Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det lurer jeg på i dag :ahappy: Dere som har hanhund som går i avl, har dere merket endring i adferd etter debut? Bertberten min skal på damebesøk snart og jeg er spent på om jeg kan forvente mer mas og stress el. Han er en veldig myk, rolig og grei gutt,  så har ingen tro for det..

Skrevet

Nå vet jeg jo ikke hvordan Willy hadde blitt om han IKKE hadde gått i avl, men jeg har egentlig ikke merket noe spesielt med ham etter at han har paret. Han er hannhund, han liker damer liksom - men stresser ikke veldig pga damer med løpetid i nærheten. Jeg merker på ham OM det er tisper med løpetid rundt, men det er mest pga måten han da markerer på. Han er jo glad i å snuse på deilige dufter, men det tror jeg han hadde vært uansett :) .  

  • Like 1
Skrevet

Min erfaring er den samme som @Siri . Jesper er snusete på flekker på tur, og er glad i damer, og jeg merker om noen har løpetid i umiddelbar nærhet. Men han stresser ikke hjemme selv om bikkja et par hus nedenfor har løpetid. Han er fortsatt lille, gode hunden min, like rolig og avbalansert som han var før han parret første gangen :)

  • Like 2
Skrevet

Det høres lovende ut :) Og jeg forventer som sagt ikke noe drastisk forandring. Har dog hørt at de kan både kan endret seg den ene og andre veien. Bli roligere, som i at de vet når det gjelder og ikke vits i å stresse unødig, og bli mer stresset.

Skrevet

Ikke merket endring her heller. Litt mer urolig akkurat de dagene tispa er i hus, men spiser godt og er kontaktbar, bare leiter om hun ikke er der og sånn. Ingen endring etterpå. Men litt forskjeller er det nok, ser for meg at veldig unge/umodne hanner kanskje blir lettere preget? Bare en liten teori jeg har basert på de jeg vet av som har vært unge når de går i avl (type under 2 år gamle), men kan være tilfeldig og :) 

  • Like 1
Skrevet

Kan ikke si jeg har merket noen forskjell på noen avlshanner jeg har hatt.

Men faktisk: feriegjesten min, som absolutt ikke skal avles på, fikk tjuvparet ei tispe under en liten logistikkbrist i fjor. Tidligere har han vært ganske sutrete under stådagene, men nå er det ikke noe mas i det hele tatt :) Kanskje han fant ut at det ikke var så gjevt alikevel :P

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, Aslan skrev:

Men litt forskjeller er det nok, ser for meg at veldig unge/umodne hanner kanskje blir lettere preget? Bare en liten teori jeg har basert på de jeg vet av som har vært unge når de går i avl (type under 2 år gamle), men kan være tilfeldig og :) 

Willy var jo akkurat tippet 18 mnd da han paret første gangen. Dagen etter var vi på Dogs4All og tispa var også der. Han var helt som vanlig da, ikke noe mas eller styr :)

  • Like 3
Skrevet

2 av mine 3 hanner er brukt i avelen.

Selv om de er forskjellige raser individer, så merker jeg liten forskjell på de i forhold til løpske tisper, alle 3 takler det helt fint.

De var begge rundt 4 år første gangen de parret ei tispe, men har ikke hatt noen problemer i forhold til løpetid verken før eller etter.

Sistemann, som ikke har gått i avelen er omtrent som de andre to, liker damer, men lever fint selv når Dina ( som bor i etasjen over ) har løpetid.

  • Like 1
Skrevet

Jeg var veldig spent på om jeg ville merke noen forandring på forholdet mellom mine hanner etter at han ene hadde vært på damebesøk, men var ingen endring å spore ;) Litt ekstra interessert i tisseflekker langs veien i noen dager, men det gikk ganske fort over.

  • Like 1
Skrevet

Tja, tja. Luiz hadde flere "runder" med litt crazy-hormonperioder. En ordentlig stor hormonperiode startet på ordentlig da han tilbrakte 1 døgn sammen med ei tispe som stod. Da var han 1 1/2 år. Kroppen hans ruste seg plutselig på hormoner, og var rar i et par uker. Fikk blant annet en kooikernykke: varsling på døra og usikkerhet rundt det. Han hadde alltid vært ekstremt sosial, så vi fikk bakoversveis den jula. Til informasjon tok det ekstremt kort tid før han var tilbake til sosiale seg igjen.

En drøy måned etterpå parret han for første gang, da var han ikke like ille. Men han var litt merkelig de første ukene. Bikkjene parret hos foreldrene mine, og han prøvde virkelig å spore opp hvor tispen var (etter hun hadde dratt). 

Et par måneder etter det parret han igjen, og da merket vi omtrent ingen forskjell. Neste gang var et par måneder etter det igjen, og da var han helt normal etterpå.

Sist gang vi parret nå, 2,5 år gammel, var jeg på kurs på lørdag, parret lørdag etter kurs, tilbake på kurs søndag. Parret mandag, og dro rett på egentrening i agility etterpå. Det eneste jeg kunne merke var at han var hakket mer sliten enn han bruker å være, men ellers helt fin. 

Så konklusjonen er vel at det kan ha vært tilfeldig at hans ordenlig store hormonperiode startet akkurat, men han ble litt merkelig og mer intens på å ville hilse på andre hunder en kort periode. Det gikk derimot over, og nå merker vi som sagt ingenting :) 

Skrevet

Jeg var også bekymret før han begynte å gå i avl. Var redd for å få en idiot i hus så fort det ble løpetid i nabolaget. Men har ikke merket noe negativt på oppførselen. Han har blitt en ganske erfaren herremann på det området nå da. Han vet når det noe vits i å fyre seg opp. Kan godt ha ham sammen med løpetispe som ikke er klar,  uten at han bryr seg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...