Gå til innhold
Hundesonen.no

Erstatning fra oppdretter ved avliving?


Tuppen
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, Line skrev:

Det kan jo være at oppdretter ikke har pengene for eksempel.

Det er ikke valpekjøpers problem. Det er antageligvis ett fett for valpekjøper om h*n må vente på en valp eller erstatningspenger, så da kan jo valpekjøper få pengene når valpen som var tenkt som erstatning er solgt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Line skrev:

Punkt 3 i kjøpsvilkårene i NKKs kjøpekontrakt sier følgende:

" Hvis hunden er forsikret, og kjøper får utbetalt forsikringssummen, skal det tas hensyn til dette i det endelige oppgjør mellom kjøper og selger."

Tas hensyn til! Det er da ikke det samme som at det ikke kan være et oppgjør mellom kjøper og selger??

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maries

Dette er mange år siden, men litt samme sak. Vår første hund var fra en seriøs oppdretter som fulgte opp hundene, men var uheldig med kombinasjonen. Vi hadde klippekort hos dyrlegen, hun feilte alt mulig til vi lot henne slippe da hun var to år gammel, da var det ikke mange igjen i kullet. Vi brukte forsikringen på det vi kunne  resten betalte vi. Tenkte aldri på at oppdretter skulle dekke kostnader. Hun hadde gjort alt hun kunne i forkant, det var bare uflaks dessverre... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva med forsikring som dekker skjulte feil?

Er det ikke akkurat slike ting den skal dekke?

Har avelsforsikring hos Agria, slik at valpene jeg har solgt har denne forsikringen.

Nå har jeg vært borti folk som har slitt med å få dekket utgifter på denne forsikringen pga at man vanskelig kunne bevise at sykdommen er medfødt.

Har en venninne som opplevde det.

Men en så ung hund, som har vært plaget hele livet omtrent, og så avlives pga en slik diagnose, burde vel gått under skjult feil?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha lest alle svarene, har jeg lyst å stille et par spørsmål til:

Angående å tilby en ny valp. Jeg kan være enig i at det er riktig å gjøre ift. å dekke alle utgifter man har hatt med valpen selv om livsforsikringen er utbetalt. Man får jo de samme utgiftene med en ny valp, så da starter man på scratch, ifølge mine utregninger. MEN, og det er kanskje aktuelt for flere valpekjøpere enn meg og min familie, det er ikke sikkert det passer inn i livet å få en ny valp igjen, f.eks. i forhold til at man må være mye hjemme med valpen den første tiden. Hadde jeg hatt samme mulighet til det en gang til, hadde jeg nok kjøpt ny valp. Men hvis man ikke har mulighet til det, står man da helt uten rettigheter?

For de som har mulighet til å få ny valp i hus, burde ikke de da isteden få pengene tilsvarende en ny valp, hvis de ønsker det? Da er man fri til å kjøpe valp et annet sted, hvis man ønsker, og har mulighet til det. (Det kan jo være at man ikke tør kjøpe valp av samme oppdretter en gang til).

(Dette er skrevet på mer generelt grunnlag enn de to første innleggene mine, men noen av svarene jeg fikk, fikk meg til å tenke på hva jeg egentlig syns er mest rettferdig i slike saker).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Tuppen skrev:

Etter å ha lest alle svarene, har jeg lyst å stille et par spørsmål til:

Angående å tilby en ny valp. Jeg kan være enig i at det er riktig å gjøre ift. å dekke alle utgifter man har hatt med valpen selv om livsforsikringen er utbetalt. Man får jo de samme utgiftene med en ny valp, så da starter man på scratch, ifølge mine utregninger. MEN, og det er kanskje aktuelt for flere valpekjøpere enn meg og min familie, det er ikke sikkert det passer inn i livet å få en ny valp igjen, f.eks. i forhold til at man må være mye hjemme med valpen den første tiden. Hadde jeg hatt samme mulighet til det en gang til, hadde jeg nok kjøpt ny valp. Men hvis man ikke har mulighet til det, står man da helt uten rettigheter?

For de som har mulighet til å få ny valp i hus, burde ikke de da isteden få pengene tilsvarende en ny valp, hvis de ønsker det? Da er man fri til å kjøpe valp et annet sted, hvis man ønsker, og har mulighet til det. (Det kan jo være at man ikke tør kjøpe valp av samme oppdretter en gang til).

(Dette er skrevet på mer generelt grunnlag enn de to første innleggene mine, men noen av svarene jeg fikk, fikk meg til å tenke på hva jeg egentlig syns er mest rettferdig i slike saker).

Noen av utgiftene en har ved valpekjøp er til utstyr, så dette kan jo enten selges eller brukes om igjen på neste hund. Utgifter til for eksempel kurs er lærdom du som hundeeier har tatt med deg, og bruker videre i senere hundehold. Hvis veterinær slet med å finne riktig diagnose og brukte mye av dine penger til flere undersøkelser for å finne en god diagnose - så er det kan hende vel så mye veterinær du skal snakke med om økonomien som oppdretter.

