Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg må starte med å si at jeg har et kjempegodt forhold til oppdretter, og det er vel også derfor jeg syns dette er litt vanskelig.

Min lille venn måtte avlives for noen uker siden, bare litt over 10 mnd. gammel. ? Han hadde da siden 4-5 mnd. alder vist tegn på halhet, og han ble etter hvert verre og verre til tross for at han gikk på smertestillende. Han var gjennom flere utredninger hos veterinær, som først trodde det var osteochondrose, så avrevet muskelfeste, og deretter "voksesmerter" (enostose). Da han ble enda verre, ble det tatt nye røntgenbilder som viste at det var mye verre enn vi trodde, han hadde AD og HD med begynnende forkalkninger, og vi ble anbefalt av veterinær(er) å la han slippe (mer smerte) ?

Lille, snille, gode vennen min fikk da slippe, etter å ha levd sitt (nesten) første år med smerter ? 

Dette er en så trist historie at det gjør det vanskelig å stille det spørsmålet jeg lurer på, og særlig når jeg vet at oppdretter gråter med meg ?:

Jeg har fått tilbake alt jeg har krav på fra forsikringsselskapet: Livsforsikring, medisiner og veterinærutgifter. Likevel sitter jeg igjen med utgifter på rundt 7000 i egenandeler. Og når jeg regner på andre utgifter (for, vaksinering, forsikringspremier og kursavgifter = rundt 11000), og ikke lenger har min lille venn, lurer jeg på om jeg har rett til å spørre oppdretter om å få tilbakebetalt noe av dette? (Jeg må bare si at jeg føler meg veldig kynisk nå, for det verste av alt er jo at jeg ikke fikk lenger tid sammen med gutten min enn jeg fikk ?). Jeg syns det er SÅ vanskelig å ta det opp med oppdretter, men når jeg tenker andre veien (hvis JEG hadde vært oppdretter), ville jeg gjort det.  Jeg tror også hun vil gjøre det hvis jeg spør, men jeg syns det er så vanskelig å spørre.

Derfor trenger jeg råd fra enten oppdrettere, eller noen som har vært i samme situasjon, eller "alle andre", om jeg kan spørre oppdretter om "erstatning", og evt. hvor mye? ?

 

 

 

 

Skrevet

Håper du har en 0 for mye for 110 000 er vanvittig mye å bruke på en hund på bare 8 mnd? 

Akkurat tilbakebetaling pga sykdom varierer veldig fra oppdretter til oppdretter, noen gir automatisk tilbake noe av kjøpesummen ved for eksempel hd, noen gir helt eller delvis ny valp, noen gir ingenting. Jeg har aldri bedt om tilbakebetaling fra oppdretter etter å ha avlivet hund, yngste mi ble bare 1 år. Det er derfor jeg har livsforsikring på hundene mine. 

 

  • Like 2
Skrevet

Først av alt - beklager tapet!

Jeg håper det er en skrivefeil, ellers er det mye å bruke over hundre tusen på en hund på under et år. 

I et slikt tilfelle synes jeg helt klart en må skille mellom forventede utgifter i et hundehold, og uforutsette utgifter. Når du kjøper en valp, er det å forvente at det koster X antall kroner i "daglig drift", og det blir i mine øyne feil å be oppdretter dekke dette selv om hundeholdet ble mer kortvarig enn ønsket. 

Hvis foreldredyrene er frirøntget fram og bak, er det mulig at en potensiell avlsforsikring oppdretter eventuelt har tegnet kan dekke noe av veterinærutgiftene.

Som valpekjøper ville jeg ikke forventet å få noe av oppdretter, fordi det å kjøpe valp er et sjansespill, og så lenge jeg handler hos en seriøs oppdretter og jeg også har gjort bakgrunnssjekker, så vil jeg ikke kunne klandre oppdretter for genetikkens lunefullhet. Som oppdretter, ville jeg nok gjort som Perfect Image, og gitt en erstatningsvalp.

