Gå til innhold
Hundesonen.no

Stressa i buret


ViCa
 Share

Recommended Posts

Da vi fikk hund vennet vi henne ganske rask til å ligge i bur om natten. Det tok ikke lang tid før hun synes det var deilig å kunne legge seg i buret og sove. Klokken 09:30 stod hun som regel foran soveromsdøren og ventet på å få slippe inn i buret sitt og gikk frivilig å la seg. Vi lukket alltid buret om natten og slapp henne ut om morgene. Vi måtte som regel vekke henne om morgenen og hun var ikke spesielt ivrig etter å gå ut av buret. De få gangene hun har vært dårlig i magen har hun sagt ifra og vi har gått ut på do, for så å gå og legge oss igjen. Slik har det vært fra hun var 9 uker til hun var 1,5 år. 

Men putselig en dag rundt juletider begynte hun å pipe og stresse i buret (jeg våkner veldig lett om hun beveger seg i buret), så jeg mistenkte at hun kanskje var dårlig i magen og tok henne med ut, men hun var ikke interessert i å gå på do når vi kom ut. Det samme skjedde natten etter, og jeg gikk ut igjen for sikkerhetsskyld men det samme skjedde. Natt nummer tre ba jeg henne være stille og hun hørte etter. Men siden har det bare eskalert!! Det gikk over til at jeg måtte brøle "ti still" fordi hun praktisk talt skrek om natten. Hun er stort sett ganske lydig og skjønte at nok var nok og sluttet omsider å skrike, men istede gikk det over til pesing og kulerunde øyne. Hun var alltså tydelig veldig utilpass i buret. Jeg føler jeg har prøvd mye.. Jeg har prøvd å ignorere det, pinet meg gjennom natten mens hun peser og stresser, jeg har prøvd å bytte bur, flytte buret, skifte og vaske alt inni buret, skifte temperatur i rommet, prøvd å ha henne inntil sengen for å kose og roe, men ingen ting ser ut til å hjelpe. 

Hva kan dette komme av??!! Hvorfor har hun fått angst for å sove i bur plutselig over natten?? I og med at jeg sover ekstremt lett så burde jeg har hørt hvis de har skjedd noe spesielt der inne. For hun sover jo på samme rom som oss. 
Vi har nå gått over til å la henne ligge med buret åpent. Hun sover seg i +/- 1-2 timer etter vi har lagt oss før hun går ut og legger seg ett annet sted. Noe som for så vidt ikke gjør noe som helst. Men jeg lurer bare på hvorfor!?!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde også Uno i bur om natta i begynnelsen, men slutta så snart han sa fra når han måtte ut om natta. Vi slutta fordi han sover bedre når han selv kan bytte på liggeplasser... Jeg kan høre ham tasse rundt om natta, han veksler mellom sofaen, teppet sitt, på gulvet ved verandadøra, på teppe inne på soverommet eller klemt inn mellom nattbordet mitt og skapet. Han sover likevel godt hele natta, så jeg tror det bare er naturlig for dem å regulere temperatur og like å ha variasjon... 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt! Det er jeg helt enig i. Men jeg synes det bare er så rart at hun har gått fra å være helt "fan" av buret sitt og må nesten dras ut om morgenen til å bli helt anti-bur. Hun er veldig liten og har relativt stort bur som hun kunne ha ligget rett ut som en stjerne og fortsatt hatt god plass da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Pga det nå som hun er eldre og har mer pels (feks) er for varmt/for kaldt/for mykt/for hardt/for liten plass osv. Det er mange alternativ. 

Løsningen er enkelt: kjøp en hundeseng og sett buret i kjelleren ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, JeanetteH skrev:

Pga det nå som hun er eldre og har mer pels (feks) er for varmt/for kaldt/for mykt/for hardt/for liten plass osv. Det er mange alternativ. 