Det er sjelden det fødes valpekull som har perfekt leveringstidspunkt til når en har fire uker ferie, og de aller fleste må tilpasse dette - både på sin første og sin sjette valp, både på originalvalp og erstatningsvalp. Men det er jo ingenting som tilsier at du må ta valp fra første og beste kull, hvis oppdretteren har en viss frekvens på sin virksomhet. Hvis jeg nettopp hadde mistet en hund, hadde ikke jeg ønsket ny valp med en gang, fordi jeg personlig må gjennom sørgeprosessen først. Jeg mista min hjertesten og umistelige skatt i desember, og jeg skal ha et valpekull med termin nå til helga - jeg skal ikke beholde selv fordi det er for tidlig for meg, jeg kan ikke gå på en ny valp nå når jeg bare vil ha tilbake henne. Så jeg setter derfor på fôr, for å kunne ha muligheten til å bruke avlsmaterialet. Jeg skal ha ny valp igjen en dag, selvfølgelig, men det blir når jeg er klar for det. Slik kan også andre føle det, at de ikke VIL ha valp med en gang igjen. Siden vi nå snakker generelt.

Andre må ha ny valp med en eneste gang for å fylle tomrommet, og det kan heller ikke oppdrettere alltid legge til rette for. Vi må huske på at vi holder på med uforutsigbare, levende dyr - ikke mobiltelefoner.

Det er umulig, i mine øyne, å snakke om rettferdighet i slike situasjoner, for genetikken er lunefull og uforutsigbar. En oppdretter forvalter biologi, ikke teknologi. Mange oppdrettere gjør så godt de kan, gjør research, helseundersøker, treffe hunder, snakker med folk, samler informasjon - og likevel går det ad undas til tross for et godt utgangspunkt. Hvor er rettferdigheten i det? 

Jeg vet om mange oppdrettere som har gitt erstatningsvalp, eller solgt valp til halv pris, når valpekjøpere har hatt uflaks. Men det er umulig å sette opp et "regelverk" for når sånt skal gjøres, en må se litt på hvert enkelt tilfelle. Jeg har solgt valp med E på albuene, som aldri har vært plaget av dette, og nærmer seg fem år - skal jeg gi dem erstatning hvis han lever et normalt liv med for rasen gjennomsnittlig levealder?

Og da kommer vi tilbake til ditt forhold til oppdretter, og at dette er en samtale du må ta med denne - du sa jo at dere har et godt forhold. Generelt sagt, siden det er det vi prater nå, så vil min anbefaling være at valpekjøper alltid kommuniserer med sin oppdretter, for det finnes ikke noe fasitsvar å lete etter på nett likevel.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med SFX, her er det ingen fasit på hvor og når eller hva som burde tilbys eller ikke tilbys.

Du har kjøpt en vare, en levende vare, en ikke ferdig utviklet vare, en vare som kan ha skjulte feil og mangler. Hverken du eller oppdretter kan forutse at valpen får en diagnose. Det er genetikk i ett nøtteskall. Ingen ting er umulig og alt burde sees på som en mulighet.

Jeg var i samme situsjon som deg for ett lite år siden. Kjøpte valp som allerede ved 4-5 måneders alder viste tegn på HD. Han ble ikke mer enn 6 mnd gammel. Jeg undersøkte linjer og foreldre før jeg kjøpte. Og kunne derfor se at ja, HD forekommer på begge sider. Det er omtrent umulig å unngå på min rase, men jeg kjøpte av linjer hvor det er minimalt med HD sammenliknet med andre linjer. Så jeg var selv klar over risken, og tok den. 

Det kunne aldri falt meg inn å be om ny valp fra oppdretter! Det er mitt ansvar å forsikre hunden. Og utgifter til dyrlege og utstyr er faktisk ting en må regne med når en har dyr. Samme om det er 6 måneder eller 6 år. 

Hvis oppdretter så grei å tilby ny valp, valp til redusert pris eller noe annet så er det bare en gode ved å kjøpe fra den oppdretteren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Genetikk er genetikk og levende vesner er ikke teknologi osv er fin fine argumenter. Skjønner ikke helt hvorfor jeg lot være å avle på min allergiske nepeskrellhund, for genetikk er genetikk og ikke teknologi, så hun kunne fått friske fine valper, hun. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Genetikk er genetikk og levende vesner er ikke teknologi osv er fin fine argumenter. Skjønner ikke helt hvorfor jeg lot være å avle på min allergiske nepeskrellhund, for genetikk er genetikk og ikke teknologi, så hun kunne fått friske fine valper, hun. 

Og hvis valpene mot formodning ikke hadde vært friske, ville det selvfølgelig vært valpekjøper sin feil, som ikke hadde sjekket foreldrene/linjene godt nok ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Tuppen skrev:

MEN, og det er kanskje aktuelt for flere valpekjøpere enn meg og min familie, det er ikke sikkert det passer inn i livet å få en ny valp igjen, f.eks. i forhold til at man må være mye hjemme med valpen den første tiden. Hadde jeg hatt samme mulighet til det en gang til, hadde jeg nok kjøpt ny valp. Men hvis man ikke har mulighet til det, står man da helt uten rettigheter?

