Vakthunder/vokterhunder

[Gjest]

Det finnes sikkert noen tråder om dette allerede (gjerne link til dem), men jeg lurer på hvilke erfaringer dere som har vakthunder eller vokterhunder har gjort dere i forhold til trening, hvordan dere takler voktingen, hva dere har lært at dere skal gjøre/ikke gjøre med den neste vakthunden dere får i hus osv.

Og hvilke raser er det som er vakthunder og hvilke er vokterhunder? Jeg har skjønt at forskjellen er at en vakthund vil varsle og holde personen på avstand, mens en vokter vil bruke mere fysiske metoder om personen ikke holder avstand?

Selv har jeg en schæferblanding som er en ivrig vakthund + litt dårlig sosialisert, og jeg begynner å finne ut av hvordan jeg skal takle det, men er interessert i å høre om andres erfaringer, da jeg ikke kjenner noen andre som har vakthund egentlig.

Min hund sitter for eksempel gjerne litt oversiktlig og ser utover mens jeg gjør ting som å plukke bær om sommeren, og hun vil bjeffe og løpe mot folk som kommer gående om jeg ikke ser dem først og kan be henne om en annen adferd. Gjør deres hunder det, og hvordan takler dere det?

[Sprettballen]

Jeg har vokter og første regel med vokterhund synes jeg, er å vite hvor voktingen faktisk kommer fra. Hvorfor noen hunder vokter og hvorfor noen ikke gjør det. Det ligger jo først og fremst i den genetiske pakken om hunden er en vokter eller ikke. En genetisk disposisjon til å være naturlig skeptisk og misstenksom på det som er ukjent. Det er ikke uten grunn at man skal være nøye og flink med sosialisering på vokterraser. Likevel er det ikke bare misstenksomheten som spiller en rolle på hvordan man opplever voktingen. Det er også drifter som skarphet(hundens evne til å bli sint) alvor, mot og nerver. 

En god vokter skal ikke gneldre på alt og alle eller løpe bort og skremme livet av tilfeldige folk på tur. De skal vokte når det er nødvendig. Når uvedkommende kommer inn på deres eiendom, de skal tørre å forsvare seg og sitt, men på en kontrollert måte uten å få panikk. 

Men, det sier seg selv at med så mange ting som kan gå feil for en vokter, både ift. genetikk og miljø, så er det mange voktere som tar oppgaven litt vel seriøst eller som rett og slett er nervøse gneldrebikkjer. Har du en uheldig kombinasjon av driftspakken kan du ha en utilregnelig hund. Ofte er det dog slik at hunder som er nervøse, heller ikke har mot til å gjøre noe med det i en situasjon de er redd, og heller stikker av. Takk og lov for det egentlig. 

Jeg var fult klar over at det var en vokter jeg fikk i hus da jeg kjøpte schäferen min og var forberedt på at det ville bli en del jobb i spesielt unghundtiden. Vi begynte tidlig med passeringstrening. Folk og hunder betyr godbit. Likevel hadde vi en lang periode med utagering og trening på dette. I og med at hun var ung og ikke egentlig hadde noen dårlige erfaringer så stakk ikke frykten spesielt dypt. Det var mer "bjeffer for sikkerhetsskyld". Nå som hun har blitt voksen så bryr hun seg ikke ved vanlige folk på gata. Hun tar ikke fram vokten unødvendig. F.eks. under MH så var det tydelig på henne at hun skjønte det "bare var tull" og ingen vare i noen av momentene og fikk "viser ingen trusselatferd" på alle de momentene hvor de tester for det. Det har likevel hendt noen ganger at jeg har sett hun har dratt fram vokterhunden i seg og da har hun heller ikke trukket seg, Nå har jeg ikke testa hvor langt en kan gå da, for det ser jeg ikke poenget i. Så om hun ville blitt fysisk for å stoppe en trussel, det vet jeg ikke.  

[jma]

Jeg har en vokter, presa canario. Jeg føler at folk har ganske forskjellig syn på hva en vokterhund og hva en vakthund er, og tror det er mange som missoppfatter varsling basert på usikkerhet med varsling basert på vakt/vokt, men det henger jo noen ganger til en viss grad sammen og da.. 

