Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
3 minutter siden, andreschj skrev:

Jeg tror helt ærlig ikke det er noen problem å ha noen hund som familiehund. Alle hunder liker kos og jeg tror de fleste individer vil kose deg uansett. 

Det er snakk om det ekstra som hunden egentlig burde få, men alt for mange ikke gir hundene.

Alle hunder liker kos, men det er ikke det dette går på. Det går på bruk og hvor krevende en hund er. Rottweiler er, så vidt jeg har erfart, store koseklumper som elsker å ligge på sofaen. Men for at de skal ligge og kose seg i sofaen så må de brukes. Og da bør de brukes ordentlig.

Hvis du da tenker at du bare skal gå tur med dem så trenger de å gå ganske langt og lenge for å bli ordentlig slitne. Samtidig så er de mye mer tilfredstilt om de faktisk får bruke hodet sitt til å søke, trene triks, lydighet, agility osv osv. Det er ikke kosen det går på, det er resten av pakka. 

  • Like 7
Skrevet
5 minutter siden, Lunatic skrev:

Alle hunder liker kos, men det er ikke det dette går på. Det går på bruk og hvor krevende en hund er. Rottweiler er, så vidt jeg har erfart, store koseklumper som elsker å ligge på sofaen. Men for at de skal ligge og kose seg i sofaen så må de brukes. Og da bør de brukes ordentlig.

Synes dette var veldig passende sagt.

Men hvem hindrer deg i å teste ut det å ha hund først, mulig snuse litt på div hundesporter, for så å kanskje kjøpe en Rottweiler senere om du skille finne interessen for å drive med slikt? Labradoren er vel en hund som kan brukes, men ikke må..?

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, Lunatic skrev:

Alle hunder liker kos, men det er ikke det dette går på. Det går på bruk og hvor krevende en hund er. Rottweiler er, så vidt jeg har erfart, store koseklumper som elsker å ligge på sofaen. Men for at de skal ligge og kose seg i sofaen så må de brukes. Og da bør de brukes ordentlig.

Hvis du da tenker at du bare skal gå tur med dem så trenger de å gå ganske langt og lenge for å bli ordentlig slitne. Samtidig så er de mye mer tilfredstilt om de faktisk får bruke hodet sitt til å søke, trene triks, lydighet, agility osv osv. Det er ikke kosen det går på, det er resten av pakka. 

Signeres :) 

____

 

Det er en grunn til at jeg har rasen jeg har, jeg liker godt hundesport og hundetrening, men kjenner meg selv såpass at jeg aldri i verden kommer til å trene så mye og jevnlig som f.eks. en kelpie fortjener og vil være fornøyd med. Derfor har jeg finsk lapphund som er en hund med ganske mye lavere kapasitet noe som merkes godt i konkurranse etc (og selvsagt er kjedelig der og da), men som samtidig er fornøyd med lange perioder med bare turgåing i de periodene vi ikke får trent :) Så det kan være greit å kjenne litt på det og ha hund tenker jeg, og hva som skal til med de ulike rasene. Særlig som førstegangseier kan det være vanskelig å se for seg hvordan det blir liksom :) 

  • Like 4
Skrevet

Uansett hvilken rase man velger er det også greit å ha i bakhodet at man kan ende opp i den ekstreme enden av skalaen, og kanskje heller legge lista litt lavere. Cavalieren min er et sånt tilfelle - i teorien en enkel selskapsrase - men hun er definitivt ikke en hund som har det bra kun med kos og tur (noe hun selvsagt også får). Blir hun understimulert begynner hun å lytte etter lyder å reagere på, som kan være ganske frustrerende når man bor i blokk... Men det er allikevel bare en bagatell sammenlignet med litt mer heftige raser, som kanskje reagerer med å rive ned huset eller spise naboungen (satt på spissen).

