Gå til innhold
Hundesonen.no

Ang løfting på beinet og andre ting


Ulrikke
 Share

Recommended Posts

Gutteslampen min ble 7 mnd på torsdag. Jeg har bare hatt tisper før ham (og har ei nå også), og han er litt snodig altså... Han er verdens fineste, og jeg er ufattelig glad i ham - men han er SNÅL! Vet ikke om det er tilfeldig eller om det er kjønnsavhengig (har hatt samme rase hele tiden)

Noen sier han er treig til å begynne å løfte på beinet. Jeg aner ikke hva jeg skal forvente. Han har ihvertfall ikke antydning til å gjøre det enda. Betyr det at sjansen for at han ikke blir så "mandig" er der? Det gjør ikke meg noe, i så fall...

Også er han mer "pysete" enn tispene mine.... Hvis han hører en lyd ved utgangsdøra, så boffer (et par dype boff, ikke gneldring) og gjemmer seg bak tispa. Ute er det det samme, om vi bare er ute og tisser om kvelden feks, og det smeller i en bildør eller han hører stemmer, så kommer det et par dype "boff" eller "grynt" eller hva jeg skal kalle det.... Selv om han kan fortsette med snusinga si, så kan han gi fra seg småboff mens han driver på. Akkurat det er jeg litt usikker på hvordan jeg skal reagere på, om jeg skal reagere i det hele tatt.... Noen som har tips? Har ikke hatt bikkjer som har gjort det før.... Tispa jeg har bjeffer ikke når det ringer på døra eller går i døra heller...

Virker som om han generelt ikke har allverdens tro på seg selv, uten at jeg vet om jeg tolker ham riktig. I forholdet mellom ham og tispa er det han som sier ifra (om hun vil ta beinet feks), mens hun lar det aaaaaaaller meste passere.... Tispa fyller forøvrig 2 år i mai. Ønsker å gi ham selvtillit, uten at han skal bli en "brautende hannhund" som ikke tåler trynet på andre. Må legge til at de ofte får turer hver for seg, både fordi det har blitt litt mye sprettballtendenser OG for å gi ham tro på at han klarer seg fint uten henne.

I tillegg er han en sutrebikkje, det har jeg hatt en tråd om her tidligere. Det blir nok gradvis ørlite bedre, men det er så små skritt at man nesten ikke legger merke til dem...

Uff, det høres jo ut som om jeg bare snakker negativt om ham, jeg mener ikke det altså. Han er verdens fineste, jeg kjenner det langt inn i hjerterota når jeg ser på ham, jeg er utrolig glad i ham.... Men han er det jeg vil kalle litt sånn "dustemann".... Hehehe.... Men så leser jeg jo i hannhundtråden her at mangehannbikkjer bare er sånn, så da er han kanskje normal da??? :P 

Det er forøvrig storpuddel det er snakk om her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående løfting på beinet. Har en malamute på 7 mnd i dag. Han har heller ikke begynt å løfte benet enda☺ men har inntrykk av at det er vanlig å begjynne mellom 6-9 mnd så er litt tid enda. 

Min er ganske valpete enda så merker ikke om det har betydning for hvor "dominerende" han er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Wildlife skrev:

Åh fillern ? tar kanskje lengre tid før han blir voksen da? vente enda mer på ny valp???

Malamute hanner kan være trege :P Min var vell mentalt ferdig rundt 3 år, men på utstilling 3,5 år gammel fikk han "uferdig" på kritikken. Langbeint og skranglette. Men rundt 4 år skjedde det noe og han ble voksen i kroppen også :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såpass. ? ja synes han har blitt stor å fin utseende messig men utrolig spinkel. Gleder meg til han legger seg mer ut ☺ så er det vel individuelle forskjeller også. ☺ men føler kanskje vi har en som trenger tid på å bli voksen. Men så er han jo bare 7 mnd nå. Stor gutt på 34 kg ☺ men han er bare en bitteliten hund inni seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Sunday, February 21, 2016 at 11:46 AM, Malamuten skrev:

Min begynte ikke før han var nærmere året tror jeg, men han ble ikke noe mindre maskulin av den grunn. Han var forøvrig ikke ferdig utviklet før han var nærmere 4 heller.

