Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har vært 2 timer hos dyrlegen i dag med Rutta. Har ikke funnet ut hva det er, sitter nå hjemme og følger med henne. Skal overvåkes tett videre for å se at det har gitt seg.

I dag kom jeg hjem 16.30 fra jobb, dro til foreldrene mine for å hente hundene. Satt de bak i bilen og kjørte hjem, det tok 15-20 minutter, hadde en kjapp stopp på butikken. Da vi kom hjem, åpnet jeg bakluka for å ta ut Rutta så lå hun og skalv kraftig. Da skalvingen ikke gav seg innen 15 minutter kjørte vi til dyrlegen. 
Hos dyrlegen fikk hun etterhvert valium (mye valium tror jeg. Først to tuber i stumpen, så sprøyte i låret og nakken, og senere fikk hun det intravenøst) for å stoppe skjelvingene slik at de kunne ta blodprøve. Blodprøven viste ingen ting, ut i fra den er hun frisk og rask (det sendes blod for å ta utvidet blodprøve selvsagt). Ingen forgiftning eller allergisk reaksjon på noe. Hun var og er vanlig i kroppen foruten skjelvingen. Viser ved sjekk ikke smerter ved å bli tatt på og klemt på i alle bauger og kanter. Har fint tankjøtt, normale ører. Ja, alt er som det skal... Temperaturen var litt høy, men ikke mye, ikke feber.

Hun går rundt og snuser, hilser på folk på kontoret, gikk og viftet med halen når vi var ute og luftet. Hun fremsto under skjelvingene altså som veldig likt normal, fremstår litt kuet bare, men utforsker og styrer på som vanlig..

Nå er hun avslappet. Ligger ved siden av meg.. Det jeg lurer på - er det noen som har vært borti noe liknende? Vi snakker kraftige skjelvinger som pågikk godt og vel i en times tid.

Er det noen som har vært borti lignende? Tanker om hva som bør sjekkes ut? 

Kort video, vises ikke så godt, men man ser jo litt. 

 

Skrevet

Kodak til meg hadde noe lignende en gang når han var rundt året eller noe. Så helt uanfektet ut sånn bortsett fra det faktum at han skalv veldig. Han bare var sånn plutselig og det varte lenge(flere timer). Om jeg ikke husker helt feil så skalv han ikke om han lå helt avslappet (typ flatdekk eller om han sov), men bare han løftet på hodet så var det nok til at han skalv. Nå er det umulig og vite hva det faktisk var, men det forsvant like raskt som det kom og har aldri sett det siden. Jeg og vet ble vell bare enig om at det mest sannsynlig var en reaksjon på ei litt hard treningsøkt (mener vi hadde vært ute å trekt dekk dagen før eller noe slikt). Altså noen slags muskelspenninger eller muskelutmattelse.

Edit: Bare for å si det igjen, jeg skal ikke påstå at det ikke er noe å ta på alvor for det ble ikke tatt noen prøver eller noe av kodak så det blir jo bare gjetting på hva det egentlig var eller ikke var. Men det ser helt likt ut og har aldri opplevd igjen og han blir 8 i år. :) 

  • Like 1
Skrevet

Om dette gjentar seg så ville jeg for eksempel tenkt litt mot EIC på Labbis. Jeg kjenner ikke mye til utviklingen og symtomene på Labbis og den sykdommen.

Ellers er det en kelpie med lignene symtomer som fikk diagnose mild ep og anfallene forsvant når de begynte gi den med.

Men en gang er som oftest bare en tilfeldighet! Så trenger ikke reise det røde flagget enda tenker jeg. Hun kan for eksempel hatt smerter ett sted som dere ikke har lokalisert.

Skrevet
8 minutter siden, Malamuten skrev:

Kodak til meg hadde noe lignende en gang når han var rundt året eller noe. Så helt uanfektet ut sånn bortsett fra det faktum at han skalv veldig. Han bare var sånn plutselig og det varte lenge(flere timer). Om jeg ikke husker helt feil så skalv han ikke om han lå helt avslappet (typ flatdekk eller om han sov), men bare han løftet på hodet så var det nok til at han skalv. Nå er det umulig og vite hva det faktisk var, men det forsvant like raskt som det kom og har aldri sett det siden. Jeg og vet ble vell bare enig om at det mest sannsynlig var en reaksjon på ei litt hard treningsøkt (mener vi hadde vært ute å trekt dekk dagen før eller noe slikt). Altså noen slags muskelspenninger eller muskelutmattelse.

Håper det er noe sånt. Var rolig dag i går, men fredag til og med mandag var ganske aktive dager med bla. endel skigåing. Da blir det jo mer løping og trekking selv om vi holdt det forholdsvis rolig.

5 minutter siden, JeanetteH skrev:

Om dette gjentar seg så ville jeg for eksempel tenkt litt mot EIC på Labbis. Jeg kjenner ikke mye til utviklingen og symtomene på Labbis og den sykdommen.

Ellers er det en kelpie med lignene symtomer som fikk diagnose mild ep og anfallene forsvant når de begynte gi den med.

Men en gang er som oftest bare en tilfeldighet! Så trenger ikke reise det røde flagget enda tenker jeg. Hun kan for eksempel hatt smerter ett sted som dere ikke har lokalisert.

Det er krisemaksimering deluxe her nå :P Hun skal være fri for EIC, begge foreldrene er det. 
Vet nevne EP som mulig grunn iom at det startet så plutselig/akutt. 

