Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjemisk kastrering?


Recommended Posts

10 timer siden, Kristin_nord skrev:

jeg blir desverre litt lei når de som gidder å svare motsier alle fakta som står over alt jeg har lest hittil. Både norske, svenske , danske og engelske sider. Mest fordi jeg vil ikke ta feil avgjørelse, men samtidig føler jeg at de som svarer her enten er i mot eller bare har ei helt ræva erfaring. Hvorfor skal ikke hunden min få lov til å slappe litt av bare fordi han er en hannstaff? Litt feil at det forventes at en hund skal stresse så ekstremt at man bruker flere dager på å roe ned etter ett treff :(

Jeg tror ikke vi har lest samme tråd en gang? Hvilke fakta er det vi motsier?

Joda, noen få små, kanskje unødvendige komentarer, men nå er det ikke sikkert at de som kom med dem forsto helt hva du hadde sagt tidligere, sant? På samme måte som du missforstår våre intensjoner med det vi skriver. Alle som skriver her inne, skriver jo kun på bakgrunn av det som står i den aktuelle tråden og forholder oss til det er skrevet. Noen er kanskje flink til å huske hva enkelte brukere har skrevet andre plasser og ta med det i beregningen også, men det kan man ikke forvente at alle husker på eller har fått med seg.

Mange her inne er imot kastrering, som sagt, men ikke uansett. Stort sett er kastreringsmotstanderne imot kastrering uten grunn, altså det samme som loven sier er lov og ikke. Det er da ingen her inne som mener at sjuke hunder som kan bli bedre av kastrering ikke skal kastreres. Derimot så mener nok mange at det er noe det er smart å være forsiktig med, og det er jo akkurat det samme som du skriver i ditt eget første innlegg, fordi det kan gå galt. Stort sett går det greit med hunden, enten det har ønsket effekt på problemet eller ikke, men noen ganger gjør det ikke det og det er jo noe å tenke godt over er det ikke? Derfor er folk generelt litt forsiktig med å bare si ja, kastrer bikkja di, kjempesmart. Istedet sier vi, dette er farene ved det, er du sikker på at det ikke finnes en annen løsning? Det betyr ikke at vi er imot at feks du skal kastrere din hund. Vi har svart utifra den infoen du har lagt frem, andre ting kan ikke vi vite noe om og da er det vanskelig å ta hensyn til det når vi skriver. 

Det var vell også ei som valgte å chippe hunden sin (eller kastrere kirurgisk?) etter en lignende tråd, husker dog ikke akkurat hva problemet var der, den hunden ble vell ikke noe bedre og ble vell avlivd ikke så lenge etterpå. Det har dessverre ikke alltid lykkelige endinger og kastrering funker ikke alltid så bra som man skulle ønske. Er det nødvendig så gjør man det selvsagt, men det er uansett verdt å tenke godt gjennom farene ved det også.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 115
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er ikke engang i mot kastrering under gitte forutsetninger, men her høres det ut som det er helt andre problemer. Trene mer på generell oppdragelse og impulskontroll, for det høres ut som du har e

Nå er jeg i utgangspunktet også sterkt i mot kastrering av hunder, men jeg skjønner egentlig ikke hvor farlig det kan være å stappe i denne bikkja en kastreringschip nå for å forsøkte og få kontroll p

Jeg ville ikke gjort det med en så ung hund. Det er en hund i vekst fortsatt, også mentalt. Han trenger tid på å lære seg å omgås andre hunder. Ja, noen hunder er mer stresset enn "normalt", men det e

På 21.2.2016 at 1:44 AM, tonjek skrev:

Jeg kjemisk kastrerte min aggressive drittbikkje i desember, 15 måneder gammel. Han gikk fra å gå direkte på og sette tenna i alle hunder han møtte, til å 9 av 10 ganger velge å trekke seg unna ekle situasjoner i stedet. Jeg vil tørre å påstå at det testosteronet var det virkelig godt for ham å bli kvitt... Kan ikke forestille meg hvordan han må ha hatt det i hodet sitt på det verste. Nå har jeg fått en hund jeg kan jobbe med, og som har det mye bedre med seg selv. Til tross for "skrapmentalitet". Så kastrering er ikke nødvendigvis bare negativt. Jeg er ikke noen stor fan av kastrering selv, men valgte å prøve da jeg endte med å gå tur midt på nattan med kort bånd og munnkurv for å unngå at bikkja mi slukte en uheldig forbipasserede hund. Jeg ser ham an til sommeren/høsten, da blir han 2 år og chipen mister virkning. Blir han verre igjen, går ballene, og det kommer jeg ikke til å ha litt dårlig samvittighet for engang.

