Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

 

Akkurat nå, Snusmumrikk skrev:

Ulempen med å vente er jo at aferden kan læres i tillegg til det hormonene styrer. Når hunden min har erfart i nesten 8 år at tisper er digg, så betyr ikke det at han har slutta å synes tisper er digg bare for at han ikke har hormoner lenger (ble nylig kjemisk kastrer pga helse). Hans lærte adferder ovenfor både tisper og hannhunder er rimelig satt, selv om han er kjemisk kastrer nå.

Er derfor jeg velger å gjøre det nå, eller mye av grunnen hvertfall. Jeg gjør det ikke for min del, men for hans del. Det må være så slitsomt å være så intens. Jeg håper at han for sin egen del slipper stresset og at han heller ikke husker at man behøver å oppføre seg sånn rundt tisper.. :)

  • Like 1
  • Svar 115
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er ikke engang i mot kastrering under gitte forutsetninger, men her høres det ut som det er helt andre problemer. Trene mer på generell oppdragelse og impulskontroll, for det høres ut som du har e

Nå er jeg i utgangspunktet også sterkt i mot kastrering av hunder, men jeg skjønner egentlig ikke hvor farlig det kan være å stappe i denne bikkja en kastreringschip nå for å forsøkte og få kontroll p

Jeg ville ikke gjort det med en så ung hund. Det er en hund i vekst fortsatt, også mentalt. Han trenger tid på å lære seg å omgås andre hunder. Ja, noen hunder er mer stresset enn "normalt", men det e

Skrevet
Akkurat nå, tonjek skrev:

Jeg merket ikke stort på min første ukene etter kjemisk, så ikke alltid det går dritt. emoji4.png

Er lov å håpe ;) men jeg er forberedt :lol: Man får jo raskt svaret :)

 

Skrevet
3 hours ago, Snusmumrikk said:

Ulempen med å vente er jo at aferden kan læres i tillegg til det hormonene styrer. Når hunden min har erfart i nesten 8 år at tisper er digg, så betyr ikke det at han har slutta å synes tisper er digg bare for at han ikke har hormoner lenger (ble nylig kjemisk kastrer pga helse). Hans lærte adferder ovenfor både tisper og hannhunder er rimelig satt, selv om han er kjemisk kastrer nå.

Men det kan visst følre til helseproblemer å kastrere for tidlig. Vi kjenner ikke noe særlig til det her fordi vi kastrerer lite, men i USA f.ex. har de sett at det er et problem.
Hmmmm...men det er visst bare tisper hun snakker om her, så kanskje det gjelder bare for tisper?

 

Guest Snusmumrikk
Skrevet
3 hours ago, Snusmumrikk said: Ulempen med å vente er jo at aferden kan læres i tillegg til det hormonene styrer. Når hunden min har erfart i nesten 8 år at tisper er digg, så betyr ikke det at han har slutta å synes tisper er digg bare for at han ikke har hormoner lenger (ble nylig kjemisk kastrer pga helse). Hans lærte adferder ovenfor både tisper og hannhunder er rimelig satt, selv om han er kjemisk kastrer nå.

Men det kan visst følre til helseproblemer å kastrere for tidlig. Vi kjenner ikke noe særlig til det her fordi vi kastrerer lite, men i USA f.ex. har de sett at det er et problem.

Hmmmm...men det er visst bare tisper hun snakker om her, så kanskje det gjelder bare for tisper?

 

Og de kastrerer bittesmå valper der.

Skrevet
11 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Wow, denne tråden tok en uventa vending. Nå kommer maskinene og tar oss! Mohaha! :teehe: 

:blink: ja, det kan man trygt si - heldigvis frykter jeg ikke at jeg blir chippa i samma slengen selv om jeg gjerne skulle hatt en chip som stoppa østrogen så jeg slapp å ha så vondt i magen :lol:

  • Like 2
Skrevet (endret)

Beklager innlegg over, jeg har forsøkt å multisitere og vanlig sitere, men det som kom i innelgget over er det jeg fikk opp. Og uten noen mulighet til å rette/angre eller skrive i boksen. Håper en moderator kan slette :P 

Jeg hadde tenkt til å sitere @Schæferblanding og @Snusmumrikk, men det gikk visst ikke.

Skulle bare si at jeg bor i USA, og her kastreres begge kjønn over en lav sko. Har ikke hørt om komplikasjoner ennå, men det gjør jeg vel sikkert. De kastrerer så de er helt sikre på at det er før første løpetid/hannhund kommer i puberteten. Så litt før eller rundt 6mnd er vanlig. Vet ikke om det gjelder alle raser da, de er jo litt forskjellige. Men vet om for eks. Schæfere som er kastrert før fylte 6 mnd. Og her om dagen leste jeg om at de i Virginia (mener jeg det var) fremmer forslag for at det skal bli forbudt å ha intakte hunder med unntak av spesielle grunner. Avl er en av dem. Det er ikke avklart hvordan de skal løse den biten. 

