Gå til innhold
Hundesonen.no

Erstatning fra oppdretter ved avliving?


Tuppen
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg må starte med å si at jeg har et kjempegodt forhold til oppdretter, og det er vel også derfor jeg syns dette er litt vanskelig.

Min lille venn måtte avlives for noen uker siden, bare litt over 10 mnd. gammel. ? Han hadde da siden 4-5 mnd. alder vist tegn på halhet, og han ble etter hvert verre og verre til tross for at han gikk på smertestillende. Han var gjennom flere utredninger hos veterinær, som først trodde det var osteochondrose, så avrevet muskelfeste, og deretter "voksesmerter" (enostose). Da han ble enda verre, ble det tatt nye røntgenbilder som viste at det var mye verre enn vi trodde, han hadde AD og HD med begynnende forkalkninger, og vi ble anbefalt av veterinær(er) å la han slippe (mer smerte) ?

Lille, snille, gode vennen min fikk da slippe, etter å ha levd sitt (nesten) første år med smerter ? 

Dette er en så trist historie at det gjør det vanskelig å stille det spørsmålet jeg lurer på, og særlig når jeg vet at oppdretter gråter med meg ?:

Jeg har fått tilbake alt jeg har krav på fra forsikringsselskapet: Livsforsikring, medisiner og veterinærutgifter. Likevel sitter jeg igjen med utgifter på rundt 7000 i egenandeler. Og når jeg regner på andre utgifter (for, vaksinering, forsikringspremier og kursavgifter = rundt 11000), og ikke lenger har min lille venn, lurer jeg på om jeg har rett til å spørre oppdretter om å få tilbakebetalt noe av dette? (Jeg må bare si at jeg føler meg veldig kynisk nå, for det verste av alt er jo at jeg ikke fikk lenger tid sammen med gutten min enn jeg fikk ?). Jeg syns det er SÅ vanskelig å ta det opp med oppdretter, men når jeg tenker andre veien (hvis JEG hadde vært oppdretter), ville jeg gjort det.  Jeg tror også hun vil gjøre det hvis jeg spør, men jeg syns det er så vanskelig å spørre.

Derfor trenger jeg råd fra enten oppdrettere, eller noen som har vært i samme situasjon, eller "alle andre", om jeg kan spørre oppdretter om "erstatning", og evt. hvor mye? ?

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper du har en 0 for mye for 110 000 er vanvittig mye å bruke på en hund på bare 8 mnd? 

Akkurat tilbakebetaling pga sykdom varierer veldig fra oppdretter til oppdretter, noen gir automatisk tilbake noe av kjøpesummen ved for eksempel hd, noen gir helt eller delvis ny valp, noen gir ingenting. Jeg har aldri bedt om tilbakebetaling fra oppdretter etter å ha avlivet hund, yngste mi ble bare 1 år. Det er derfor jeg har livsforsikring på hundene mine. 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først av alt - beklager tapet!

Jeg håper det er en skrivefeil, ellers er det mye å bruke over hundre tusen på en hund på under et år. 

I et slikt tilfelle synes jeg helt klart en må skille mellom forventede utgifter i et hundehold, og uforutsette utgifter. Når du kjøper en valp, er det å forvente at det koster X antall kroner i "daglig drift", og det blir i mine øyne feil å be oppdretter dekke dette selv om hundeholdet ble mer kortvarig enn ønsket. 

Hvis foreldredyrene er frirøntget fram og bak, er det mulig at en potensiell avlsforsikring oppdretter eventuelt har tegnet kan dekke noe av veterinærutgiftene.

Som valpekjøper ville jeg ikke forventet å få noe av oppdretter, fordi det å kjøpe valp er et sjansespill, og så lenge jeg handler hos en seriøs oppdretter og jeg også har gjort bakgrunnssjekker, så vil jeg ikke kunne klandre oppdretter for genetikkens lunefullhet. Som oppdretter, ville jeg nok gjort som Perfect Image, og gitt en erstatningsvalp.

Men du sier du har et godt forhold til oppdretter, så da antar jeg dere har vært i kommunikasjon gjennom disse fem-seks månedene med utredning, så kanskje du har fått noen signaler allerede?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får du erstatning fra oppdretter, får du ikke noe fra forsikringsselskapet.. 

Men uansett hvor trist det er, så er det sånn innimellom å ha hund.. Hund er tapsprosjekt og noen ganger er man fryktelig uheldig..

så jeg ville ikke ha krevd oppdretter for noe.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leit å lese :icon_cry:

Min hund viste seg å ha atopisk dermatitt. Forvnetet ikke å få noen form for erstatning, men oppdretter tilbydde meg en erstatningsvalp eller en av kullsøskene som da hadde blitt igjen hos oppdretter. Jeg takket pent nei.

Tror ikke det er vanlig å få penger, det er nok mer vanlig med en ersatningsvalp.