Kan jeg spørre deg om et kanskje rart spørsmål. Har lest at malamute hanner ikke markerer (da de fra opprinnelig av ikke hadde noe territorium men forflytta seg hele tide) men det er jo i utgangspunkte en rase med en del dominans. Jeg har ikke klart å funnet noe mer om dette og har prøvd å se på andre hanner men har ikke blitt så mye klokere. Markerte din hannhund noe? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wildlife skrev:

Kan jeg spørre deg om et kanskje rart spørsmål. Har lest at malamute hanner ikke markerer (da de fra opprinnelig av ikke hadde noe territorium men forflytta seg hele tide) men det er jo i utgangspunkte en rase med en del dominans. Jeg har ikke klart å funnet noe mer om dette og har prøvd å se på andre hanner men har ikke blitt så mye klokere. Markerte din hannhund noe? :)

Det har jeg aldri hørt, og det stemmer ihvertfall ikke på noen av de hundene jeg kjenner og har møtt (og det begynner å bli endel). Tispene mine markerer og, og det er ikke uvanlig for malamutetisper. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wildlife skrev:

Kan jeg spørre deg om et kanskje rart spørsmål. Har lest at malamute hanner ikke markerer (da de fra opprinnelig av ikke hadde noe territorium men forflytta seg hele tide) men det er jo i utgangspunkte en rase med en del dominans. Jeg har ikke klart å funnet noe mer om dette og har prøvd å se på andre hanner men har ikke blitt så mye klokere. Markerte din hannhund noe? :)

De markerer ja... Min var skikkelig teit der. Om vi var ute og syklet også så bare bråstoppet han i fart (også om jeg hadde de i halsbånd ved siden av meg), selv om han aldri fikk lov og det ble ubehagelig når han prøvde.. I halsbånd så bare stålsatte jeg meg og fortsatte videre og dro han med, noe som var ubehagelig, men han kunne bare ikke noe for det. Man så han syntes det var ubehagelig også og han viste det kom, men han måtte bare. i sele så ble han påkjørt ved flere anledninger fordi han stoppet, det hjalp heller ikke (ikke med vilje da, men). Og det til tross for at jeg stoppet jevnt og trutt for å gi han muligheten til å gjøre fra seg slik at han ikke skulle det når vi var i fart. Håpløst. Han hadde også tendensen til å markere inne om vi var på besøk til folk med hund, så da måtte jeg følge med han i starten (dette ble bedre da med trening). Så ser for meg at det hadde vært mye enklere sånn sett med en hannhund av gjeterhundtype feks som nok hadde brydd seg litt mer om hva jeg mente :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Heidihj skrev:

Det har jeg aldri hørt, og det stemmer ihvertfall ikke på noen av de hundene jeg kjenner og har møtt (og det begynner å bli endel). Tispene mine markerer og, og det er ikke uvanlig for malamutetisper. 

 

Akkurat nå, Malamuten skrev:

De markerer ja... Min var skikkelig teit der. Om vi var ute og syklet også så bare bråstoppet han i fart (også om jeg hadde de i halsbånd ved siden av meg), selv om han aldri fikk lov og det ble ubehagelig når han prøvde.. I halsbånd så bare stålsatte jeg meg og fortsatte videre og dro han med, noe som var ubehagelig, men han kunne bare ikke noe for det. Man så han syntes det var ubehagelig også og han viste det kom, men han måtte bare. i sele så ble han påkjørt ved flere anledninger fordi han stoppet, det hjalp heller ikke (ikke med vilje da, men). Og det til tross for at jeg stoppet jevnt og trutt for å gi han muligheten til å gjøre fra seg slik at han ikke skulle det når vi var i fart. Håpløst. Han hadde også tendensen til å markere inne om vi var på besøk til folk med hund, så da måtte jeg følge med han i starten (dette ble bedre da med trening). Så ser for meg at det hadde vært mye enklere sånn sett med en hannhund av gjeterhundtype feks som nok hadde brydd seg litt mer om hva jeg mente :P 

Skulle sitere forrige innlegg men skjedde visst ikke. Da vet jeg det værtfall??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
3 timer siden, Wildlife skrev:

Kan jeg spørre deg om et kanskje rart spørsmål. Har lest at malamute hanner ikke markerer (da de fra opprinnelig av ikke hadde noe territorium men forflytta seg hele tide) men det er jo i utgangspunkte en rase med en del dominans. Jeg har ikke klart å funnet noe mer om dette og har prøvd å se på andre hanner men har ikke blitt så mye klokere. Markerte din hannhund noe? :)

Alle malamuter jeg har kjent har markert. Ganske mye til og med, men det er nok individ og oppdragelse. Så det er nok bare enda en av disse mytene hvor folk lager sin rase superspesiell og annerledes enn alle andre hunder :lol:

Jeg har hatt tre hannhunder. Ene begynte å løfte beinet da han var 9 uker og markerte bevisst ikke veldig mye seinere. En begynte å løfte beinet da han var ca 8 mnd (og det var omtrent da han begynte å markere bevisst), og så har jeg en unghund på 10 mnd nå som enda ikke har begynt. Mulig det er hans natur, mulig det har noe å gjøre med at han bor i hus med to sterke voksene hannhunder? Sikkert litt begge deler. Han er en enkel og ukomplisert fyr :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...