Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruks schæfer eller utstillings schæfer?


Recommended Posts

Skrevet

Hei

Vet jeg beveger meg inn på en "farlig" diskusjon, men jeg har rett og slett noen konkrete spørsmål om schæfer.

1. Vi har bestämt oss for og skaffe oss en schæfer, men ikke om det blir en såkalt bruks schæfer eller utstillings schæfer. Den vil i hovedsak være en familiehund, men også brukes til spor. Er også mye på lange turer i fjellet hvor hunden er en selvfølge og ha med. Vil det da være galskap og gå for en bruks schæfer? Krever den for mye i forhold til hva man kan klare og gi. Noen sier at den har en uendelig motor og trenger aktivisering konstant for og trives?

2. Har flere navn på gode oppdrettere av bruks schæfer, både i Norge og Sverige. Men har noen gode forslag til seriøse og flinke oppdrettere på den såkalte utstillings schæferen?

 

Daniel

Skrevet

Jeg ville gått for en vanlig shæfer, altså en slik utstillingshund. Vil tro en fra brukslinjer kan bli litt mye kun som familiehund /hobby sporhund... Eller skal dere virkelig satse på spor, og trene på høyt nivå?

Skrevet

Jeg tror jeg ville safet og gått for utstillingslinjet. Hvis du ikke har noe sterkt ønske om å få deg akkurat en bruksschäfer, så er en litt aktiv utstillingslinjet vel så bra. Helsa i begge leire er ganske lik. 

Jeg er nok ikke den mest aktive når det kommer til å trene hundesport og har brukslinjet. Det går veldig fint, men hun har omtrent utømmelig energi. Det er ikke det at hun blir rastløs eller "gal" av å ikke få gjøre noe hele tiden, hun blir jo fornøyd, men hun greier alltid litt mer. Ikke at det i utgangspunktet er noen plan om å faktisk slite henne ut. Målet er å gjøre henne fornøyd å gjøre aktiviteter hun synes er gøy(sistnevnte er ingen problem, ALT er kult mener hun). 

Min trenes i hovedsak i lydighet, og der er hun en racer. Det er jeg som setter begrensningene, ikke hunden. Det kan på sett og vis være en litt utrfordrende hund å trene. Ikke fordi hun ikke er lettlært, lettmotivert osv, men fordi det er en del drifter som skal kontrolleres. Spesielt unghundtiden var utfordrende med mye fokus på "hvordan man skal oppføre seg blant folk". 

Å trene spor er veldig bra, det er en aktivitet som passer til de aller fleste raser, fordi det er så naturlig. Man trenger ikke en brukshund for å trene hobbyspor, det kan de aller fleste, om ikke alle, raser får til bra på hobbynivå. Jeg synes at spesielt en bruksschäfer burde få oppleve gleden ved å trene litt mer "krevende" hundesporter i tillegg. Ikke fordi de nødvendigvis krever det(det finnes jo mange måter å mentalt stimulere en hund på), men fordi de synes det er så rasende gøy at det er synd å ikke la de få prøve. 

For en stund siden var jeg på et konkurranselydighetskurs, og bar meg litt over at frøkna mi blir så "høy". Hun synes trening er SÅ gøy, det skulle helst ha skjedd i går og vet ikke helt hvor hun skal gjøre av seg for å prestere godt nok. Da sa instruktøren noe som var ganske treffende og som jeg har hengt ved etter det: Hvorfor kjøpe Ferrari om du bare skal kjøre i andre gir? 

  • Like 2
Skrevet

Som jeg har sagt til det kjedsommelige; en god schæferhund er også en god brukshund, uavhengig av form og farge. Ofte er det lettere å finne det man ønsker seg mtp mentalitet i en bruksschæfer fordi der er oppdrettere mer på hugget med kartlegging og ikke bare på å få hunden kjørt gjennom nødvendige titler/krav for avl. Man kan få MYE hund i en bruksschæfer fullstendig avhengig av linjer, og man kan også få det motsatte. Det samme gjelder showlinjene. Er du interessert i å trene enten det er hobby eller konkurranserettet så ville det være naturlig å se på de linjene hvor man faktisk legger ned en del jobb i nettopp hundens bruksdugelighet - og da er det vel gjerne like naturlig å gå på brukslinjer. 