Jeg synes faktisk dette er et viktig moment i dette, og for min del ville det ikke nødvendigvis vært et godt alternativ å bli tilbudt ny valp dersom jeg måtte avlive en relativt ung hund. Jeg er avhengig av å ta ut masse ferie for å kunne ta i mot valp, den ferien har jeg kanskje ikke slik at det passer med ny valp fra oppdretter. For min del ville det nok derfor være et langt bedre alternativ å få utbetalt en erstatningssum slik at jeg heller kan tilpasse valpekjøp til når jeg har anledning og oppspart tid til å kunne ta i mot en valp. 

1 time siden, Tuppen skrev:

 (Det kan jo være at man ikke tør kjøpe valp av samme oppdretter en gang til).

Og DET er kanskje et enda viktigere argument... Det er ratt ikke sikkert jeg hadde ønsket å kjøpe ny valp fra denne oppdretteren, kanskje ble ikke forholdet til denne oppdretteren så godt som man kunne ønske, kanskje har man oppdaget at man ikke kommuniserte så bra lenger, kanskje har man oppdaget at oppdretter IKKE har gjort en god jobb selv om man trodde det i utgangspunktet.... 

Det er mange ting som tilsier at ny valp ikke nødvendigvis er en god løsning som passer alle. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Polfarer skrev:

Enig med SFX, her er det ingen fasit på hvor og når eller hva som burde tilbys eller ikke tilbys.

Du har kjøpt en vare, en levende vare, en ikke ferdig utviklet vare, en vare som kan ha skjulte feil og mangler. Hverken du eller oppdretter kan forutse at valpen får en diagnose. Det er genetikk i ett nøtteskall. Ingen ting er umulig og alt burde sees på som en mulighet.

Jeg var i samme situsjon som deg for ett lite år siden. Kjøpte valp som allerede ved 4-5 måneders alder viste tegn på HD. Han ble ikke mer enn 6 mnd gammel. Jeg undersøkte linjer og foreldre før jeg kjøpte. Og kunne derfor se at ja, HD forekommer på begge sider. Det er omtrent umulig å unngå på min rase, men jeg kjøpte av linjer hvor det er minimalt med HD sammenliknet med andre linjer. Så jeg var selv klar over risken, og tok den. 

Det kunne aldri falt meg inn å be om ny valp fra oppdretter! Det er mitt ansvar å forsikre hunden. Og utgifter til dyrlege og utstyr er faktisk ting en må regne med når en har dyr. Samme om det er 6 måneder eller 6 år. 

Hvis oppdretter så grei å tilby ny valp, valp til redusert pris eller noe annet så er det bare en gode ved å kjøpe fra den oppdretteren.

Hunder blir syke og avl er ikke 2+2=4, men når en valp viser symptomer på HD ved 4-5 mnds alder, så var den jo sannsynligvis "ødelagt" også ved overtagelse. En hund er jo per definisjon en vare, og hadde PC-en min til 13 000 kroner knela to mnd etter kjøp, så hadde jeg vært raskt til å kontakte butikken og be om en ny PC.

"Feilvare" kan skje både med hunder, elektronikk, møbler mm, og selv om det er vanskeligere å produsere hunder enn elektronikk, så fritar jo ikke det oppdretter for ansvar (selv om de har gjort så godt de kan) når ting går ad undas. Ja, det er sånt som skjer med alle oppdrettere, men det betyr jo ikke at det er gangbart å si "shit happens" og la valpekjøper sitte igjen med svarteper.

Hadde det vært mitt teoretiske oppdrett ville jeg ha dekket valpekjøpers egenandel eller tilbudt ny valp/valpepris i kompensasjon, da det moralsk sett ville ha vært riktig for meg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Genetikk er genetikk og levende vesner er ikke teknologi osv er fin fine argumenter. Skjønner ikke helt hvorfor jeg lot være å avle på min allergiske nepeskrellhund, for genetikk er genetikk og ikke teknologi, så hun kunne fått friske fine valper, hun. 

Ja, det kunne hun - eller hun kunne gitt sine problem videre. Det VET vi ikke, men fordi både du og jeg streber å være seriøse oppdrettere, har vi lagt oss et minimumsmål for hva slags dyr vi ønsker å bruke å avl. Blåmandagsvalper kan komme hos hvem som helst, men det som skiller er hvordan en håndterer situasjonen. Men det er mange måter å håndtere en situasjon på som er seriøs og positiv, det må ikke være en fasit som tilsier at hver krone skal refunderes. Og er det en useriøs oppdretter, så får en i hvert fall ikke noe, de tar sjelden telefonen første gang du ringer for å si at du har et problem med valpen.