Men sånn tilbake til det opprinnelige temaet. Min har ikke vært i nærheten av hunden din, ts, men han har vært konstant i skrittet på tisper vi møter, brukte hvert ledige sekund på å ruse seg på tisseflekker, markerte inne hos folk med tisper, og generelt markerte på alt, hele tiden. Og nei, dette har han da ikke fått lov til, så det har vært slitsomt å gå tur, for han har vært som et anker i båndet. Ingenting av det her var med på avgjørelsen for å kjemisk kastrere ham, for jeg har regnet med at det har vært pga brusende hormoner, men samtlige ting har blitt borte. Han har blitt mye hyggeligere å gå tur med, og jeg kan slappe av når jeg er på besøk borte, for han bruker ikke lenger hvert ledige sekund på å prøve å voldta tispene som bor der.

Jeg er helt med på tanken om at det kanskje ikke er dumt å la ham bli voksen, fordi han mest sannsynlig roer seg. Men på en annen side høres det ut som en helt sinnsykt stressa hund som ikke har det noe godt rundt andre hunder/tisper. Er det virkelig vanlig at unge hannstaffer er slik? For det hørtes absolutt ikke bra ut. (Og jeg har syntes min har vært drastisk....)

Her er det "heldigvis" ingen tisper i bygda, så vi slipper dette hysteriet på tur.. (Og takk gud for det - men så er det heller ingen andre som går tur med hundene sine heller så det er jo ikke fare for å møte noen)

Men venninna mi har da tisper, og han er jo aldri sånn han er da ellers. Så det må jo være hormoner. Hadde det vært aggresjon ville han jo ikke sovet hos veterinær med hannhunder rundt seg, da ville han jo vært i hundre da også. 

Og det hadde vært veldig hyggelig å hatt samme kontakt med hunden min uansett hvem vi er sammen med av kjønn, fordi han er så utrolig go når han kan kontaktes :) Så det er litt vondt å se han slik også, da han i mine øyne burde kose seg. 

 

Jeg er heller ikke for kastrering sånn til vanlig, fordi mange kastrerer bikkja si for å unngå uønskede kull. For meg hadde ikke det vært grunn god nok - fordi man må bare ha litt kontroll i stedet.. Men nå handler det jo faktisk om livskvaliteten til dotten min :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 21.2.2016 at 9:11 AM, Margrete skrev:

Det er jo noe annet enn det vi fikk inntrykk av, nemlig det at han skulle sove ute med jentene.

Ingen viste at du var syk på den måten. Vi kan ikke lese slikt mellom linjene. Da blir jo saken anderledes for å være ærlig. For nei, er ikke like kult å huke seg bak den eneste bjerka i parken :P

Jeg trener overalt jeg :) De aller fleste basisøvelsene er lært inn i skogen. Jeg liker heller ikke parken og for å være ærlig, gidder jeg ikke å trene der med unge hunder. Nå går jeg i en skog der det er mye folk, så for min del er det jo helt klart lettere. Klubben, vel nei, de er jo værre enn folk på tur og på sonen :P

Det synes jeg er litt dumt av deg ... for selv om du kanskje føler du fikk mye dritt (hvilket du faktisk ikke fikk, folk har vært overraskende greie med deg :P ) så er det veldig mange dyktige og erfarne folk som har svart deg.

