Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vår snart 9 år gamle hund har sterk redsel for takras. Det begynte da vi flyttet hit vi bor nå, før bodde vi i en sokkelleilighet hvor det antagelig ikke var takras (merket aldri noe til dette da). Her har vi bodd i 4 år, og dette dukket altså opp første vinteren vi bodde her. Men dette må ha blitt verre, eller så er det mer takras nå enn tidligere år for dette har utviklet seg til den grad at vi nå ikke vet hva vi skal gjøre. Han og vår andre hund sover nede på stua, med en barnegrind i døråpningen. Den redde hunden piper/syter ved grina og prøver å bryte seg ut, når det raser fra taket. Den andre hunden bryr seg ikke om takras i det hele tatt, og er helt rolig/sover hele natta.

Første takraset skjedde omtrent i midten på november. Så hadde vi noen uker uten snø og takras, da var han roligere men tidlig hver morgen begynte han å pipe ved grinda, ofte så tidlig som halv 6. Når det ikke er takras er han ikke så høylydt og intens, og virker å ta pauser i pipinga. Så varierer hvor mye han piper. Dette har han aldri gjort før, kun vist redsel og angst ved takras ikke ellers.

Vi valgte å overse pipinga, i håp om at den døde ut av seg selv. Begynte å gi iHarmoni uten merkbar effekt. (Eller- han hadde faktisk noen roligere dager umiddelbart etter oppstart (merkelig sammentreff men), men etter det så har det bare vært piping igjen.

Etter nesten to måneder på dette viset ble det masse snø igjen, og da det ble mildvær brukte snøen 3 netter på å falle fra taket. Hunden var veldig redd, og vi valgte å dope han ned en natt med calmivet etter samtale med veterinær. Han var da rolig på natta, men pep litt på morgenen, men senere og mindre enn vanlig. Var svært slapp hele dagen derpå.

I det siste har det snødd og regnet litt om hverandre og det er takras jevnlig. Min mann har sovet de verste nettene nede på sofaen i stua, hunden blir roligere da men småpiper innimellom og mannen min får dermed ikke sovet noe.

Vi har en datter på snart 10 mnd som sover på samme rom som oss på loftet, og hun småvåkner noen ganger per natt  - og med hunden som vekker meg og min mann i tillegg er vi i en kjedelig situasjon, hvor det er vanskelig å få nok søvn. 

Må nevne at hunden bryr seg lite/ingenting om takras på dagtid når vi er hjemme. Jeg har mammapermisjon nå så er hjemme på dagtid. Hvordan situasjonen hadde vært om vi begge hadde vært på jobb kan man jo bare forestille seg...

Så - hva for slags tips har dere å komme med? Det er jo risiko for snø og takras et par måneder til! 

Vi har musikk på om natta for hunden så den ikke skal høre så godt når det er takras og har også prøvd med TV i tillegg. Ingen hjelp. Man hører takras fra alle rom i huset, så igen andre rom å sette ham i.

Har lest om clomicalm og noe nytt som heter sileo... Erfaringer her? Skal prate mer med veterinæren - men skader ikke å forhøre meg med flere først.

Skrevet

Ta hunden opp på soverommet. Siden den ikke reagerer særlig på takras på dagtid, har det antakelig sammenheng med at den er alene uten dere som trygghet. Kanskje. Dere vil jo uansett våkne både av ungen og hunden, men det er vel enklere å få roet ned hunden når den er sammen med dere. Dere kan ikke basere dere på å medisinere hunden - gi den heller den tryggheten den trenger når den er så redd. 