Det er ulike kulturer i ulike rasemiljø - gudene vet at det er ulike kulturer innad i samme rasemiljøet også. Hvilket gjør det enda vanskeligere å gi en fasit for hva som er normalt. Jeg har ei venninne som var i lignende situasjon som trådstarter - forskjellen var at da valpen var fire måneder så veterinær med en gang at dette var alvorlig HD, så de forsøkte å behandle dette fra første stund. Likevel endte det med avlivning fire måneder senere - og nå får hun ny valp gratis av oppdretter. En seriøs oppdretter som har hatt god HD-statistikk, men uflaks kan skje i de beste valpekasser.

Jeg synes det blir skummelt om alt som har med hund å gjøre skal måles i kroner, jeg vet ikke om en eneste oppdretter som bare får fram sunne og friske hunder som tar titler i den sporten eier vil, og som lever til de minst 14. Selvfølgelig skal en ikke måtte forvente at en hund dør før den er året, men trådstarter har fått igjen livsforsikring som dekker kjøp av ny valp, og oppdretter har tilbudt gratis valp i tillegg, slik at livsforsikringen kan dekke øvrige utgifter på forrige hund. Jeg synes det er en god avtale.

Men kanskje jeg skal skrive i kontrakten på valpene jeg skal selge i mai at valpeprisen er 30.000, men de har fått trukket fra halve prisen for å dekke problem i framtiden - for lyse øyne til utstillingsringen, for hyppig diaré pga matintoleranse, svak grad HD som de aldri affiseres av, eller andre ting som noen klager på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Tuvane skrev:

Hunder blir syke og avl er ikke 2+2=4, men når en valp viser symptomer på HD ved 4-5 mnds alder, så var den jo sannsynligvis "ødelagt" også ved overtagelse. En hund er jo per definisjon en vare, og hadde PC-en min til 13 000 kroner knela to mnd etter kjøp, så hadde jeg vært raskt til å kontakte butikken og be om en ny PC.

"Feilvare" kan skje både med hunder, elektronikk, møbler mm, og selv om det er vanskeligere å produsere hunder enn elektronikk, så fritar jo ikke det oppdretter for ansvar (selv om de har gjort så godt de kan) når ting går ad undas. Ja, det er sånt som skjer med alle oppdrettere, men det betyr jo ikke at det er gangbart å si "shit happens" og la valpekjøper sitte igjen med svarteper.

Hadde det vært mitt teoretiske oppdrett ville jeg ha dekket valpekjøpers egenandel eller tilbudt ny valp/valpepris i kompensasjon, da det moralsk sett ville ha vært riktig for meg.

Ja, du ville fått ny PC - men du ville ikke fått dekket utgifter du har hatt på å kjøpe polstret ryggsekk for å sykle med laptopen til og fra studier, trådløs mus fordi du ikke liker touchpad, printer for å levere inn eksamensoppgaver på papir, og spesialdesignede klistremerker for å gjøre laptopen mer personlig.

Slik jeg forstår trådstarter, så ønsker h*n å få dekket utgiftene til fôr, kurs og utstyr i tillegg, når h*n har fått utbetalt livsforsikring og fått tilbud om ny valp fra oppdretter. Slik trådstarter framstiller oppdretter, så har denne tatt ansvar.

Nå vet vi jo bare en av tre versjoner av enhver situasjon, og vi aner ingenting om linjene til valpen, så det er umulig å si om valpen er fra dårlig oppdrett eller fra sunne linjer. Men oppdretter framstilles som en som har tatt ansvar. Og det er vel poenget?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SFX skrev:

Ja, du ville fått ny PC - men du ville ikke fått dekket utgifter du har hatt på å kjøpe polstret ryggsekk for å sykle med laptopen til og fra studier, trådløs mus fordi du ikke liker touchpad, printer for å levere inn eksamensoppgaver på papir, og spesialdesignede klistremerker for å gjøre laptopen mer personlig.

Slik jeg forstår trådstarter, så ønsker h*n å få dekket utgiftene til fôr, kurs og utstyr i tillegg, når h*n har fått utbetalt livsforsikring og fått tilbud om ny valp fra oppdretter. Slik trådstarter framstiller oppdretter, så har denne tatt ansvar.

Nå vet vi jo bare en av tre versjoner av enhver situasjon, og vi aner ingenting om linjene til valpen, så det er umulig å si om valpen er fra dårlig oppdrett eller fra sunne linjer. Men oppdretter framstilles som en som har tatt ansvar. Og det er vel poenget?

Det har jeg jo heller ikke sagt at jeg ville ha dekket. Jeg har sagt at jeg ville ha dekket egenandelen på forsikringen/ny valp/valpepris (hvis ikke ny valp).