Men du sier du har et godt forhold til oppdretter, så da antar jeg dere har vært i kommunikasjon gjennom disse fem-seks månedene med utredning, så kanskje du har fått noen signaler allerede?

  • Like 4
Skrevet

Får du erstatning fra oppdretter, får du ikke noe fra forsikringsselskapet.. 

Men uansett hvor trist det er, så er det sånn innimellom å ha hund.. Hund er tapsprosjekt og noen ganger er man fryktelig uheldig..

så jeg ville ikke ha krevd oppdretter for noe.. 

Skrevet

Leit å lese :icon_cry:

Min hund viste seg å ha atopisk dermatitt. Forvnetet ikke å få noen form for erstatning, men oppdretter tilbydde meg en erstatningsvalp eller en av kullsøskene som da hadde blitt igjen hos oppdretter. Jeg takket pent nei.

Tror ikke det er vanlig å få penger, det er nok mer vanlig med en ersatningsvalp.

Det er jo en risiko når man kjøper dyr, den kan jo vise seg å bli syke være seg fysisk og/eller mentalt.

  • Like 1
Skrevet

Det er jo vanskelig å si hva du kan kreve, antagelig ikke så mye siden du har fått utbetalt forsikring osv, men jeg kan jo snu på det å si hva jeg ville gjort om jeg hadde vært oppdretter, og det er det samme som de to andre før meg her har sagt; jeg ville tilbudt en ny valp gratis. Ellers er det jo som sagt ingen som kan klandres i slike situasjoner så fremt det er avlet på friske linjer osv så er det liksom ikke så mye annet man kan få gjort, noen ganger så blir det bare feil..

  • Like 2
Skrevet

Om det er hensiktsmessig med erstatningsvalp har jo også sammenheng med størrelsen på oppdrettet. Noen av oss har jo sjeldent kull, så om man må vente to-tre år på neste kull så faller gjerne den muligheten bort fordi man ikke vil vente så lenge.

Skrevet

Jeg synes ikke man kan kreve erstatning om det er fra en seriøs oppdretter som rett og slett har vært uheldig med valgt kombinasjon. Det er det som er risikoen med å kjøpe hund. Det er et levende individ, og så lenge oppdretter har gjort sitt beste og hatt de beste intensjoner med valpekullet, så synes jeg ikke de skal holdes ansvarlig om det likevel går galt. 

Jeg har en hund med allergi, og hele valpekullet ble dessverre en katastrofe, der kun min hund er den eneste gjenlevende nå. De to andre(var bare 3 valper) ble avlivet før fylt 3 år. Oppdretter har uttrykk fortvilelse over at det gikk så galt med valpene og det kunne aldri falle meg inn å be om erstatning(nå er jo ikke min avlivet, men hadde hun ikke reagert rimelig kjapt på medikamentell behandling så hadde hun vært avlivet før fylte 6 mnd.).

  • Like 2
Skrevet

Takk for mange fine svar ? Det er veldig fint å få andres synspunkt i en slik sak. Kan legge til at jeg har hatt fortløpende kontakt med oppdretter under utredningen. Hun nevnte en gang at jeg måtte si ifra hvis det var utgifter forsikringen ikke dekket, så skulle hun se på det. Hun kom vel også med et forslag om at jeg kunne få den valpen hun selv hadde beholdt hvis det ble snakk om avliving. I min "situasjon" følte jeg ikke at det var aktuelt der og da. Det var tross alt en hund jeg var blitt glad i og hadde lagt ned mye arbeid med, hvis dere skjønner hva jeg mener, så jeg var vel ikke innstilt på å bytte ut med en ny, fremmed hund. 