Nå er det veldig mange løshunder her, og de som ikke bor i byer har hundene ute og løse hele dagen. De kan gå over alt, hvor de vil (men de har mye løshunder/eieløse hunder i byene også selvsagt). Det er jo forsåvidt et problem når man drar fra dem ute og drar på jobb eller hvor som helst egentlig. Da er det bare for fido å parre seg med løpetidstisper om de er i nærheten. Så det er jo et problem sånn sett. Sheltere er fulle og det oppfordres over alt til å adoptere fra sheltere. 
Men istedet for å ha restriksoner på tilsyn av hunden sin, så er kastrering løsningen for ekstremt mange i USA :/ (Ja også bruker mange det som unnskyldning for at de ikke "orker" å ha en hund som kommer i puberteten og blir vanskelig og mye hund osv) 

Kan tro man blir litt småsprø av slik mentalitet..

Endret av LXT
Skrevet
Akkurat nå, Nymeria skrev:

Beklager innlegg over, jeg har forsøkt å multisitere og vanlig sitere, men det som kom i innelgget over er det jeg fikk opp. Og uten noen mulighet til å rette/angre eller skrive i boksen. Håper en moderator kan slette :P 

Jeg hadde tenkt til å sitere @Schæferblanding og @Snusmumrikk, men det gikk visst ikke.

Skulle bare si at jeg bor i USA, og her kastreres begge kjønn over en lav sko. Har ikke hørt om komplikasjoner ennå, men det gjør jeg vel sikkert. De kastrerer så de er helt sikre på at det er før første løpetid/hannhund kommer i puberteten. Så litt før eller rundt 6mnd er vanlig. Vet ikke om det gjelder alle raser da, de er jo litt forskjellige. Men vet om for eks. Schæfere som er kastrert før fylte 6 mnd. Og her om dagen leste jeg om at de i Virginia (mener jeg det var) fremmer forslag for at det skal bli forbudt å ha intakte hunder med unntak av spesielle grunner. Avl er en av dem. Det er ikke avklart hvordan de skal løse den biten. 

Nå er det veldig mange løshunder her, og de som ikke bor i byer har hundene ute og løse hele dagen. De kan gå over alt, hvor de vil (men de har mye løshunder/eieløse hunder i byene også selvsagt). Det er jo forsåvidt et problem når man drar fra dem ute og drar på jobb eller hvor som helst egentlig. Da er det bare for fido å parre seg med løpetidstisper om de er i nærheten. Så det er jo et problem sånn sett. Sheltere er fulle og det oppfordres over alt til å adoptere fra sheltere. 
Men istedet for å ha restriksoner på tilsyn av hunden sin, så er kastrering løsningen for ekstremt mange i USA :/ (Ja også bruker mange det som unnskyldning for at de ikke "orker" å ha en hund som kommer i puberteten og blir vanskelig og mye hund osv) 

Kan tro man blir litt småsprø av slik mentalitet..

Rart at ingen i USA, som kunne gjøre en forandring. Ikke innser hva slags tiltak som måtte til, ny opplæring av hundeeiere. Vet det stort sett er fritt fram for de fleste der, og da får man jo disse problemene, og alle disse løshundene som kommer på shelter og blir avlivet. Ingen savner dem , og ingen vil ha dem. Det er supertrist. Jeg kunne ikke bodd i USA. Jeg hadde ikke gjort noe annet enn å redde hunder og gått personlig konkurs :lol: 

Skrevet
Akkurat nå, Kristin_nord skrev:

Rart at ingen i USA, som kunne gjøre en forandring. Ikke innser hva slags tiltak som måtte til, ny opplæring av hundeeiere. Vet det stort sett er fritt fram for de fleste der, og da får man jo disse problemene, og alle disse løshundene som kommer på shelter og blir avlivet. Ingen savner dem , og ingen vil ha dem. Det er supertrist. Jeg kunne ikke bodd i USA. Jeg hadde ikke gjort noe annet enn å redde hunder og gått personlig konkurs :lol: 

Det er det jeg ikke forstår meg på heller. Logikken er ikke der rett og slett..

Da hadde du hatt nok å gjøre resten av livet ditt i det minste :lol:

Skrevet
Akkurat nå, Nymeria skrev:

Det er det jeg ikke forstår meg på heller. Logikken er ikke der rett og slett..

