jeg bytta veterinær.

Det er ingen god følelse å gå å kjenne på at hunden kanskje ikke har det så bra...

Å hele tiden analysere hunden, og lure på hvordan den egentlig har det.

Min erfaring er dessverre at enkelt veterinærer ser seg litt blinde på ting som har skjedd, og ønsker dermed ikke å utrede hunden videre, selv om man som eier ber om det pga ting man ser hos hunden.

Har selv opplevd en slik "episode", og Hampus hadde vært avlivet i dag om jeg ikke hadde byttet veterinær...

Noe som er helt vanvittig med tanke på at jeg med enkle grep gikk fra syk hund med store smerter, til frisk hund på 3 året nå.

Kan være greit å få sett på hunden med nye øyne.

 

[Guest Klematis]

Vi har ikke bare vært hos en eller to veterinærer, vi har vært båe land og strand rundt i disse fire årene for å finne ut av dette her.

Kiropraktoren mente han hadde smerter, men ikke slike at han var i behov av smertestillende daglig. Så vi fikk ved behov, men den gikk ut på dato nå så jeg. Og jeg veit jo ikke helt når behovet er heller.

Jeg vil jo også at han skal bli eldst mulig, og vil helst ikke gi han smertestillende som kan forkorte livet hans før jeg må, men denne usikkerheten på hvordan han egentlig har det synes jeg er vanskelig. 

Jeg vet jo at han ikke blir gammel, og vi prøver å gjøre det beste ut av tiden vi har og koser oss sammen de gode dagene han har. Og det siste halvåret har vært veldig bra, bortsett fra disse episodene. 

To PL-kirurger utenom han som opererte har kjent på beinet, senest for en måned siden. Han reagerer ikke på undersøkelsen i det hele tatt. Og jeg spør alltid om de tror han har smerter, og svaret var at nei, det virker ikke slik.

Han har gått på smertestillende flere perioder over tid for å se om jeg merker en endring i atferd, men nei. Han er både opp og ned i humøret og stopper på tur i perioder både med og uten smertestillende. Så er han blid som ei sol lenge, og plutselig så hugger han til igjen, for så å være kjempefornøyd dagen etter. 

Så alt dette gjør at de ikke kan se at han har spesielt med smerter, og jeg burde sikkert tro dem på det.

Likevel så ble jeg fortalt 6 mnd etter operasjonen da jeg begynte å stille spørsmål til hvorfor hunden min fortsatt halter, at jeg måtte huske på hvor store skadene i beinet er. Operasjonen var vellykket da jeg hentet han, og dette så så lyst ut, fikk jeg beskjed om den gangen.... Så fortalte en annen kirurg meg et år etterpå at operasjonen ikke virket helt vellykket mtp kneskåla. Enda en kirurg syntes kneskåla virket ganske stabil nå i 2016.

Meniskskadene har jeg kun muntlig fra han som opererte første gang, det er ikke skrevet i noen journal, men det er visstnok snakk om store knusningsskader i menisken. Hvorfor han ikke fortalte meg det før 6 mnd etter operasjonen aner jeg ikke. Han synes nok at jeg var litt slitsom som hadde mange spørsmål til hvorfor hunden min ikke ble bra. Så jeg har ikke tenkt meg tilbake dit.

Peder Haaland har også uttalt seg, det var i 2014 (jeg har veldig tro på han), og han mente også at han er temmelig velfungerende. Han har ikke forandret seg noe siden da. 

Det er litt vanskelig å avgjøre hvor streng jeg skal være ift aggressiviteten når jeg ikke veit om han bare har dårlig oppførsel eller om han har vondt. Atferdskonsulenten mente at han er litt prega av alt han har vært gjennom, og er redd for beinet sitt, samtidig som mye av det er gener og dårlig oppførsel. Det er på ingen måte greit å bite meg i kinnet, og akkurat når han gjorde det ble jeg så sjokkert at jeg tenkte at du skal ikke gjøre det der mange ganger før du ikke er mer. Så var han jo så veldig blid igjen dagen etterpå...