  • Like 1
Skrevet

Om den er trygg på dagen sammen med dere så er den jo åpenlyst ikke hysterisk redd på samme måte som skuddredde hunder på nyttårsaften e.l. så burde det ikke være nødvendig og dope hunden selv om usikkerheten hans på natten er nok uansett et problem for han og dere. Dop er siste utvei og det er for hunder som er paniske, ikke fordi dere vil sove uforstyrret. Problemet er nå antagelig er situasjonsbetinget til nattestid og/eller det at den er alene, evt også knyttet til det rommet siden det er der den har blitt skremt, mens den var alene. Prøv å ta den med opp på rommet sammen med dere, er dere heldig så er jo det alt som skal til og problemet er ute av verden. På sikt vil den jo da kanskje også sove på stua igjen, når den bare får roet seg litt å fått ting på avstand.. Eller så får en av dere fortsette å ligge på stua til hunden har fått roet seg igjen og antagelig helt til vinteren er ferdig så det ikke blir nye takras og ny usikkerhet. Men om dette er noe som har satt seg så må dere nok bare regne med at det tar litt tid før dere får snudd det igjen, selv om hunden er rolig på dagtid når dere er hjemme.  

  • Like 1
Skrevet

Takk for raske svar!

Siri : Vi våkner ikke av babyen og hunden samtidig, men hver for seg.

Har hatt begge hundene på soverommet, den første vinteren og kanskje den andre også, husker ikke helt.. Han piper der også, og blir urolig/prøver å komme seg ut. Det er ikke aktuelt å ha ham på loftet med oss alle tre, da vil han nok vekke babyen i tillegg, og det er da bedre at en sover fast nede og får mindre søvn enn at det går utover alle sammen. 

Har lest at clomicalm kan fungere på hunder med seperasjonsangst/angst og trodde dette kunne være et tilfelle den kunne passet i, siden han har angst når han er alene?

Kan spørre mannen min ang snøfjerning av taket.

Skrevet

Er absolutt enig i at dop ikke er noen løsning, men trodde kanskje ikke clomicalm var dop?

Kan evt adaptil hjelpe?

Beste løsning på natt nå er nok å flytte ned ei seng så den som sover nede slipper å sove på sofaen.

Men er det noen løsning på lang sikt, hva med når vi begge blir å være på jobb på dagtid?

Angående å fjerne snøen på taket så kan man nok redusere rasene, men det blir nok vanskelig å holde det rasfritt når været er så skiftende som det har vært og er nå. For det er ikke bare store ras han er redd, men også de bittesmå. Feks var vi hos min mamma ei helg, og der var det ikke snø. Hundene lå på stua om natta, og jammen hadde det snødd etter at vi la oss. 05.30 våkner vi av at den redde hunden bråker med buret(de er vant med å sove i bur når vi er der), og mannen min skynder seg opp og legger seg på sofaen i stua. Som nevnt roer han seg da men piper innimellom. Da var det et lite snølag på taket og mamma sa hun hadde hørt takras på natta. Så tydelig at vi må være veldig på forskudd og følge med værmeldingen også.

Stakkars gode gamle hunden vår!

 

 

Skrevet
2 timer siden, MH skrev:

Er absolutt enig i at dop ikke er noen løsning, men trodde kanskje ikke clomicalm var dop?

Kan evt adaptil hjelpe?

Beste løsning på natt nå er nok å flytte ned ei seng så den som sover nede slipper å sove på sofaen.

Men er det noen løsning på lang sikt, hva med når vi begge blir å være på jobb på dagtid?

Angående å fjerne snøen på taket så kan man nok redusere rasene, men det blir nok vanskelig å holde det rasfritt når været er så skiftende som det har vært og er nå. For det er ikke bare store ras han er redd, men også de bittesmå. Feks var vi hos min mamma ei helg, og der var det ikke snø. Hundene lå på stua om natta, og jammen hadde det snødd etter at vi la oss. 05.30 våkner vi av at den redde hunden bråker med buret(de er vant med å sove i bur når vi er der), og mannen min skynder seg opp og legger seg på sofaen i stua. Som nevnt roer han seg da men piper innimellom. Da var det et lite snølag på taket og mamma sa hun hadde hørt takras på natta. Så tydelig at vi må være veldig på forskudd og følge med værmeldingen også.