Jeg kommer nok ikke til å "kreve" noen erstatning. Oppdretter er virkelig seriøs, og jeg vet at hun gjør alt for at både hunder og valpekjøpere skal ha det bra, og jeg unner henne det beste med det hun lever og ånder for! Foreldrene er friske, og alt virker helt "etter boka". Det som gjorde at jeg skrev dette innlegget er at hun nevnte at det var vanlig at oppdretter betalte tilbake halve valpeprisen ved avliving i slike tilfeller. Da jeg som nevnt har hatt utgifter på egenandeler som tilsvarer omtrent halve kjøpesummen, lurte jeg på om det var det hun mente med dette. (Det var vel det jeg var ute etter å få svar på, men jeg forklarte meg ikke godt nok). Men kanskje det er som noen her sier, at slike utgifter må man regne med når man kjøper hund, og at det er et tapsprosjekt å kjøpe hund. Uansett, jeg angrer ikke en dag på at jeg kjøpte han, og kommer alltid til å tenke tilbake på alt det fine vi gjorde sammen! Det vonde kan tross alt ikke erstattes av penger! ?

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, Line skrev:

Men som en hovedregel så kan man ikke hente ut både livsforsikring og kreve erstatning fra oppdretter i tillegg. 

 

2 timer siden, Krutsi skrev:

Får du erstatning fra oppdretter, får du ikke noe fra forsikringsselskapet.. 

Hvor står den regelen hen? Forsikring man har betalt for og erstatning for en vare som ikke varte et år engang, er to ganske forskjellige ting, og jeg tviler sterkt på at oppdrettere slipper unna ansvaret de har for å selge valper bare fordi at valpekjøperne har kjøpt en tilleggstjeneste hos en tredjepart. Det er to forskjellige kundeforhold som ikke har noe med hverandre å gjøre, det, så at livsforsikring frikjenner oppdrettere for erstatningsansvar, tviler jeg sterkt på. Da bør de ha betalt forsikringa for valpen i det minste. 

Skrevet
16 minutter siden, 2ne skrev:

 

Hvor står den regelen hen? Forsikring man har betalt for og erstatning for en vare som ikke varte et år engang, er to ganske forskjellige ting, og jeg tviler sterkt på at oppdrettere slipper unna ansvaret de har for å selge valper bare fordi at valpekjøperne har kjøpt en tilleggstjeneste hos en tredjepart. Det er to forskjellige kundeforhold som ikke har noe med hverandre å gjøre, det, så at livsforsikring frikjenner oppdrettere for erstatningsansvar, tviler jeg sterkt på. Da bør de ha betalt forsikringa for valpen i det minste. 

Punkt 3 i kjøpsvilkårene i NKKs kjøpekontrakt sier følgende:

" Hvis hunden er forsikret, og kjøper får utbetalt forsikringssummen, skal det tas hensyn til dette i det endelige oppgjør mellom kjøper og selger."

  • Like 1
Skrevet
22 minutter siden, 2ne skrev:

 

Hvor står den regelen hen? Forsikring man har betalt for og erstatning for en vare som ikke varte et år engang, er to ganske forskjellige ting, og jeg tviler sterkt på at oppdrettere slipper unna ansvaret de har for å selge valper bare fordi at valpekjøperne har kjøpt en tilleggstjeneste hos en tredjepart. Det er to forskjellige kundeforhold som ikke har noe med hverandre å gjøre, det, så at livsforsikring frikjenner oppdrettere for erstatningsansvar, tviler jeg sterkt på. Da bør de ha betalt forsikringa for valpen i det minste. 

Mener det også står i vilkårene til mange forsikringer.. Nettopp for at man få dekket utgiftene sine, men ikke kreve dobbelt opp slik at man tjene på å avlive hunden sin.. 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Line skrev:

Punkt 3 i kjøpsvilkårene i NKKs kjøpekontrakt sier følgende:

" Hvis hunden er forsikret, og kjøper får utbetalt forsikringssummen, skal det tas hensyn til dette i det endelige oppgjør mellom kjøper og selger."

 

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Mener det også står i vilkårene til mange forsikringer.. Nettopp for at man få dekket utgiftene sine, men ikke kreve dobbelt opp slik at man tjene på å avlive hunden sin.. 