I forhold til trening så har jeg vært veldig nøye på å ha god lydighet fra tildig alder på mine. Har også vært opptatt av å miljøtrene og sosialisere mye. Trene mye i nærheten av andre og andre hunder. Men han siste er ikke så mye sosialisert på folk hjemme på egen tomt, så nestemann som kommer skal hjernevaskes på at det er ok at folk kommer inn her uten at det er noe stress. Men han jeg har nå har jeg også trent mye fra ung alder på at andre hunder skal stort sett ingoreres. Og jeg har tenkt kvalitet istedefor kvantitet på sosialisering med andre hunder. Og han er ikke hundeaggressiv i utgangspunktet, og er veldig grei ved passering av andre hunder, eller i nærheten av andre hunder. Han har også alltid kunnet passere folk og alt mulig annet uten problemer. 

Når man har en vokter må man jo ta litt høyde for det i hverdagen, og man må alltid være bevisst på hva slags type hund man har. Jeg har feks min svært sjeldent løs, men bruker ofte langline da. Og jeg lar ikke hvem som helst fremmede hilse på han. 

Jeg mener at en god vakthund bør kunne skille på situasjoner i voksen alder, og ikke bjeffe på "alt og ingenting". Da føler jeg det er mere som kan ligge bak. Tispa til eksen min var sånn, hun bjeffa på ALT som var innenfor 100 meters rekkevidde når hun sto i hagen, og der var det litt dårlige nerver i tillegg til vaktinstinktet. 

[Siri]

44 minutter siden, Sprettballen skrev:

Jeg har vokter og første regel med vokterhund synes jeg, er å vite hvor voktingen faktisk kommer fra. Hvorfor noen hunder vokter og hvorfor noen ikke gjør det. Det ligger jo først og fremst i den genetiske pakken om hunden er en vokter eller ikke. En genetisk disposisjon til å være naturlig skeptisk og misstenksom på det som er ukjent. Det er ikke uten grunn at man skal være nøye og flink med sosialisering på vokterraser. Likevel er det ikke bare misstenksomheten som spiller en rolle på hvordan man opplever voktingen. Det er også drifter som skarphet(hundens evne til å bli sint) alvor, mot og nerver. 

En god vokter skal ikke gneldre på alt og alle eller løpe bort og skremme livet av tilfeldige folk på tur. De skal vokte når det er nødvendig. Når uvedkommende kommer inn på deres eiendom, de skal tørre å forsvare seg og sitt, men på en kontrollert måte uten å få panikk. 

Men, det sier seg selv at med så mange ting som kan gå feil for en vokter, både ift. genetikk og miljø, så er det mange voktere som tar oppgaven litt vel seriøst eller som rett og slett er nervøse gneldrebikkjer. Har du en uheldig kombinasjon av driftspakken kan du ha en utilregnelig hund. Ofte er det dog slik at hunder som er nervøse, heller ikke har mot til å gjøre noe med det i en situasjon de er redd, og heller stikker av. Takk og lov for det egentlig. 

Jeg var fult klar over at det var en vokter jeg fikk i hus da jeg kjøpte schäferen min og var forberedt på at det ville bli en del jobb i spesielt unghundtiden. Vi begynte tidlig med passeringstrening. Folk og hunder betyr godbit. Likevel hadde vi en lang periode med utagering og trening på dette. I og med at hun var ung og ikke egentlig hadde noen dårlige erfaringer så stakk ikke frykten spesielt dypt. Det var mer "bjeffer for sikkerhetsskyld". Nå som hun har blitt voksen så bryr hun seg ikke ved vanlige folk på gata. Hun tar ikke fram vokten unødvendig. F.eks. under MH så var det tydelig på henne at hun skjønte det "bare var tull" og ingen vare i noen av momentene og fikk "viser ingen trusselatferd" på alle de momentene hvor de tester for det. Det har likevel hendt noen ganger at jeg har sett hun har dratt fram vokterhunden i seg og da har hun heller ikke trukket seg, Nå har jeg ikke testa hvor langt en kan gå da, for det ser jeg ikke poenget i. Så om hun ville blitt fysisk for å stoppe en trussel, det vet jeg ikke.  