Nei, dette synes jeg ikke var spydig :) Leser det heller som at du er veldig frustrert og litt lei deg jeg. Vi skjønner ikke helt problemet og sånn generelt advarer vi mot å gjøre det slik. Om du leser alle innleggene på nytt så ser du jo at de aller aller fleste sier at du gjør jo som du vil, men vi ville ikke gjort det :) 

Ikke slutt å skriv her, men lær deg og sil litt :P Hurper blir vi om du drar frem bur natt og dag ... Prøv og se *ler*

Er du syk så er det ikke så lett å dra med seg hist og pist til bikkja, det skjønner vi alle i hopes. Hadde aldri greid å dra på fjelltur en gang jeg :P

Nei, peis nå på, jeg har jo hatt en dårlig erfaring og en sånn passe god erfaring. Ingen vet jo helt hvorfor han er han slik en gris, og alle vet at staffer er noen reale grisegutter. Ingen vet, som du påpeker, hvordan din gutt er. Så kjør på, og som jeg sa i mitt tidligere innlegg. Funker det for han, så får du lov å komme i tråden igjen å "Hva var det jeg sa!!! Vi har hatt en nydelig fjelltur uten stress og diare!!" og danse rundt oss og være barnslig lykkelig for at vi alle var teite hurper som nå må spise hattene vår.

Vær obs på at du kan få 4 til 6 uker med ******* og at han blir verre før han roer seg helt ned. Så om dere skal på fjellet før dette, ville jeg nok ikke satt den inn. Er det chip eller kjemisk du skal ta? Anbefaler chippen, den tar vist noen andre hormoner som gjør at den virker på en annen måte på kjønnsfrosker.

 

 

Først og fremst må jeg si at etter ett par dager med litt utpust har jeg fått roet meg. :lol: Og ja, i dag ser tråden litt annerledes ut - men jeg som så mange andre blir vel ei piggete hurpe når jeg føler for det :P Og skal legge til at denne helga, den har vært meget krevende og fikk kanskje litt utløp for det her i stedet for dit det skulle. 

 

Men jeg har etter mye tenking. 6 timer biltur faktisk - bestemt meg for å forsøke en chip - fungerer ikke den så fungerer den ikke.. Da har vi bare ekstremt mye å jobbe med videre derifra. Håper for hunden sin del at det hjelper masse og at han klarer å roe ned hvertfall noen hakk. 

 

Og nei, egentlig så er jeg ikke iform til noe fjelltur. Men jeg har ei venninne som jeg tør å være syk sammen med, og da blir det ikke så farlig. For blir jeg dårlig så ler hun med meg og ikke av meg. og det er veldig godt å kjenne på, i tillegg til at jeg får oppfylt mine drømmer selv om helsa svikter meg ! :( Jeg er ganske lei av å føle meg syk syk faktisk :P (kan leses om på bloggen min faktisk) Og pga dette er jeg EKSTREMT glad for at hunden min blir sååå godt sosialisert som han blir med BEGGE kjønn :)

 

Og jeg kan ikke fordra hundeklubber, fordi jeg personlig hater følelsen av å stå i en gjeng der alle baksnakker hverandre ut ifra hvem som ikke er på trening i dag.. nei takke meg til :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Raksha skrev:

OT:

@Margrete er vel ingen veterinærer som kjemisk kastrerer med perlutex lenger pga kreftfaren? Siden du spør om det er kjemisk eller chip? Er vel chip (suprelorin) som er standard som kjemisk kastrering nå? 

 

 

ja, chip er standard :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke særlig mye personlig erfaring med dette, og har ikke lest hele tråden, men skal slenge ut en mening likevel (litt sånn som man gjør på forum).

Jeg hadde ventet til hunden var utvokst før jeg gjorde noe som helst, og hvis han fortsatt var like gira på tisper så hadde jeg funnet en veterinær som hadde kastrert kirurgisk, hvis jeg fortsatt trodde det ville ha en effekt. Kjemisk kastrering er etter hva jeg tror(!) mere risikabelt, da medikamenter jo alltid har bivirkinginger. Jeg ser iallefall ikke det som noe "bedre" enn å kastrere kirurgisk, som man bare gjør èn gang.