Som sagt, jeg tviler på at den er juridisk bindende. Det er jo bare fjollete om det er fordi at man ikke skal "tjene" på å avlive hunden sin, det er ytterst få, om noen, som kjøper valp i håp om at den blir sjuk og må avlives før den er året, så man kan få erstatning av både oppdretter og forsikringsselskap - det er bare fjollete å antyde at det er et problem. 

Det er to vidt forskjellige kundeforhold. Du betaler for livsforsikring til et forsikringsselskap, det har ingenting med oppdretter å gjøre. En oppdretter er ansvarlig for hva de produserer og selger, og når de produserer og selger noe som ikke holder et år engang, så bør de fader meg bare hoste opp erstatning helt uavhengig av hva valpekjøper har kjøpt og betalt for tilleggstjenster. 

Men det er ikke det som er saken her. Her var det spørsmål om man kan be om erstatning for de tilleggsutgifter man har hatt pga en dårlig valp. Og jada, dra den der om at man ikke veit hva man får og man må ta høyde for veterinærutgifter og blablabla, det er allikevel sånn at hund er en vare som er ment å vare i litt mer enn 10 mnd. Det er ikke meningen at man skal fly til veterinær halve det altfor korte livet deres for å finne ut hvorfor de ikke er sånn som normale valper er - aktive, med bevegelsessystem som funker, friske. Vi snakker 7 lapper i egenandeler. Det er en betydelig sum det. 

Skrevet
1 minutt siden, Krutsi skrev:

Mener det også står i vilkårene til mange forsikringer.. Nettopp for at man få dekket utgiftene sine, men ikke kreve dobbelt opp slik at man tjene på å avlive hunden sin.. 

Man tjener vel ikke akkurat på å avlive hunden sin. I mitt tilfelle gikk jeg ca. 7000 i minus bare på egenandeler.

Skrevet

Jeg kjøpte en gang en valp som etter få uker ble avlivet pga ocd, oppdretter refunderte selvsagt hele kjøpesummen. Men jeg tapte jo det jeg hadde brukt i vet.utgifter. Jeg, som oppdretter, ville gjort det samme. Synes det blir litt anderledes når valpen er en del eldre. Men tilbud om erstatningsvalp er et minimum! Har ikke oppdretter mulighet til å gi det (er jo ikke alle som tyter ut kull i et bankende kjør) eller kjøper ikke ønsker ny hund, synes jeg tilbakebet. av kjøpesum er rimelig!

  • Like 1
Skrevet

Nå er det vel ikke sånn at det er kjøpesummen TS ber om å få utbetalt av oppdretter, og da har det jo ingenting med forsikringen å gjøre? Som dekker nettop kjøpesummen. Er det ikke snakk om de utgiftene som forsikringen ikke har dekket? 

Forøvrig helt enig med 2ne, om du kjøper noe av noen til mange tusen kroner, levende eller ei, så burde man faktisk kunne forvente visse ting. Når man kjøper en hund synes jeg man skal kunne forvente at den lever lengre enn 10 mnd.

  • Like 1
Skrevet

En oppdretter som vil sine valpekjøpere det beste vil jo strekke seg lang for å finne en best mulig løsning, og her har jo oppdretter også tilbudt ny hund. Men om valpekjøper kan kreve dekning av egenandeler er jeg veldig usikker på.

Skrevet
32 minutter siden, Line skrev:

En oppdretter som vil sine valpekjøpere det beste vil jo strekke seg lang for å finne en best mulig løsning, og her har jo oppdretter også tilbudt ny hund. Men om valpekjøper kan kreve dekning av egenandeler er jeg veldig usikker på.

Hva er forskjellen på å betale ut de pengene og tilby ny hund? Verdien er den samme. Om man betaler ut la oss si 16.000 kr (valpepris på pudler), eller om man må "gi bort" en valp til 16.000 kr er jo ett fett. 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Hva er forskjellen på å betale ut de pengene og tilby ny hund? Verdien er den samme. Om man betaler ut la oss si 16.000 kr (valpepris på pudler), eller om man må "gi bort" en valp til 16.000 kr er jo ett fett. 

Det kan jo være at oppdretter ikke har pengene for eksempel.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...