Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vår snart 9 år gamle hund har sterk redsel for takras. Det begynte da vi flyttet hit vi bor nå, før bodde vi i en sokkelleilighet hvor det antagelig ikke var takras (merket aldri noe til dette da). Her har vi bodd i 4 år, og dette dukket altså opp første vinteren vi bodde her. Men dette må ha blitt verre, eller så er det mer takras nå enn tidligere år for dette har utviklet seg til den grad at vi nå ikke vet hva vi skal gjøre. Han og vår andre hund sover nede på stua, med en barnegrind i døråpningen. Den redde hunden piper/syter ved grina og prøver å bryte seg ut, når det raser fra taket. Den andre hunden bryr seg ikke om takras i det hele tatt, og er helt rolig/sover hele natta.

Første takraset skjedde omtrent i midten på november. Så hadde vi noen uker uten snø og takras, da var han roligere men tidlig hver morgen begynte han å pipe ved grinda, ofte så tidlig som halv 6. Når det ikke er takras er han ikke så høylydt og intens, og virker å ta pauser i pipinga. Så varierer hvor mye han piper. Dette har han aldri gjort før, kun vist redsel og angst ved takras ikke ellers.

Vi valgte å overse pipinga, i håp om at den døde ut av seg selv. Begynte å gi iHarmoni uten merkbar effekt. (Eller- han hadde faktisk noen roligere dager umiddelbart etter oppstart (merkelig sammentreff men), men etter det så har det bare vært piping igjen.

Etter nesten to måneder på dette viset ble det masse snø igjen, og da det ble mildvær brukte snøen 3 netter på å falle fra taket. Hunden var veldig redd, og vi valgte å dope han ned en natt med calmivet etter samtale med veterinær. Han var da rolig på natta, men pep litt på morgenen, men senere og mindre enn vanlig. Var svært slapp hele dagen derpå.

I det siste har det snødd og regnet litt om hverandre og det er takras jevnlig. Min mann har sovet de verste nettene nede på sofaen i stua, hunden blir roligere da men småpiper innimellom og mannen min får dermed ikke sovet noe.

Vi har en datter på snart 10 mnd som sover på samme rom som oss på loftet, og hun småvåkner noen ganger per natt  - og med hunden som vekker meg og min mann i tillegg er vi i en kjedelig situasjon, hvor det er vanskelig å få nok søvn. 

Må nevne at hunden bryr seg lite/ingenting om takras på dagtid når vi er hjemme. Jeg har mammapermisjon nå så er hjemme på dagtid. Hvordan situasjonen hadde vært om vi begge hadde vært på jobb kan man jo bare forestille seg...

Så - hva for slags tips har dere å komme med? Det er jo risiko for snø og takras et par måneder til! 

Vi har musikk på om natta for hunden så den ikke skal høre så godt når det er takras og har også prøvd med TV i tillegg. Ingen hjelp. Man hører takras fra alle rom i huset, så igen andre rom å sette ham i.

Har lest om clomicalm og noe nytt som heter sileo... Erfaringer her? Skal prate mer med veterinæren - men skader ikke å forhøre meg med flere først.

Skrevet

Ta hunden opp på soverommet. Siden den ikke reagerer særlig på takras på dagtid, har det antakelig sammenheng med at den er alene uten dere som trygghet. Kanskje. Dere vil jo uansett våkne både av ungen og hunden, men det er vel enklere å få roet ned hunden når den er sammen med dere. Dere kan ikke basere dere på å medisinere hunden - gi den heller den tryggheten den trenger når den er så redd. 