Da hadde du hatt nok å gjøre resten av livet ditt i det minste :lol:

Nei, det er liksom litt tut og kjør holdning :P 

haha, ja. Og det hadde jeg sikkert også. Jeg redder jo alt jeg ser av dyr da.. Full garasjen av villkatter fordi dem får mat her om ikke noe annet :lol: og noen ganger får jeg fanga noen å avliva dem og noen får nye hjem :lol:

  • 3 weeks later...
Skrevet

Torsdag skjer det, meget meget spent på utfallet - for Meeko sin del håper jeg det hjelper helt vilt mye og at livet blir mindre stress :) Kryss fingrene for at utfallet blir bra selv om jeg hater den avgjørelsen her egentlig... :lol: 

Skrevet

Min hund ble kjemisk kastrert en mnd. etter fylte 2 år fordi det var å prøve det eller å avlive. 

Han ble mye verre før chippen tok skikkelig virkning etter 3 uker, som om testosteronen tok ett oppgjør før det forsvant. Men så kom endringene. Det gikk an å prate med han, det gikk an å "ta opp rullegardinen" osv. Det går an å trene utendørs. 

Det var fantastisk, han er femdeles veldig var på fremmede og dem som ser på han i begynnelsen er fortsatt så skumle at de må brenne i ********, men dem som kan hilse uten å være skummel med null stirring dem blir han god venner med som om han var en normalt sammensatt hund. Og dette var ikke synlig før chippen, da ble han redd uansett nesten. 

Men da jeg skulle kirurgisk kastrere nå i Januar fikk jeg kalde føtter. Historien der er at Keiron har to kull brødre, ene ble kastrert nesten med en gang han kom til eier. Han har bitt uprovosert flere ganger og holdt vel i tillegg på å utvikle noe som kunne være epilepsi, noe som gjorde han verre, avlivet i fjor høst. Den andre broren ble kastrert kirurgisk nå i sommer som siste utvei før avliving pga. frykt for alt, stresset hele tiden, var ikke avslappet i eget hjem en gang. Der ble det ganske greit i tiden etter kastreringen, men så kom alle problemene tilbake på rekke og rad og da han plutselig ble helt rappe gal mot en mann han har kjent hele sitt liv fordi mannen prøvde å si ifra at nå måtte han jekke seg ned så ble det full stopp og han ble avlivet nå i Januar. Han klarte ikke roe seg ned uansett hvor mye de jobbet. Det var helt fryktelig da jeg har hatt tett kontakt med dem omtrent hele veien. Kastreringen gjorde rett og slett ting litt bedre en liten stund for så å forverre alt sammen når det gikk lang nok tid. 

Hva om Keiron blir sånn om jeg kastrerer kirurgisk? Verre og verre til jeg tilslutt må avlive? Når jeg nå kan jobbe med han i alle situasjoner. Han er liksom en light variant av bror nummer 2. Han har frykt mot stirrende folk og han stresser lett, men han er fullt trenbar og kan roes ned, så nå som hormonene ikke klusser så er det helt fantastisk. Han reagerer ikke om villt fremmede mennesker - både voksne og barn går forbi oss på fortau (Det gjorde han ikke før chip heller, jeg har jobbet med passering hele veien). Jeg satte i en ny chip for å gi en ekstra lang pause fra hormonene og planen er å la den gå ut nå og se hvordan han blir. Han fyller 3 år i August så jeg er veldig spent, hvis ikke setter vi nok i ny chip og så må jeg tenke alvorlig på om jeg skal tørre å kastrere han kirurgisk. Men sånn akkurat nå så tørr ikke jeg.

 

En venninne satte chip i sin hannhund på 15mnd og så ikke noen forskjell, han ble vel heller litt verre på enkelte ting om jeg husker rett. 

Om det er riktig å sette chip for din hund vet jeg ikke, det syns jeg du selv må avgjøre. Kjemisk er jo ikke forever, så om det ikke hjelper så setter man ikke i ny eller kastrerer kirurgisk.

  • Like 1
Skrevet

Vær obs på at de tidsangivelsene de kommer med ikke alltid er helt riktig. Chipen er sagt å skal begynne å virke innen tre uker, og vare i rundt 6 mnd eller 1 år. Vel, første gang jeg chipet tok det 6-7 uker før jeg merket noe, og chipen varte i halvannet år (liten hund).

På Kovu tok det to måneder første gangen ("stor chip") og 4 mnd! før den startet å virke andre gangen.Første gangen varte den i halvannet år, den andre tror jeg begynner å gå ut nå, 10 mnd etter at vi satte den, 6 mnd etter at den startet å virke.

