Gå til innhold
Hundesonen.no

Raseklubbens avlsgodkjenning


maysofie
 Share

Raseklubbens avlsgodkjenning  

75 stemmer

  1. 1. Er din hund etter avlsgodkjente foreldre? Om den er importert, oppfyller foreldredyrene de norske og/eller utenlandske anbefalinger og retningslinjer?

    • Ja
      64
    • Nei
      10
    • Vet ikke
      4


Recommended Posts

1 minutt siden, 2ne skrev:

De har ikke jeg sett, heldigvis :) 

Men det har jo ikke noe med bruksegenskaper å gjøre det? De blir ikke latere og tregere av å få blåst pelsen sin, liksom.. 

neida men det sier noe om hvor nøye man tar rasestandarden på utstilling? Når pelsen MÅ presenteres FEIL 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 146
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kjøp deg SH og hygg deg i skiløypa  Det er sånn det begynte for de fleste med et hundespann også. "skal bare ha en SH for å gå på tur og snørekjøre litt med" Synes Heidihj sa det fint.   

Dette argumentet hører jeg hele tiden fra sh folk som ikke syns det er nødvendig med helsetester. Jeg er ikke helt enig. På malamute er heldigvis HD røntgen et krav før paring. Jeg kjenner til et par

Det der er jeg ikke helt enig i. Har ei venninne som holder på med agility på høyt nivå. Hennes første sheltie gikk ag hele livet og når han bikket ni år så begynte han å halte svakt etter at de hadde

Posted Images

Akkurat nå, Meg skrev:

fikk ikke med meg den delen . 

JEG vil ha pene og brukandes hunder jeg ;) jeg HAR litt forskjellig her ute i gården, men ikke fortell mine kjære firbente som ikke har trukket det heldigeste kortet mht eksteriør det (De det gjelder blir ikke avlet på)

Men da går det jo ann? Når jeg stilte det spørsmålet virket det som om at nei det er ikke mulig å kombinere det! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Stine skrev:

Men da går det jo ann? Når jeg stilte det spørsmålet virket det som om at nei det er ikke mulig å kombinere det! ;)

ja det går an. Men .... "this is a working dog, not a show dog" (sitat dommer) I enkelte miljøer er det faktisk NEGATIVT at hundene er testet i sele. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Meg skrev:

ja det går an. Men .... "this is a working dog, not a show dog" (sitat dommer) I enkelte miljøer er det faktisk NEGATIVT at hundene er testet i sele. 

Men det var jo ikke akkurat det jeg spurte om, jeg spurte om man ikke kan være pen og brukandes :aww: Idioter som drar det over til det ekstreme finnes det i alle raser og alle leire.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Meg skrev:

neida men det sier noe om hvor nøye man tar rasestandarden på utstilling? Når pelsen MÅ presenteres FEIL 

Vel, dette er et problem når man diskuterer utstilling. Det er show. Det er meningen at de skal se flashy ut. Mer/fluffy pels gjør at de ser fluffy ut. Det betyr ikke at de ikke kan brukes til det de er avlet for. 

Ikke misforstå, jeg syns det er unødvendig mye stæsjing i utstilling - sa hun med den ultimate stæsje-rasen. Men en ting er at disse pudlene skal blåses og friseres og krøller skal rettes ut (jeg mener, puddel er liksom kjent for å være krøllehunden - også skal de visstnok ikke ha krøller.. Hva er greia med det?), men det er en del av gamet. Jo mer utstyr vi får tak i for å stelle pels, jo mer pels kommer til å stelles. Sjøl på belger har det blitt en greie med pelsstell.. Og aussie og sheltie og collie går som pelsstellraser. Det er raser som jeg personlig syns det burde holde at er reine og nybørsta :P 

Men akkurat som at eksteriør-folk må se forbi den delen, og faktisk kjenne på og vite hva det er under pelsen, så må bruksfolk det også, ikke dømme hunder nord og ned bare fordi de ser rene, pene og fluffy ut. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Vel, dette er et problem når man diskuterer utstilling. Det er show. Det er meningen at de skal se flashy ut. Mer/fluffy pels gjør at de ser fluffy ut. Det betyr ikke at de ikke kan brukes til det de er avlet for. 

