Gå til innhold
Hundesonen.no

10 uker gammel valp alvorlig syk


Sanne
 Share

Recommended Posts

Yoshi, lille finske lapphunden til @Siljus her inne har blitt veldig syk (jeg skriver for henne, fordi hun er temmelig utenfor og ikke helt i stand til å sammenfatte noe selv per nå), og vi lurte på om det er noen her inne som kanskje har hatt erfaringer med noe lignende, eller har noen tanker i det minste.

Det startet med at han virket litt vel rolig til valp å være, ville ikke ha noe særlig mat, kastet opp og det virka som han hadde vondt i nakke/hode-region, fordi han hyla når sele feks ble tatt på/av. Så de dro til veterinær med han, som undersøkte området der han har vondt, gav smertestillende og beskjed om å komme tilbake hvis det ikke var noen bedring. Han ble ikke bedre, så de dro tilbake igjen i går, der veterinær gjorde samme undersøkelse, ga smertestillende og ny time i dag. De følte seg ikke tilfreds med at det bare var vondt han hadde, så de dro til en annen veterinær i går ettermiddag.

Der har det blitt tatt kontrastrøntgen av mage og røntgen av hode (begge deler helt fint). Blodprøver viser sterke tendenser på infeksjon, lite røde blodceller, veldig mange hvite blodceller og blodsukker på 3,5. Alt annet fint. Han har vært innlagt på klinikken i dag, fått blodoverføring, kortison og blitt utredet videre uten at de har funnet ut hvorfor han er så syk som han er.

Nå er han hjemme igjen med beskjed om å komme inn tvert om noe endrer seg og ny time på mandag. Han virka å kvikne til litt av blodoverføringen og den øvrige behandlingen, men veterinær er ikke kjempeoptimistisk per nå.

Ingen av søsknene er syke eller viser tegn på at noe som helst er galt. 

Så ja, er det noen som har noen tanker?
 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 158
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi har kost oss masse i helga, etter blodoverføringen har han blitt tilsynelatende frisk! Men vi venter på nedturen, mens vi håper at den aldri kommer Han går for øyeblikket på både kortison, ant

Etter timen i går kan vi konstantere at han er bedre! Mye er selvfølgelig pga blodoverføringen, men det var mye.større forandring enn det kunne bli av den mengden med blod Så vi fortsetter m

Da har vi vært til vet igjen! Egentlig i går, jeg bare glemte denne tråden. Blodprøvene viser en ganske stor forbedring, både på antall røde og hvite blodceller og mengden albumin! Hun er litt

Posted Images

1 minutt siden, Snøfrost skrev:

Huff, for en kjip situasjon :( 

Håper det går bra med ham. 

Kan han ha fått i seg noe giftig? 

Vil han spise eller drikke? 

Utrolig kjipt ja :(

Vi har ikke hatt noe han kan reagere på tilgjengelig, og vært supernøye utendørs.Veldig god matlyst, og maser etter mat! Drikke gjør han som normalt (det som har vært normalt her ihvertfall). 

Fremmedlegeme i magen er utelukket med vanlig og kontrastrøntgen 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hanhund fikk aseptisk hjernehinnebetennelse da han var 8 mnd. Han hadde fryktelig vondt i nakkeområdet. Kan det være noe slikt valpen har fått?
Min har gått på kortison i snart et halvt år nå og har ingen symptomer på hjernehinnebetennelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, KristinR skrev:

Min hanhund fikk aseptisk hjernehinnebetennelse da han var 8 mnd. Han hadde fryktelig vondt i nakkeområdet. Kan det være noe slikt valpen har fått?
Min har gått på kortison i snart et halvt år nå og har ingen symptomer på hjernehinnebetennelsen.

Vet mistenkte hjernehinnebetennelse, men utelukket det etter en stund pga ingen symptomer stemte særlig. Han har vondt rundt kjeve-området og hoven i halsen, pluss øm ørebrusk. Så det passet ikke helt likevell :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Siljus skrev:

Fremmedlegeme i magen er utelukket med vanlig og kontrastrøntgen 

De fant ingenting på hverken vanlig eller kontrastrøntgen på min hund heller, men obstruksjon hadde han. Vi måtte bare sjanse det til og åpne ham til slutt, jammen bra var det. Han bæsjet også, så obstruksjonen var ikke komplett, men vi måtte likevel fjerne en slump tarm. 
Fremmedlegemet hadde han fått i seg flere måneder før han ble syk, så vi hadde ingen grunn til mistanke. 

Kaster han opp fortsatt? Er maten ufordøyd når den kommer opp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Kangerlussuaq skrev:

Tenker litt sånn der syringomyelia? Finske Lapphunder har jo begynt å få ganske små hoder med skarp stopp ala chihuahua.

Jeg tenkte litt i samme baner, om ikke helt syringomyelia siden det sjelden fører med seg endringer i hvite blodlegemer som standard og gir også sjelden symptomer på så unge hunder, men tanken min var vannhode/ventrikkelkomplikasjoner foreksempel. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Tenker litt sånn der syringomyelia? Finske Lapphunder har jo begynt å få ganske små hoder med skarp stopp ala chihuahua.

På ingen måte små hoder med skarp stopp på de linjene altså, kjenner til morslinjene noen generasjoner bakover og de bor like ved meg. Men vannhode som @Raksha nevner er mer trolig. Han her var liten ved fødselen var han ikke? Mener å huske at han var minsten i kullet, men husker ikke akkurat hvor liten han var.