Akkurat nå har vi ingen fast veterinær, men jeg tenkte jeg skulle røntge han på Eiker dyreklinikk, det var der PL-kirurgen undersøkte han sist for en måned siden. 

Jeg er egentlig ganske forvirra og oppgitt over alt sammen. Har holdt på å analysere han i fire år, og det er ingen som kan gi meg et tydelig svar som jeg kan tro helt på.

Men ja, det må bli røntgen. Jeg skjønner ikke hvorfor skadene ikke synes godt nok på bildene heller jeg.

[Raksha]

Jeg hadde satt han på smertestillende for en lengre periode, og se an hvordan han blir da. Så ta han av igjen og se da. Det er kjempeslitsomt å gå å ha vondt, og det går utover humøret å gå med mer eller mindre konstante smerter, selv om smertene ikke er uutholdbare.  Prøv en periode med det som funker best daglig, og så ta en ny vurdering etter noen uker. 

Jeg setter mine på smertestillende om jeg mistenker smerter (i samråd med vet. selvsagt ) - eventuelle bivirkninger får vi ta når de kommer, mine skal ha det best mulig den tiden de lever, du vet antakeligvis at han ikke blir 20 år. Selv om andre av hans rase kan bli det. 

[Guest Klematis]

Har prøvd smertestillende over flere uker flere ganger for å se, merker ingen forskjell. Han er som han er både på og av smertestillende. Det er egentlig det som gjør det vanskelig, hadde jeg sett en tydelig endring, så hadde det vært mye lettere å vite hva som er riktig å gjøre.

Han fikk metacam i dag, blid, men liker ikke å bli tatt på. Spesielt ikke på beina, men det spiller ingen rolle om det er det opererte eller ikke-opererte beinet la jeg merke til.  Mye sitter i hodet, sier veterinærene, og det tror jeg nok det gjør. 

Har gjort øvelser vi fikk av kiropraktoren hans i dag, og han er veldig velvillig til å gjøre dem. 

Prøver å venne han til at det er okey å bli tatt på, at han kan slappe av. Så får vi se om han greier det. Det var i hvert fall beskjeden vi fikk fra konsulenten som analyserte atferden.

Vi får se hva røntgen sier i første omgang, så får jeg jo se hva veterinæren tenker etter å ha sett dem. Selv om de synes det er unødvendig. Jeg må i hvert fall ha et eller annet svar.

Og uansett så må han ha smertestillende ved behov, så jeg kan gi han hvis jeg har den minste anelse om at noe er vondt.

 

 

[Raksha]

Har visst litt tungt for det. Smertestillende viser endring når han får det "ved behov" - men ikke når han får det over lengre tid? 

Smertestillende, som rimadyl for eksempel, trenger ofte noen dager på å slå inn på full effekt, men virker ikke på alle hunder. Rimadyl har også en gunstig effekt for å redusere nydannelse av forkalkninger, samt den betennelsesdempende effekten. 

 

 

[Guest 2ne]

Hvis du tar aggresjonen/biting ut av bildet, syns du fortsatt det virker som at han har vondt? For det kan være at han biter fordi han har vondt, men det kan også være det at det er den måten han er på bare, vondt eller ikke.

Sånn utover det, så er det du som ser hunden din hver dag. Ikke en veterinær som har han på bordet et kvarters tid, samme hvor flink den veterinæren er. Det kan hende kneet ikke er problemet, det betyr ikke at han ikke har vondt, det betyr bare at selv om ikke kneet lukserer så har han vondt et sted, om du skjønner hva jeg mener? Kanskje han har belastningsskader/smerter i andre deler av kroppen, hvis han halter/hinker mye? 

Det er heller ikke noe poeng i å gi smertestillende om du ikke syns det ser ut som det har noen virkning. Skal du gi smertestillende, bør det jo være noe du ser forandrer enten måten han går på, eller humøret hans, tenker jeg. Det er kanskje vanskelig å finne rett dose for en sånn liten en, men om du er i tvil, hvorfor ikke øke dosen litt og se om det gjør en forskjell? 

