Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Gamlemor her har mesteparten av sitt bak seg. Hun er snart 13 år, stokk døv med forkalkede trommehinner og spondylose som nå forårsaker ubehag og bevegelseshemning. Hun har gjennomført grundig ultralyd, røntgen, tatt blodprøver hvert halvår siste årene og de viser noe unormale leververdier og milten har ikke noe særlig fin struktur lenger i følge ultralyd. Nyrenes verdier er normale og de ser også fine ut.

Så, nå handler det egentlig bare om å gjøre den siste tiden så behagelig som mulig. Hun har fått en moderat dose med Prednisolon som smertedempende, men jeg lurer litt på om noen her har erfaring med effektiv smertelidring uten så mye bivirkninger som Prednisolonen tydeligvis har gitt henne (pesing, uro, veldig økt drikkelyst/urinering). Jeg tenker at det er en del bivirkninger hun kan leve med også, det er ikke sånn at organene hennes er så mye å spare på lenger, men jeg hadde helst ikke sett at bivirkningene ga så mye ubehag som nå. Jeg vil at hun skal føle seg bra for sånn ellers er hun seg selv, glad og fornøyd, enorm matlyst som alltid, leken og oppvakt (hun bruker de sansene hun har og er en reser på tegnspråk).

Vi skal vurdere nye smertestillende hos veterinæren vår i morgen, men hadde alltid vært fint med input. Jeg har jo også vurdert de vanlige NSAID'sene (Metacam, Onsior, Rimadyl o.l.), men er litt usikker på om de er effektive nok? Tidligere har hun fått cartropheninjeksjoner med grei effekt helsen hennes tatt i betraktning, men det er for øvrig ikke aktuelt lenger.

Skrevet

Karsivan er en fin ting til gamle fininger, mange får en bra effekt av (sånn litt på siden). Ellers har ikke neurontin så mye bivirkninger, og kan hjelpe litt på smerter som spondylosen foråsaker. Min gamling fungerte godt på onsior, den er også bet. dempende.

Ellers så fikk skeptikeren i meg litt bakoversveis av laser!

  • Like 1
Skrevet

NSAID er skadelig for nyrene, og jo eldre individet er, jo mer skadelig. Ikke alle vetrinærer vil "innrømme" dette, men noen tilkjennegir at dette også er tilfellet for hunder (som for mennesker, for øvrig). De øker risikoen ikke bare for nyresvikt, men også for hjerteinfarkt og hjerneslag, og for blødninger generelt, både i tarm og i hjerne. Og dermed økt risiko for hemorrhagiske hjerneslag.
Prednisolon har du erfart en del av bivirkningene ved.
Nobligan - et morfinligende preparat kan prøves. Noen blir nok veldig rusa av det, og der er garantert andre bivirkninger av det uten at jeg vet hvordan disse presenterer seg hos hunder. Min irske hadde nada effekt av dem, ikke engang i høye doser, men hun hadde svært sterke smerter fra nyreparenchymet, og ikke "bare" skjelettet. Har hos tobente i hvert fall, bivirkninger ift nyrer, og jo eldre, jo mer sårbare for bivirkninger.
Morfin er et alternativ, noen blir veldig "sløva" av det, andre ikke. PÅvirker også nyrefunksjon, og må hele tiden justeres etter nyrefunksjon.
Neurintin hjelper på nervesmerter/nevrogene smerter, har liten effekt på skjelettsmerter som sådan. Men hvis hunden har mest smerter pga klem på nerver osv i ryggmargskanalene, så kan det være verdt et forsøk. Lite bivirkninger (i antall) hos tobente i hvert fall, har dosert det hyppig i 20 år og kun opplevd bivirkninger 1 gang (men da alvorlig bivirkning).

Skrevet

Aiko får ei pille med Trocoxil en gang i måneden, og fungerer godt på det. Nå er kanskje ikke depotmedisin noe for Venus, men du kan jo tenke på det. Overhodet ingen (synlige) bivirkninger. 

