Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er helt fortvilet og håper noen kan komme med noen kloke ord. 

Hunden min bor nå sammen med min mor som jeg har kommet i kraftig uenighet med. Han skulle i utgangspunktet bo hos henne mens jeg er i utlandet, men nå vil hun ikke lenger ha hunden min hos seg. Derfor står jeg nå med valget mellom avliving eller omplassering. 

Hunden er jo frisk og velfungerende, men han er 10 år gammel og veldig knyttet til hjemmet sitt. Jeg har skrevet omplasseringsannonse på han, men kjenner jeg er veldig redd for at han skal havne en plass der han ikke har det bra. Og jeg synes dessuten tanken på å aldri kunne vite 100% hvordan han har det er vanskelig. Uansett hvor mye kontakt jeg måtte ha med vedkomne eller hvor godt inntrykk jeg har av dem er det likevel mye som kan skje innenfor fire vegger. Tanken har derfor slått meg om det kanskje er bedre å avlive han. En annen grunn til at jeg vurderer avliving er at moren min vil ha han ut NÅ, og at en omplasseringsperiode dermed blir alt for lang. Av ulike grunner vil jeg ikke at hunden min skal være der hjemme heller. 

Jeg er så utrolig lei meg akkurat nå og vet ikke hva jeg skal gjøre. Er det noen som kan gi meg noen råd??

Skrevet

Jeg tenker at hundens velferd bør prioriteres. Det å være knyttet til hjemmet vil nok de fleste hunder komme over relativt raskt, så det er ikke noe som nødvendigvis er et hinder såfremt hunden er noenlunde frisk og kan forventes å leve i flere år til. Har du noen andre hunden kan bo hos midlertidig mens du venter på det perfekte omplasseringshjemmet, så ville jeg, hvis jeg var deg, vurdert å la dem passe den enn så lenge. 

Er det noen mulighet for å skaffe nødvendige vaksiner og ha hunden hos deg i utlandet? 

Skrevet

Takk for svar!

Det er det jeg tenker også, men hele poenget mitt er jo at jeg er usikker på hva som er hundens beste. 

Jeg forsøker febrilsk å finne noen, men har ikke lyktes enda. 

Det er ingen mulighet for at jeg kan ha hunden hos meg uansett om han kunne komme hit jeg er. 

Skrevet

Hvis du er usikker på om hunden har det bra der den er, din mor ikke ønsker å ha den, du ikke kan ha den, og det viser seg umulig å finne noen som kan ta den, så er det klart at avliving kan være et realistisk alternativ.

 

Har du lett på grupper på Facebook, og prøvd deg her på forumet? Det kan jo også være snakk om et midlertidig hjem og ikke et fast et. 

Skrevet

Hvor lenge skal du være i utlandet? Det finnes en gruppe på facebook der man kan be om hundepass i en lengre periode om man er i en vanskelig situasjon, men kommer ikke på hva den heter for øyeblikket. Hvis dette er aktuelt kanskje noen her kan hjelpe også? Hvor omtrentlig i landet bor du?

Skrevet
12 minutter siden, Katharina skrev:

Eller FOD gården?

Hvis TS føler seg utrygg på å omplassere hunden til andre generelt, så er vell kanskje ikke FOD noe å satse på.

Det er ikke nære venner eller annen familie som kunne tenkt seg å overta hunden? :) 

Skrevet

Hvor lenge skal du være i utlandet og hvor i norge holder hunden til pr d.d? Kan jo hende noen her har sjangs å passe den til du kommer hjem? Eller kjenner noen som kan. :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...