Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen som kan utdype forskjellene og likhetene mellom bc og kelpie?

Har border collie fra før, og planlegger bc som neste hund også, men kan ikke unngå å bli litt fristet av å prøve kelpie en gang. Men vet veldig lite om dem, og kjenner ingen heller.

Er forøvrig agility som er hovedsporten, mens jeg og nåværende hund driver litt med lydighet og gjeting ved siden av.

Skrevet

Er det working kelpie du tenker på så er jo de på størrelse med BC (den tispa jeg kjenner er større enn en vanlig BC tispe) men det kan sikkert variere. Etter det jeg har sett er det mye HD på working kelpien, etter et raskt søk på dogweb. :( 

 

http://www.tanspots.se/

Disse gjør det i alle fall veldig godt innen gjeting i Sverige. :) 

Skrevet

Jeg kan fortelle min opplevelse av det, men jeg er på min første kelpie (AK) og han er bare 8 mnder så alt jeg sier blir veldig farget av de individene jeg har vært borti. Litt vanskelig for meg å si noe generelt.

@Anette kan sikkert si litt mer som har hatt begge sammen og tok motsatt valg av meg. Jeg vandret fram og tilbake mellom bc og kelpie og endte på kelpie, Anette endte på bc. 

Jeg skulle ikke ha kelpie jeg skulle ha bc - grunnene til at jeg ikke skulle ha kelpie var at de er kroppsharde (dvs at de skiter i om de går på deg eller veggen eller et tre eller andre hunder eller whatnot...), de var så himla kreative og flinke til å aktivisere seg selv (det opplever jeg fremdeles at de er) og de kan bli mildt autistiske (her synes jeg Pigg er bedre enn de bcene jeg har vært borti og bedre enn en del kelpier).

Beslutningen om å skaffe seg bc ble egentlig tatt for en del år siden når jeg var på Slottshoppet utenfor Uppsala i Sverige og støttet en venninne som startet. Vi satt rundt ringen og det var hauger av bcer og kelpier som satt der, de fleste bcene lå enten å gjeta den i ringen (noe jeg synes er ufint) eller sov. De fleste kelpiene, hoppet på eieren sin, gravde i bakken, lekte med en leke, forsøkte å grave godbiter ut av sekker/lommer/whatnot, hilste på andre (om de kom så langt i båndet sitt) eller varierte mellom disse aktivitetene. Vi satt rundt ringen der i litt over 3 timer - tipper det var ca 10 kelpier rundt ringen (+den venninna mi hadde med seg), ikke en av dem la seg ned å slappet av uten å ha blitt bedt om det ganske kraftig. Jeg ble matt av å se på dem...

Det er @JeanetteH sin feil at det ble kelpie, for jeg ville ha Tallibarn! Nå ble det jo ikke sånn, men da hadde jeg åpnet døra og fant bare flere og flere kelpier jeg falt for :P 

Min opplevelse er at det er bedre mentalitet på kelpien, de er mindre nervøse og flere har nok driv til å jobbe gjennom ting de ev ikke liker. De er glad uansett! Pigg er som en lykkepille, han elsker verden og mener at verden skal elske ham. Kelpien elsker å jobbe med alt alltid, de er ikke smygete som jeg synes en del bcer blir, de har ikke samme tendensen til å eye andre hunder og psyke de ut som noen bcer har. De har mindre pels :P Tja jeg vet ikke hva mer jeg skal si... som sagt en veldig personlig fortelling om hvorfor det ble kelpie på meg og ikke bc. 

Jeg utelukker ikke at det blir en bc i framtiden, utelukker ikke at det blir en kelpie til heller. Men jeg angrer definitivt ikke på at det ble kelpie, på tross av at han nå er så unghundsdryg at man innimellom kunne få kjøpt ham for en Japp...

  • Like 2
Skrevet
50 minutter siden, Turb skrev:

 

@Anette kan sikkert si litt mer som har hatt begge sammen og tok motsatt valg av meg. Jeg vandret fram og tilbake mellom bc og kelpie og endte på kelpie, Anette endte på bc. 

Jeg har hatt først BC, så to AK, så BC igjen nå. Liker begge rasene godt, begge har negative og positive sider men nå sist var det at det var mer riktig kull for meg på BC enn på AK :) 

Får bli noe mer fornuftig svar senere.