  • Like 1
Skrevet

Om den er trygg på dagen sammen med dere så er den jo åpenlyst ikke hysterisk redd på samme måte som skuddredde hunder på nyttårsaften e.l. så burde det ikke være nødvendig og dope hunden selv om usikkerheten hans på natten er nok uansett et problem for han og dere. Dop er siste utvei og det er for hunder som er paniske, ikke fordi dere vil sove uforstyrret. Problemet er nå antagelig er situasjonsbetinget til nattestid og/eller det at den er alene, evt også knyttet til det rommet siden det er der den har blitt skremt, mens den var alene. Prøv å ta den med opp på rommet sammen med dere, er dere heldig så er jo det alt som skal til og problemet er ute av verden. På sikt vil den jo da kanskje også sove på stua igjen, når den bare får roet seg litt å fått ting på avstand.. Eller så får en av dere fortsette å ligge på stua til hunden har fått roet seg igjen og antagelig helt til vinteren er ferdig så det ikke blir nye takras og ny usikkerhet. Men om dette er noe som har satt seg så må dere nok bare regne med at det tar litt tid før dere får snudd det igjen, selv om hunden er rolig på dagtid når dere er hjemme.  

  • Like 1
Skrevet

Takk for raske svar!

Siri : Vi våkner ikke av babyen og hunden samtidig, men hver for seg.

Har hatt begge hundene på soverommet, den første vinteren og kanskje den andre også, husker ikke helt.. Han piper der også, og blir urolig/prøver å komme seg ut. Det er ikke aktuelt å ha ham på loftet med oss alle tre, da vil han nok vekke babyen i tillegg, og det er da bedre at en sover fast nede og får mindre søvn enn at det går utover alle sammen. 

Har lest at clomicalm kan fungere på hunder med seperasjonsangst/angst og trodde dette kunne være et tilfelle den kunne passet i, siden han har angst når han er alene?

Kan spørre mannen min ang snøfjerning av taket.

Skrevet

Er absolutt enig i at dop ikke er noen løsning, men trodde kanskje ikke clomicalm var dop?

Kan evt adaptil hjelpe?

Beste løsning på natt nå er nok å flytte ned ei seng så den som sover nede slipper å sove på sofaen.

Men er det noen løsning på lang sikt, hva med når vi begge blir å være på jobb på dagtid?

Angående å fjerne snøen på taket så kan man nok redusere rasene, men det blir nok vanskelig å holde det rasfritt når været er så skiftende som det har vært og er nå. For det er ikke bare store ras han er redd, men også de bittesmå. Feks var vi hos min mamma ei helg, og der var det ikke snø. Hundene lå på stua om natta, og jammen hadde det snødd etter at vi la oss. 05.30 våkner vi av at den redde hunden bråker med buret(de er vant med å sove i bur når vi er der), og mannen min skynder seg opp og legger seg på sofaen i stua. Som nevnt roer han seg da men piper innimellom. Da var det et lite snølag på taket og mamma sa hun hadde hørt takras på natta. Så tydelig at vi må være veldig på forskudd og følge med værmeldingen også.

Stakkars gode gamle hunden vår!

 

 

Skrevet
2 timer siden, MH skrev:

Er absolutt enig i at dop ikke er noen løsning, men trodde kanskje ikke clomicalm var dop?

Kan evt adaptil hjelpe?

Beste løsning på natt nå er nok å flytte ned ei seng så den som sover nede slipper å sove på sofaen.

Men er det noen løsning på lang sikt, hva med når vi begge blir å være på jobb på dagtid?

Angående å fjerne snøen på taket så kan man nok redusere rasene, men det blir nok vanskelig å holde det rasfritt når været er så skiftende som det har vært og er nå. For det er ikke bare store ras han er redd, men også de bittesmå. Feks var vi hos min mamma ei helg, og der var det ikke snø. Hundene lå på stua om natta, og jammen hadde det snødd etter at vi la oss. 05.30 våkner vi av at den redde hunden bråker med buret(de er vant med å sove i bur når vi er der), og mannen min skynder seg opp og legger seg på sofaen i stua. Som nevnt roer han seg da men piper innimellom. Da var det et lite snølag på taket og mamma sa hun hadde hørt takras på natta. Så tydelig at vi må være veldig på forskudd og følge med værmeldingen også.