Og når det gjelder kastrering generelt, så ser jeg ikke problemet med å kastrere hannhunder etter de er voksne (men tidlig kastrering derimot, kan visst gi helseproblemer), om man ikke skal avle på de. Det må da være mere behagelig for både hund og eier hvis det har en effekt på hvor gira de er på tisper, og det er ikke noe stort inngrep heller.

Nå har jeg en kastrert tispe selv (kastrert i utlandet på shelter), men jeg er ikke noe spesielt begeistret for det, da det er et stort inngrep, de gjorde det for tidlig, og det var for meg (og henne) helt unødvending. Jeg mener hun har leddproblemer etter dette. Så jeg er ikke for all kastrering eller mener man skal kastrere i hytt og pine heller, bare så det er sagt også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Schæferblanding skrev:

Jeg hadde ventet til hunden var utvokst før jeg gjorde noe som helst, og hvis han fortsatt var like gira på tisper så hadde jeg funnet en veterinær som hadde kastrert kirurgisk, hvis jeg fortsatt trodde det ville ha en effekt. Kjemisk kastrering er etter hva jeg tror(!) mere risikabelt, da medikamenter jo alltid har bivirkinginger. Jeg ser iallefall ikke det som noe "bedre" enn å kastrere kirurgisk, som man bare gjør èn gang.

Jeg tror kanskje du bør lese litt om kjemisk kastrering før du uttaler deg. Suprelorin gir omtrent samme effekt som kirurgisk kastrering når effekten er igangsatt, og gir kun lokale bivirkninger på injeksjonsstedet, samt redusert testikkelstørrelse (logisk nok). Å gå for kirugisk kastrering kan vise seg å være skjebnesvangert for noen hunder, og når man da har en enkel og grei måte å kjemisk kastrere hunden på, som også gir en indikasjon på hvordan hunden vil oppføre seg om den kastreres, så bør man absolutt prøve det først. Vurderer man kastrering pga atferd, så er kjemisk kastrering førstevalg, for å se hvilken effekt det har på hunden.

Nå er ikke kastrering av hannhund et spesielt risikabelt inngrep, men statistisk sett vil man nok se en økt risiko ved kirurgisk kastrering, der hunden dopes ned, vs kjemisk kastrering, der det injiseres et implantat.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjipt å gå for kirurgisk hvis det gjør vondt verre, med chippen kan man jo vurdere om man liker den nye hunden eller ikke . liker man ikke kan man la effekten gå ut, blir hunden som en drøm så går man for kirurgisk.. men rimelig kjipt å gå for kirurgisk hvis bikkja blir verre av det da for da er det liten vei tilbake :P

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke spesielt begeistret for dette med microchipper heller, for jeg syns ikke trenden går i noen bra retning. Ikke for å virke paranoid altså men. http://www.aftonbladet.se/wendela/trend/article20058694.ab

Litt snodig når Obamacare føler at de må debunke en myte om at alle Amerikanere skal være chippet innen 2017: http://obamacarefacts.com/obamacare-microchip-implant/

Her er reklamen for Verichip på siden deres:

Sikkert bra tenker man, så trygt og praktisk, men hva om man kombinerer dette med et kontantfritt samfunn, og flytter chippen på kortet inn under huden? Sier bare at jeg liker det ikke og hadde ikke støttet det, men ingen trenger å være enig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke spesielt begeistret for dette med microchipper heller, for jeg syns ikke trenden går i noen bra retning. Ikke for å virke paranoid altså men. http://www.aftonbladet.se/wendela/trend/article20058694.ab

Litt snodig når Obamacare føler at de må debunke en myte om at alle Amerikanere skal være chippet innen 2017: http://obamacarefacts.com/obamacare-microchip-implant/

Her er reklamen for Verichip på siden deres:

Sikkert bra tenker man, så trygt og praktisk, men hva om man kombinerer dette med et kontantfritt samfunn, og flytter chippen på kortet inn under huden? Sier bare at jeg liker det ikke og hadde ikke støttet det, men ingen trenger å være enig.