Schäfer er vel strengt tatt en vakthund.... 

[Malamuten]

1 time siden, Schæferblanding skrev:

Det finnes sikkert noen tråder om dette allerede (gjerne link til dem), men jeg lurer på hvilke erfaringer dere som har vakthunder eller vokterhunder har gjort dere i forhold til trening, hvordan dere takler voktingen, hva dere har lært at dere skal gjøre/ikke gjøre med den neste vakthunden dere får i hus osv.

Og hvilke raser er det som er vakthunder og hvilke er vokterhunder? Jeg har skjønt at forskjellen er at en vakthund vil varsle og holde personen på avstand, mens en vokter vil bruke mere fysiske metoder om personen ikke holder avstand?

Selv har jeg en schæferblanding som er en ivrig vakthund + litt dårlig sosialisert, og jeg begynner å finne ut av hvordan jeg skal takle det, men er interessert i å høre om andres erfaringer, da jeg ikke kjenner noen andre som har vakthund egentlig.

Min hund sitter for eksempel gjerne litt oversiktlig og ser utover mens jeg gjør ting som å plukke bær om sommeren, og hun vil bjeffe og løpe mot folk som kommer gående om jeg ikke ser dem først og kan be henne om en annen adferd. Gjør deres hunder det, og hvordan takler dere det?

Først og frems synes jeg det beror på mentaliteten til hunden, mer enn hva man gjør selv, også får man selvsagt jobbe utifra det. Jeg har en som vokter veldig og en som (enda ihvertfall) ikke er så veldig på vakt, bortsett fra inne i huset. Den eldste(Varga), som vokter, har også litt bristen mentalitet og det skaper jo sine utfordringer igjen. Har hatt mange issues oppigjennom, og de fleste finnes der enda, men de har blitt forholdsvis kontrollerbare og levbare med god lydighet og grensesetting. Så jeg vil si at god lydighet kanskje er det viktigste hjelpemiddelet. Da spiller det liksom ikke noen stor rolle om de begynner å fyre opp for å skremme vekk noen, for da er det bare å rope dem tilbake og de avbryter og hører etter. Det er alltid safere enn å måtte være føre var alltid, for det greier man som regel ikke. 

Varga brukte å løpe imot folk å bjeffe før, og da fikk jeg ikke avbrutt henne, men hun sluttet og kom tilbake selv med en gang hun hadde løpt nesten helt bort til de som kom, hun måtte bare si fra først. Løsningen ble i starten å ikke la henne få mulighet, dvs følge godt med så vi ikke går oss på noen uten at vi er forberedt, kalle inn hunden før svinger og uoversiktlige partier og ha på langline så jeg får stoppet henne om hun ikke hører. I tillegg så jobbet vi mye i vanskelige miljøer, trente kontakt og jobbet med alle utfordringene hun hadde (utagering på folk, gå etter folk som kommer for nært, utagering på hunder, jage sykler/joggere/skateboard, generell selvkontroll, stresse ned, struktur og regler osv.) Det har hjulpet på mange av problemene i seg selv og de gangene hun nå føler for å reagere så er hun enkel å stoppe stort sett noe som gjør ting mye lettere. 

[Gjest]

1 hour ago, Sprettballen said:

Jeg har vokter og første regel med vokterhund synes jeg, er å vite hvor voktingen faktisk kommer fra. Hvorfor noen hunder vokter og hvorfor noen ikke gjør det. Det ligger jo først og fremst i den genetiske pakken om hunden er en vokter eller ikke. En genetisk disposisjon til å være naturlig skeptisk og misstenksom på det som er ukjent. Det er ikke uten grunn at man skal være nøye og flink med sosialisering på vokterraser. Likevel er det ikke bare misstenksomheten som spiller en rolle på hvordan man opplever voktingen. Det er også drifter som skarphet(hundens evne til å bli sint) alvor, mot og nerver. 