Skrevet
2 timer siden, Papillon skrev:

Er det working kelpie du tenker på så er jo de på størrelse med BC (den tispa jeg kjenner er større enn en vanlig BC tispe) men det kan sikkert variere. Etter det jeg har sett er det mye HD på working kelpien, etter et raskt søk på dogweb. :( 

 

http://www.tanspots.se/

Disse gjør det i alle fall veldig godt innen gjeting i Sverige. :) 

Jeg tar det nesten som en selvfølge at det er snakk om AK i denne tråden, men om ikke så er jo det også en ting å tenke på for TS, for working kelpie og australsk kelpie er virkelig to forskjellige ting. Dette blir noen helt generelle betraktninger:

På en måte er kanskje bc og wk mer like hverandre på den måten at de er litt mer seriøse og "på jobb", men på lykkedelen/det sosiale overfor mennesker er kanskje wk og ak mer like hverandre. Det jeg liker best med wk er avknappen. Det er alfa og omega når man har en rase som trenger å jobbe. 

Det er også ganske store størrelsesvariasjoner innen wk. Jeg ser på ett kull nå hvor tispen er 14 kg, mens jeg har hatt en hann selv som var mer som en bc i størrelse; 57 cm og 28 kg ca. Det er mye som tyder på at gjennomsnittsstørrelsen på wk er på vei oppover, dessverre. 

Hd-statistikken for wk på Dogweb er basert på veldig få hunder, så det er bedre å se på svensk statistikk. Det står ikke kjempebra til der heller, men svenskene er generelt mer opptatt av å registrere helseproblematikk. Dersom man vurderer et konkret wk-kull så er det bedre å se på forekomst av hd for slektningene til foreldrene enn å dømme ut fra hele rasen.

http://www.svenskaworkingkelpieklubben.se/empty_119.html (HD-statistikk 2005-1012)

http://www.svenskaworkingkelpieklubben.se/empty_110.html (HD-statistikk 2013)

Her er alle svenskregistrerte WK: http://vallreg.svak.se/d_search.php?MENUSELECT=5&VR_BREEDLIST=WK#LIST

 

 

Skrevet

Takk for svar.

Var i utgangspunktet AK, ja, selv om WK også kan være interessant. Dog har jeg hørt at det er mye snusk på dem helsemessig, så er litt skeptisk der.

Angående størrelse så er det jo en ting å ta i betraktning, men jeg har sett mange små bc tisper også, så kan brått bli små i ag de også. Men de er vel spretne nok til å greie seg likevel? Jeg syntes mange av de mindre bc'ene kommer seg smidigere gjennom banen enn min litt store hannhund.

Skrevet

Jeg stod selv mellom bc, kelpie og malle for tre år siden :-) En av de tingene som gjorde at ak var høyere på lista mi var gjetingen og mykheten jeg ser at mange bcer har. Jeg kan ikke fordra kryping og uønska gjeting!! Nesten samtlige av bc'ene jeg kjenner slår lett over i gjeting av andre hunder, folk, biler o.l. De eier ikke sosiale antenner med andre hunder, gjeting og stirring. De er samtidig smøre myk og dempa med egen eier :-) Jeg opplever ak som mer selvstendig, og hardere (ikke at de er harde heller nødvendigvis). Litt annen type enn bc! 

Min første kelpie er nå 3 år, kan si at jeg fikk et lite sjokk når jeg fikk han i hus. Jeg forventet noe mer bc med tanke på selvstendighet og førerorientert. Han var selvstendig, impulsiv og tøff. Han fikk en tanke og utførte den før jeg fikk sukk for meg. Skal ærlig si at det første året var vanskelig på samarbeidsfronten :-P jeg ville en ting og han ville en annen, det var vanskelig å få kontroll på galskapen og impulsiviteten. Men så løsnet det og da løsnet det skikkelig :-D Nå samarbeider vi så godt og han er virkelig et arbeidsjern!!

Min yngste kelpie er 10 mnd nå, han er en litt annen type enn eldstemann. Men veldig stor arbeidslyst og lett å motivere :-) noe mildere og mykere enn eldstemann.

Jeg selvsagt veldig fornøyd med mine to!! Jeg anbefaler at du drar å møter diverse kelpier.

Det kan hende det blir bc i fremtiden her, foreløpig er jeg veldig fornøyd med ak.

