Gå til innhold
Hundesonen.no

Sterk redsel for takras


melle89
 Share

Recommended Posts

Vår snart 9 år gamle hund har sterk redsel for takras. Det begynte da vi flyttet hit vi bor nå, før bodde vi i en sokkelleilighet hvor det antagelig ikke var takras (merket aldri noe til dette da). Her har vi bodd i 4 år, og dette dukket altså opp første vinteren vi bodde her. Men dette må ha blitt verre, eller så er det mer takras nå enn tidligere år for dette har utviklet seg til den grad at vi nå ikke vet hva vi skal gjøre. Han og vår andre hund sover nede på stua, med en barnegrind i døråpningen. Den redde hunden piper/syter ved grina og prøver å bryte seg ut, når det raser fra taket. Den andre hunden bryr seg ikke om takras i det hele tatt, og er helt rolig/sover hele natta.

Første takraset skjedde omtrent i midten på november. Så hadde vi noen uker uten snø og takras, da var han roligere men tidlig hver morgen begynte han å pipe ved grinda, ofte så tidlig som halv 6. Når det ikke er takras er han ikke så høylydt og intens, og virker å ta pauser i pipinga. Så varierer hvor mye han piper. Dette har han aldri gjort før, kun vist redsel og angst ved takras ikke ellers.

Vi valgte å overse pipinga, i håp om at den døde ut av seg selv. Begynte å gi iHarmoni uten merkbar effekt. (Eller- han hadde faktisk noen roligere dager umiddelbart etter oppstart (merkelig sammentreff men), men etter det så har det bare vært piping igjen.

Etter nesten to måneder på dette viset ble det masse snø igjen, og da det ble mildvær brukte snøen 3 netter på å falle fra taket. Hunden var veldig redd, og vi valgte å dope han ned en natt med calmivet etter samtale med veterinær. Han var da rolig på natta, men pep litt på morgenen, men senere og mindre enn vanlig. Var svært slapp hele dagen derpå.

I det siste har det snødd og regnet litt om hverandre og det er takras jevnlig. Min mann har sovet de verste nettene nede på sofaen i stua, hunden blir roligere da men småpiper innimellom og mannen min får dermed ikke sovet noe.

Vi har en datter på snart 10 mnd som sover på samme rom som oss på loftet, og hun småvåkner noen ganger per natt  - og med hunden som vekker meg og min mann i tillegg er vi i en kjedelig situasjon, hvor det er vanskelig å få nok søvn. 

Må nevne at hunden bryr seg lite/ingenting om takras på dagtid når vi er hjemme. Jeg har mammapermisjon nå så er hjemme på dagtid. Hvordan situasjonen hadde vært om vi begge hadde vært på jobb kan man jo bare forestille seg...

Så - hva for slags tips har dere å komme med? Det er jo risiko for snø og takras et par måneder til! 

Vi har musikk på om natta for hunden så den ikke skal høre så godt når det er takras og har også prøvd med TV i tillegg. Ingen hjelp. Man hører takras fra alle rom i huset, så igen andre rom å sette ham i.

Har lest om clomicalm og noe nytt som heter sileo... Erfaringer her? Skal prate mer med veterinæren - men skader ikke å forhøre meg med flere først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta hunden opp på soverommet. Siden den ikke reagerer særlig på takras på dagtid, har det antakelig sammenheng med at den er alene uten dere som trygghet. Kanskje. Dere vil jo uansett våkne både av ungen og hunden, men det er vel enklere å få roet ned hunden når den er sammen med dere. Dere kan ikke basere dere på å medisinere hunden - gi den heller den tryggheten den trenger når den er så redd. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om den er trygg på dagen sammen med dere så er den jo åpenlyst ikke hysterisk redd på samme måte som skuddredde hunder på nyttårsaften e.l. så burde det ikke være nødvendig og dope hunden selv om usikkerheten hans på natten er nok uansett et problem for han og dere. Dop er siste utvei og det er for hunder som er paniske, ikke fordi dere vil sove uforstyrret. Problemet er nå antagelig er situasjonsbetinget til nattestid og/eller det at den er alene, evt også knyttet til det rommet siden det er der den har blitt skremt, mens den var alene. Prøv å ta den med opp på rommet sammen med dere, er dere heldig så er jo det alt som skal til og problemet er ute av verden. På sikt vil den jo da kanskje også sove på stua igjen, når den bare får roet seg litt å fått ting på avstand.. Eller så får en av dere fortsette å ligge på stua til hunden har fått roet seg igjen og antagelig helt til vinteren er ferdig så det ikke blir nye takras og ny usikkerhet. Men om dette er noe som har satt seg så må dere nok bare regne med at det tar litt tid før dere får snudd det igjen, selv om hunden er rolig på dagtid når dere er hjemme.  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for raske svar!

Siri : Vi våkner ikke av babyen og hunden samtidig, men hver for seg.