En god vokter skal ikke gneldre på alt og alle eller løpe bort og skremme livet av tilfeldige folk på tur. De skal vokte når det er nødvendig. Når uvedkommende kommer inn på deres eiendom, de skal tørre å forsvare seg og sitt, men på en kontrollert måte uten å få panikk. 

Men, det sier seg selv at med så mange ting som kan gå feil for en vokter, både ift. genetikk og miljø, så er det mange voktere som tar oppgaven litt vel seriøst eller som rett og slett er nervøse gneldrebikkjer. Har du en uheldig kombinasjon av driftspakken kan du ha en utilregnelig hund. Ofte er det dog slik at hunder som er nervøse, heller ikke har mot til å gjøre noe med det i en situasjon de er redd, og heller stikker av. Takk og lov for det egentlig. 

Jeg var fult klar over at det var en vokter jeg fikk i hus da jeg kjøpte schäferen min og var forberedt på at det ville bli en del jobb i spesielt unghundtiden. Vi begynte tidlig med passeringstrening. Folk og hunder betyr godbit. Likevel hadde vi en lang periode med utagering og trening på dette. I og med at hun var ung og ikke egentlig hadde noen dårlige erfaringer så stakk ikke frykten spesielt dypt. Det var mer "bjeffer for sikkerhetsskyld". Nå som hun har blitt voksen så bryr hun seg ikke ved vanlige folk på gata. Hun tar ikke fram vokten unødvendig. F.eks. under MH så var det tydelig på henne at hun skjønte det "bare var tull" og ingen vare i noen av momentene og fikk "viser ingen trusselatferd" på alle de momentene hvor de tester for det. Det har likevel hendt noen ganger at jeg har sett hun har dratt fram vokterhunden i seg og da har hun heller ikke trukket seg, Nå har jeg ikke testa hvor langt en kan gå da, for det ser jeg ikke poenget i. Så om hun ville blitt fysisk for å stoppe en trussel, det vet jeg ikke.  

Enig i det at det er viktig å vite hvor det kommer fra.

Hvordan lærer man dem forskjell på situasjoner der de skal vokte og ikke?

Vi har gjort mye av det samme som deg, passeringstrening, folk betyr godbit etc, og det har hjulpet mye.

[Gjest]

36 minutes ago, Malamuten said:

Først og frems synes jeg det beror på mentaliteten til hunden, mer enn hva man gjør selv, også får man selvsagt jobbe utifra det. Jeg har en som vokter veldig og en som (enda ihvertfall) ikke er så veldig på vakt, bortsett fra inne i huset. Den eldste(Varga), som vokter, har også litt bristen mentalitet og det skaper jo sine utfordringer igjen. Har hatt mange issues oppigjennom, og de fleste finnes der enda, men de har blitt forholdsvis kontrollerbare og levbare med god lydighet og grensesetting. Så jeg vil si at god lydighet kanskje er det viktigste hjelpemiddelet. Da spiller det liksom ikke noen stor rolle om de begynner å fyre opp for å skremme vekk noen, for da er det bare å rope dem tilbake og de avbryter og hører etter. Det er alltid safere enn å måtte være føre var alltid, for det greier man som regel ikke. 

Varga brukte å løpe imot folk å bjeffe før, og da fikk jeg ikke avbrutt henne, men hun sluttet og kom tilbake selv med en gang hun hadde løpt nesten helt bort til de som kom, hun måtte bare si fra først. Løsningen ble i starten å ikke la henne få mulighet, dvs følge godt med så vi ikke går oss på noen uten at vi er forberedt, kalle inn hunden før svinger og uoversiktlige partier og ha på langline så jeg får stoppet henne om hun ikke hører. I tillegg så jobbet vi mye i vanskelige miljøer, trente kontakt og jobbet med alle utfordringene hun hadde (utagering på folk, gå etter folk som kommer for nært, utagering på hunder, jage sykler/joggere/skateboard, generell selvkontroll, stresse ned, struktur og regler osv.) Det har hjulpet på mange av problemene i seg selv og de gangene hun nå føler for å reagere så er hun enkel å stoppe stort sett noe som gjør ting mye lettere. 