  • Like 1
Skrevet

Blondie for Onsior en gang i blant. Men hun har ikke hatt behov for å gå på det konstant. Foreløpig det jeg syns hun har virket best på. Min mor tipset også om Karsivan som hennes hund gikk på i sine eldre dager, men merket ikke noe særlig på Blondie der. I tillegg har vi tatt cartropheninjeksjoner, noe hun ble bedre av. Har ikke tatt nye sprøyter siden, dette var i sommer. 

  • Like 1
Guest Christine
Skrevet

Min forrige setter hadde spondylose, og var veldig plaget med det. Han fikk rimadyltabletter hver dag, og jeg syns det funket. Den siste tiden hans økte jeg dosen med rimadyl siden jeg alikevell visste at han snart måtte slippe pga ryggen. Jeg mener ihvertfall at rimadyl forlenget livet hans. Jeg er ikke sånn som skal holde liv i hundene lengst mulig, men hadde det ikke vært for rimadylen så hadde han høyst sannsynlig blitt avlivd minst 6 mnd før han ble. 

Guest Belgerpia
Skrevet

Av disse smertestillende tablettene så er det vel egentlig bare Rimadyl som ikke har sideeffekter for hunden i form av kvalme, ubehag osv. Og det fungerer jo også stort sett veldig bra på de fleste hunder.
All medisinering har jo bivirkninger, men de skal jo brukes over ekstremt lang tid før de får konsekvenser for hunden, så jeg tenker at jeg nok hadde prøvd rimadyl. Og ja, det er kanskje det som er tøffest i forhold til nyrer osv. - men det er vel neppe bruk a rimadyl som vil være avgjørende for livslengden til hunden. :)

(rart å tenke på at hun har blitt så gammel alt).

Jeg er nok kanskje litt "lemfeldig" i forhold til dette med bruk av medisiner til hund, og nei - jeg tenker faktisk aldri på om det er bivirkninger osv. - i min verden så bruker jeg det som virker, for det viktigste for meg er ikke at hunden skal leve lengst mulig, men ha det supert, smertefritt og fint den tiden den lever. Derfor har jeg en fralle som går konsekvent på kortison. Jeg VET at det KAN føre til leverskader og annen moro, men det driter jeg skikkelig i - det som er overordnet ALT i min verden er at hunden skal ha det bra mens den lever. Blir livet forkortet noe pga. medisinering så er det helt ok - da har den i det minste hatt det supert de årene den får leve.
Det er også grunnen til at jeg uten å blunke anbefaler folk å bruke rimadyl - det virker selvsagt ikke optimalt på alle, men på de aller fleste, jada - det har bivirkninger, men so what - får hunden velge så ville den helt sikkert velge et litt kortere liv uten smerter :)

Skrevet

Tusen takk for innspill og tips, alle sammen! I dag var det ny runde med ultralyd. Hun har nok kreft på milten, ingen metastaser enn så lenge. Leveren er rimelig ødelagt. Når vi så over nyrene igjen, så er de jo helt klart "godt brukt" de også. Veterinæren bare ristet på hodet da vi var ferdig etter nesten en time med ultralyd. Nå får hun Metacam (selv om det ikke er topp for nyrene, men vi har uansett ikke lange tiden igjen) og Tramadol. Hun virker ikke nedsløvet av sistnevnte så hun blir godt dekket med preparatet. Krysser fingrene for minimalt med smerte nå, så har vi kanskje noen gode uker foran oss.

Skrevet
Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Huff, uansett hvor gamle de er, så er det der bare så innmari trist. :hmm: Håper også dere får en fin vårperiode sammen. :heart: 

Tusen takk! Ja, det er trist uansett. Jeg har jo vært heldig som har hatt henne så lenge så klart. Men det er også 13 år jeg har fått på å bli glad i den hunden. Litt av meg kommer til å dø sammen med henne når hun forsvinner. Jeg var jo en unge da jeg fikk henne og nå er jeg snart 30. Æsj. 