  • Like 1
Skrevet

Helt enig Emilie, en god schæferhund er også en god brukshund, dette uavhengig av bruks eller show type. Men er et vanskelig valg og ta.

Skrevet

Men til tur og litt spor må det da være "tryggere" å gå for en litt mer moderat linje?

Plutselig ender man opp med en hund en ikke klarer å fylle behovene til på en skikkelig måte. Det kan umulig være gøy for hverken hund eller eier[emoji14]

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Skrevet

Personlig hadde jeg gått for en bruksschæfer selv om jeg ikke skulle hatt så veldig stort fokus på brukssport.. Men jeg vet at jeg er aktiv nok til at den hadde trivdes uansett. Hvor aktive dere er kan jo ikke jeg svare på, men det er ikke sånn at mann må springe i skauen 4 timer daglig for at en bruksschæfer skal trives.. 

Hvorfor hadde jeg valgt bruksschæfer, fordi etter mitt inntrykk så er de stødigere mentalt og enklere å ha med å gjøre i hverdagen (de fra normale brukslinjer ihvertfall) og det at de er litt "mer" er for min del en stor fordel fordi ting da også blir lettere, selv om de kanskje krever/trenger/fortjener litt mer aktivitet. Når de har mye motor så er det jo lettere å aktivisere også, man får mye gratis og slipper å jobbe så hardt for det. Men det viktigste er at de på meg virker enklere i hverdagen. Bedre nerver/mot og stødigere mentalitet så man får litt mindre problemer med negativt stress, usikkerhet, utagering osv.  Adferdsproblemer er ofte mye større utfordring/problem enn å aktivisere nok.  

 

Skrevet

Takk for flere gode innspill. Er vel mer som taler for bruksschæfer for meg.

Da ikke fra de mest ekstreme linjene naturligvis. Det gjelder for og snakke godt med oppdrettere om min intensjon, slik at man kan finne et kull som kan passe. Har vært i kontakt med flere oppdrettere i Norge og Sverige som virker meget dyktige og forstår hva det er jeg er ute etter. Ene skulle snart ha et kull, men sa klart ifra om at det ikke var aktuelt for meg og få valp fra det kullet. Dette da det var som han sa meget skarpe foreldre :) Dette setter jeg stor pris på, det viser at de er seriøse og ikke selger deg hva som helst. Fikk heller info om neste planlagte kull som kunne være aktuelt.

 

Vil bruke tid på dette slik at jeg ikke går i "fella". Vet om en del som har fått hunder med hd, kløe og annet dritt og det håper jeg og unngå. Man er selvfølgelig ikke garantert og få en 100 % frisk hund, men med god bakgrunnsjekk av oppdretter og ikke minst stamtavle til forelderene i kullet så kan man vertfall føle seg trygg på at de har gjort alt for og få friske og sunne valper.

Skrevet

Jeg har vokst opp med bruks schæfere :) Det har vært familiehunder og har fungert fint på den måten. Vi er en turglad familie og hundene har vært med på alt. Siste schæferen er fra en kennel i sande i vestfold, den er foreldrene mine kjempe fornøyde med. Tror det var en politimann som dreiver den kennelen.

Tidligere har vi slitt med hd, ørebetennelse, skabb-lignende utslett(ikke skabb), kreft på schæferene jeg er vokst opp med. Og jeg kan si deg at med schæfer så blir det sykdom, det er fortsatt ikke en frisk rase, men det kommer seg. Hunden foreldrene mine har nå har foreløpig ikke hatt noe som helst av sykdommer. Men den er enda ung.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...