Hva har dette med kjemisk kastrering å gjøre?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en kooiker som fra jeg fikk han har vært veldig pipete. Han kan også vandre fram og tilbake og pipe uten grunn. Han har alltid vært sånn, og jeg har prøvd det som prøves kan for å få det til å stoppe, uten hell. Han blir nå 8 år til sommeren. 
Pipingen eskalerer om man overser, eller den bare vedvarer hur lenge som helst. Det har også variert litt i intensitet med alderen, og han er helt klart bedre nå som han er eldre. Da han var rundt året rev jeg nesten av meg håret i frustrasjon, jeg var så sliten av stresset hans. Det var ingen tisper i nærheten, han har generelt et stress i seg som kommer og går litt. 
Noen ganger har det vært så ille at til og med de jeg er sammen med blir sliten av å høre på det. Da tenker jeg at det går an å vurdere litt alternativer når det går ut over hveragslivet og hunden tydelig er stresset. 
Men, så har det liksom gått greit nok, så jeg har latt det være med tanken å kjemisk kastrere han for å se om det gikk over etter pubertet, når han ble enda eldre osv. 

Så fikk jeg en tispe som var hos meg et år da hannhunden var ca 4 år, og under den siste uka med løpetid var han altså helt "gal". Det stresset jeg hadde levd til og fra med til da ble helt ulevelig. Og jeg holdt på å bli husløs. Det var leit, for jeg måtte jo på jobb, og jeg hadde ingen situasjon der jeg bare kunne droppe han hos noen. 

Så ble vi alene bare han og jeg til jeg fikk min første kelpie. Da var han et par år eldre. Og stress har kommet og gått. Ved løpetid er han den samme. Det er så leit for alle. Både han, meg og alle rundt oss. Jeg kan ikke ta på hunden min en gang, for han rister. 
Han hyler som om han blir torturert om han ikke får være sammen med henne, og han bjeffer, skriker og piper til han mister stemmen om han får være adskilt med grind men får se henne. Jeg får heller ikke gjort noen ting annet enn å passe på at han ikke hopper over eller løper ned grinden. Det fungerer bare over hode ikke. 
Jeg har forsøkt å fjerne tispene (jeg har to kelpier nå), men det hjelper ikke. Jeg  lar han få løpe løs ute (vi har ubegrensede områder hundene kan bevege seg på da vi bor i ingenmannsland), men han står bare å hyler ved døra. 
Jeg har fortsatt ingen jeg kan sette han bort til en ukes tid. Det er nemlig ikke bare å sette han bort, stresset er i han selv om det nok avtar noe. Og det er ikke så mange som orker det rett og slett. Det kan jeg jo forstå.

Da han var 7.5 år og vi skulle reise langt, full forandring av livstilstand og hverdag, så besluttet jeg å kjemisk kastrere han før vi dro for å se om det kunne hjelpe.  Jeg hadde brukt 7.5 år på å krype til korset. 
Det tok 3 mnd før jeg merket noen endring. Da ble alt stress og piping som forduftet fra kroppen hans, mens hunden ellers var helt som før. Det var altså helt himmelsk, og jeg er ikke i tvil om at det var det for han også. 
Ved neste løpetid merket jeg omtrent ikke at tispen løp en gang. Han var litt mer interessert etter at hun hadde tisset, men ellers helt avslappet og uinteressert. Ingen stress, ingen piping, ingen hyling, rett og slett bare en normal hund som hadde det bra. 

Jeg bestemte meg så for å ikke gi ham en ny chip, for å se an forskjellen. Og nå er vi tilbake til start. Helt uutoholdelig ved løpetid, og jeg blir rett og slett fortvilet på hans vegne og det å skulle leve i det selv. Nå har jeg også en jeg bor sammen med, og det er ikke noe alrigt for noen. Jeg har nå fått bekreftet for meg selv at chipen virket, jeg har bestemt meg for å gjøre det igjen for å se om jeg får samme virkning. Og ta det derfra. Får jeg samme virkning så er det ikke for meg noen tvil om hva som er best for han. Ja og alle rundt ham. Men den beslutningen er ikke tatt og den sitter så langt inne at jeg tenker at siden han nå blir 8 år, så kanskje jeg kan leve 8 år til (for han skal jo miiinst bli det, sant!) med sånt stress..... Det er et tungt valg for meg altså, men det trenger jeg ikke å ta stilling til akkurat nå. 