Det er jo en risiko når man kjøper dyr, den kan jo vise seg å bli syke være seg fysisk og/eller mentalt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo vanskelig å si hva du kan kreve, antagelig ikke så mye siden du har fått utbetalt forsikring osv, men jeg kan jo snu på det å si hva jeg ville gjort om jeg hadde vært oppdretter, og det er det samme som de to andre før meg her har sagt; jeg ville tilbudt en ny valp gratis. Ellers er det jo som sagt ingen som kan klandres i slike situasjoner så fremt det er avlet på friske linjer osv så er det liksom ikke så mye annet man kan få gjort, noen ganger så blir det bare feil..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke man kan kreve erstatning om det er fra en seriøs oppdretter som rett og slett har vært uheldig med valgt kombinasjon. Det er det som er risikoen med å kjøpe hund. Det er et levende individ, og så lenge oppdretter har gjort sitt beste og hatt de beste intensjoner med valpekullet, så synes jeg ikke de skal holdes ansvarlig om det likevel går galt. 

Jeg har en hund med allergi, og hele valpekullet ble dessverre en katastrofe, der kun min hund er den eneste gjenlevende nå. De to andre(var bare 3 valper) ble avlivet før fylt 3 år. Oppdretter har uttrykk fortvilelse over at det gikk så galt med valpene og det kunne aldri falle meg inn å be om erstatning(nå er jo ikke min avlivet, men hadde hun ikke reagert rimelig kjapt på medikamentell behandling så hadde hun vært avlivet før fylte 6 mnd.).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange fine svar ? Det er veldig fint å få andres synspunkt i en slik sak. Kan legge til at jeg har hatt fortløpende kontakt med oppdretter under utredningen. Hun nevnte en gang at jeg måtte si ifra hvis det var utgifter forsikringen ikke dekket, så skulle hun se på det. Hun kom vel også med et forslag om at jeg kunne få den valpen hun selv hadde beholdt hvis det ble snakk om avliving. I min "situasjon" følte jeg ikke at det var aktuelt der og da. Det var tross alt en hund jeg var blitt glad i og hadde lagt ned mye arbeid med, hvis dere skjønner hva jeg mener, så jeg var vel ikke innstilt på å bytte ut med en ny, fremmed hund. 

Jeg kommer nok ikke til å "kreve" noen erstatning. Oppdretter er virkelig seriøs, og jeg vet at hun gjør alt for at både hunder og valpekjøpere skal ha det bra, og jeg unner henne det beste med det hun lever og ånder for! Foreldrene er friske, og alt virker helt "etter boka". Det som gjorde at jeg skrev dette innlegget er at hun nevnte at det var vanlig at oppdretter betalte tilbake halve valpeprisen ved avliving i slike tilfeller. Da jeg som nevnt har hatt utgifter på egenandeler som tilsvarer omtrent halve kjøpesummen, lurte jeg på om det var det hun mente med dette. (Det var vel det jeg var ute etter å få svar på, men jeg forklarte meg ikke godt nok). Men kanskje det er som noen her sier, at slike utgifter må man regne med når man kjøper hund, og at det er et tapsprosjekt å kjøpe hund. Uansett, jeg angrer ikke en dag på at jeg kjøpte han, og kommer alltid til å tenke tilbake på alt det fine vi gjorde sammen! Det vonde kan tross alt ikke erstattes av penger! ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Line skrev:

Men som en hovedregel så kan man ikke hente ut både livsforsikring og kreve erstatning fra oppdretter i tillegg. 

 

2 timer siden, Krutsi skrev:

Får du erstatning fra oppdretter, får du ikke noe fra forsikringsselskapet.. 

Hvor står den regelen hen? Forsikring man har betalt for og erstatning for en vare som ikke varte et år engang, er to ganske forskjellige ting, og jeg tviler sterkt på at oppdrettere slipper unna ansvaret de har for å selge valper bare fordi at valpekjøperne har kjøpt en tilleggstjeneste hos en tredjepart. Det er to forskjellige kundeforhold som ikke har noe med hverandre å gjøre, det, så at livsforsikring frikjenner oppdrettere for erstatningsansvar, tviler jeg sterkt på. Da bør de ha betalt forsikringa for valpen i det minste. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, 2ne skrev:

 

Hvor står den regelen hen? Forsikring man har betalt for og erstatning for en vare som ikke varte et år engang, er to ganske forskjellige ting, og jeg tviler sterkt på at oppdrettere slipper unna ansvaret de har for å selge valper bare fordi at valpekjøperne har kjøpt en tilleggstjeneste hos en tredjepart. Det er to forskjellige kundeforhold som ikke har noe med hverandre å gjøre, det, så at livsforsikring frikjenner oppdrettere for erstatningsansvar, tviler jeg sterkt på. Da bør de ha betalt forsikringa for valpen i det minste. 

Punkt 3 i kjøpsvilkårene i NKKs kjøpekontrakt sier følgende:

" Hvis hunden er forsikret, og kjøper får utbetalt forsikringssummen, skal det tas hensyn til dette i det endelige oppgjør mellom kjøper og selger."