Å få dekket utgifter relatert til hundeholdet er helt urealistisk, akkurat som det er urealistisk at jeg får dekket ekstrautgifter i forbindelse med reparasjon av PC. Men hadde PC-selgeren sagt at "det er sånt som skjer hos de beste PC-produsenter" og "du må selv ta risikoen for det når du kjøper PC, da det ikke ikke er noen garanti for at alle PC-er fungerer lengre enn i to mnd" osv, så hadde jeg blitt rimelig forbanna!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Tuppen skrev:

Og hvis valpene mot formodning ikke hadde vært friske, ville det selvfølgelig vært valpekjøper sin feil, som ikke hadde sjekket foreldrene/linjene godt nok ?

Det er en ting som er sikkert i hundeverden, og det er at sjuke bikkjer stort sett alltid er valpekjøpers skyld :aww: 

Akkurat nå, SFX skrev:

Ja, det kunne hun - eller hun kunne gitt sine problem videre. Det VET vi ikke, men fordi både du og jeg streber å være seriøse oppdrettere, har vi lagt oss et minimumsmål for hva slags dyr vi ønsker å bruke å avl. Blåmandagsvalper kan komme hos hvem som helst, men det som skiller er hvordan en håndterer situasjonen. Men det er mange måter å håndtere en situasjon på som er seriøs og positiv, det må ikke være en fasit som tilsier at hver krone skal refunderes. Og er det en useriøs oppdretter, så får en i hvert fall ikke noe, de tar sjelden telefonen første gang du ringer for å si at du har et problem med valpen.

Ja, det kunne hun, og derfor er hun ikke avlet på. Selv om hun er den eneste fra sine linjer som er allergisk, og allergi neppe er et problem på linjene. 

Akkurat nå, SFX skrev:

Det er ulike kulturer i ulike rasemiljø - gudene vet at det er ulike kulturer innad i samme rasemiljøet også. Hvilket gjør det enda vanskeligere å gi en fasit for hva som er normalt. Jeg har ei venninne som var i lignende situasjon som trådstarter - forskjellen var at da valpen var fire måneder så veterinær med en gang at dette var alvorlig HD, så de forsøkte å behandle dette fra første stund. Likevel endte det med avlivning fire måneder senere - og nå får hun ny valp gratis av oppdretter. En seriøs oppdretter som har hatt god HD-statistikk, men uflaks kan skje i de beste valpekasser.

Jeg synes det blir skummelt om alt som har med hund å gjøre skal måles i kroner, jeg vet ikke om en eneste oppdretter som bare får fram sunne og friske hunder som tar titler i den sporten eier vil, og som lever til de minst 14. Selvfølgelig skal en ikke måtte forvente at en hund dør før den er året, men trådstarter har fått igjen livsforsikring som dekker kjøp av ny valp, og oppdretter har tilbudt gratis valp i tillegg, slik at livsforsikringen kan dekke øvrige utgifter på forrige hund. Jeg synes det er en god avtale.

Men kanskje jeg skal skrive i kontrakten på valpene jeg skal selge i mai at valpeprisen er 30.000, men de har fått trukket fra halve prisen for å dekke problem i framtiden - for lyse øyne til utstillingsringen, for hyppig diaré pga matintoleranse, svak grad HD som de aldri affiseres av, eller andre ting som noen klager på.

Jeg har vært i samme situasjon som valpekjøper, @Carina og jeg kjøpte Nik sammen, som fra 4-5 mnds alder var så halt at hun mer eller mindre hadde burhvile og behandling fra da av frem til vi avlivde henne 10 mnd gammel pga AA. Jeg veit det ikke var oppdretters feil, det er så å si ingen (vi fant ingen da vi sjekket, hverken før kjøpet eller etter at hun fikk diagnose) som har AA på hennes linjer. Men det var ikke vår feil heller. Vi kjøpte en vare, den varen varte ikke et år engang. Om du syns det er urettferdig at oppdretter måtte betale erstatning for den valpen, så kan jeg love deg at det var MINST like urettferdig for oss å måtte avlive den valpen. 

Jeg har i kontraktene mine at mine valpekjøpere får igjen 7.000 kr om valpene får HD D eller E, til tross for at HD er et problem på mellompuddelen. Det får de igjen uavhengig av om valpen må avlives eller ikke, om den må behandles eller ikke, og om den er forsikret eller ikke. Om en av de *bank i bordet* skulle få HD (ikke i det kullet jeg har hatt, de er røntget fri alle sammen) og måtte avlives før de er et år, så hadde de fått igjen hele kjøpesummen, fordi samme hvor mye vi oppdrettere strever for å lage friske, fine hunder, så lider valpekjøperne de gangene vi bommer, og valper er ment å vare litt lenger enn et år. 

Jeg har forøvrig ikke fått eller bedt om erstatning for Nora, hun var 4 år da hun ble sjuk. Fordi genetikk ikke er så enkelt som at 2 + 2 = 4. Jeg laster ikke oppdretter til Nora for det (ikke for Nik heller, bare så det er sagt en gang til), shit skjer, det er levende vesner. Men hun er 7.5 år nå, hun var frisk til hun ble 4 år, hun står ikke i noen umiddelbar fare for å bli avlivet sånn som ting ser ut i dag, der ligger forskjellen på Nik og Nora. Det er kjipt med sjuk bikkje, uansett! Men det er mer enn bare kjipt å måtte avlive en valp før den har rukket å leve noe, og at største delen av det altfor korte livet dens har bestått av behandling og medisinering og dyrlegebesøk etter dyrlegebesøk. 

