Gå til innhold
Hundesonen.no

Stressa i buret


ViCa
 Share

Recommended Posts

Da vi fikk hund vennet vi henne ganske rask til å ligge i bur om natten. Det tok ikke lang tid før hun synes det var deilig å kunne legge seg i buret og sove. Klokken 09:30 stod hun som regel foran soveromsdøren og ventet på å få slippe inn i buret sitt og gikk frivilig å la seg. Vi lukket alltid buret om natten og slapp henne ut om morgene. Vi måtte som regel vekke henne om morgenen og hun var ikke spesielt ivrig etter å gå ut av buret. De få gangene hun har vært dårlig i magen har hun sagt ifra og vi har gått ut på do, for så å gå og legge oss igjen. Slik har det vært fra hun var 9 uker til hun var 1,5 år. 

Men putselig en dag rundt juletider begynte hun å pipe og stresse i buret (jeg våkner veldig lett om hun beveger seg i buret), så jeg mistenkte at hun kanskje var dårlig i magen og tok henne med ut, men hun var ikke interessert i å gå på do når vi kom ut. Det samme skjedde natten etter, og jeg gikk ut igjen for sikkerhetsskyld men det samme skjedde. Natt nummer tre ba jeg henne være stille og hun hørte etter. Men siden har det bare eskalert!! Det gikk over til at jeg måtte brøle "ti still" fordi hun praktisk talt skrek om natten. Hun er stort sett ganske lydig og skjønte at nok var nok og sluttet omsider å skrike, men istede gikk det over til pesing og kulerunde øyne. Hun var alltså tydelig veldig utilpass i buret. Jeg føler jeg har prøvd mye.. Jeg har prøvd å ignorere det, pinet meg gjennom natten mens hun peser og stresser, jeg har prøvd å bytte bur, flytte buret, skifte og vaske alt inni buret, skifte temperatur i rommet, prøvd å ha henne inntil sengen for å kose og roe, men ingen ting ser ut til å hjelpe. 

Hva kan dette komme av??!! Hvorfor har hun fått angst for å sove i bur plutselig over natten?? I og med at jeg sover ekstremt lett så burde jeg har hørt hvis de har skjedd noe spesielt der inne. For hun sover jo på samme rom som oss. 
Vi har nå gått over til å la henne ligge med buret åpent. Hun sover seg i +/- 1-2 timer etter vi har lagt oss før hun går ut og legger seg ett annet sted. Noe som for så vidt ikke gjør noe som helst. Men jeg lurer bare på hvorfor!?!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde også Uno i bur om natta i begynnelsen, men slutta så snart han sa fra når han måtte ut om natta. Vi slutta fordi han sover bedre når han selv kan bytte på liggeplasser... Jeg kan høre ham tasse rundt om natta, han veksler mellom sofaen, teppet sitt, på gulvet ved verandadøra, på teppe inne på soverommet eller klemt inn mellom nattbordet mitt og skapet. Han sover likevel godt hele natta, så jeg tror det bare er naturlig for dem å regulere temperatur og like å ha variasjon... 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt! Det er jeg helt enig i. Men jeg synes det bare er så rart at hun har gått fra å være helt "fan" av buret sitt og må nesten dras ut om morgenen til å bli helt anti-bur. Hun er veldig liten og har relativt stort bur som hun kunne ha ligget rett ut som en stjerne og fortsatt hatt god plass da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Pga det nå som hun er eldre og har mer pels (feks) er for varmt/for kaldt/for mykt/for hardt/for liten plass osv. Det er mange alternativ. 

Løsningen er enkelt: kjøp en hundeseng og sett buret i kjelleren ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, JeanetteH skrev:

Pga det nå som hun er eldre og har mer pels (feks) er for varmt/for kaldt/for mykt/for hardt/for liten plass osv. Det er mange alternativ. 

Løsningen er enkelt: kjøp en hundeseng og sett buret i kjelleren ;) 

Ja, det er planen. Hun er litt snål da. Liker å ligge under tepper, oppi kleshauger osv. Så vi får vel kjøpe en seng hun kan krype inn i og med et teppe hun kan ligge under.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...