Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Gamlemor her har mesteparten av sitt bak seg. Hun er snart 13 år, stokk døv med forkalkede trommehinner og spondylose som nå forårsaker ubehag og bevegelseshemning. Hun har gjennomført grundig ultralyd, røntgen, tatt blodprøver hvert halvår siste årene og de viser noe unormale leververdier og milten har ikke noe særlig fin struktur lenger i følge ultralyd. Nyrenes verdier er normale og de ser også fine ut.

Så, nå handler det egentlig bare om å gjøre den siste tiden så behagelig som mulig. Hun har fått en moderat dose med Prednisolon som smertedempende, men jeg lurer litt på om noen her har erfaring med effektiv smertelidring uten så mye bivirkninger som Prednisolonen tydeligvis har gitt henne (pesing, uro, veldig økt drikkelyst/urinering). Jeg tenker at det er en del bivirkninger hun kan leve med også, det er ikke sånn at organene hennes er så mye å spare på lenger, men jeg hadde helst ikke sett at bivirkningene ga så mye ubehag som nå. Jeg vil at hun skal føle seg bra for sånn ellers er hun seg selv, glad og fornøyd, enorm matlyst som alltid, leken og oppvakt (hun bruker de sansene hun har og er en reser på tegnspråk).

Vi skal vurdere nye smertestillende hos veterinæren vår i morgen, men hadde alltid vært fint med input. Jeg har jo også vurdert de vanlige NSAID'sene (Metacam, Onsior, Rimadyl o.l.), men er litt usikker på om de er effektive nok? Tidligere har hun fått cartropheninjeksjoner med grei effekt helsen hennes tatt i betraktning, men det er for øvrig ikke aktuelt lenger.

Skrevet

Karsivan er en fin ting til gamle fininger, mange får en bra effekt av (sånn litt på siden). Ellers har ikke neurontin så mye bivirkninger, og kan hjelpe litt på smerter som spondylosen foråsaker. Min gamling fungerte godt på onsior, den er også bet. dempende.

Ellers så fikk skeptikeren i meg litt bakoversveis av laser!

  • Like 1
Skrevet

NSAID er skadelig for nyrene, og jo eldre individet er, jo mer skadelig. Ikke alle vetrinærer vil "innrømme" dette, men noen tilkjennegir at dette også er tilfellet for hunder (som for mennesker, for øvrig). De øker risikoen ikke bare for nyresvikt, men også for hjerteinfarkt og hjerneslag, og for blødninger generelt, både i tarm og i hjerne. Og dermed økt risiko for hemorrhagiske hjerneslag.
Prednisolon har du erfart en del av bivirkningene ved.
Nobligan - et morfinligende preparat kan prøves. Noen blir nok veldig rusa av det, og der er garantert andre bivirkninger av det uten at jeg vet hvordan disse presenterer seg hos hunder. Min irske hadde nada effekt av dem, ikke engang i høye doser, men hun hadde svært sterke smerter fra nyreparenchymet, og ikke "bare" skjelettet. Har hos tobente i hvert fall, bivirkninger ift nyrer, og jo eldre, jo mer sårbare for bivirkninger.
Morfin er et alternativ, noen blir veldig "sløva" av det, andre ikke. PÅvirker også nyrefunksjon, og må hele tiden justeres etter nyrefunksjon.
Neurintin hjelper på nervesmerter/nevrogene smerter, har liten effekt på skjelettsmerter som sådan. Men hvis hunden har mest smerter pga klem på nerver osv i ryggmargskanalene, så kan det være verdt et forsøk. Lite bivirkninger (i antall) hos tobente i hvert fall, har dosert det hyppig i 20 år og kun opplevd bivirkninger 1 gang (men da alvorlig bivirkning).

Skrevet

Aiko får ei pille med Trocoxil en gang i måneden, og fungerer godt på det. Nå er kanskje ikke depotmedisin noe for Venus, men du kan jo tenke på det. Overhodet ingen (synlige) bivirkninger. 