Stakkars gode gamle hunden vår!

 

 

Sånt er jo vanskelig å finne en løsning på, spesielt når dere ikke har noen rom som er skjermet for takraset. Jeg ville nok ha forholdt meg til det på samme måte som en hund med separasjonsangst (altså mtp hjemme alene fronten, når dere er hjemme burde han jo slippe å være alene der han er redd uansett), dvs at den ikke kan være hjemme alene når det er fare for takras. Det er upraktisk, men det er jo ikke så mye annet man kan.. Så, da sitter man jo igjen med et par alternativer, hundepass (privat eller bedrift), ha med hunden på jobb (for dem som har den muligheten) eller ha med hunden i bilen så får den ligge der å vente. Det som er dumt med dop som clomicalm osv(sånn utover det generelle at det er dumt å dope om man ikke absolutt må) er at hundene godt kan bli redde selv om de er dopet og virker rolige, det bare kommer ikke like godt til uttrykk. Og er man på jobb 5 dager i uken som veldig mange er så kan man ikke drive å dope dem daglig uansett.

  • Like 1
Skrevet

Takk for gode svar Malamuten!

Tenker ikke daglig medisinering hver vinter hele hundens liv, men over en periode nå for å ta vekk toppene av stresset samtidig som vi setter i gang forbedrende tiltak (siden hunden nå stresser på natt også når det ikke er takras). Og kanskje hunden da blir tryggere på at takras ikke er farlig? (Ser du skriver at hunden kan bli redd selv om den er dopet- men blir den virkelig helt neddopet av clomicalm? Virker ikke sånn på forumtråder jeg har lest foreløpig, roer den ikke bare nervene litt? Han var temmelig neddopa av calmivet ihvertfall, så det er ikke et alternativ.)

Kommer antagelig ikke til å jobbe fulltid på dag på lenge enda, heldigvis. Skal ta en prat med min mann i kveld og se hva slags løsninger vi kan prøve. Åpen grind og tilgang til kjøkken og bad kan prøves i natt.

Skrevet

De blir ikke neddopet av clomicalm nei. Vi har hatt den ene hunden vår periodevis på dette, og hunden har hverken bivirkninger eller endring i adferd på medisinen. Det eneste vi merker er mindre stress i forbindelse med separasjonsangst. Noen hunder kan bli litt trøtte de første dagene, så hunden skal ikke være i den ubehagelige situasjonen før kroppen er vant med medisinene.

Nå mener jeg ikke å si at clomicalm er det riktige for deres hund, medisinering bør være siste utvei. :)

  • 1 month later...
Skrevet

Hei, jeg tenkte å skrive en oppdatering om hvordan det går med oss.

Nesten to måneder siden jeg skrev første innlegg. Ikke vært noe mer snø og takras her.

Testet som nevnt i mitt siste innlegg fri tilgang til hele første etasje et par netter, han liker seg på badet så håpet han la seg der, men nei ingen bedring. 

Prøvde så å ha begge hundene på soverommet en ukes tid. Men den eldste ble også urolig her.

Han har hatt generell uro på morgen/formiddag fram til nå nylig. Satt for det meste med store øyne, vandret mellom stue og kjøkken. Dette har gradvis blitt bedre, og han er nå mer seg selv på dagtid. 

Men på natt er det fortsatt uro. Siden vår datter på nå 11 mnd sover på rommet vårt sammen med meg, har min mann sovet nede sammen med hundene. Den nervøse hunden har fortsatt uro og sutring, men gir seg når mannen min hysjer på ham, der og da. Starter igjen senere. Han kan reagere på lyder fra loftet også - fra meg og vår datter. Dette varierer litt. Mannen min drar tidlig på jobb, og de dagene vår datter sover lengre enn det blir han ofte urolig med sutring. Kan være lange, ulende lyder med lange pauser mellom eller mer hyppige.

Han kan også være stille helt til vi er på badet, og starte da. 

