Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er helt fortvilet og håper noen kan komme med noen kloke ord. 

Hunden min bor nå sammen med min mor som jeg har kommet i kraftig uenighet med. Han skulle i utgangspunktet bo hos henne mens jeg er i utlandet, men nå vil hun ikke lenger ha hunden min hos seg. Derfor står jeg nå med valget mellom avliving eller omplassering. 

Hunden er jo frisk og velfungerende, men han er 10 år gammel og veldig knyttet til hjemmet sitt. Jeg har skrevet omplasseringsannonse på han, men kjenner jeg er veldig redd for at han skal havne en plass der han ikke har det bra. Og jeg synes dessuten tanken på å aldri kunne vite 100% hvordan han har det er vanskelig. Uansett hvor mye kontakt jeg måtte ha med vedkomne eller hvor godt inntrykk jeg har av dem er det likevel mye som kan skje innenfor fire vegger. Tanken har derfor slått meg om det kanskje er bedre å avlive han. En annen grunn til at jeg vurderer avliving er at moren min vil ha han ut NÅ, og at en omplasseringsperiode dermed blir alt for lang. Av ulike grunner vil jeg ikke at hunden min skal være der hjemme heller. 

Jeg er så utrolig lei meg akkurat nå og vet ikke hva jeg skal gjøre. Er det noen som kan gi meg noen råd??

Skrevet

Jeg tenker at hundens velferd bør prioriteres. Det å være knyttet til hjemmet vil nok de fleste hunder komme over relativt raskt, så det er ikke noe som nødvendigvis er et hinder såfremt hunden er noenlunde frisk og kan forventes å leve i flere år til. Har du noen andre hunden kan bo hos midlertidig mens du venter på det perfekte omplasseringshjemmet, så ville jeg, hvis jeg var deg, vurdert å la dem passe den enn så lenge. 

Er det noen mulighet for å skaffe nødvendige vaksiner og ha hunden hos deg i utlandet? 

Skrevet

Takk for svar!

Det er det jeg tenker også, men hele poenget mitt er jo at jeg er usikker på hva som er hundens beste. 

Jeg forsøker febrilsk å finne noen, men har ikke lyktes enda. 

Det er ingen mulighet for at jeg kan ha hunden hos meg uansett om han kunne komme hit jeg er. 

Skrevet

Hvis du er usikker på om hunden har det bra der den er, din mor ikke ønsker å ha den, du ikke kan ha den, og det viser seg umulig å finne noen som kan ta den, så er det klart at avliving kan være et realistisk alternativ.

 

Har du lett på grupper på Facebook, og prøvd deg her på forumet? Det kan jo også være snakk om et midlertidig hjem og ikke et fast et. 

Skrevet

Hvor lenge skal du være i utlandet? Det finnes en gruppe på facebook der man kan be om hundepass i en lengre periode om man er i en vanskelig situasjon, men kommer ikke på hva den heter for øyeblikket. Hvis dette er aktuelt kanskje noen her kan hjelpe også? Hvor omtrentlig i landet bor du?

Skrevet
12 minutter siden, Katharina skrev:

Eller FOD gården?

Hvis TS føler seg utrygg på å omplassere hunden til andre generelt, så er vell kanskje ikke FOD noe å satse på.

Det er ikke nære venner eller annen familie som kunne tenkt seg å overta hunden? :) 

Skrevet

Hvor lenge skal du være i utlandet og hvor i norge holder hunden til pr d.d? Kan jo hende noen her har sjangs å passe den til du kommer hjem? Eller kjenner noen som kan. :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...