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, 2ne skrev:

 

Hvor står den regelen hen? Forsikring man har betalt for og erstatning for en vare som ikke varte et år engang, er to ganske forskjellige ting, og jeg tviler sterkt på at oppdrettere slipper unna ansvaret de har for å selge valper bare fordi at valpekjøperne har kjøpt en tilleggstjeneste hos en tredjepart. Det er to forskjellige kundeforhold som ikke har noe med hverandre å gjøre, det, så at livsforsikring frikjenner oppdrettere for erstatningsansvar, tviler jeg sterkt på. Da bør de ha betalt forsikringa for valpen i det minste. 

Mener det også står i vilkårene til mange forsikringer.. Nettopp for at man få dekket utgiftene sine, men ikke kreve dobbelt opp slik at man tjene på å avlive hunden sin.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Line skrev:

Punkt 3 i kjøpsvilkårene i NKKs kjøpekontrakt sier følgende:

" Hvis hunden er forsikret, og kjøper får utbetalt forsikringssummen, skal det tas hensyn til dette i det endelige oppgjør mellom kjøper og selger."

 

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Mener det også står i vilkårene til mange forsikringer.. Nettopp for at man få dekket utgiftene sine, men ikke kreve dobbelt opp slik at man tjene på å avlive hunden sin.. 

Som sagt, jeg tviler på at den er juridisk bindende. Det er jo bare fjollete om det er fordi at man ikke skal "tjene" på å avlive hunden sin, det er ytterst få, om noen, som kjøper valp i håp om at den blir sjuk og må avlives før den er året, så man kan få erstatning av både oppdretter og forsikringsselskap - det er bare fjollete å antyde at det er et problem. 

Det er to vidt forskjellige kundeforhold. Du betaler for livsforsikring til et forsikringsselskap, det har ingenting med oppdretter å gjøre. En oppdretter er ansvarlig for hva de produserer og selger, og når de produserer og selger noe som ikke holder et år engang, så bør de fader meg bare hoste opp erstatning helt uavhengig av hva valpekjøper har kjøpt og betalt for tilleggstjenster. 

Men det er ikke det som er saken her. Her var det spørsmål om man kan be om erstatning for de tilleggsutgifter man har hatt pga en dårlig valp. Og jada, dra den der om at man ikke veit hva man får og man må ta høyde for veterinærutgifter og blablabla, det er allikevel sånn at hund er en vare som er ment å vare i litt mer enn 10 mnd. Det er ikke meningen at man skal fly til veterinær halve det altfor korte livet deres for å finne ut hvorfor de ikke er sånn som normale valper er - aktive, med bevegelsessystem som funker, friske. Vi snakker 7 lapper i egenandeler. Det er en betydelig sum det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Krutsi skrev:

Mener det også står i vilkårene til mange forsikringer.. Nettopp for at man få dekket utgiftene sine, men ikke kreve dobbelt opp slik at man tjene på å avlive hunden sin.. 

Man tjener vel ikke akkurat på å avlive hunden sin. I mitt tilfelle gikk jeg ca. 7000 i minus bare på egenandeler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte en gang en valp som etter få uker ble avlivet pga ocd, oppdretter refunderte selvsagt hele kjøpesummen. Men jeg tapte jo det jeg hadde brukt i vet.utgifter. Jeg, som oppdretter, ville gjort det samme. Synes det blir litt anderledes når valpen er en del eldre. Men tilbud om erstatningsvalp er et minimum! Har ikke oppdretter mulighet til å gi det (er jo ikke alle som tyter ut kull i et bankende kjør) eller kjøper ikke ønsker ny hund, synes jeg tilbakebet. av kjøpesum er rimelig!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel ikke sånn at det er kjøpesummen TS ber om å få utbetalt av oppdretter, og da har det jo ingenting med forsikringen å gjøre? Som dekker nettop kjøpesummen. Er det ikke snakk om de utgiftene som forsikringen ikke har dekket? 

Forøvrig helt enig med 2ne, om du kjøper noe av noen til mange tusen kroner, levende eller ei, så burde man faktisk kunne forvente visse ting. Når man kjøper en hund synes jeg man skal kunne forvente at den lever lengre enn 10 mnd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, Line skrev:

En oppdretter som vil sine valpekjøpere det beste vil jo strekke seg lang for å finne en best mulig løsning, og her har jo oppdretter også tilbudt ny hund. Men om valpekjøper kan kreve dekning av egenandeler er jeg veldig usikker på.

Hva er forskjellen på å betale ut de pengene og tilby ny hund? Verdien er den samme. Om man betaler ut la oss si 16.000 kr (valpepris på pudler), eller om man må "gi bort" en valp til 16.000 kr er jo ett fett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Hva er forskjellen på å betale ut de pengene og tilby ny hund? Verdien er den samme. Om man betaler ut la oss si 16.000 kr (valpepris på pudler), eller om man må "gi bort" en valp til 16.000 kr er jo ett fett. 

Det kan jo være at oppdretter ikke har pengene for eksempel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
    • Får legge til at jeg er ganske stor og tung selv (mann i tungvektsklassen), bare det i seg selv å trekke meg er en utfordring for en vanlig hund.
×
×
  • Opprett ny...