Gå til innhold
Hundesonen.no

Effektiv smertelindring


Emilie
 Share

Recommended Posts

Gamlemor her har mesteparten av sitt bak seg. Hun er snart 13 år, stokk døv med forkalkede trommehinner og spondylose som nå forårsaker ubehag og bevegelseshemning. Hun har gjennomført grundig ultralyd, røntgen, tatt blodprøver hvert halvår siste årene og de viser noe unormale leververdier og milten har ikke noe særlig fin struktur lenger i følge ultralyd. Nyrenes verdier er normale og de ser også fine ut.

Så, nå handler det egentlig bare om å gjøre den siste tiden så behagelig som mulig. Hun har fått en moderat dose med Prednisolon som smertedempende, men jeg lurer litt på om noen her har erfaring med effektiv smertelidring uten så mye bivirkninger som Prednisolonen tydeligvis har gitt henne (pesing, uro, veldig økt drikkelyst/urinering). Jeg tenker at det er en del bivirkninger hun kan leve med også, det er ikke sånn at organene hennes er så mye å spare på lenger, men jeg hadde helst ikke sett at bivirkningene ga så mye ubehag som nå. Jeg vil at hun skal føle seg bra for sånn ellers er hun seg selv, glad og fornøyd, enorm matlyst som alltid, leken og oppvakt (hun bruker de sansene hun har og er en reser på tegnspråk).

Vi skal vurdere nye smertestillende hos veterinæren vår i morgen, men hadde alltid vært fint med input. Jeg har jo også vurdert de vanlige NSAID'sene (Metacam, Onsior, Rimadyl o.l.), men er litt usikker på om de er effektive nok? Tidligere har hun fått cartropheninjeksjoner med grei effekt helsen hennes tatt i betraktning, men det er for øvrig ikke aktuelt lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Karsivan er en fin ting til gamle fininger, mange får en bra effekt av (sånn litt på siden). Ellers har ikke neurontin så mye bivirkninger, og kan hjelpe litt på smerter som spondylosen foråsaker. Min gamling fungerte godt på onsior, den er også bet. dempende.

Ellers så fikk skeptikeren i meg litt bakoversveis av laser!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

NSAID er skadelig for nyrene, og jo eldre individet er, jo mer skadelig. Ikke alle vetrinærer vil "innrømme" dette, men noen tilkjennegir at dette også er tilfellet for hunder (som for mennesker, for øvrig). De øker risikoen ikke bare for nyresvikt, men også for hjerteinfarkt og hjerneslag, og for blødninger generelt, både i tarm og i hjerne. Og dermed økt risiko for hemorrhagiske hjerneslag.
Prednisolon har du erfart en del av bivirkningene ved.
Nobligan - et morfinligende preparat kan prøves. Noen blir nok veldig rusa av det, og der er garantert andre bivirkninger av det uten at jeg vet hvordan disse presenterer seg hos hunder. Min irske hadde nada effekt av dem, ikke engang i høye doser, men hun hadde svært sterke smerter fra nyreparenchymet, og ikke "bare" skjelettet. Har hos tobente i hvert fall, bivirkninger ift nyrer, og jo eldre, jo mer sårbare for bivirkninger.
Morfin er et alternativ, noen blir veldig "sløva" av det, andre ikke. PÅvirker også nyrefunksjon, og må hele tiden justeres etter nyrefunksjon.
Neurintin hjelper på nervesmerter/nevrogene smerter, har liten effekt på skjelettsmerter som sådan. Men hvis hunden har mest smerter pga klem på nerver osv i ryggmargskanalene, så kan det være verdt et forsøk. Lite bivirkninger (i antall) hos tobente i hvert fall, har dosert det hyppig i 20 år og kun opplevd bivirkninger 1 gang (men da alvorlig bivirkning).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blondie for Onsior en gang i blant. Men hun har ikke hatt behov for å gå på det konstant. Foreløpig det jeg syns hun har virket best på. Min mor tipset også om Karsivan som hennes hund gikk på i sine eldre dager, men merket ikke noe særlig på Blondie der. I tillegg har vi tatt cartropheninjeksjoner, noe hun ble bedre av. Har ikke tatt nye sprøyter siden, dette var i sommer. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Min forrige setter hadde spondylose, og var veldig plaget med det. Han fikk rimadyltabletter hver dag, og jeg syns det funket. Den siste tiden hans økte jeg dosen med rimadyl siden jeg alikevell visste at han snart måtte slippe pga ryggen. Jeg mener ihvertfall at rimadyl forlenget livet hans. Jeg er ikke sånn som skal holde liv i hundene lengst mulig, men hadde det ikke vært for rimadylen så hadde han høyst sannsynlig blitt avlivd minst 6 mnd før han ble. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Av disse smertestillende tablettene så er det vel egentlig bare Rimadyl som ikke har sideeffekter for hunden i form av kvalme, ubehag osv. Og det fungerer jo også stort sett veldig bra på de fleste hunder.
All medisinering har jo bivirkninger, men de skal jo brukes over ekstremt lang tid før de får konsekvenser for hunden, så jeg tenker at jeg nok hadde prøvd rimadyl. Og ja, det er kanskje det som er tøffest i forhold til nyrer osv. - men det er vel neppe bruk a rimadyl som vil være avgjørende for livslengden til hunden. :)

(rart å tenke på at hun har blitt så gammel alt).