Stakkars gode gamle hunden vår!

 

 

Sånt er jo vanskelig å finne en løsning på, spesielt når dere ikke har noen rom som er skjermet for takraset. Jeg ville nok ha forholdt meg til det på samme måte som en hund med separasjonsangst (altså mtp hjemme alene fronten, når dere er hjemme burde han jo slippe å være alene der han er redd uansett), dvs at den ikke kan være hjemme alene når det er fare for takras. Det er upraktisk, men det er jo ikke så mye annet man kan.. Så, da sitter man jo igjen med et par alternativer, hundepass (privat eller bedrift), ha med hunden på jobb (for dem som har den muligheten) eller ha med hunden i bilen så får den ligge der å vente. Det som er dumt med dop som clomicalm osv(sånn utover det generelle at det er dumt å dope om man ikke absolutt må) er at hundene godt kan bli redde selv om de er dopet og virker rolige, det bare kommer ikke like godt til uttrykk. Og er man på jobb 5 dager i uken som veldig mange er så kan man ikke drive å dope dem daglig uansett.

  • Like 1
Skrevet

Takk for gode svar Malamuten!

Tenker ikke daglig medisinering hver vinter hele hundens liv, men over en periode nå for å ta vekk toppene av stresset samtidig som vi setter i gang forbedrende tiltak (siden hunden nå stresser på natt også når det ikke er takras). Og kanskje hunden da blir tryggere på at takras ikke er farlig? (Ser du skriver at hunden kan bli redd selv om den er dopet- men blir den virkelig helt neddopet av clomicalm? Virker ikke sånn på forumtråder jeg har lest foreløpig, roer den ikke bare nervene litt? Han var temmelig neddopa av calmivet ihvertfall, så det er ikke et alternativ.)

Kommer antagelig ikke til å jobbe fulltid på dag på lenge enda, heldigvis. Skal ta en prat med min mann i kveld og se hva slags løsninger vi kan prøve. Åpen grind og tilgang til kjøkken og bad kan prøves i natt.

Skrevet

De blir ikke neddopet av clomicalm nei. Vi har hatt den ene hunden vår periodevis på dette, og hunden har hverken bivirkninger eller endring i adferd på medisinen. Det eneste vi merker er mindre stress i forbindelse med separasjonsangst. Noen hunder kan bli litt trøtte de første dagene, så hunden skal ikke være i den ubehagelige situasjonen før kroppen er vant med medisinene.

Nå mener jeg ikke å si at clomicalm er det riktige for deres hund, medisinering bør være siste utvei. :)

  • 1 month later...
Skrevet

Hei, jeg tenkte å skrive en oppdatering om hvordan det går med oss.

Nesten to måneder siden jeg skrev første innlegg. Ikke vært noe mer snø og takras her.

Testet som nevnt i mitt siste innlegg fri tilgang til hele første etasje et par netter, han liker seg på badet så håpet han la seg der, men nei ingen bedring. 

Prøvde så å ha begge hundene på soverommet en ukes tid. Men den eldste ble også urolig her.

Han har hatt generell uro på morgen/formiddag fram til nå nylig. Satt for det meste med store øyne, vandret mellom stue og kjøkken. Dette har gradvis blitt bedre, og han er nå mer seg selv på dagtid. 

Men på natt er det fortsatt uro. Siden vår datter på nå 11 mnd sover på rommet vårt sammen med meg, har min mann sovet nede sammen med hundene. Den nervøse hunden har fortsatt uro og sutring, men gir seg når mannen min hysjer på ham, der og da. Starter igjen senere. Han kan reagere på lyder fra loftet også - fra meg og vår datter. Dette varierer litt. Mannen min drar tidlig på jobb, og de dagene vår datter sover lengre enn det blir han ofte urolig med sutring. Kan være lange, ulende lyder med lange pauser mellom eller mer hyppige.

Han kan også være stille helt til vi er på badet, og starte da. 