For meg har altså kjemisk kastrering vært svært vellykket. Det sagt, jeg har jo ingen garanti for at han blir sånn om han blir kastrert. Og det bekymrer meg litt, jeg ønsker jo ikke å kastrere ham om virkningen uteblir. 
Og hadde jeg vært deg, så hadde jeg tenkt litt mer som Siri og testet. Chipen går ut om et halvt års tid, og da har du kanskje fått mulighet til å trene en del og forhåpentligvis ikke trenger å gjøre noe mer. Det hadde jo vært det beste. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, tonjek said:

Hva har dette med kjemisk kastrering å gjøre?

Kjemisk kastrering kan gjøres med en chip, og chipping blir stadig mere vanlig på mennesker og dyr, noe jeg ser på som en litt skremmende utvikling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Schæferblanding skrev:

Kjemisk kastrering kan gjøres med en chip, og chipping blir stadig mere vanlig på mennesker og dyr, noe jeg ser på som en litt skremmende utvikling.

Atte? Har du dokumentasjon på at MENNESKER blir chip'et? Har jeg aldri hørt om.... dette høres vel egentlig bare litt paranoid ut :aww: 

Pappa'n til Willy har blitt chip'et noen ganger pga prostataproblemer, og han har ikke endret adferd over hodet.... han er samme stødige greie karen både med og uten chip - han har bare litt mindre baller og er uinteressert ved løpetider. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Raksha skrev:

OT:

@Margrete er vel ingen veterinærer som kjemisk kastrerer med perlutex lenger pga kreftfaren? Siden du spør om det er kjemisk eller chip? Er vel chip (suprelorin) som er standard som kjemisk kastrering nå? 

 

 

Nei, jeg vet ærlig talt ikke. Jeg har kun brukt chip på Asti og aldri tenkt på noe annet.

@Kristin_nord Alle blir vi hurper om vi føler at vi blir motarbeidet og det føles urettferdig. Tror ikke en i denne tråden kan si at de ikke blir litt hurpete om man i første omgang har noen dårlige dager og i andre omgang opplever at hele verden er i mot en. Lett å lese med helt feil briller.
Lykke til med chippen og håper du forteller oss om hvordan det har gått.
Kos deg på fjelltur, og husk, ingen skam å snu!

Endret av Margrete
Så ikke at Kristin_nord hadde sitert meg :)
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, tonjek said: Hva har dette med kjemisk kastrering å gjøre?

Kjemisk kastrering kan gjøres med en chip, og chipping blir stadig mere vanlig på mennesker og dyr, noe jeg ser på som en litt skremmende utvikling.

Jeg tror du har misforstått noe her. Chipen i kjemisk kastrering slipper bare ut et virkemiddel som hemmer testosteron.

Microchip på hund er noe helt annet igjen, men fortsatt ikke sammenliknbart med dette du linker til på mennesker, da den bare gjør det mulig å identifisere hunden hvis man holder en avleser over den.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, Raksha skrev:

OT:

@Margrete er vel ingen veterinærer som kjemisk kastrerer med perlutex lenger pga kreftfaren? Siden du spør om det er kjemisk eller chip? Er vel chip (suprelorin) som er standard som kjemisk kastrering nå? 

 

 

Min ble kjemisk kastrert med sprøyte ( er det det som er perlutex?) for ca 1,5 år siden. Fikk ikke vite noe som helst om kreftfare og fikk anbefalt det fremfor chip fordi chip "er så dyrt" :P  Hmm..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, blomst skrev:

Min ble kjemisk kastrert med sprøyte ( er det det som er perlutex?) for ca 1,5 år siden. Fikk ikke vite noe som helst om kreftfare og fikk anbefalt det fremfor chip fordi chip "er så dyrt" :P  Hmm..