- Jeg syns forøvrig ikke at det ikke er supermerkelig at ikke veterinær tenkte HD på en liten valp. Hvem fader gjør det da? Hvor ofte må valper avlives fordi de har så store plager av HD at det ikke er forsvarlig å holde liv i de? Det skjer heldigvis utrolig sjeldent. 

Det har ikke noe med å måle alt i kroner og øre å gjøre, det har noe med at vi oppdrettere har ansvar for hva vi produserer å gjøre. I og med at det er en kotyme for at om du har forsikring på bikkja så er ikke oppdretter erstatningspliktig, så syns jeg det er et motstridene argument i forhold til det. Nei, ikke alt kan måles i kroner og øre, men en valpekjøper kan ikke både ha livsforsikring og få erstatning for en dårlig vare, for de skal ikke tjene noe på å måtte avlive hunden sin. Da måler vi i kroner og øre da. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Det har jeg jo heller ikke sagt at jeg ville ha dekket. Jeg har sagt at jeg ville ha dekket egenandelen på forsikringen/ny valp/valpepris (hvis ikke ny valp).

Å få dekket utgifter relatert til hundeholdet er helt urealistisk, akkurat som det er urealistisk at jeg får dekket ekstrautgifter i forbindelse med reparasjon av PC. Men hadde PC-selgeren sagt at "det er sånt som skjer hos de beste PC-produsenter" og "du må selv ta risikoen for det når du kjøper PC, da det ikke ikke er noen garanti for at alle PC-er fungerer lengre enn i to mnd" osv, så hadde jeg blitt rimelig forbanna!

Jeg tror vi i grunnen er ganske enig, men det virket som om du trodde at jeg mente at valpekjøper ikke skulle ha noe fordi "genetikk er genetikk". Mens jeg vitterligen sa at trådstarter har fått en god deal, men at å kreve alle utgifter dekket i tillegg ikke er rettferdig.

Dette burde være en enkel sak - hunden ble åtte måneder, det er INGEN som med hånden på hjertet kan påstå at det er noe en må forvente. Neste ledd er hvordan oppdretter håndterer situasjonen.

Det som er problematisk - og et tema i og med at trådstarter selv valgte å dreie diskusjonen på det mer generelle - er jo hvor lenge skal en hund leve før en må kunne forvente at den dør. Jeg mista ei på åtte år før jul, og hadde jeg fått velge så ville jeg hatt henne i åtte år til. Men det faller meg ikke inn å be om kompensasjon fra oppdretter fordi hunden og jeg ikke var ferdig med planer og konkurranser, fordi jeg savner henne så jeg ikke får sove, fordi det er så fryktelig tomt i huset uten henne. Hunden ble betydelig eldre enn gjennomsnittet for rasen, og hadde et sunt liv fram til hun fikk kreftdiagnosen. Jeg måtte forvente at jeg kunne miste henne i den alderen, samme hvor sjokkerende og hjerteknusende det var. På en annen rase ville det derimot vært fullstendig uventet at hunden bare ble åtte år. Nettopp derfor er det umulig å gi et fasitsvar for hvilke rettigheter en har som valpekjøper. Men kan en sette et minste felles multiplum?

Agrias skjulte feil-forsikring løper vel til "valpene" er fem år, men fem år er jo også tidlig å miste en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Tuvane skrev:

Hunder blir syke og avl er ikke 2+2=4, men når en valp viser symptomer på HD ved 4-5 mnds alder, så var den jo sannsynligvis "ødelagt" også ved overtagelse. En hund er jo per definisjon en vare, og hadde PC-en min til 13 000 kroner knela to mnd etter kjøp, så hadde jeg vært raskt til å kontakte butikken og be om en ny PC.

"Feilvare" kan skje både med hunder, elektronikk, møbler mm, og selv om det er vanskeligere å produsere hunder enn elektronikk, så fritar jo ikke det oppdretter for ansvar (selv om de har gjort så godt de kan) når ting går ad undas. Ja, det er sånt som skjer med alle oppdrettere, men det betyr jo ikke at det er gangbart å si "shit happens" og la valpekjøper sitte igjen med svarteper.

Hadde det vært mitt teoretiske oppdrett ville jeg ha dekket valpekjøpers egenandel eller tilbudt ny valp/valpepris i kompensasjon, da det moralsk sett ville ha vært riktig for meg.

Nei, for all del! Men jeg personlig hadde ikke forventet å få igjen en valp eller penger. Der mener jeg det kjøpers ansvar å forsikre hunden med en forsikring som dekker så mye som mulig. De resterende utgiftene er utgifter jeg bare ser på som en del av det å ha ett dyr. 