Skal forhøre meg med de jeg kjenner som har oversikt over litt mer udde sykdommer. Det er jo pompes som er store stygge ulven av dødelige sykdommer, men her er mor frisjekket, så det skal i teorien ikke være mulig, og symptomene stemmer heller ikke ihvertfall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Mari skrev:

De fant ingenting på hverken vanlig eller kontrastrøntgen på min hund heller, men obstruksjon hadde han. Vi måtte bare sjanse det til og åpne ham til slutt, jammen bra var det. Han bæsjet også, så obstruksjonen var ikke komplett, men vi måtte likevel fjerne en slump tarm. 
Fremmedlegemet hadde han fått i seg flere måneder før han ble syk, så vi hadde ingen grunn til mistanke. 

Kaster han opp fortsatt? Er maten ufordøyd når den kommer opp?

Får man vondt rundt kjeve-området og hoven i halsen, pluss øm ørebrusk ved obstruksjon  :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nervrologisk sykdom som har ført til betennelse symtomer?

Egentlig veldig vanskelige symtomer, men nevrologisk sykdom kan jo evt føre til betennelse pga anspenthet/overbelastning av annet.

Eller er tenner skjellet ordentlig? At det ikke er noen knekte tenner eller noe som har satt seg der? Regner egentlig med det siden den har blitt grundig undersøkt alt, men verdt å nevne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Raksha skrev:

Jeg tenkte litt i samme baner, om ikke helt syringomyelia siden det sjelden fører med seg endringer i hvite blodlegemer som standard og gir også sjelden symptomer på så unge hunder, men tanken min var vannhode/ventrikkelkomplikasjoner foreksempel. 

Ja, nå er jeg ikke noen ekspert på det definisjonene. Det var sikkert noe ala det jeg mente :P  

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I danmark var det nylig noen unge valper som ble avlivd pga påvist kjevekreft, men de hadde blemmer i munnen og blødde neseblod, så det virker jo heller ikke å ligne? De hadde rukket å bli eldre enn han her da, 4 måneder tror jeg. Mulig tidlig stadie? TROR ikke det er slekt av han her, men kan dobbeltsjekke. Uansett er det hovedsaklig mistanke om infeksjon utenfra i det tilfellet da, men de jobber med prøvene de har tatt enda, så vet ikke. Ihvertfall ingen som har vært borte i noe lignende før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar alle sammen! Skal skrive de ned og gå igjennom med vet på mandag, om vi kommer oss så langt..

Så må jeg beklage at jeg er litt "fraværende" i tråden, men ting er veldig vanskelige akkurat nå :(

Lille Yoshi er akkurat som en valp skal være nå, våken og utforskende, med skarpe pirayatenner han gladelig bruker! Det er jo slik jeg håper han forblir :heart:

Lille pelsen min, det var virkelig ikke slik jeg ville tilbringe valpetiden hans, jeg ville bare bekymre meg over ledninger og tissing inne :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siljus skrev:

Tusen takk for svar alle sammen! Skal skrive de ned og gå igjennom med vet på mandag, om vi kommer oss så langt..

Så må jeg beklage at jeg er litt "fraværende" i tråden, men ting er veldig vanskelige akkurat nå :(

Lille Yoshi er akkurat som en valp skal være nå, våken og utforskende, med skarpe pirayatenner han gladelig bruker! Det er jo slik jeg håper han forblir :heart:

Lille pelsen min, det var virkelig ikke slik jeg ville tilbringe valpetiden hans, jeg ville bare bekymre meg over ledninger og tissing inne :cry:

:hug::hug:Aller fineste Fluffen i verden :heart: 

Husk, natt og dag, samme hva så er vi her og hjelper til med hva som helst :heart: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Siljus skrev:

Tusen takk for svar alle sammen! Skal skrive de ned og gå igjennom med vet på mandag, om vi kommer oss så langt..

Så må jeg beklage at jeg er litt "fraværende" i tråden, men ting er veldig vanskelige akkurat nå :(

Lille Yoshi er akkurat som en valp skal være nå, våken og utforskende, med skarpe pirayatenner han gladelig bruker! Det er jo slik jeg håper han forblir :heart:

Lille pelsen min, det var virkelig ikke slik jeg ville tilbringe valpetiden hans, jeg ville bare bekymre meg over ledninger og tissing inne :cry:

:hug: Du, bare være så fraværende du vil. Jeg skal si ifra om jeg finner noe blant de oppdretterne/rasekjennerne jeg har spurt, foreløpig ingen som har vært borte i noe lignende, verken som arvelig sykdom (eller forgiftning eller infeksjon for den saks skyld, har spurt om det og). Men jeg leiter videre :hug: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes egentlig at ikke Siljus ikke burde lese i tråden jeg. Stakkars jente, blir jo bare enda mer skremt av alt dere snakker om! Husj ut og vekk med deg, ta den lille i armen og kos dere. Krisemaksimere kan dere gjøre når du snakker med veterinæren på mandag. For i helgen skal dere kose dere uten at han blir verre!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Margrete skrev:

Synes egentlig at ikke Siljus ikke burde lese i tråden jeg. Stakkars jente, blir jo bare enda mer skremt av alt dere snakker om! Husj ut og vekk med deg, ta den lille i armen og kos dere. Krisemaksimere kan dere gjøre når du snakker med veterinæren på mandag. For i helgen skal dere kose dere uten at han blir verre!

Kjenner jeg er litt enig egentlig... for det er ikke mye trivelig lesing her :heart: Selv om absolutt alt av tanker og forslag settes enormt stor pris på, så tenker jeg som Margrete, at jeg kanskje skal ta det videre herfra, Silje.. Vi har vært ganske tett oppi hele greia, så jeg vet jo det meste sånn sett :heart: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...