Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av rase til en 19 åring


andreschj
 Share

Recommended Posts

3 minutter siden, andreschj skrev:

Jeg tror helt ærlig ikke det er noen problem å ha noen hund som familiehund. Alle hunder liker kos og jeg tror de fleste individer vil kose deg uansett. 

Det er snakk om det ekstra som hunden egentlig burde få, men alt for mange ikke gir hundene.

Alle hunder liker kos, men det er ikke det dette går på. Det går på bruk og hvor krevende en hund er. Rottweiler er, så vidt jeg har erfart, store koseklumper som elsker å ligge på sofaen. Men for at de skal ligge og kose seg i sofaen så må de brukes. Og da bør de brukes ordentlig.

Hvis du da tenker at du bare skal gå tur med dem så trenger de å gå ganske langt og lenge for å bli ordentlig slitne. Samtidig så er de mye mer tilfredstilt om de faktisk får bruke hodet sitt til å søke, trene triks, lydighet, agility osv osv. Det er ikke kosen det går på, det er resten av pakka. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Lunatic skrev:

Alle hunder liker kos, men det er ikke det dette går på. Det går på bruk og hvor krevende en hund er. Rottweiler er, så vidt jeg har erfart, store koseklumper som elsker å ligge på sofaen. Men for at de skal ligge og kose seg i sofaen så må de brukes. Og da bør de brukes ordentlig.

Synes dette var veldig passende sagt.

Men hvem hindrer deg i å teste ut det å ha hund først, mulig snuse litt på div hundesporter, for så å kanskje kjøpe en Rottweiler senere om du skille finne interessen for å drive med slikt? Labradoren er vel en hund som kan brukes, men ikke må..?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Lunatic skrev:

Alle hunder liker kos, men det er ikke det dette går på. Det går på bruk og hvor krevende en hund er. Rottweiler er, så vidt jeg har erfart, store koseklumper som elsker å ligge på sofaen. Men for at de skal ligge og kose seg i sofaen så må de brukes. Og da bør de brukes ordentlig.

Hvis du da tenker at du bare skal gå tur med dem så trenger de å gå ganske langt og lenge for å bli ordentlig slitne. Samtidig så er de mye mer tilfredstilt om de faktisk får bruke hodet sitt til å søke, trene triks, lydighet, agility osv osv. Det er ikke kosen det går på, det er resten av pakka. 

Signeres :) 

____

 

Det er en grunn til at jeg har rasen jeg har, jeg liker godt hundesport og hundetrening, men kjenner meg selv såpass at jeg aldri i verden kommer til å trene så mye og jevnlig som f.eks. en kelpie fortjener og vil være fornøyd med. Derfor har jeg finsk lapphund som er en hund med ganske mye lavere kapasitet noe som merkes godt i konkurranse etc (og selvsagt er kjedelig der og da), men som samtidig er fornøyd med lange perioder med bare turgåing i de periodene vi ikke får trent :) Så det kan være greit å kjenne litt på det og ha hund tenker jeg, og hva som skal til med de ulike rasene. Særlig som førstegangseier kan det være vanskelig å se for seg hvordan det blir liksom :) 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hvilken rase man velger er det også greit å ha i bakhodet at man kan ende opp i den ekstreme enden av skalaen, og kanskje heller legge lista litt lavere. Cavalieren min er et sånt tilfelle - i teorien en enkel selskapsrase - men hun er definitivt ikke en hund som har det bra kun med kos og tur (noe hun selvsagt også får). Blir hun understimulert begynner hun å lytte etter lyder å reagere på, som kan være ganske frustrerende når man bor i blokk... Men det er allikevel bare en bagatell sammenlignet med litt mer heftige raser, som kanskje reagerer med å rive ned huset eller spise naboungen (satt på spissen).