Løsningen er enkelt: kjøp en hundeseng og sett buret i kjelleren ;) 

Ja, det er planen. Hun er litt snål da. Liker å ligge under tepper, oppi kleshauger osv. Så vi får vel kjøpe en seng hun kan krype inn i og med et teppe hun kan ligge under.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Litt bakgrunnsinfo om oss: jeg og min kjæreste diskuterer når vi bør skaffe oss valp. Vi er begge i 20-årene og bor i ett hus på landet med gode utemuligheter og turmuligheter i skog og mark. Vi begge studerer over nett, og begge vil ha en fremtid med hjemmekontor da vi studerer programering og UX/UI developer. Vi har generelt stabil økonomi, og partneren min jobber ved siden av studiene i tillegg. Jeg får tileggsstipend fra lånekassen. Jeg mistet min far for nesten ett år siden og har vært i en tung periode veldig lenge, nå er jeg bedre og føler meg mye bedre da jeg kommer meg ut mer osv. Jeg har erfaring med hund fra før, men dette er første egne hund. Hos mine foreldre har jeg vokst opp med sibirsk husky, jeg har også hatt mange sommerjobber som hundepasser der "klientene" mine har vært hos meg flere uker om gangen. Vi har bestemt oss for at vi ønsker oss en svart engelsk labrador, og har satt oss inn i hva det vil så å eie en slik rase. Jeg ønsker også å bruke hunden som hobby-hund og tenker å trene lydighet, og drive med dummy-trening. Jrg har godkjent jegerprøve og hadde vært utrolig gøy å utforske jakt videre også! Men når er det rett tidspunkt? Jeg personlig føler meg klar. Jeg er ikke glad i å reise, og trives best ute på sommeren i telt eller hengekøye. Studiene tillater meg å være hjemme med valpen, og å komme meg ut mer etterhvert som han / hun blir eldre. Vi har råd til forsikring, uforutsette veterinær utgifter osv. Jeg føler meg så, sæ klar, men har fått kritikk av andre (hovedsakelig familie) om at det ville vært dumt å skaffe seg valp nå da jeg er student...
    • Synes dere de er fine?
    • Det kan ikke være en brist i en tå eller noe sånt da? Små sår har jeg også oppdaget at de blir fryktelig utilpass av, selv om de nærmest er mikroskopiske. Min hund ble tilnærmet invalid når hun hadde et bittelite gnagsår mellom to tær, ville ikke legge vekt på den foten i det hele tatt 🙈
    • Jeg forstår hva du mener, og jeg kan sette meg inn i situasjonen din. Om det hadde vært en hunderase som ikke var tallrik; der foreldredyr og linjer bakover utmerket seg, f.eks ved å ha god mentalitet og fantastiske brukshundsegenskaper ville jeg kanskje kunne ha firet noe på krava. Men om det er en tallrik rase (som schæfer, rottweiler, belgisk fårehund, golden eller labrador) ville det måtte en god del overtalelse til for at jeg hadde takket meg til en hund med potensielle leddsjukdommer eller mentale brister.  Hunder er levende vesener og vi er selvfølgelig ikke garantert at de holder seg friske. Og det kan jo hende at du uansett ender opp med en hund med både HD og svak mentalitet for det jeg vet. Men hvorfor ta sjansen? Om det så skjer, kan du i minste trøste deg med at du gjorde det du kunne for å få en frisk hund, og at bare har hatt uflaks. 
    • Det er en vanskelig balanse. Jeg er godt i gang med å analysere alt han gjør for å unngå skader og slikt. Går han rart, virker han mer sliten enn normalt. Spiser han som han burde? Hvis han begynner å røyte mer enn vanlig, er det tegn på stress og at han har ondt, eller er det på grunn av årstidsskifte? Mange krisetanker etter hvert, ja 😪 Enn så lenge tror jeg at jeg trykte på alarmknappen unødvendig.. Sikkert ikke siste gangen, i og med at han ikke er noe ungdom lengre.  Tusen takk svar, setter pris på at dere setter av tid til å hjelpe meg ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...