Det jeg derimot ser på som oppdretters ansvar er å faktisk bruke slike situasjoner i vurdering av videre avelsdyr, på samme måte forventer jeg at en produsent av elektronikk prøver å unngå samme feil på neste modell.

Og jeg hadde nok selv også tilbudt ny valp eller deler av kjøpesummen tilbake om det var jeg som var oppdretter.

 

17 minutter siden, 2ne skrev:

Genetikk er genetikk og levende vesner er ikke teknologi osv er fin fine argumenter. Skjønner ikke helt hvorfor jeg lot være å avle på min allergiske nepeskrellhund, for genetikk er genetikk og ikke teknologi, så hun kunne fått friske fine valper, hun. 

Ja, hun kunne gitt friske avkom. Men kunne du forutse at din hund ville bli allergisk? 

Avler man på syke dyr så må man forvente det værste. Men jeg renger med at TS er informert om hvilke sykdommer som ligger på linjene og at h*n har gjort egne undersøkelser for å unngå å kjøpe noe hvor det åpenbart er individer som ikke skulle vært avlet på? Nå er HD en så vanlig diagnose på veldig mange raser at hvis man vil være sikker på å ikke få ett individ med diagnosen burde man kjøpe ett kosedyr i stede. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, 2ne skrev:

Det har ikke noe med å måle alt i kroner og øre å gjøre, det har noe med at vi oppdrettere har ansvar for hva vi produserer å gjøre. 

Det vi er uenig om, er hvordan en tar dette ansvaret. Og jeg er av stødig oppfatning at det ikke går an å finne en fasitløsning, en modell som alle oppdrettere av alle raser kan følge uansett situasjon. Derfor må det brukes skjønn og tilpasses, en kontrakt kan uansett ikke dekke alle situasjoner som måtte kunne oppstå.

Trådstarter har fått mange svar, med til dels sprikende anbefalinger - da formoder jeg trådstarter har fått impulser og erfaringer å ta med seg videre i kommunikasjon med den oppdretteren h*n har et godt forhold til.

Nå opplever jeg diskusjonen som at vi gjentar det samme om og om igjen, og det gidder jeg ikke, så da er dette trolig siste innlegg fra meg i denne tråden, det er helt greit å være uenig, og det har nok trådstarter også sett, at det er ulike meninger og derfor ikke et enkelt svar å ta med seg videre i sin prosess.

Igjen, beklager tapet til trådstarter, vi vet alle hvor vondt det er å miste en elsket hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo eldre hunden blir, jo større risiko er det jo også for miljømessig påvirkning og rene aldersrelaterte sykdommer. Derfor er det for meg vesentlig forskjell på en valp som blir syk når den er 4-5 mnd og en hund som blir syk når den er 4-5 år.

Om en hund får en eller annen absurd kreftform når den er fem år gammel, så er det sannsynligvis en tilfeldighet (med mindre det er en rase eller kreftform som er vanlig hos rasen), og det er ikke noe jeg ville ha løpt tilbake til oppdretter med, men om hunden derimot var 5 mnd, så ville det ha vært noe annet.

Kjøper man en hund, så er det jo for "nytte og glede", ikke for å tilbringe 6 mnd hos veterinæren og så avlive.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SFX skrev:

Det vi er uenig om, er hvordan en tar dette ansvaret.

Å ikke betale erstatning for en valp som avlives fordi eier har kjøpt en tilleggsytelse hos en 3.djepart, er i min bok ikke å ta ansvar, snarere tvert i mot, det er en fraskrivelse av det ansvaret :) 

7 minutter siden, Polfarer skrev:

Ja, hun kunne gitt friske avkom. Men kunne du forutse at din hund ville bli allergisk? 

Niks, ikke oppdretteren eller oppdretterne til foreldrene heller. Why? 

13 minutter siden, SFX skrev:

Det som er problematisk - og et tema i og med at trådstarter selv valgte å dreie diskusjonen på det mer generelle - er jo hvor lenge skal en hund leve før en må kunne forvente at den dør.

Vel. Litt mer enn 10 mnd, i hvert fall. Jeg har avlivet min del av for unge hunder jeg også, men det forskjell på 8 år gammel hund (selv om hun er Dronning) og 10 mnd gammel valp. Begge deler er urettferdig, men det er ikke likt av den grunn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SFX skrev:

Det vi er uenig om, er hvordan en tar dette ansvaret. Og jeg er av stødig oppfatning at det ikke går an å finne en fasitløsning, en modell som alle oppdrettere av alle raser kan følge uansett situasjon. Derfor må det brukes skjønn og tilpasses, en kontrakt kan uansett ikke dekke alle situasjoner som måtte kunne oppstå.

Trådstarter har fått mange svar, med til dels sprikende anbefalinger - da formoder jeg trådstarter har fått impulser og erfaringer å ta med seg videre i kommunikasjon med den oppdretteren h*n har et godt forhold til.