Jeg er nok kanskje litt "lemfeldig" i forhold til dette med bruk av medisiner til hund, og nei - jeg tenker faktisk aldri på om det er bivirkninger osv. - i min verden så bruker jeg det som virker, for det viktigste for meg er ikke at hunden skal leve lengst mulig, men ha det supert, smertefritt og fint den tiden den lever. Derfor har jeg en fralle som går konsekvent på kortison. Jeg VET at det KAN føre til leverskader og annen moro, men det driter jeg skikkelig i - det som er overordnet ALT i min verden er at hunden skal ha det bra mens den lever. Blir livet forkortet noe pga. medisinering så er det helt ok - da har den i det minste hatt det supert de årene den får leve.
Det er også grunnen til at jeg uten å blunke anbefaler folk å bruke rimadyl - det virker selvsagt ikke optimalt på alle, men på de aller fleste, jada - det har bivirkninger, men so what - får hunden velge så ville den helt sikkert velge et litt kortere liv uten smerter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for innspill og tips, alle sammen! I dag var det ny runde med ultralyd. Hun har nok kreft på milten, ingen metastaser enn så lenge. Leveren er rimelig ødelagt. Når vi så over nyrene igjen, så er de jo helt klart "godt brukt" de også. Veterinæren bare ristet på hodet da vi var ferdig etter nesten en time med ultralyd. Nå får hun Metacam (selv om det ikke er topp for nyrene, men vi har uansett ikke lange tiden igjen) og Tramadol. Hun virker ikke nedsløvet av sistnevnte så hun blir godt dekket med preparatet. Krysser fingrene for minimalt med smerte nå, så har vi kanskje noen gode uker foran oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Huff, uansett hvor gamle de er, så er det der bare så innmari trist. :hmm: Håper også dere får en fin vårperiode sammen. :heart: 

Tusen takk! Ja, det er trist uansett. Jeg har jo vært heldig som har hatt henne så lenge så klart. Men det er også 13 år jeg har fått på å bli glad i den hunden. Litt av meg kommer til å dø sammen med henne når hun forsvinner. Jeg var jo en unge da jeg fikk henne og nå er jeg snart 30. Æsj. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Pringlen skrev:

Triste greier :( Men, vil du ikke la henne slippe "med flagget oppe" ? Før hun får det virkelig vondt? 

Jo, så det er jo ikke snakk om lange tiden vi har foran oss. Det er vanskelig å si hvor vondt hun har det da, men vondt er det. Så dette er bare ren palliativ behandling mens jeg forbereder meg til å avslutte det hele i løpet av relativt kort tid.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Emilie skrev:

Jo, så det er jo ikke snakk om lange tiden vi har foran oss. Det er vanskelig å si hvor vondt hun har det da, men vondt er det. Så dette er bare ren palliativ behandling mens jeg forbereder meg til å avslutte det hele i løpet av relativt kort tid.

:hug:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Belgerpia skrev:

Av disse smertestillende tablettene så er det vel egentlig bare Rimadyl som ikke har sideeffekter for hunden i form av kvalme, ubehag osv. Og det fungerer jo også stort sett veldig bra på de fleste hunder.
All medisinering har jo bivirkninger, men de skal jo brukes over ekstremt lang tid før de får konsekvenser for hunden, så jeg tenker at jeg nok hadde prøvd rimadyl. Og ja, det er kanskje det som er tøffest i forhold til nyrer osv. - men det er vel neppe bruk a rimadyl som vil være avgjørende for livslengden til hunden. :)

(rart å tenke på at hun har blitt så gammel alt).

Jeg er nok kanskje litt "lemfeldig" i forhold til dette med bruk av medisiner til hund, og nei - jeg tenker faktisk aldri på om det er bivirkninger osv. - i min verden så bruker jeg det som virker, for det viktigste for meg er ikke at hunden skal leve lengst mulig, men ha det supert, smertefritt og fint den tiden den lever. Derfor har jeg en fralle som går konsekvent på kortison. Jeg VET at det KAN føre til leverskader og annen moro, men det driter jeg skikkelig i - det som er overordnet ALT i min verden er at hunden skal ha det bra mens den lever. Blir livet forkortet noe pga. medisinering så er det helt ok - da har den i det minste hatt det supert de årene den får leve.
Det er også grunnen til at jeg uten å blunke anbefaler folk å bruke rimadyl - det virker selvsagt ikke optimalt på alle, men på de aller fleste, jada - det har bivirkninger, men so what - får hunden velge så ville den helt sikkert velge et litt kortere liv uten smerter :)

 

Rar påstand. Luna har gått på onsior i 4 år nå - HVER ***** DAG - og har absolutt null bivirkninger. 

Vi har prøvd cartrophen, hjalp ikke en drit. Hun ble bare mer halt siden hun var av onsior i en uke. 

Ellers er jeg enig, det er irrelevant at nsaids går på lever/nyre over lang tid. Alternativet er et kort smertefullt liv. Det fortjener ikke hunden min, og onsior har gitt hunden min et helt, langt og lykkelig hundeliv. Hun var urolig og hadde tydelig vondt uten onsior i 1 uke. På onsior sover hun, halter ikke og er lykkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stor klem til deg :hug:Kan ikke tenke meg hvor vanskelig og trist du har det nå og fremover.

 

Ellers enig med @Kangerlussuaq. Nå har ikke Blondie gått på det i lang tid, men den tiden hun gikk på det hadde hun heller aldri bivirkninger. Tror det er individuelt det med bivirkninger. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var det over. Det gikk utrolig fort nedover. Hun inhalerte mat og delte ut klemmer til siste slutt. Jeg kjørte bare på med Metacam og Tramadol de siste dagene (timene). Hun virket ikke påvirket av det annet enn at det forhåpentligvis ga henne smertelidring. Hun slikket bort tårene mine og sovnet veldig rolig inn på sofaen vår på jobb. 

IMG_20151102_205224_zpsjh6vf6zv.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...