Har hatt begge hundene på soverommet, den første vinteren og kanskje den andre også, husker ikke helt.. Han piper der også, og blir urolig/prøver å komme seg ut. Det er ikke aktuelt å ha ham på loftet med oss alle tre, da vil han nok vekke babyen i tillegg, og det er da bedre at en sover fast nede og får mindre søvn enn at det går utover alle sammen. 

Har lest at clomicalm kan fungere på hunder med seperasjonsangst/angst og trodde dette kunne være et tilfelle den kunne passet i, siden han har angst når han er alene?

Kan spørre mannen min ang snøfjerning av taket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er absolutt enig i at dop ikke er noen løsning, men trodde kanskje ikke clomicalm var dop?

Kan evt adaptil hjelpe?

Beste løsning på natt nå er nok å flytte ned ei seng så den som sover nede slipper å sove på sofaen.

Men er det noen løsning på lang sikt, hva med når vi begge blir å være på jobb på dagtid?

Angående å fjerne snøen på taket så kan man nok redusere rasene, men det blir nok vanskelig å holde det rasfritt når været er så skiftende som det har vært og er nå. For det er ikke bare store ras han er redd, men også de bittesmå. Feks var vi hos min mamma ei helg, og der var det ikke snø. Hundene lå på stua om natta, og jammen hadde det snødd etter at vi la oss. 05.30 våkner vi av at den redde hunden bråker med buret(de er vant med å sove i bur når vi er der), og mannen min skynder seg opp og legger seg på sofaen i stua. Som nevnt roer han seg da men piper innimellom. Da var det et lite snølag på taket og mamma sa hun hadde hørt takras på natta. Så tydelig at vi må være veldig på forskudd og følge med værmeldingen også.

Stakkars gode gamle hunden vår!

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, MH skrev:

Er absolutt enig i at dop ikke er noen løsning, men trodde kanskje ikke clomicalm var dop?

Kan evt adaptil hjelpe?

Beste løsning på natt nå er nok å flytte ned ei seng så den som sover nede slipper å sove på sofaen.

Men er det noen løsning på lang sikt, hva med når vi begge blir å være på jobb på dagtid?

Angående å fjerne snøen på taket så kan man nok redusere rasene, men det blir nok vanskelig å holde det rasfritt når været er så skiftende som det har vært og er nå. For det er ikke bare store ras han er redd, men også de bittesmå. Feks var vi hos min mamma ei helg, og der var det ikke snø. Hundene lå på stua om natta, og jammen hadde det snødd etter at vi la oss. 05.30 våkner vi av at den redde hunden bråker med buret(de er vant med å sove i bur når vi er der), og mannen min skynder seg opp og legger seg på sofaen i stua. Som nevnt roer han seg da men piper innimellom. Da var det et lite snølag på taket og mamma sa hun hadde hørt takras på natta. Så tydelig at vi må være veldig på forskudd og følge med værmeldingen også.

Stakkars gode gamle hunden vår!

 

 

Sånt er jo vanskelig å finne en løsning på, spesielt når dere ikke har noen rom som er skjermet for takraset. Jeg ville nok ha forholdt meg til det på samme måte som en hund med separasjonsangst (altså mtp hjemme alene fronten, når dere er hjemme burde han jo slippe å være alene der han er redd uansett), dvs at den ikke kan være hjemme alene når det er fare for takras. Det er upraktisk, men det er jo ikke så mye annet man kan.. Så, da sitter man jo igjen med et par alternativer, hundepass (privat eller bedrift), ha med hunden på jobb (for dem som har den muligheten) eller ha med hunden i bilen så får den ligge der å vente. Det som er dumt med dop som clomicalm osv(sånn utover det generelle at det er dumt å dope om man ikke absolutt må) er at hundene godt kan bli redde selv om de er dopet og virker rolige, det bare kommer ikke like godt til uttrykk. Og er man på jobb 5 dager i uken som veldig mange er så kan man ikke drive å dope dem daglig uansett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode svar Malamuten!

Tenker ikke daglig medisinering hver vinter hele hundens liv, men over en periode nå for å ta vekk toppene av stresset samtidig som vi setter i gang forbedrende tiltak (siden hunden nå stresser på natt også når det ikke er takras). Og kanskje hunden da blir tryggere på at takras ikke er farlig? (Ser du skriver at hunden kan bli redd selv om den er dopet- men blir den virkelig helt neddopet av clomicalm? Virker ikke sånn på forumtråder jeg har lest foreløpig, roer den ikke bare nervene litt? Han var temmelig neddopa av calmivet ihvertfall, så det er ikke et alternativ.)