Ikke misforstå, jeg syns det er unødvendig mye stæsjing i utstilling - sa hun med den ultimate stæsje-rasen. Men en ting er at disse pudlene skal blåses og friseres og krøller skal rettes ut (jeg mener, puddel er liksom kjent for å være krøllehunden - også skal de visstnok ikke ha krøller.. Hva er greia med det?), men det er en del av gamet. Jo mer utstyr vi får tak i for å stelle pels, jo mer pels kommer til å stelles. Sjøl på belger har det blitt en greie med pelsstell.. Og aussie og sheltie og collie går som pelsstellraser. Det er raser som jeg personlig syns det burde holde at er reine og nybørsta :P 

Men akkurat som at eksteriør-folk må se forbi den delen, og faktisk kjenne på og vite hva det er under pelsen, så må bruksfolk det også, ikke dømme hunder nord og ned bare fordi de ser rene, pene og fluffy ut. 

Totalt OT, men var på Vallentuna Internationala et år og ble stående ved puddelringen, herregud som de stæsja. Var helt fascinert jeg. Og jeg skjønner ikke at ikke dommerne sparka ut en del av dem. Det stinka hårspray rundt teltene. Rett ved dommeren står en dame og sprayer hunden sin, så sprayer hun eget hår etterpå :o 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Turb skrev:

Totalt OT, men var på Vallentuna Internationala et år og ble stående ved puddelringen, herregud som de stæsja. Var helt fascinert jeg. Og jeg skjønner ikke at ikke dommerne sparka ut en del av dem. Det stinka hårspray rundt teltene. Rett ved dommeren står en dame og sprayer hunden sin, så sprayer hun eget hår etterpå :o 

Nå er det heldigvis ikke lov å bruke spray og sånt i pelsen lenger, så nå kan de som driver med sånt tas. Når det er sagt, så syns jeg ikke egentlig at sprayinga er det verste, selv om det stinker og er ille nok - det ser vi i det minste, ikke sant? Når en halvmeter pels står rett opp uten å røre på seg under bevegelse, da veit vi at det ikke er rein pels, liksom. Men når de bruker teatersminke for å skjule rød misfarging under øynene, eller eyeliner for å skjule dårlig pigmentering/pels rundt øynene, det er ikke like lett å se. 

Jeg nekter å bruke sånt på mine. Det får holde at de er nybada og nyblåste og strikka opp så toppen står. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Nå er det heldigvis ikke lov å bruke spray og sånt i pelsen lenger, så nå kan de som driver med sånt tas. Når det er sagt, så syns jeg ikke egentlig at sprayinga er det verste, selv om det stinker og er ille nok - det ser vi i det minste, ikke sant? Når en halvmeter pels står rett opp uten å røre på seg under bevegelse, da veit vi at det ikke er rein pels, liksom. Men når de bruker teatersminke for å skjule rød misfarging under øynene, eller eyeliner for å skjule dårlig pigmentering/pels rundt øynene, det er ikke like lett å se. 

Jeg nekter å bruke sånt på mine. Det får holde at de er nybada og nyblåste og strikka opp så toppen står. 

Det her var i 2011 så tror ikke det var lov med hårspray da heller. Men har fått høre at en del farger hundene sine for å unngå å vise fram blekingen av pelsen, tydeligvis spesielt vanlig på de brune? Vet lite om det altså, men måtte spørre litt rundt etter den opplevelsen der siden jeg ble litt fascinert. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å komme med et konkret eksempel på dette med noen showsiberians. Da jeg stilte ut min ene malamute for et par år siden kom en kjent huskyoppdretter (show) bort til meg og lurte på hvilke klasse jeg skulle stille min siberian i. Han hadde ikke sett oss før. Hun er stor, kraftig med malamutehale. Ligner overhode ikke på en siberian. Oppdretter hadde hunder som kunne minne om min egen i kropp, pels og hale (bare mer kortbeinte og mindre). Da er det virkelig noe galt.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva er det ikke folk skjønner med at ekstreme trekk skjer i "alle" raser? Jeg har sett staffer som ser ut som minigriser og jeg har sett staffer som ser ut som amstaffer, er det show miljøet sin skyld? Så fordi du stiller ut hunden din og gjør det ok så er det en total ubrukelig hund? Så vidt meg bekjent er rasestandarden til for både utseende og bruksegenskaper.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Akkurat nå, Turb skrev:

Det her var i 2011 så tror ikke det var lov med hårspray da heller. Men har fått høre at en del farger hundene sine for å unngå å vise fram blekingen av pelsen, tydeligvis spesielt vanlig på de brune? Vet lite om det altså, men måtte spørre litt rundt etter den opplevelsen der siden jeg ble litt fascinert. 