Med fare for å virke i overkant kynisk, så tenker jeg at med kroniske hunder, enten det er sykdom eller "bare" skader/smerter, så er det bare å gi medisiner til det ikke funker mer. Jeg har jo en hund som står fast på kortison, og får stadig høre hvor skadelig det er over tid, og det irriterer meg skikkelig, det er ikke et alternativ å ta henne av kortisonen, før hun begynte på det, sleika og beit hun seg så på beina at hun var sårbeint og små-halt på minst 2 bein hele tiden, og det er heller ikke noe liv for ei aktiv frøken, ikke sant. Så ja, kortisonen korter nok ned på livet hennes, men for 4 år siden vurderte jeg å avlive henne fordi hun sleit sånn med beina, så det å ikke stå på kortison er ikke spesielt livsforlengende det heller. 

Det samme tenker jeg om smertestillende. Om bikkja har vondt, så er det for meg viktigst at de får nok/riktig smertestillende, uavhengig av bivirkninger, for det viktigste er ikke kvantitet, men kvalitet. Det hjelper ikke at bikkja blir 15 år gammel, om den ikke har orket noe av sånt hunder gjør i 10 av de årene, liksom. 

[Guest Klematis]

Hvis han ikke hadde bitt, og ikke stoppet på tur, så hadde jeg ikke trodd at han kanskje har vondt.

Når han stopper på tur og jeg kommer bort for å løfte han, så vil han veldig sjelden bæres. Da løper han bare videre. Så da tenker jeg hvor vondt har du egentlig da? Men, hvorfor stopper du og står der helt til jeg kommer bort?

Bitingen tror jeg er mye sånn han er, og at det har blitt verre fordi han har vært gjennom mye i sitt liv, og er redd det skal gjøre vondt hvis jeg tar på han. Og av og til gjør det nok vondt også fordi kneskåla ikke er helt stabil. Så er det forkalkningene og menisken også da, som også kan gjøre at han har noe smerter. Men, akkurat om det har blitt verre finner vi ut på røntgen.

Ja, han har nok hatt mye vondt i kroppen sin pga feilstillinger, og ble mye bedre da han fikk kiropraktisk behandling. Han fikk også laser jevnlig en periode. Cartrophen hadde tydelig effekt da han fikk det, så jeg tenker han skal få det igjen snart. 

Men nei, jeg opplever ikke at han er synlig smertepåvirket, og har aldri gjort det.

Jeg har lenge visst at han ikke blir gammel, så hvis han har smerter, så skal han selvfølgelig få smertestillende resten av livet, uansett hvor kort eller langt livet hans blir. Det viktigste er at jeg finner noe som fungerer, som ikke ruinerer meg fullstendig.

Hvis det ikke er forandringer på bildene på røntgen, så må jeg si jeg heller mot å la han få smertestillende daglig uansett. Rett og slett fordi jeg blir litt smårar av å lure på om han har vondt eller ikke. Jeg vil at han skal leve et godt liv den tiden han har, og hvis jeg ikke får et klart svar på om smertene er der jevnlig eller ikke, så er det kanskje bedre å gi han det for sikkerhets skyld enn å risikere at han har vondt...Jeg vet ikke hvor lenge man kan gå på smertestillende før det får enn innvirkning på indre organer jeg, men det er egentlig ikke det viktigste. Selv om jeg selvfølgelig ønsker meg at han blir femten år, så vet jeg jo at det kommer ikke til å skje.

[turbogutten]

Først og fremst, krev røntgen av hele hunden. Bortsett fra bitingen så høres han ut som min Bajaz (for all del han kan gi advarsler på de verste dagene) og han har forkalkninger i ryggen, det var ikke noe dyrlegene tenkte før alle kneplager var utelukket - nettopp fordi han veien 1,8 kg og at han haltet på det ene bakbenet. Det igjen resulterte i at der han hadde mest vondt var forbenet, fordi han overbelastet forbenet når han ikke belastet bakbenet.

Når det kommer til smertestillende så bruker jeg kun Onsior, det skal egentlig ikke gis til hunder under 2,5 kg, men det er det som funker på Bajaz og da gir jeg det. I perioder hver dag og i perioder hvis vi skal noe som er mer krevende for kroppen hans.