Kommer antagelig ikke til å jobbe fulltid på dag på lenge enda, heldigvis. Skal ta en prat med min mann i kveld og se hva slags løsninger vi kan prøve. Åpen grind og tilgang til kjøkken og bad kan prøves i natt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De blir ikke neddopet av clomicalm nei. Vi har hatt den ene hunden vår periodevis på dette, og hunden har hverken bivirkninger eller endring i adferd på medisinen. Det eneste vi merker er mindre stress i forbindelse med separasjonsangst. Noen hunder kan bli litt trøtte de første dagene, så hunden skal ikke være i den ubehagelige situasjonen før kroppen er vant med medisinene.

Nå mener jeg ikke å si at clomicalm er det riktige for deres hund, medisinering bør være siste utvei. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Hei, jeg tenkte å skrive en oppdatering om hvordan det går med oss.

Nesten to måneder siden jeg skrev første innlegg. Ikke vært noe mer snø og takras her.

Testet som nevnt i mitt siste innlegg fri tilgang til hele første etasje et par netter, han liker seg på badet så håpet han la seg der, men nei ingen bedring. 

Prøvde så å ha begge hundene på soverommet en ukes tid. Men den eldste ble også urolig her.

Han har hatt generell uro på morgen/formiddag fram til nå nylig. Satt for det meste med store øyne, vandret mellom stue og kjøkken. Dette har gradvis blitt bedre, og han er nå mer seg selv på dagtid. 

Men på natt er det fortsatt uro. Siden vår datter på nå 11 mnd sover på rommet vårt sammen med meg, har min mann sovet nede sammen med hundene. Den nervøse hunden har fortsatt uro og sutring, men gir seg når mannen min hysjer på ham, der og da. Starter igjen senere. Han kan reagere på lyder fra loftet også - fra meg og vår datter. Dette varierer litt. Mannen min drar tidlig på jobb, og de dagene vår datter sover lengre enn det blir han ofte urolig med sutring. Kan være lange, ulende lyder med lange pauser mellom eller mer hyppige.

Han kan også være stille helt til vi er på badet, og starte da. 

Han kan også gjøre slik om jeg sover dupp på loftet sammen med vår datter på dagtid. 

Dette har nå vart i over 4 måneder, og jeg har rett og slett fått søvnproblemer. Jeg våkner tidlig og får ikke sove igjen. Jeg blir liggende å lytte og være anspent. 

Vi har prøvd clomicalm i 20 dager, uten noen særlig effekt.

Har tatt sjekk av hunden hos veterinær, tatt blodprøve og urinprøve og alt er ok.

Har tenkt tanken på å skaffe meg cd for lydredde hunder, evt se om jeg finner noe på Youtube. Men føler egentlig ikke at det er kun lyd som er problemet her. Noen innspill?

 

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, han har vært nervøs på andre ting før.

Han var 9 mnd når han kom til oss. Var da redd for knirking i ei dør vi hadde på leiligheten vi bodde i da(kun dersom døren lå inntil og ikke ordentlig igjen), da oppsøkte han oss og var veldig lav i kroppen. 

Da vi flyttet inn her på gården, 4 1/2 år siden, var det endel fluer inne, var nylig sluttet med kyr i fjøset. Han reagerte da på at vi slo fluene. Han ble redd, og trakk seg unna og stilte seg ved ytterdøra eller inne på badet. Vi måtte ta fluejakten imens han var ute, og vi sluttet å slå fluer om han var inne. Dette hang faktisk i ganske lenge. Vi kuttet selvfølgelig ut å slå fluene, men han reagerte også dersom vår andre hund jaktet på dem sommeren etter.

Han har opplevd å fått strøm av gjerde. Da ble han nervøs en periode for det han forbandt strømmen med. 

Han var også inne i fjøset da forutleggeren ble ødelagt, og det ble en vanvittig høyt smell. Etter det nektet han å være med inn, og ble svært nervøs om han ble med. Har løst dette ved å legge ut godbitsøk der inne, samt leke litt med ball (jeg har to hester, så er greit å kan ha med hundene samtidig med at jeg gjør stallarbeid noen ganger.)

Men han er generelt litt usikker i noen situasjoner, blir anspent (resier bust/høy hale og hodeføring) om feks en person kommer gående mot oss på veien (men kan gå i sentrum der det er mange mennesker uten problemer), om han ser noe "skummelt" o.l. Kan varsle på besøkende og fremmede lyder. Han er på en måte litt mistenksom til ting, i forhold til den andre hunden vår som er svært trygg og stødig, og lar seg ikke vippe av pinnen på noe vis. Henger seg aldri på uønsket oppførsel den andre hunden gjør som varsling o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, men da er det jo "bare" at dere har en hund med medfødt skral psyke. Spørs om du bør ha noen særlig forhåpninger om forbedring, når den alt er 9 år gammel. Det beste er vel å skjerme den mest mulig for det den er redd for, så langt det går. Og heller ta en vurdering på livskvalitet, om redslene forværrer seg ytterligere med alderen.

Ellers er det jo de som har nytte av dap(?) og slikt dekken som sitter stramt på kroppen, og roer dyr. Men slikt er det sikkert andre her som kan mer om :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...