Han kan også gjøre slik om jeg sover dupp på loftet sammen med vår datter på dagtid. 

Dette har nå vart i over 4 måneder, og jeg har rett og slett fått søvnproblemer. Jeg våkner tidlig og får ikke sove igjen. Jeg blir liggende å lytte og være anspent. 

Vi har prøvd clomicalm i 20 dager, uten noen særlig effekt.

Har tatt sjekk av hunden hos veterinær, tatt blodprøve og urinprøve og alt er ok.

Har tenkt tanken på å skaffe meg cd for lydredde hunder, evt se om jeg finner noe på Youtube. Men føler egentlig ikke at det er kun lyd som er problemet her. Noen innspill?

 

 

 

 

 

 

Skrevet

Ja, han har vært nervøs på andre ting før.

Han var 9 mnd når han kom til oss. Var da redd for knirking i ei dør vi hadde på leiligheten vi bodde i da(kun dersom døren lå inntil og ikke ordentlig igjen), da oppsøkte han oss og var veldig lav i kroppen. 

Da vi flyttet inn her på gården, 4 1/2 år siden, var det endel fluer inne, var nylig sluttet med kyr i fjøset. Han reagerte da på at vi slo fluene. Han ble redd, og trakk seg unna og stilte seg ved ytterdøra eller inne på badet. Vi måtte ta fluejakten imens han var ute, og vi sluttet å slå fluer om han var inne. Dette hang faktisk i ganske lenge. Vi kuttet selvfølgelig ut å slå fluene, men han reagerte også dersom vår andre hund jaktet på dem sommeren etter.

Han har opplevd å fått strøm av gjerde. Da ble han nervøs en periode for det han forbandt strømmen med. 

Han var også inne i fjøset da forutleggeren ble ødelagt, og det ble en vanvittig høyt smell. Etter det nektet han å være med inn, og ble svært nervøs om han ble med. Har løst dette ved å legge ut godbitsøk der inne, samt leke litt med ball (jeg har to hester, så er greit å kan ha med hundene samtidig med at jeg gjør stallarbeid noen ganger.)

Men han er generelt litt usikker i noen situasjoner, blir anspent (resier bust/høy hale og hodeføring) om feks en person kommer gående mot oss på veien (men kan gå i sentrum der det er mange mennesker uten problemer), om han ser noe "skummelt" o.l. Kan varsle på besøkende og fremmede lyder. Han er på en måte litt mistenksom til ting, i forhold til den andre hunden vår som er svært trygg og stødig, og lar seg ikke vippe av pinnen på noe vis. Henger seg aldri på uønsket oppførsel den andre hunden gjør som varsling o.l.

Skrevet

Ok, men da er det jo "bare" at dere har en hund med medfødt skral psyke. Spørs om du bør ha noen særlig forhåpninger om forbedring, når den alt er 9 år gammel. Det beste er vel å skjerme den mest mulig for det den er redd for, så langt det går. Og heller ta en vurdering på livskvalitet, om redslene forværrer seg ytterligere med alderen.

Ellers er det jo de som har nytte av dap(?) og slikt dekken som sitter stramt på kroppen, og roer dyr. Men slikt er det sikkert andre her som kan mer om :)

Skrevet
3 timer siden, Pringlen skrev:

 

Ellers er det jo de som har nytte av dap(?) og slikt dekken som sitter stramt på kroppen, og roer dyr. Men slikt er det sikkert andre her som kan mer om :)

Thundershirt :) 

  • Like 1
Skrevet

" Hvis din hunden skal ha på seg ThunderShirt i mer enn to timer om gangen, anbefales det at du fjerner ThunderShirt hver en til to timer i første perioder. "

Blir det evt for lenge med hele netter etter tilvenning?

Skrevet

Nå har hunden min vært stille to hele netter og morgener på rad!! Jeg er overlykkelig - endelig :D Håper det varer! Og det skal absolutt settes opp snøstoppere på taket til neste vinter!

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...