Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg trodde egentlig bikkjedyret var for gammelt til denne problemstillingen, men det blir jo på ingen måte bedre...

Da hun var yngre, spiste hun sokker ved noen anledninger. Og tepper hun hadde gnagd i stykker. Heldigvis kom disse ut enten via bæsj eller spy, og vi slapp trøbbel. Nå har hun "tekstilfri" sone når hun er hjemme. Harde ting som bordbein osv har alltid fått være i fred...

Men ute er et kapittel for seg selv. Når hun går løs, knasker hun i seg pinnebiter, gress, mose, you name it.... Da vi var på fjellet i helga, gikk hun bort til lave trær og knakk av greiner for å kunne tygge dem istykker (og svelge dem viser det seg).

I dag feks, da jeg kom hjem, hadde hun spydd opp pinnebiter. Hun gikk ikke løs i går, så de må altså minst være fra lørdag.... Det kan umulig være sunt for magen...Hun fyller 2 år i mai, så jeg føler hun er litt gammel for denne oppførselen... Jada, kjipe mutter'n liksom...

Jeg har ikke lyst til å ende opp med operasjon eller i verste fall død hund... Men hva gjør man ute? Aldri løpe løs? Kjøpe munnkurv? Hun er kjapp også, så det er ikke alltid jeg får med meg hva hun gjør, om hun snuser eller putter noe i gapet liksom...

Skrevet

Blir det ikke litt overkill med munnkurv i tilfelle bikkja gnager i seg en pinne :blink:

Altså, jeg kan forstå det om man går i parker som er strødd med matrester og menneskemøkk. Men for å hindre å gnage på helt normale ting?

  • Like 1
Skrevet
10 timer siden, Pringlen skrev:

Blir det ikke litt overkill med munnkurv i tilfelle bikkja gnager i seg en pinne :blink:

Altså, jeg kan forstå det om man går i parker som er strødd med matrester og menneskemøkk. Men for å hindre å gnage på helt normale ting?

Gnager på pinner er en ting. Det bryr jeg meg ikke så mye om mine gjør, det er dog litt verre når hunden faktisk spiser flisene og ikke bare spytter de ut. Noe som ender i f.eks. oppkast. Det kan ikke være spesielt bra for verken spiserør eller tarmsystem med masse flis? Det er ikke god å vite hvor store deler hunden svelger, det kan jo faktisk lage skade nedigjennom systemet.

Skrevet

Om hunden har bra gjenstandsinteresse så kan det jo være en grei avledning og ta med en ball eller annen leke som man kan leke litt med også la den bære den :) Ellers er munnkurv et godt alternativ om man ikke får med seg og får stoppet pinnespising og andre ting. Om hunden aksepterer den da. Mine er helt håpløse med munnkurv og etter 3 mnd går de fortsatt konstant og prøver å få den av seg, gnir ansiktet i bakken osv med en gang de får sjansen. Kun når vi løper på ski og de er på jobb blir den glemt. 

Skrevet
19 timer siden, Pringlen skrev:

Blir det ikke litt overkill med munnkurv i tilfelle bikkja gnager i seg en pinne :blink:

Altså, jeg kan forstå det om man går i parker som er strødd med matrester og menneskemøkk. Men for å hindre å gnage på helt normale ting?

I utgangspunktet er jeg enig med deg, og hadde det vært snakk om den forrige tispa mi hadde jeg kanskje tenkt som deg...

Men dette synes jeg er skummelt.... Det kommer halvtygde pinner, greiner og kvister opp, og gudene vet hvor mye som egentlig sitter fast i systemet der? Nå har hun hatt løs mage og kastet opp til og fra i noen dager, men etter at hun fikk opp den siste kvisten virker det som om det går bedre.... Da sier det seg selv at det ikke er helt sunt...

Skrekkhistorier om døde bikkjer pga fremmedlegemer i tarmsystemet eller svære operasjoner som bare såvidt redder livet osv... 

Hadde hun bare gnaget istykker pinnen og latt den ligge, så hadde hun fått styre på.... Dette har vært et problem til og fra siden påsken i fjor omtrent (da spøy hun også noen ganger opptygde pinner, det var første gangen....) Så har det gått litt bedre i perioder, og nå er det ille igjen...Også får jeg dårlig samvittighet av å skulle nekte en veldig løpeglad puddeljente å løpe løs...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...