God lydighet er bra ja, trening tidlig og vedvarende på det kommer jeg til å innlemme i mitt eventuelt neste vakthund-hundehold.

Hvilken rase er Varga? Det høres ut akkurat som min hund, løping og bjeffing og langline for å forhindre det Hun gjorde AKKURAT det samme, løp nesten helt bort, og ga noen bjeff, og da kom hun inn igjen. Om jeg har oversikt over hvem som kommer nå, kan jeg få kontakt med henne og be om annen adferd (sitte i veikanten e.l.), og da gjør hun det istedenfor å bjeffe.

[Sprettballen]

6 timer siden, Siri skrev:

Schäfer er vel strengt tatt en vakthund.... 

Den er vel strengt tatt ikke det.

[Sprettballen]

5 timer siden, Schæferblanding skrev:

Enig i det at det er viktig å vite hvor det kommer fra.

Hvordan lærer man dem forskjell på situasjoner der de skal vokte og ikke?

Vi har gjort mye av det samme som deg, passeringstrening, folk betyr godbit etc, og det har hjulpet mye.

Tja, lære og lære. Jeg har alltid vært bevisst på å dempe alt som heter vakt og vokt i hunden, hvert fall utenfor hjemmets fire vegger. Hun får lov til å si i fra at noen kommer på døra, men får ikke lov til å bjeffe på folk som bare går forbi. Hun får ikke bjeffe på folk og hunder vi treffer på gata, og vi har også vært nødt til å øve på at jeg kan stoppe og snakke med folk uten at hun trenger å fikse. Hun kan noen ganger glemme seg om noen kommer brått på og snakker til meg eller lignende, men stort sett så observerer hun med misstenksom mine i stillhet.

Jeg tenker sånn at en hund som ser på noe som en potensiell trussel vil vokte/varsle. Hvis man legger mye arbeid i å trygge hunden på de situasjoner hvor man IKKE vil ha vokten fram, så vil den også avta. Noen hunder har jo litt mer nerver enn andre. Min er ikke en typisk supertrygg og stabil hund, og det merka jeg mye til da hun var ung. Hun hadde da mye lavere terskel for å "si i fra". Så jeg tror at det at hun har blitt voksen og den samlede erfaringen hun har fått fra valp til voksen har gjort henne mer stabil nå ift. hvilke situasjoner hun drar det fram. Jeg har tydelig merket at hun det siste året har blitt mer sosial ovenfor fremmede mennesker vi møter ute. Nå kan det faktisk tenkes at hun tar kontakt med folk som vil hilse på henne, og lar de kose ordentlig med henne, heller enn å overse dem og late som de er luft. Det kan jo tenkes at hun har blitt påvirket av lille lykkepille som kom inn i familien i fjor, som mener at alle folk og alle hunder er guds gave til henne og hun må bare klappes og susses på heeele tiden...av alle.

[Malamuten]

8 timer siden, Schæferblanding skrev:

God lydighet er bra ja, trening tidlig og vedvarende på det kommer jeg til å innlemme i mitt eventuelt neste vakthund-hundehold.

Hvilken rase er Varga? Det høres ut akkurat som min hund, løping og bjeffing og langline for å forhindre det Hun gjorde AKKURAT det samme, løp nesten helt bort, og ga noen bjeff, og da kom hun inn igjen. Om jeg har oversikt over hvem som kommer nå, kan jeg få kontakt med henne og be om annen adferd (sitte i veikanten e.l.), og da gjør hun det istedenfor å bjeffe.

Malinois  Hun kan finne på mer enn å bjeffe også, men heldigvis skal det en del til i "vanlige" situasjoner som å møte folk i skogen. 

Edit: Men det er jo vanskelig og vite hva hun hadde gjort om de hun bjeffet på hadde blitt redd feks eller sint for den del. 

[Toril]

Schäfer er vel egentlig kanskje en gjeterhund.... eller en som en jeg kjente,en fuglehund .