  • Like 1
Skrevet

Blondie for Onsior en gang i blant. Men hun har ikke hatt behov for å gå på det konstant. Foreløpig det jeg syns hun har virket best på. Min mor tipset også om Karsivan som hennes hund gikk på i sine eldre dager, men merket ikke noe særlig på Blondie der. I tillegg har vi tatt cartropheninjeksjoner, noe hun ble bedre av. Har ikke tatt nye sprøyter siden, dette var i sommer. 

  • Like 1
Guest Christine
Skrevet

Min forrige setter hadde spondylose, og var veldig plaget med det. Han fikk rimadyltabletter hver dag, og jeg syns det funket. Den siste tiden hans økte jeg dosen med rimadyl siden jeg alikevell visste at han snart måtte slippe pga ryggen. Jeg mener ihvertfall at rimadyl forlenget livet hans. Jeg er ikke sånn som skal holde liv i hundene lengst mulig, men hadde det ikke vært for rimadylen så hadde han høyst sannsynlig blitt avlivd minst 6 mnd før han ble. 

Guest Belgerpia
Skrevet

Av disse smertestillende tablettene så er det vel egentlig bare Rimadyl som ikke har sideeffekter for hunden i form av kvalme, ubehag osv. Og det fungerer jo også stort sett veldig bra på de fleste hunder.
All medisinering har jo bivirkninger, men de skal jo brukes over ekstremt lang tid før de får konsekvenser for hunden, så jeg tenker at jeg nok hadde prøvd rimadyl. Og ja, det er kanskje det som er tøffest i forhold til nyrer osv. - men det er vel neppe bruk a rimadyl som vil være avgjørende for livslengden til hunden. :)

(rart å tenke på at hun har blitt så gammel alt).

Jeg er nok kanskje litt "lemfeldig" i forhold til dette med bruk av medisiner til hund, og nei - jeg tenker faktisk aldri på om det er bivirkninger osv. - i min verden så bruker jeg det som virker, for det viktigste for meg er ikke at hunden skal leve lengst mulig, men ha det supert, smertefritt og fint den tiden den lever. Derfor har jeg en fralle som går konsekvent på kortison. Jeg VET at det KAN føre til leverskader og annen moro, men det driter jeg skikkelig i - det som er overordnet ALT i min verden er at hunden skal ha det bra mens den lever. Blir livet forkortet noe pga. medisinering så er det helt ok - da har den i det minste hatt det supert de årene den får leve.
Det er også grunnen til at jeg uten å blunke anbefaler folk å bruke rimadyl - det virker selvsagt ikke optimalt på alle, men på de aller fleste, jada - det har bivirkninger, men so what - får hunden velge så ville den helt sikkert velge et litt kortere liv uten smerter :)

Skrevet

Tusen takk for innspill og tips, alle sammen! I dag var det ny runde med ultralyd. Hun har nok kreft på milten, ingen metastaser enn så lenge. Leveren er rimelig ødelagt. Når vi så over nyrene igjen, så er de jo helt klart "godt brukt" de også. Veterinæren bare ristet på hodet da vi var ferdig etter nesten en time med ultralyd. Nå får hun Metacam (selv om det ikke er topp for nyrene, men vi har uansett ikke lange tiden igjen) og Tramadol. Hun virker ikke nedsløvet av sistnevnte så hun blir godt dekket med preparatet. Krysser fingrene for minimalt med smerte nå, så har vi kanskje noen gode uker foran oss.

Skrevet
Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Huff, uansett hvor gamle de er, så er det der bare så innmari trist. :hmm: Håper også dere får en fin vårperiode sammen. :heart: 

Tusen takk! Ja, det er trist uansett. Jeg har jo vært heldig som har hatt henne så lenge så klart. Men det er også 13 år jeg har fått på å bli glad i den hunden. Litt av meg kommer til å dø sammen med henne når hun forsvinner. Jeg var jo en unge da jeg fikk henne og nå er jeg snart 30. Æsj. 