Nei, men nå er det sånn at man kan si fra på NKK-utstillinger i hvert fall, så kommer en eller annen og advarer. Blir de tatt, kan de tas for doping/faking, og det er nok litt avskrekkende på noen. 

Jeg veit ikke om de farger pelsene, ikke i Norge, tror jeg? Jeg har ikke hørt om noen som gjør det, i hvert fall. Men klart, det er nok ikke noe noen snakker høyt om, særlig ikke til ei som deleier kennelnavn med en NKK-ansatt ;) Bleking er et problem, så med disse som mister fargen, så er det et race for å bli champion før de er mer grå enn brune/sorte. Og det brukes jo shampoer med pigmenter, men det er ikke bare i puddelmiljøet altså, det er nok mer vanlig enn en skulle tro. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Stine skrev:

Og hva er det ikke folk skjønner med at ekstreme trekk skjer i "alle" raser? Jeg har sett staffer som ser ut som minigriser og jeg har sett staffer som ser ut som amstaffer, er det show miljøet sin skyld? Så fordi du stiller ut hunden din og gjør det ok så er det en total ubrukelig hund? Så vidt meg bekjent er rasestandarden til for både utseende og bruksegenskaper.

skjønner ikke helt hvor du vil? har noen her hevdet det motsatte? Det som imidlertid ER tilfelle er at en del avler UTEN å ta hensyn til bruksegenskapene. en hund som løper 3-5 km foran sykkel kan ikke sies å være testet.  Hovedandelen showhuskyer er ikke testet i selen. og en del trekk er direkte uforenelig med funskjonell trekkhund, som rasestandarden faktisk beskriver

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Meg skrev:

skjønner ikke helt hvor du vil? har noen her hevdet det motsatte? Det som imidlertid ER tilfelle er at en del avler UTEN å ta hensyn til bruksegenskapene. en hund som løper 3-5 km foran sykkel kan ikke sies å være testet.  Hovedandelen showhuskyer er ikke testet i selen. 

Jeg er enig i at 3-5 km ikke er nok til å si noe om en SHs trekkhundegenskaper (så langt løper pudlene foran sykkelen også, liksom), men hvor langt syns du de bør løpe? Må det være i spann? Eller foran slede? For jeg sykla 1 mil med AH'en, han trakk hele veien, jeg vil si at det gjorde han til en passelig brukbar trekkhund for meg i hvert fall :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Meg skrev:

skjønner ikke helt hvor du vil? har noen her hevdet det motsatte? Det som imidlertid ER tilfelle er at en del avler UTEN å ta hensyn til bruksegenskapene. en hund som løper 3-5 km foran sykkel kan ikke sies å være testet.  Hovedandelen showhuskyer er ikke testet i selen. og en del trekk er direkte uforenelig med funskjonell trekkhund, som rasestandarden faktisk beskriver

 

Jeg tror du skjønner hvor jeg vil, jeg har jo presisert det at det er mulig å være pen og være brukandes. Men det virker jo som på noen at utstilling er roten til alt vondt. Stiller du ut hunden din så kan den ikke brukes liksom og den ser ut som et monstrum av pels og fett med kort snute og ufunksjonelle bevegelser :P Ja takk, begge deler for min del :) (og jeg veit at du vil ha begge deler og, så håper ikke du tror at jeg mener deg når jeg skriver :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg er enig i at 3-5 km ikke er nok til å si noe om en SHs trekkhundegenskaper (så langt løper pudlene foran sykkelen også, liksom), men hvor langt syns du de bør løpe? Må det være i spann? Eller foran slede? For jeg sykla 1 mil med AH'en, han trakk hele veien, jeg vil si at det gjorde han til en passelig brukbar trekkhund for meg i hvert fall :lol: 

det er heldigvis ikke opp til meg å bestemme hva som er langt nok. Men langt nok til at man får sett  arbeidsvilje, evne til å restituere, evne til å spise selv om sliten, evne til å jobbe i ulikt føre og værforhold, potekvalitet, "stayer"evne (ikke gi seg selv om sliten", fart (ja, det er en del av pakka), bevegelser, jobbe fremoverretta til tross for ting langs løypa, jobbe bra selv om løpetid (på seg selv (tisper) eller tisper i spannet (for hanner).  osv osv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Stine skrev:

Jeg tror du skjønner hvor jeg vil, jeg har jo presisert det at det er mulig å være pen og være brukandes. Men det virker jo som på noen at utstilling er roten til alt vondt. Stiller du ut hunden din så kan den ikke brukes liksom og den ser ut som et monstrum av pels og fett med kort snute og ufunksjonelle bevegelser :P Ja takk, begge deler for min del :) (og jeg veit at du vil ha begge deler og, så håper ikke du tror at jeg mener deg når jeg skriver :) )

 jeg mener ikke at hunder som stilles ut blir dårlige trekkhunder av å stilles ut. Jeg mener at hovedandelen av showhunde r som stilles og avles for å stilles ut som første pri, ikke er testet som trekkhunder, og en del har trekk som ikke gjør dem til funksjonelle trekkhunder foran sleden. Noen avler sågar på hunder de vet ikke duger  (vil ikke trekke) på 3-5 km turer engang.... 

 

Beklager dobbeltpost. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Stine skrev:

Jeg tror du skjønner hvor jeg vil, jeg har jo presisert det at det er mulig å være pen og være brukandes. Men det virker jo som på noen at utstilling er roten til alt vondt. Stiller du ut hunden din så kan den ikke brukes liksom og den ser ut som et monstrum av pels og fett med kort snute og ufunksjonelle bevegelser :P Ja takk, begge deler for min del :) (og jeg veit at du vil ha begge deler og, så håper ikke du tror at jeg mener deg når jeg skriver :) )

Det tror jeg ikke er det folk mener. Det er flere som både stiller og kjører løp. Dommerne har preferanser som på alle andre raser. Noen dommere foretrekker atletiske løpshunder (som følger standarden), og noen foretrekker grovere showhunder som ikke likner like mye på løpshunder. Den flotteste og godeste siberianen jeg veit om (som jeg ønsker valp etter selv) er både NUCH og gjør det veldig bra på lengre løp. Knallflott hund! 

Jeg er veldig glad malamuteklubben tar tak i dette før rasen blir veldig delt her til lands. Utrolig trist å se hvordan tilstanden er i forhold til arbeidsegenskaper og polare trekk andre steder i verden (også endel i Skandinavia).. Fra 2017 blir det brukskrav for NUCH. Man kan fint oppfylle kravet med ski, pulk og en hund om du har en hund som kan arbeide godt nok. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Om utstillingsfolket foretrekker visse farger og blåser opp pelsen før de stiller den, så spiller ikke det noen rolle, men når de går vekk fra å avle på egenskaper, og i noen tilfelles kroppsbygning, som gjør dem egna som trekkhunder, så burde de ha valgt en annen rase. Vis at hundene kan trekke mange mil over flere dager i varierende vær og føreforhold, så er det selvfølgelig helt greit at man i tillegg liker å stille ut. Problemet er at mange av de show-avlede hundene går vekk fra disse egenskapene. Noen helt bevisst, da skjønner jeg ikke hvorfor de har den rasen i det hele tatt, og mange ubevisst fordi de aldri trekker med hundene sine (bortsett fra ei mil i lysløypa nå og da, men det kan alle hunder). Man trenger ikke ett stort spann for  teste en hunds trekkegenskaper :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

49 minutter siden, Meg skrev:

det er heldigvis ikke opp til meg å bestemme hva som er langt nok. Men langt nok til at man får sett  arbeidsvilje, evne til å restituere, evne til å spise selv om sliten, evne til å jobbe i ulikt føre og værforhold, potekvalitet, "stayer"evne (ikke gi seg selv om sliten", fart (ja, det er en del av pakka), bevegelser, jobbe fremoverretta til tross for ting langs løypa, jobbe bra selv om løpetid (på seg selv (tisper) eller tisper i spannet (for hanner).  osv osv. 