Viktigste for meg at han har best mulig livskvalitet de årene jeg får ha han, så får han heller ha ett par smertefrie år istedenfor mange smertefulle fordi jeg skulle vært egoistisk

[Guest Klematis]

Jeg har bestilt time til røntgen av kneet i kveld. Veterinæren er en oppegående dame,så jeg har tro på at jeg i hvert fall får diskutere saken skikkelig med henne. Hun har ikke vært involvert i saken før. Også får vi se hva bildene sier. 

[Guest Klematis]

17 timer siden, Raksha skrev:

Har visst litt tungt for det. Smertestillende viser endring når han får det "ved behov" - men ikke når han får det over lengre tid? 

Smertestillende, som rimadyl for eksempel, trenger ofte noen dager på å slå inn på full effekt, men virker ikke på alle hunder. Rimadyl har også en gunstig effekt for å redusere nydannelse av forkalkninger, samt den betennelsesdempende effekten. 

 

 

Så ikke denne før nå. Nei,smertestillende viser liten synlig effekt uansett ved behov eller over tid. Det er vel en gang han har fått det ved behov jeg tror det muligens var en effekt,men det er usikkert.

Uansett må han ha smertestillende som jeg kan gi han hvis jeg tror han har vondt. Hadde jo vært fint med noe som gav synlig effekt.

I dag for eksempel,ser jeg at han har hatt litt vondt. Veldig sprek og glad men jeg så noen bittesmå tegn jeg ser bare fordi jeg kjenner han så godt. Lenge siden jeg har sett det,men nå studerte jeg han grundig.

Jeg pleier ikke å se det,men jeg så to tegn på tur da han løp og en knurring før vi dro. 

Ikke veldig vondt tror jeg,men det er forventet at han har noe vondt av og til.

Men nå får vi jo snart et svar,så skal jeg diskuterte smertelindring framover og håper hun kan by på en annen type enn de vi har prøvd før.

[Raksha]

36 minutter siden, Klematis skrev:

Så ikke denne før nå. Nei,smertestillende viser liten synlig effekt uansett ved behov eller over tid. Det er vel en gang han har fått det ved behov jeg tror det muligens var en effekt,men det er usikkert.

Uansett må han ha smertestillende som jeg kan gi han hvis jeg tror han har vondt. Hadde jo vært fint med noe som gav synlig effekt.

I dag for eksempel,ser jeg at han har hatt litt vondt. Veldig sprek og glad men jeg så noen bittesmå tegn jeg ser bare fordi jeg kjenner han så godt. Lenge siden jeg har sett det,men nå studerte jeg han grundig.

Jeg pleier ikke å se det,men jeg så to tegn på tur da han løp og en knurring før vi dro. 

Ikke veldig vondt tror jeg,men det er forventet at han har noe vondt av og til.

Men nå får vi jo snart et svar,så skal jeg diskuterte smertelindring framover og håper hun kan by på en annen type enn de vi har prøvd før.

Høres ut som du kanskje ikke har god nok smertelindring til han.:/

[Guest lijenta]

Skjønner hvorfor vetrinæren ikke er overbegeistret for røndken i forhold til smerter. Selv om du finner en skade på røndken så finner du ikke alltid om hunden har vondt eller ikke. 

 

[Guest Klematis]

Det ble tatt røntgen av begge knærne,hoftene og ryggen. Noe grums i beinet han er operert,men ikke mye. Litt forkalkninger i beinet som ikke er operert. Menisken synes nesten ikke på bildene,så vanskelig å si. Hoftene og ryggen er fine. 

Forslaget er å prøve Troxoxil. Hun har aldri gitt det til så små hunder før,og må høre med produsenten om det er ok å gi en kvart tablett. 

Røntgenbilder blir oversendt ortoped,så skulle hun ringe meg i morgen.

Jeg føler meg ganske lettet over at beinet ikke er så ødelagt som fryktet.

Hvorfor han har vondt kan være en kombinasjon av flere ting,det kan sitte både i hodet,beina og være muskulært. Hovedsaken er at hun skjønte at han faktisk har vondt,og er interessert i å hjelpe han. Hun avfeide på ingen måte noe som helst av det jeg fortalte.