Gå til innhold
Hundesonen.no

Økt sjanse for valpedødlighet når tispa flyttes


Turb
 Share

Recommended Posts

Veldig interessante funn. 

Samtidig finnes det en del tisper i min rase som ikke vil pares med hann i egen flokk, noe som har blitt forklart med innavlshindring. Hannen kan jo være tispens sønn eller bror. Spesielt da om tispene helt eller delvis har omgås hannen fra han var valp.  

I egen flokk ser jeg langt mindre interesse mellom kullsøsken og mor/sønn (hannen avvises kontant) enn for den andre voksne hannen jeg har. 

 I følge denne undersøkelsen burde man jo helst pare med hann fra egen flokk. Det kan jo fort bli litt begrenset utvalg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, Snøfrost skrev:

Veldig interessante funn. 

Samtidig finnes det en del tisper i min rase som ikke vil pares med hann i egen flokk, noe som har blitt forklart med innavlshindring. Hannen kan jo være tispens sønn eller bror. Spesielt da om tispene helt eller delvis har omgås hannen fra han var valp.  

I egen flokk ser jeg langt mindre interesse mellom kullsøsken og mor/sønn (hannen avvises kontant) enn for den andre voksne hannen jeg har. 

 I følge denne undersøkelsen burde man jo helst pare med hann fra egen flokk. Det kan jo fort bli litt begrenset utvalg. 

Jeg trakk litt andre konklusjoner enn deg fra dette. Det de har belegg for å si er at man ikke skal isolere drektige tisper fra resten av flokken når de kommer tilbake fra paring, og at det kan være uheldig å ta med tispa til hannhunden for paring. 

Det åpner jo for at man kan låne hannhunden hjem til seg og la ham pare tispa der, på den måten vil ikke tispa forlate flokken sin. Men det er mange viktige spørsmål som åpner seg med denne studien. Feks er det bedre å pare i hjemmet til tispa, hvordan påvirker flokksammensetningen i hjemmet osv. Håper de fortsetter å besvare flere spørsmål på samme måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Turb skrev:

Jeg trakk litt andre konklusjoner enn deg fra dette. Det de har belegg for å si er at man ikke skal isolere drektige tisper fra resten av flokken når de kommer tilbake fra paring, og at det kan være uheldig å ta med tispa til hannhunden for paring. 

Det åpner jo for at man kan låne hannhunden hjem til seg og la ham pare tispa der, på den måten vil ikke tispa forlate flokken sin. Men det er mange viktige spørsmål som åpner seg med denne studien. Feks er det bedre å pare i hjemmet til tispa, hvordan påvirker flokksammensetningen i hjemmet osv. Håper de fortsetter å besvare flere spørsmål på samme måte.

Jeg trakk også de konklusjonene i tillegg, men begrenset hva jeg får skrevet på mobil fra jobb.

Dog ser jeg ikke helt hvordan det skal hjelpe å ta fremmed hann inn i flokken hjemme,  med annet den blir så lenge at den kan ansees son et flokkmedlem. Flokkens egne hanner vil jo fortsatt utgjør en potensiell fare for valpene.  Eneste måten rundt det problemet er vel å pare tispa med begge hannene (og styre med DNA tester i etterkant) . 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Snøfrost skrev:

Jeg trakk også de konklusjonene i tillegg, men begrenset hva jeg får skrevet på mobil fra jobb.

Dog ser jeg ikke helt hvordan det skal hjelpe å ta fremmed hann inn i flokken hjemme,  med annet den blir så lenge at den kan ansees son et flokkmedlem. Flokkens egne hanner vil jo fortsatt utgjør en potensiell fare for valpene.  Eneste måten rundt det problemet er vel å pare tispa med begge hannene (og styre med DNA tester i etterkant) . 

 

Nei for hannen behøver ikke faktisk være far til valpene for at han ikke skal ses på som en potensiell trussel, han må bare tro at det er en mulighet for at han kan være far til valpene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Turb skrev:

Nei for hannen behøver ikke faktisk være far til valpene for at han ikke skal ses på som en potensiell trussel, han må bare tro at det er en mulighet for at han kan være far til valpene. 

Ergo må han pare tispa. Eller sagt på en annen måtte, det er av slike grunner en god del arter parer seg med flere hanner innad i en flokk. Nettopp for å forhindre at hannene vet de ikke er potensiell far.

Hvis det holder at han er i nærheten så burde det jo ha lite å si om tispa blir borte et døgn eller to så lenge han er i nærheten av henne resten av løpetiden.  

Blir kanskje noe annet om noen sender bort tispa hele løpetiden, men har ikke inntrykk av at det er normalen i Skandinavia i alle fall.

Får ikke lest hele artikkelen nå, så mulig den sier noe som svarer på visse problemstillinger jeg ser. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men før man begynner med paringer av flere hannhunder og bortsending av tisper og sånt - er det noen som har opplevd at tisper kaster kull? Eller at hanner dreper valper han tror ikke er hans? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, 2ne skrev:

Men før man begynner med paringer av flere hannhunder og bortsending av tisper og sånt - er det noen som har opplevd at tisper kaster kull? Eller at hanner dreper valper han tror ikke er hans? 

Var et tilfelle i Tyskland for et par år siden, der en schäfer hannhund brøyt seg inn til ei tispe og drepte alle minus to valper... (ikke hans valper, men gudene vet om det hadde noe å si)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...