Når det er sagt så finnes det jo utallige ulike hunderelaterte aktiviteter man kan drive med, og du finner helt sikkert noe både du og hunden liker. Å være en del av et treningsmiljø er supert både for hund og eier :)

Skrevet

Ang. det med bolig og sånn så er det definitivt noe å tenke på. Men synes ikke det skal hindre noen fra å få seg hund egetlig :) Man må bare rege med at det blir litt vanskeligere, eller mye vanskeligere, det kommer an på flere forhold. Jeg opplever å få til svar på boligannonser jeg legger ut at "om hunden er liten og søt så går det greit". Når folk hører at det er en 30kgs dalmatiner er det plutselig woow, ja det var stort. Det synes jeg er veldig merkelig faktisk, for (nå generaliserer jeg veldig), små hunder bjeffer ofte mer, og har større tendens til å markere inne enn store hunder (hvis det er det huseier er redd for). Det virker som om folk uten hund tenker at jo større hunden er, jo mer bry er det. Når jeg nesten vil si det er motsatt jeg da :P

Det var en liten rant om det. 

Jeg er litt sånn at om man virkelig ønsker seg en hunderase, så bør man kjøpe den. Så lenge man gjør grundig forarbeid, som å snakke med eiere av rasen, hilse på hunder, snakke med oppdrettere og lese seg opp, slik at man vet noenlunde hva man går til og hva som vil kreves. Og da mener jeg ikke å snakke med tilfeldige folk man møter som har en uregistrert rottis (eller annen rase) som er sååå snill og bare familiehund. Det er ikke sikkert hverken hund eller eier er særlig gode representanter for rasen. Spør og grav, dra på utstillinger, les på klubbens side osv osv. Vit hva du går til. Ikke bare når det gjelder selve hunderasen, men også når det gjelder hva den kan og bør brukes til, og om dette er noe du synes virker interessant. 

Når det er sagt, så er jo labrador et tryggere valg. Om disse rasene stiller sånn nogenlunde likt hos deg så ville jeg nok satt den øverst på lista. Fallhøyden er mindre, og den kan brukes til det aller meste. Så får du, som andre sier, testet ut litt forskjellig, og se hvilken retning hundeinteressen tar deg. 

  • Like 7
Skrevet
7 hours ago, Lola Pagola said:

Ang. det med bolig og sånn så er det definitivt noe å tenke på. Men synes ikke det skal hindre noen fra å få seg hund egetlig :) Man må bare rege med at det blir litt vanskeligere, eller mye vanskeligere, det kommer an på flere forhold. Jeg opplever å få til svar på boligannonser jeg legger ut at "om hunden er liten og søt så går det greit". Når folk hører at det er en 30kgs dalmatiner er det plutselig woow, ja det var stort. Det synes jeg er veldig merkelig faktisk, for (nå generaliserer jeg veldig), små hunder bjeffer ofte mer, og har større tendens til å markere inne enn store hunder (hvis det er det huseier er redd for). Det virker som om folk uten hund tenker at jo større hunden er, jo mer bry er det. Når jeg nesten vil si det er motsatt jeg da :P

Det var en liten rant om det. 

Jeg er litt sånn at om man virkelig ønsker seg en hunderase, så bør man kjøpe den. Så lenge man gjør grundig forarbeid, som å snakke med eiere av rasen, hilse på hunder, snakke med oppdrettere og lese seg opp, slik at man vet noenlunde hva man går til og hva som vil kreves. Og da mener jeg ikke å snakke med tilfeldige folk man møter som har en uregistrert rottis (eller annen rase) som er sååå snill og bare familiehund. Det er ikke sikkert hverken hund eller eier er særlig gode representanter for rasen. Spør og grav, dra på utstillinger, les på klubbens side osv osv. Vit hva du går til. Ikke bare når det gjelder selve hunderasen, men også når det gjelder hva den kan og bør brukes til, og om dette er noe du synes virker interessant. 

Når det er sagt, så er jo labrador et tryggere valg. Om disse rasene stiller sånn nogenlunde likt hos deg så ville jeg nok satt den øverst på lista. Fallhøyden er mindre, og den kan brukes til det aller meste. Så får du, som andre sier, testet ut litt forskjellig, og se hvilken retning hundeinteressen tar deg. 

Tusen takk for et veldig bra svar. Dette svaret satte jeg stor pris på.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...