Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er helt fortvilet og håper noen kan komme med noen kloke ord. 

Hunden min bor nå sammen med min mor som jeg har kommet i kraftig uenighet med. Han skulle i utgangspunktet bo hos henne mens jeg er i utlandet, men nå vil hun ikke lenger ha hunden min hos seg. Derfor står jeg nå med valget mellom avliving eller omplassering. 

Hunden er jo frisk og velfungerende, men han er 10 år gammel og veldig knyttet til hjemmet sitt. Jeg har skrevet omplasseringsannonse på han, men kjenner jeg er veldig redd for at han skal havne en plass der han ikke har det bra. Og jeg synes dessuten tanken på å aldri kunne vite 100% hvordan han har det er vanskelig. Uansett hvor mye kontakt jeg måtte ha med vedkomne eller hvor godt inntrykk jeg har av dem er det likevel mye som kan skje innenfor fire vegger. Tanken har derfor slått meg om det kanskje er bedre å avlive han. En annen grunn til at jeg vurderer avliving er at moren min vil ha han ut NÅ, og at en omplasseringsperiode dermed blir alt for lang. Av ulike grunner vil jeg ikke at hunden min skal være der hjemme heller. 

Jeg er så utrolig lei meg akkurat nå og vet ikke hva jeg skal gjøre. Er det noen som kan gi meg noen råd??

Skrevet

Jeg tenker at hundens velferd bør prioriteres. Det å være knyttet til hjemmet vil nok de fleste hunder komme over relativt raskt, så det er ikke noe som nødvendigvis er et hinder såfremt hunden er noenlunde frisk og kan forventes å leve i flere år til. Har du noen andre hunden kan bo hos midlertidig mens du venter på det perfekte omplasseringshjemmet, så ville jeg, hvis jeg var deg, vurdert å la dem passe den enn så lenge. 

Er det noen mulighet for å skaffe nødvendige vaksiner og ha hunden hos deg i utlandet? 

Skrevet

Takk for svar!

Det er det jeg tenker også, men hele poenget mitt er jo at jeg er usikker på hva som er hundens beste. 

Jeg forsøker febrilsk å finne noen, men har ikke lyktes enda. 

Det er ingen mulighet for at jeg kan ha hunden hos meg uansett om han kunne komme hit jeg er. 

Skrevet

Hvis du er usikker på om hunden har det bra der den er, din mor ikke ønsker å ha den, du ikke kan ha den, og det viser seg umulig å finne noen som kan ta den, så er det klart at avliving kan være et realistisk alternativ.

 

Har du lett på grupper på Facebook, og prøvd deg her på forumet? Det kan jo også være snakk om et midlertidig hjem og ikke et fast et. 

Skrevet

Hvor lenge skal du være i utlandet? Det finnes en gruppe på facebook der man kan be om hundepass i en lengre periode om man er i en vanskelig situasjon, men kommer ikke på hva den heter for øyeblikket. Hvis dette er aktuelt kanskje noen her kan hjelpe også? Hvor omtrentlig i landet bor du?

Skrevet
12 minutter siden, Katharina skrev:

Eller FOD gården?

Hvis TS føler seg utrygg på å omplassere hunden til andre generelt, så er vell kanskje ikke FOD noe å satse på.

Det er ikke nære venner eller annen familie som kunne tenkt seg å overta hunden? :) 

Skrevet

Hvor lenge skal du være i utlandet og hvor i norge holder hunden til pr d.d? Kan jo hende noen her har sjangs å passe den til du kommer hjem? Eller kjenner noen som kan. :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...