Skrevet
På 8. februar 2016 at 0:17 AM, Kristiin skrev:

Har ikke så mye å tillegge, men kelpier kan fort bli små storhunder i ag. :)

 

Tisper kan det ja, hannhund standarden er 46-51 og de aller fleste AK ligger i øvre sjikte av standarden så hannhund er rimelig safe. 

Har selv en tispe på ca 46,5 og en hannhund på ca 49,5 cm og ingen av de har problemer med hinderhøyden :)

  • Like 1
Skrevet
På 8. februar 2016 at 0:17 AM, Kristiin skrev: Har ikke så mye å tillegge, men kelpier kan fort bli små storhunder i ag. [emoji4]

 

Tisper kan det ja, hannhund standarden er 46-51 og de aller fleste AK ligger i øvre sjikte av standarden så hannhund er rimelig safe. 

Har selv en tispe på ca 46,5 og en hannhund på ca 49,5 cm og ingen av de har problemer med hinderhøyden [emoji4]

Er tispe som evt ville vært aktuelt her. Men godt å høre de ikke har noen problemer med høyden uansett. [emoji1]

Vi har forøvrig litt variasjon i raser på klubben, og whippetene takler høyden bedre enn mange av de større hundene, så ikke alltid høyden på hunden der går på. [emoji1] Selv om belastning kanskje blir en annen diskusjon.

Skrevet

Jeg synes strengt tatt ikke kelpier og bc-er er så like jeg. Jeg flirer litt av @Turb s beskrivelse av ringoppførsel ovenfor.. det der er nok litt av kelpien - de er veldige livate arbeidsjern og alle tilløp til underholdning mottas med takk.. Når det er sagt, det er absolutt en avknapp på dem (hvordan skulle man ellers holdt ut..) men det er en av/på knapp, de er liksom 100 % av eller 100 % på. Kelpiene her er vant til at vi jobber en del hjemme, mellom 07:00-15:00 ha vi ikke hund, merker dem ikke. Men det øyeblikket jeg begynner med avloggingssekvensen fra jobb-pcen så er det 2 stk som er fryktelig klare for action altså (de kjenner igjen tastetrykkene for avlogging!). Når vi er på jobb i byen og de er alene hjemme, er de også helt stille, ødelegger ingenting, gjør aldri noe galt, har hele huset til rådighet, men når man kommer hjem da så er det veldig "Nå har vi vært stille snille små bisker hele dagen, nå er det VÅR tur! Kom igjen kjerring!"

Mitt inntrykk er at kelpien er mer selvstendig enn BC, og ikke hevet over "kreativ tenking" når den jobber, den kan fint legge til litt ekstra i øvelsene før du får sukk for deg. Sånn "du sa det ikke, men jeg er sikker på at du egentlig mente jeg skulle gjøre dette, det blir jo så mye bedre - for så flink er jeg". 

Ellers er det litt variasjon fra kelpie til kelpie. Som @Shlush forteller ovenfor om sine 2 kelpie-gutter, er mine kelpier også ganske ulike. Strider, hannen min, er blitt en svært alvorlig herremann med årene, selv lek er et veldig seriøst foretakende. Han elsker alle oppgaver, intenst opptatt av å få jobbe enten det er å bære kløv,gå spor, lydighet, gå på plass mens jeg rydder kjøkken  - whatever. Han blir helt høytidelig når han får jobbe (helt til å spise opp med andre ord..). Det er en del gjete-rester i Strider. Beste belønningen på jord er å få gjete tennisball, og i de siste årene er gjetingen blitt mer og mer fremtredende i han (i sommer hentet han faktisk en elgku til oss, førte den 5 m fra der vi stod.. ellers går det i gjeting av skogsfugl, og en gang forsøkte han å gjete en musevåk som satt på en hare).  Shy aka Party Prinsessen, er annerledes, Hun har nada gjeting i seg, synes ikke lydighet er så moro, men alt som har fart og tempo er derimot midt i blinken (hun hadde simpelthen elsket agility.. men siden hun har en skjev ryggvirvel går det ut med høye kneløft), og intet her i livet er alvorlig...

Jeg tror jeg ville anbefale deg sterkt å få truffet litt kelpier og omgåes med dem. De har en intensitet over seg som ikke alle trives med, og det er best å finne ut av i forkant!

Men kelpie altså, de er bare :wub:

 

 

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...