Skrevet
10 minutter siden, Pringlen skrev:

Triste greier :( Men, vil du ikke la henne slippe "med flagget oppe" ? Før hun får det virkelig vondt? 

Jo, så det er jo ikke snakk om lange tiden vi har foran oss. Det er vanskelig å si hvor vondt hun har det da, men vondt er det. Så dette er bare ren palliativ behandling mens jeg forbereder meg til å avslutte det hele i løpet av relativt kort tid.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Emilie skrev:

Jo, så det er jo ikke snakk om lange tiden vi har foran oss. Det er vanskelig å si hvor vondt hun har det da, men vondt er det. Så dette er bare ren palliativ behandling mens jeg forbereder meg til å avslutte det hele i løpet av relativt kort tid.

:hug:

  • Like 1
Skrevet
12 timer siden, Belgerpia skrev:

Av disse smertestillende tablettene så er det vel egentlig bare Rimadyl som ikke har sideeffekter for hunden i form av kvalme, ubehag osv. Og det fungerer jo også stort sett veldig bra på de fleste hunder.
All medisinering har jo bivirkninger, men de skal jo brukes over ekstremt lang tid før de får konsekvenser for hunden, så jeg tenker at jeg nok hadde prøvd rimadyl. Og ja, det er kanskje det som er tøffest i forhold til nyrer osv. - men det er vel neppe bruk a rimadyl som vil være avgjørende for livslengden til hunden. :)

(rart å tenke på at hun har blitt så gammel alt).

Jeg er nok kanskje litt "lemfeldig" i forhold til dette med bruk av medisiner til hund, og nei - jeg tenker faktisk aldri på om det er bivirkninger osv. - i min verden så bruker jeg det som virker, for det viktigste for meg er ikke at hunden skal leve lengst mulig, men ha det supert, smertefritt og fint den tiden den lever. Derfor har jeg en fralle som går konsekvent på kortison. Jeg VET at det KAN føre til leverskader og annen moro, men det driter jeg skikkelig i - det som er overordnet ALT i min verden er at hunden skal ha det bra mens den lever. Blir livet forkortet noe pga. medisinering så er det helt ok - da har den i det minste hatt det supert de årene den får leve.
Det er også grunnen til at jeg uten å blunke anbefaler folk å bruke rimadyl - det virker selvsagt ikke optimalt på alle, men på de aller fleste, jada - det har bivirkninger, men so what - får hunden velge så ville den helt sikkert velge et litt kortere liv uten smerter :)

 

Rar påstand. Luna har gått på onsior i 4 år nå - HVER ***** DAG - og har absolutt null bivirkninger. 

Vi har prøvd cartrophen, hjalp ikke en drit. Hun ble bare mer halt siden hun var av onsior i en uke. 

Ellers er jeg enig, det er irrelevant at nsaids går på lever/nyre over lang tid. Alternativet er et kort smertefullt liv. Det fortjener ikke hunden min, og onsior har gitt hunden min et helt, langt og lykkelig hundeliv. Hun var urolig og hadde tydelig vondt uten onsior i 1 uke. På onsior sover hun, halter ikke og er lykkelig.

Skrevet

Stor klem til deg :hug:Kan ikke tenke meg hvor vanskelig og trist du har det nå og fremover.

 

Ellers enig med @Kangerlussuaq. Nå har ikke Blondie gått på det i lang tid, men den tiden hun gikk på det hadde hun heller aldri bivirkninger. Tror det er individuelt det med bivirkninger. 

  • Like 1
Skrevet

Da var det over. Det gikk utrolig fort nedover. Hun inhalerte mat og delte ut klemmer til siste slutt. Jeg kjørte bare på med Metacam og Tramadol de siste dagene (timene). Hun virket ikke påvirket av det annet enn at det forhåpentligvis ga henne smertelidring. Hun slikket bort tårene mine og sovnet veldig rolig inn på sofaen vår på jobb. 

IMG_20151102_205224_zpsjh6vf6zv.jpg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...