Jeg antar det er perlutex i sprøyta ja :\   Perlutex er veldig kreftfremkallende. Chip koster sikkert noe mer, men er mye tryggere da det pr i dag ikke er påvist økt kreftfare. Er så ille at veterinærene mine nekta meg å gi få ppiller til kattene, som skulle kastreres bare jeg fikk råd, fordi den økte kreftfaren er så stor at selv kort tidsbruk ikke anbefales lenger, selvsagt mulig at de tok litt hardt i, men det gav meg en real vekker. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg vet at det ikke er sammenlignbart med andre chipper etc etc, men det gjør chipping mere vanlig, og det er bare ETT av de mange tilbudene som gjør implantater mere vanlige, og jeg liker det ikke, er ikke så begeistret for implantater bare.

Og det blir gjort med mennesker ja, jeg er ikke paranoid. Se på linkene i posten min over, og på denne:

Og se på dette, fjernstyrte microchips som prevansjon, undertegnet Bill Gates.
"The pro-life community is advising consumers to be wary about a high-tech form of birth control under development that exists on a tiny microchip that can be implanted under the skin, lasts up to 16 years, and can be turned on and off via remote control.
Taking just half an hour to implant in a woman's body, a newly developed contraceptive microchip funded by the Bill and Melinda Gates Foundation can remotely control the release of abortion-inducing hormones over a 16-year period."

http://www.onenewsnow.com/pro-life/2014/07/17/is-bill-gates-behind-remote-birth-control-microchip

Så det er chips på gang for mennesker i massevis, man får bare håpe at de blir brukt til alles beste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Kristin_nord skrev:

selvfølgelig kan jeg oppdatere :)

Chippen koster 1000 kr her jeg velger å gjøre det og kirurgisk 2800 kr :) ikke mulighet for noe annet enn chippen da jeg spurte for å være sikker :)

Også må vi få høre hvordan det gikk når den slo inn. Du skal få trøst når den er på sitt verste, vi lover!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Margrete skrev:

Også må vi få høre hvordan det gikk når den slo inn. Du skal få trøst når den er på sitt verste, vi lover!

:lol: tusen takk :D jeg både gleder og gruer meg litt til det skal skje - men jeg er frk positiv, så det her går nok sååå bra :D vi har bestilt kløv i dag så da kan han jobbe litt med den når han er på sitt verste :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
På 22.2.2016 at 11:21 PM, Schæferblanding skrev:

Jeg har ikke særlig mye personlig erfaring med dette, og har ikke lest hele tråden, men skal slenge ut en mening likevel (litt sånn som man gjør på forum).

Jeg hadde ventet til hunden var utvokst før jeg gjorde noe som helst, og hvis han fortsatt var like gira på tisper så hadde jeg funnet en veterinær som hadde kastrert kirurgisk, hvis jeg fortsatt trodde det ville ha en effekt. Kjemisk kastrering er etter hva jeg tror(!) mere risikabelt, da medikamenter jo alltid har bivirkinginger. Jeg ser iallefall ikke det som noe "bedre" enn å kastrere kirurgisk, som man bare gjør èn gang.

Og når det gjelder kastrering generelt, så ser jeg ikke problemet med å kastrere hannhunder etter de er voksne (men tidlig kastrering derimot, kan visst gi helseproblemer), om man ikke skal avle på de. Det må da være mere behagelig for både hund og eier hvis det har en effekt på hvor gira de er på tisper, og det er ikke noe stort inngrep heller.

Nå har jeg en kastrert tispe selv (kastrert i utlandet på shelter), men jeg er ikke noe spesielt begeistret for det, da det er et stort inngrep, de gjorde det for tidlig, og det var for meg (og henne) helt unødvending. Jeg mener hun har leddproblemer etter dette. Så jeg er ikke for all kastrering eller mener man skal kastrere i hytt og pine heller, bare så det er sagt også.

Ulempen med å vente er jo at aferden kan læres i tillegg til det hormonene styrer. Når hunden min har erfart i nesten 8 år at tisper er digg, så betyr ikke det at han har slutta å synes tisper er digg bare for at han ikke har hormoner lenger (ble nylig kjemisk kastrer pga helse). Hans lærte adferder ovenfor både tisper og hannhunder er rimelig satt, selv om han er kjemisk kastrer nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
×
×
  • Opprett ny...