Når det er sagt så finnes det jo utallige ulike hunderelaterte aktiviteter man kan drive med, og du finner helt sikkert noe både du og hunden liker. Å være en del av et treningsmiljø er supert både for hund og eier :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. det med bolig og sånn så er det definitivt noe å tenke på. Men synes ikke det skal hindre noen fra å få seg hund egetlig :) Man må bare rege med at det blir litt vanskeligere, eller mye vanskeligere, det kommer an på flere forhold. Jeg opplever å få til svar på boligannonser jeg legger ut at "om hunden er liten og søt så går det greit". Når folk hører at det er en 30kgs dalmatiner er det plutselig woow, ja det var stort. Det synes jeg er veldig merkelig faktisk, for (nå generaliserer jeg veldig), små hunder bjeffer ofte mer, og har større tendens til å markere inne enn store hunder (hvis det er det huseier er redd for). Det virker som om folk uten hund tenker at jo større hunden er, jo mer bry er det. Når jeg nesten vil si det er motsatt jeg da :P

Det var en liten rant om det. 

Jeg er litt sånn at om man virkelig ønsker seg en hunderase, så bør man kjøpe den. Så lenge man gjør grundig forarbeid, som å snakke med eiere av rasen, hilse på hunder, snakke med oppdrettere og lese seg opp, slik at man vet noenlunde hva man går til og hva som vil kreves. Og da mener jeg ikke å snakke med tilfeldige folk man møter som har en uregistrert rottis (eller annen rase) som er sååå snill og bare familiehund. Det er ikke sikkert hverken hund eller eier er særlig gode representanter for rasen. Spør og grav, dra på utstillinger, les på klubbens side osv osv. Vit hva du går til. Ikke bare når det gjelder selve hunderasen, men også når det gjelder hva den kan og bør brukes til, og om dette er noe du synes virker interessant. 

Når det er sagt, så er jo labrador et tryggere valg. Om disse rasene stiller sånn nogenlunde likt hos deg så ville jeg nok satt den øverst på lista. Fallhøyden er mindre, og den kan brukes til det aller meste. Så får du, som andre sier, testet ut litt forskjellig, og se hvilken retning hundeinteressen tar deg. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, Lola Pagola said:

Ang. det med bolig og sånn så er det definitivt noe å tenke på. Men synes ikke det skal hindre noen fra å få seg hund egetlig :) Man må bare rege med at det blir litt vanskeligere, eller mye vanskeligere, det kommer an på flere forhold. Jeg opplever å få til svar på boligannonser jeg legger ut at "om hunden er liten og søt så går det greit". Når folk hører at det er en 30kgs dalmatiner er det plutselig woow, ja det var stort. Det synes jeg er veldig merkelig faktisk, for (nå generaliserer jeg veldig), små hunder bjeffer ofte mer, og har større tendens til å markere inne enn store hunder (hvis det er det huseier er redd for). Det virker som om folk uten hund tenker at jo større hunden er, jo mer bry er det. Når jeg nesten vil si det er motsatt jeg da :P

Det var en liten rant om det. 

Jeg er litt sånn at om man virkelig ønsker seg en hunderase, så bør man kjøpe den. Så lenge man gjør grundig forarbeid, som å snakke med eiere av rasen, hilse på hunder, snakke med oppdrettere og lese seg opp, slik at man vet noenlunde hva man går til og hva som vil kreves. Og da mener jeg ikke å snakke med tilfeldige folk man møter som har en uregistrert rottis (eller annen rase) som er sååå snill og bare familiehund. Det er ikke sikkert hverken hund eller eier er særlig gode representanter for rasen. Spør og grav, dra på utstillinger, les på klubbens side osv osv. Vit hva du går til. Ikke bare når det gjelder selve hunderasen, men også når det gjelder hva den kan og bør brukes til, og om dette er noe du synes virker interessant. 

Når det er sagt, så er jo labrador et tryggere valg. Om disse rasene stiller sånn nogenlunde likt hos deg så ville jeg nok satt den øverst på lista. Fallhøyden er mindre, og den kan brukes til det aller meste. Så får du, som andre sier, testet ut litt forskjellig, og se hvilken retning hundeinteressen tar deg. 

Tusen takk for et veldig bra svar. Dette svaret satte jeg stor pris på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...