Skrevet

I dag er det gjort, jeg håper vi får en rask virkning og at det hjelper han på den måten jeg ønsker så han kan slappe av når vi er sammen med andre mennesker og dyr. :) så nå krysser jeg fingrene, vi kom oss til dyrlegen selv om jeg fikk omgangssyken :lol: 

Skrevet

Jeg prøvde kjemisk kastrering på Billy da han var 14 mnd, merket absolutt ingen forskjell overhodet :P Det er så individuelt hvordan hunder reagerer på det at man nesten må prøve det selv, den går jo ut igjen så om hunden reagerer negativt blir det jo ikke værende :) Hørt mange er superfornøyde etter kjemisk kastrering og enkelte uheldige. Det min veterinær sa var at om du har en små aggresiv hund fra før KAN den bli verre av kjemisk kastrering. Men om du har en snill hund uten tegn til aggresjon går det som regel alltid bra :) Jeg prøvde på Billy grunnet ekstrem stress hele tiden, men hadde jo som sagt ingen effekt på han :P 

Skrevet

Meeko har faktisk roet seg litt allerede,, og det er veldig godt, sitter plutselig med en som bruker øra sine, men han har fortsatt langt igjen for å si det sånn[emoji14]

Sent fra min LG-H340n via Tapatalk

  • Like 5
Skrevet

Ift kjemisk kastrering av tisper så finnes der i Europa og Norge ingen midler som er godkjent for det formålet. Men i Norge (og resten av Europa, som i USA) brukes Suprelorin (Deslorelin) (godkjent for kjemisk/medisinsk kastrering av hannhunder). Men der er noen utfordringer med bruk av dette på tisper.Utfordringen har vært å sette injeksjonen på rett tidspunkt i seksuell syklus. Bivirkningen av Suprelorin kan være induksjon av østrus mens hunden egentlig er i anøstrus – kjent som «flaire-up» effekt. Risiko for utvikling av cystisk endometrie hyperplasi – pyometra kompleks, en tilstand som skyldes ubalanse mellom progesteron og østrogen, og som i praksis arter seg som en livmorbetennelse. Andre sideeffekter er ovariecyster, laktasjon, adferds-endringer, urinvegsinfeksjoner, oppkast, allergiske reaksjoner. Livmorbetennelse har forekommet hos 10 – 15 % i studier som har sett på dette. Høy alder eller tidligere behandlet med progestagener var predisponerende faktorer for utvikling av livmorbetennelse.

Maenhoudt C, Santos NR, Fontbonne A. 2014. Suppression of Fertility in Adult Dogs. Reprod Domest Anim 49:58-63

  • 4 weeks later...
Skrevet

Forløpig litt skuffet over den kjemiske kastreringen. Øra virker ikke, han skvetter nesten mer enn noen gang. men ja, han hopper ikke så mye på folk - vi har ikke hatt hundebesøk så har ikke fått testa der.. men har på følelsen at det her ikke kommer til å virke :(

  • Like 1
Skrevet

Kastrering kan jo slå ut begge veier. Kan jo hende det er bedre for din med testosteronet i behold.

Men gi det litt mer tid. Tror det tok rundt 5 uker før jeg merka noen positiv virkning på min.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Ikke alle hunder har godt av å miste testosteronet :) Men hvor lenge er det siden du satte chippen? Det tar noen uker før det stabiliserer seg.

Skrevet
11 timer siden, Kristin_nord skrev:

Forløpig litt skuffet over den kjemiske kastreringen. Øra virker ikke, han skvetter nesten mer enn noen gang. men ja, han hopper ikke så mye på folk - vi har ikke hatt hundebesøk så har ikke fått testa der.. men har på følelsen at det her ikke kommer til å virke :(

 

11 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Ikke alle hunder har godt av å miste testosteronet :) Men hvor lenge er det siden du satte chippen? Det tar noen uker før det stabiliserer seg.

Det @Snusmumrikk sier. Vi satte chip på ridgebacken i begynnelsen av mai i fjor. Den begynte å virke i midten av september... Første gangen tror jeg det tok seks eller åtte uker før det var noen virkning. Sannsynligvis vil du bare på et eller annet tidspunkt oppdage at han egentlig er enklere enn han var før.

Skrevet
Akkurat nå, Kristin_nord skrev:

Vi har hatt chippen en mnd, så i følge dyrlegen er det full virkning innen 2 uker. Jeg har mista truaemoji14.png

Sent fra min LG-H340n via Tapatalk

Det er den infoen som er oppgitt på chipen, ja. På gårdshunden tok det også 6 uker før den funket. Og på begge hundene har chipen hatt effekt minst 50% lengre enn oppgitt virkningstid. Og det er slett ikke unormalt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...