Ja, jeg har kjørt spann i min ungdom, så jeg veit hva de ser etter, jeg lurte mer på hvor langt de måtte løpe for at man skulle kunne si at disse er brukbare trekkhunder :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Meg skrev:

det er heldigvis ikke opp til meg å bestemme hva som er langt nok. Men langt nok til at man får sett  arbeidsvilje, evne til å restituere, evne til å spise selv om sliten, evne til å jobbe i ulikt føre og værforhold, potekvalitet, "stayer"evne (ikke gi seg selv om sliten", fart (ja, det er en del av pakka), bevegelser, jobbe fremoverretta til tross for ting langs løypa, jobbe bra selv om løpetid (på seg selv (tisper) eller tisper i spannet (for hanner).  osv osv. 

Siden diskusjonen er SH , da.. Det er vel en langdistanse trekkhund? Da holder det liksom ikke med en mil eller fem, det trekker "alle" hunder. MEN de er vel heller aldri ment til å være sprintere, eller raske md hunder. Det er vel fartskravene som bekymrer showfolket?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Siden diskusjonen er SH , da.. Det er vel en langdistanse trekkhund? Da holder det liksom ikke med en mil eller fem, det trekker "alle" hunder. MEN de er vel heller aldri ment til å være sprintere, eller raske md hunder. Det er vel fartskravene som bekymrer showfolket?

Kjører man langt blir det jo ikke sånn absurd høy fart. Disse sprint-sibbene trekker jo ikke lange distanser. De trekker fort og kort. Og da beveger man seg like mye vekk fra opprinnelsen som utstillingshundene ja. Men kjører man langt med dem vil man få testa de egenskapene som opprinnelig gjorde rasen til det den er (i noen tilfeller var). Og da skal farta være høyere enn hos malamuten, men ikke sprint-fart :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, Pringlen skrev:

Siden diskusjonen er SH , da.. Det er vel en langdistanse trekkhund? Da holder det liksom ikke med en mil eller fem, det trekker "alle" hunder. MEN de er vel heller aldri ment til å være sprintere, eller raske md hunder. Det er vel fartskravene som bekymrer showfolket?

 

20 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

Kjører man langt blir det jo ikke sånn absurd høy fart. Disse sprint-sibbene trekker jo ikke lange distanser. De trekker fort og kort. Og da beveger man seg like mye vekk fra opprinnelsen som utstillingshundene ja. Men kjører man langt med dem vil man få testa de egenskapene som opprinnelig gjorde rasen til det den er (i noen tilfeller var). Og da skal farta være høyere enn hos malamuten, men ikke sprint-fart :)

De første siberians (eller opphavet til det som ble rasen siberian, rettere sagt) som kom til alaska (importert som løpshunder faktisk)  løp raskere enn de hundene de hadde der da. og i den første standarden  (Fra 1932) var faktisk hastigheten de skulle klare å holde nevnt, og det var raskt! Vi snakker 34 km/t. 

De gode langdistanse (LD) hundene, løper ganske fort faktisk. Og sender man dem ut på sprint eller MD løp, så løper de fort der også. Så SH ER faktisk ganske raske.  

Ideelt sett synes jeg SH burde gå LD. Da får en testet dem maksimalt. (selv kjører jeg "Bare" MD (mellomdistanse), men vil sørge for å i evt avl bruke avlsdyr utenfra som har vist at de kan gå LD. Og så trener vi faktisk ganske mye (mer enn vi trenger til MD) så dermed får vi sett en del, men ideelt LD ja!) . På et løp i vinter, gikk et renraset SH spann hen og vant over alle ah spann i klassen 80 km. Med 18-20 km/t i snitt. Samme løp kjørte et annet spann 40 km og slo alle AH spann men ikke hounds (ah/vorsteh/greyhound/pointer.blandinger). Ingen ekstreme hunder i de to spannene.  Så den redsel for fart en del har, er litt ubegrunnet. At hundene går raskt betyr ikke at de må se ut som alaska huskyer heller, som noen i showverdenen tror. Der er fart "farlig". 

 

 

 

 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...