Skrevet
10 minutter siden, Pringlen skrev:

Triste greier :( Men, vil du ikke la henne slippe "med flagget oppe" ? Før hun får det virkelig vondt? 

Jo, så det er jo ikke snakk om lange tiden vi har foran oss. Det er vanskelig å si hvor vondt hun har det da, men vondt er det. Så dette er bare ren palliativ behandling mens jeg forbereder meg til å avslutte det hele i løpet av relativt kort tid.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Emilie skrev:

Jo, så det er jo ikke snakk om lange tiden vi har foran oss. Det er vanskelig å si hvor vondt hun har det da, men vondt er det. Så dette er bare ren palliativ behandling mens jeg forbereder meg til å avslutte det hele i løpet av relativt kort tid.

:hug:

  • Like 1
Skrevet
12 timer siden, Belgerpia skrev:

Av disse smertestillende tablettene så er det vel egentlig bare Rimadyl som ikke har sideeffekter for hunden i form av kvalme, ubehag osv. Og det fungerer jo også stort sett veldig bra på de fleste hunder.
All medisinering har jo bivirkninger, men de skal jo brukes over ekstremt lang tid før de får konsekvenser for hunden, så jeg tenker at jeg nok hadde prøvd rimadyl. Og ja, det er kanskje det som er tøffest i forhold til nyrer osv. - men det er vel neppe bruk a rimadyl som vil være avgjørende for livslengden til hunden. :)

(rart å tenke på at hun har blitt så gammel alt).

Jeg er nok kanskje litt "lemfeldig" i forhold til dette med bruk av medisiner til hund, og nei - jeg tenker faktisk aldri på om det er bivirkninger osv. - i min verden så bruker jeg det som virker, for det viktigste for meg er ikke at hunden skal leve lengst mulig, men ha det supert, smertefritt og fint den tiden den lever. Derfor har jeg en fralle som går konsekvent på kortison. Jeg VET at det KAN føre til leverskader og annen moro, men det driter jeg skikkelig i - det som er overordnet ALT i min verden er at hunden skal ha det bra mens den lever. Blir livet forkortet noe pga. medisinering så er det helt ok - da har den i det minste hatt det supert de årene den får leve.
Det er også grunnen til at jeg uten å blunke anbefaler folk å bruke rimadyl - det virker selvsagt ikke optimalt på alle, men på de aller fleste, jada - det har bivirkninger, men so what - får hunden velge så ville den helt sikkert velge et litt kortere liv uten smerter :)

 

Rar påstand. Luna har gått på onsior i 4 år nå - HVER ***** DAG - og har absolutt null bivirkninger. 

Vi har prøvd cartrophen, hjalp ikke en drit. Hun ble bare mer halt siden hun var av onsior i en uke. 

Ellers er jeg enig, det er irrelevant at nsaids går på lever/nyre over lang tid. Alternativet er et kort smertefullt liv. Det fortjener ikke hunden min, og onsior har gitt hunden min et helt, langt og lykkelig hundeliv. Hun var urolig og hadde tydelig vondt uten onsior i 1 uke. På onsior sover hun, halter ikke og er lykkelig.

Skrevet

Stor klem til deg :hug:Kan ikke tenke meg hvor vanskelig og trist du har det nå og fremover.

 

Ellers enig med @Kangerlussuaq. Nå har ikke Blondie gått på det i lang tid, men den tiden hun gikk på det hadde hun heller aldri bivirkninger. Tror det er individuelt det med bivirkninger. 

  • Like 1
Skrevet

Da var det over. Det gikk utrolig fort nedover. Hun inhalerte mat og delte ut klemmer til siste slutt. Jeg kjørte bare på med Metacam og Tramadol de siste dagene (timene). Hun virket ikke påvirket av det annet enn at det forhåpentligvis ga henne smertelidring. Hun slikket bort tårene mine og sovnet veldig rolig inn på sofaen vår på jobb. 

IMG_20151102_205224_zpsjh6vf6zv.jpg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...