Nå opplever jeg diskusjonen som at vi gjentar det samme om og om igjen, og det gidder jeg ikke, så da er dette trolig siste innlegg fra meg i denne tråden, det er helt greit å være uenig, og det har nok trådstarter også sett, at det er ulike meninger og derfor ikke et enkelt svar å ta med seg videre i sin prosess.

Igjen, beklager tapet til trådstarter, vi vet alle hvor vondt det er å miste en elsket hund.

Takk for det, den vonde tiden med syk valp unner jeg ingen! ❤️

Jeg syns det hadde vært lettere hvis det HADDE vært regler i slike tilfeller som jeg har opplevd! Da hadde begge parter visst hva man hadde å forholde seg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er bare veldig enig med 2ne!

Dessverre har jeg avlivet min fair share av altfor unge hunder, og opplevd litt forskjellig i forhold til hvordan oppdrettere reagerer når man får en syk valp.
Jeg har opplevd "Det var trist" fra to forskjellige oppdrettere når jeg har fortalt de om syk hund, det virket som de brydde seg ræva. Akkurat som om det var en nuisance for de at en av valpene de har solgt var syke.
De gadd aldri å spørre hvordan det går med hunden (før den blir avlivet), og oppdateringer ble svart med "Det var trist". 

Så har jeg opplevd tilbudet om erstatningsvalp, og hvis man ikke tar de på det tilbudet, så får man ingenting. 

Så derfor er både Koios sin oppdretter, og Kiwi sin, verdens søteste personer, som faktisk bryr seg om oppdrettet sitt, og valpene de produserer!
De som ikke fraskriver seg all økonomisk ansvarlighet når valper blir syke. At man ikke lar en valpekjøper sitte igjen med store veterinærutgifter, og en valp man ikke vet hvor lenge vil leve. Når valpetiden blir preget av veterinærbesøk og tårer, istedenfor sosialisering og kos! De som faktisk spør om hvordan det går med valpen, de som vil ha oppdateringer!
Jeg fikk også hele kjøpssummen igjen på Khal, ettersom faren hadde C hofter (re-røngtet til D senere), og forsikringen ikke dekket HD. 

Men, de oppdretterne som har skrevet fra seg all økonomisk ansvar (i mitt tilfelle) den dagen valpene flyttet til nytt hjem, er også de som aldri brydde seg særlig om valpen før den ble syk heller. De jeg aldri hadde noe særlig kontakt med, de som ikke ville ha kontakt. Eller bare de som forandret seg totalt den dagen valpen ble syk! 
De som man lurte litt på hvorfor de egentlig dreiv med oppdrett, når man ikke brydde seg om valpekjøperne eller valpene.
Ofte kan en oppdretter virke søt, og oppriktig interessert i livet til valpen, frem til den dagen man forteller at valpen er syk!

Det er litt ironisk, at Kiwi; hvor jeg fikk hele valpesummen tilbake, lever enda. Hun blir 6 år i år. Og jeg anser henne som frisk!
Mens hunder som har vært syke fra dag 1, og avlivet i ung alder, der får man "Det var trist", av oppdretter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Tuppen skrev:

Etter å ha lest alle svarene, har jeg lyst å stille et par spørsmål til:

Angående å tilby en ny valp. Jeg kan være enig i at det er riktig å gjøre ift. å dekke alle utgifter man har hatt med valpen selv om livsforsikringen er utbetalt. Man får jo de samme utgiftene med en ny valp, så da starter man på scratch, ifølge mine utregninger. MEN, og det er kanskje aktuelt for flere valpekjøpere enn meg og min familie, det er ikke sikkert det passer inn i livet å få en ny valp igjen, f.eks. i forhold til at man må være mye hjemme med valpen den første tiden. Hadde jeg hatt samme mulighet til det en gang til, hadde jeg nok kjøpt ny valp. Men hvis man ikke har mulighet til det, står man da helt uten rettigheter?

For de som har mulighet til å få ny valp i hus, burde ikke de da isteden få pengene tilsvarende en ny valp, hvis de ønsker det? Da er man fri til å kjøpe valp et annet sted, hvis man ønsker, og har mulighet til det. (Det kan jo være at man ikke tør kjøpe valp av samme oppdretter en gang til).

(Dette er skrevet på mer generelt grunnlag enn de to første innleggene mine, men noen av svarene jeg fikk, fikk meg til å tenke på hva jeg egentlig syns er mest rettferdig i slike saker).

Hvis om og dersom det passer seg slik, er ny valp en fin ting å tilby. Det er det man er pålagt etter kjøpsloven. *Ny vare* Men nå er det ikke et problem å hverken framskaffe eller få i hus en ny brødrister eller wtf. En ny valp, derimot... Er ikke sikkert det passer seg slik for kjøper, og det er slett ikke sikkert oppdretter produserer en ny valp (nei, faktisk ikke!!) Da BØR man som oppdretter av en valp, som må avlives pga sykdom, hoste opp kjøpesummen. Skulle bare mangle!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...