Han kan også gjøre slik om jeg sover dupp på loftet sammen med vår datter på dagtid. 

Dette har nå vart i over 4 måneder, og jeg har rett og slett fått søvnproblemer. Jeg våkner tidlig og får ikke sove igjen. Jeg blir liggende å lytte og være anspent. 

Vi har prøvd clomicalm i 20 dager, uten noen særlig effekt.

Har tatt sjekk av hunden hos veterinær, tatt blodprøve og urinprøve og alt er ok.

Har tenkt tanken på å skaffe meg cd for lydredde hunder, evt se om jeg finner noe på Youtube. Men føler egentlig ikke at det er kun lyd som er problemet her. Noen innspill?

 

 

 

 

 

 

Skrevet

Ja, han har vært nervøs på andre ting før.

Han var 9 mnd når han kom til oss. Var da redd for knirking i ei dør vi hadde på leiligheten vi bodde i da(kun dersom døren lå inntil og ikke ordentlig igjen), da oppsøkte han oss og var veldig lav i kroppen. 

Da vi flyttet inn her på gården, 4 1/2 år siden, var det endel fluer inne, var nylig sluttet med kyr i fjøset. Han reagerte da på at vi slo fluene. Han ble redd, og trakk seg unna og stilte seg ved ytterdøra eller inne på badet. Vi måtte ta fluejakten imens han var ute, og vi sluttet å slå fluer om han var inne. Dette hang faktisk i ganske lenge. Vi kuttet selvfølgelig ut å slå fluene, men han reagerte også dersom vår andre hund jaktet på dem sommeren etter.

Han har opplevd å fått strøm av gjerde. Da ble han nervøs en periode for det han forbandt strømmen med. 

Han var også inne i fjøset da forutleggeren ble ødelagt, og det ble en vanvittig høyt smell. Etter det nektet han å være med inn, og ble svært nervøs om han ble med. Har løst dette ved å legge ut godbitsøk der inne, samt leke litt med ball (jeg har to hester, så er greit å kan ha med hundene samtidig med at jeg gjør stallarbeid noen ganger.)

Men han er generelt litt usikker i noen situasjoner, blir anspent (resier bust/høy hale og hodeføring) om feks en person kommer gående mot oss på veien (men kan gå i sentrum der det er mange mennesker uten problemer), om han ser noe "skummelt" o.l. Kan varsle på besøkende og fremmede lyder. Han er på en måte litt mistenksom til ting, i forhold til den andre hunden vår som er svært trygg og stødig, og lar seg ikke vippe av pinnen på noe vis. Henger seg aldri på uønsket oppførsel den andre hunden gjør som varsling o.l.

Skrevet

Ok, men da er det jo "bare" at dere har en hund med medfødt skral psyke. Spørs om du bør ha noen særlig forhåpninger om forbedring, når den alt er 9 år gammel. Det beste er vel å skjerme den mest mulig for det den er redd for, så langt det går. Og heller ta en vurdering på livskvalitet, om redslene forværrer seg ytterligere med alderen.

Ellers er det jo de som har nytte av dap(?) og slikt dekken som sitter stramt på kroppen, og roer dyr. Men slikt er det sikkert andre her som kan mer om :)

Skrevet
3 timer siden, Pringlen skrev:

 

Ellers er det jo de som har nytte av dap(?) og slikt dekken som sitter stramt på kroppen, og roer dyr. Men slikt er det sikkert andre her som kan mer om :)

Thundershirt :) 

  • Like 1
Skrevet

" Hvis din hunden skal ha på seg ThunderShirt i mer enn to timer om gangen, anbefales det at du fjerner ThunderShirt hver en til to timer i første perioder. "

Blir det evt for lenge med hele netter etter tilvenning?

Skrevet

Nå har hunden min vært stille to hele netter og morgener på rad!! Jeg er overlykkelig - endelig :D Håper det varer! Og det skal absolutt settes opp snøstoppere på taket til neste vinter!

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...