Heldigvis er hun i fin form nå da :) 

  • Like 2
Skrevet

Veldig ot, men var det dere som var på Heimdal dyreklinikk sånn rundt 7 tiden i kveld?? :shocked: Kjente igjen klinikken på videoen og det var en svart labrador som lignet veldig der nå i kveld!

  • Like 1
Skrevet
5 timer siden, Monab88 skrev:

Veldig ot, men var det dere som var på Heimdal dyreklinikk sånn rundt 7 tiden i kveld?? :shocked: Kjente igjen klinikken på videoen og det var en svart labrador som lignet veldig der nå i kveld!

Ja, det var oss! 

Skrevet
Akkurat nå, Monab88 skrev:

Liten verden. Håper det går bra med Rutta.

Ja. Ser fint ut så langt. Hun er ikke helt seg selv da, veldig sulten. Snoker etter mat mye mer enn tidligere, og er veldig på snusere og lite tilgjengelig utendørs. Hadde ikke tid til nr 2 i morrest liksom, det bruker være unnagjort på 3-4 minutter :P

Skrevet

Hadde noe liknende på Bo (ambull) fra han var rundt 2,5 til han ble avlivet 5,5 år (for andre helsemessige greier). Skjelvingene var hovedsakelig i front av hunden og som oftest var det hodet. Ingen veterinærer fant utav det, og han var til utallige utredninger for alt av kreative forslag de forskjellige veterinærene hadde. Noen tipset meg om head-bobbing syndrome og det kunne se veldig sånn ut.

Bo fikk sine skjelvinger f.eks etter sedasjon/narkose, men dette kunne oppstå helt uten grunn også. Som oftest veldig lett å avbryte ved at jeg trente litt enkle øvelser med han. Dog var de siste utbruddene hans veldig kraftige og ikke avbrytbare, forferdelig følelse for meg selv om Bo virket helt uberørt av hendelsene. Skal se om jeg finner en film av gullgutten...

Skrevet
På 12.2.2016 at 10:22 AM, LØJ skrev:

Hadde noe liknende på Bo (ambull) fra han var rundt 2,5 til han ble avlivet 5,5 år (for andre helsemessige greier). Skjelvingene var hovedsakelig i front av hunden og som oftest var det hodet. Ingen veterinærer fant utav det, og han var til utallige utredninger for alt av kreative forslag de forskjellige veterinærene hadde. Noen tipset meg om head-bobbing syndrome og det kunne se veldig sånn ut.

Bo fikk sine skjelvinger f.eks etter sedasjon/narkose, men dette kunne oppstå helt uten grunn også. Som oftest veldig lett å avbryte ved at jeg trente litt enkle øvelser med han. Dog var de siste utbruddene hans veldig kraftige og ikke avbrytbare, forferdelig følelse for meg selv om Bo virket helt uberørt av hendelsene. Skal se om jeg finner en film av gullgutten...

Usj, det hørtes ekkelt ut :( Stakkar dere.

Rutta skalv/ristet/dirret i hele kroppen.

Heldigvis  har det ikke vist tegn ila helgen. Så nå får vi bare følge med og satse på at det var en engangsgreie og ikke noe alvorlig :) Får svar på blodprøve på torsdag tror jeg. Spent på om det er noe der, men tviler egentlig..
 

Rutta er seg selv, foruten at hun er mer snokete på mat og veldig på snusern ute enn hva hun har vært:P

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
    • Har du jobbet noe med å legge grunnlag for alene trening? Hvis han har hylt og skreket når du hat gått fra en times tid tidligere, hva har du gjort med det?  Hvilken rutine har du før du går fra ham? Hunder er vanedyr. Siden du nevner "boka" så antar jeg du har lest om å lufte og aktivisere valpen så den er sliten, gi den et trygt område og noe å tygge på? Sett gjerne på radio eller TV så han har lyd rundt seg. Men hvis du jobber fulle dager så er det alt for tidlig uansett å gå fra valpen en hel dag nå. Jeg ville helt ærlig vurdert å levere hunden tilbake. Hvis du ikke har noen til å hjelpe deg med å korte inn alenetiden, lufte innimellom og sånt, så er det alt for tidlig for en så liten valp å være alene en arbeidsdag. Er det noen i nabolaget som kan hjelpe? Dette må jobbes in gradvis. Til tross for at vi allerede hadde en hund som var trygg alene hjemme tok det 6 mnd før vår andre hund kunne være alene tilnærmet en full arbeidsdag. De færreste har mulighet til å være hjemme i 6 mnd med en valp, men da krever det at man har en plan, mulighet til å ha med valpen på jobb, halve dager, naboer, familie eller venner som kan passe og lufte litt, osv. Er man alene og ikke har det nettverket så tenker jeg at da passer det ikke å ha hund i denne fasen av livet.
    • Min valp(15 uker) hyler og skriker når han er hjemme. Jeg starter i jobb nå, og han MÅ lære seg å være alene. Jeg har prøvd etter boka (10 sek utenfor døra, inn, ikke ros, 20 sek, inn....) Dette funker, men går det over minutter begynner han å hyle. Han er fritt i leiligheten.  Også prøvd bur/mindre område, men samme utfall - værre med bur. "Boka" sier jeg ikke må la han være alene og hyle, da kan han få større problemer. Men jeg MÅ jo gå snart. (Og ja, jeg har dratt fra han for korte turer- 1 time) Prøvd å filme, og han gir seg ikke etter 30 min..han holder på til jeg kommer tilbake. Hva gjør jeg??? Jeg har ingen til å passe han..
    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...