Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruks schæfer eller utstillings schæfer?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Hei

Vet jeg beveger meg inn på en "farlig" diskusjon, men jeg har rett og slett noen konkrete spørsmål om schæfer.

1. Vi har bestämt oss for og skaffe oss en schæfer, men ikke om det blir en såkalt bruks schæfer eller utstillings schæfer. Den vil i hovedsak være en familiehund, men også brukes til spor. Er også mye på lange turer i fjellet hvor hunden er en selvfølge og ha med. Vil det da være galskap og gå for en bruks schæfer? Krever den for mye i forhold til hva man kan klare og gi. Noen sier at den har en uendelig motor og trenger aktivisering konstant for og trives?

2. Har flere navn på gode oppdrettere av bruks schæfer, både i Norge og Sverige. Men har noen gode forslag til seriøse og flinke oppdrettere på den såkalte utstillings schæferen?

 

Daniel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg ville safet og gått for utstillingslinjet. Hvis du ikke har noe sterkt ønske om å få deg akkurat en bruksschäfer, så er en litt aktiv utstillingslinjet vel så bra. Helsa i begge leire er ganske lik. 

Jeg er nok ikke den mest aktive når det kommer til å trene hundesport og har brukslinjet. Det går veldig fint, men hun har omtrent utømmelig energi. Det er ikke det at hun blir rastløs eller "gal" av å ikke få gjøre noe hele tiden, hun blir jo fornøyd, men hun greier alltid litt mer. Ikke at det i utgangspunktet er noen plan om å faktisk slite henne ut. Målet er å gjøre henne fornøyd å gjøre aktiviteter hun synes er gøy(sistnevnte er ingen problem, ALT er kult mener hun). 

Min trenes i hovedsak i lydighet, og der er hun en racer. Det er jeg som setter begrensningene, ikke hunden. Det kan på sett og vis være en litt utrfordrende hund å trene. Ikke fordi hun ikke er lettlært, lettmotivert osv, men fordi det er en del drifter som skal kontrolleres. Spesielt unghundtiden var utfordrende med mye fokus på "hvordan man skal oppføre seg blant folk". 

Å trene spor er veldig bra, det er en aktivitet som passer til de aller fleste raser, fordi det er så naturlig. Man trenger ikke en brukshund for å trene hobbyspor, det kan de aller fleste, om ikke alle, raser får til bra på hobbynivå. Jeg synes at spesielt en bruksschäfer burde få oppleve gleden ved å trene litt mer "krevende" hundesporter i tillegg. Ikke fordi de nødvendigvis krever det(det finnes jo mange måter å mentalt stimulere en hund på), men fordi de synes det er så rasende gøy at det er synd å ikke la de få prøve. 

For en stund siden var jeg på et konkurranselydighetskurs, og bar meg litt over at frøkna mi blir så "høy". Hun synes trening er SÅ gøy, det skulle helst ha skjedd i går og vet ikke helt hvor hun skal gjøre av seg for å prestere godt nok. Da sa instruktøren noe som var ganske treffende og som jeg har hengt ved etter det: Hvorfor kjøpe Ferrari om du bare skal kjøre i andre gir? 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg har sagt til det kjedsommelige; en god schæferhund er også en god brukshund, uavhengig av form og farge. Ofte er det lettere å finne det man ønsker seg mtp mentalitet i en bruksschæfer fordi der er oppdrettere mer på hugget med kartlegging og ikke bare på å få hunden kjørt gjennom nødvendige titler/krav for avl. Man kan få MYE hund i en bruksschæfer fullstendig avhengig av linjer, og man kan også få det motsatte. Det samme gjelder showlinjene. Er du interessert i å trene enten det er hobby eller konkurranserettet så ville det være naturlig å se på de linjene hvor man faktisk legger ned en del jobb i nettopp hundens bruksdugelighet - og da er det vel gjerne like naturlig å gå på brukslinjer. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men til tur og litt spor må det da være "tryggere" å gå for en litt mer moderat linje?

Plutselig ender man opp med en hund en ikke klarer å fylle behovene til på en skikkelig måte. Det kan umulig være gøy for hverken hund eller eier[emoji14]

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig hadde jeg gått for en bruksschæfer selv om jeg ikke skulle hatt så veldig stort fokus på brukssport.. Men jeg vet at jeg er aktiv nok til at den hadde trivdes uansett. Hvor aktive dere er kan jo ikke jeg svare på, men det er ikke sånn at mann må springe i skauen 4 timer daglig for at en bruksschæfer skal trives.. 

Hvorfor hadde jeg valgt bruksschæfer, fordi etter mitt inntrykk så er de stødigere mentalt og enklere å ha med å gjøre i hverdagen (de fra normale brukslinjer ihvertfall) og det at de er litt "mer" er for min del en stor fordel fordi ting da også blir lettere, selv om de kanskje krever/trenger/fortjener litt mer aktivitet. Når de har mye motor så er det jo lettere å aktivisere også, man får mye gratis og slipper å jobbe så hardt for det. Men det viktigste er at de på meg virker enklere i hverdagen. Bedre nerver/mot og stødigere mentalitet så man får litt mindre problemer med negativt stress, usikkerhet, utagering osv.  Adferdsproblemer er ofte mye større utfordring/problem enn å aktivisere nok.  

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for flere gode innspill. Er vel mer som taler for bruksschæfer for meg.

Da ikke fra de mest ekstreme linjene naturligvis. Det gjelder for og snakke godt med oppdrettere om min intensjon, slik at man kan finne et kull som kan passe. Har vært i kontakt med flere oppdrettere i Norge og Sverige som virker meget dyktige og forstår hva det er jeg er ute etter. Ene skulle snart ha et kull, men sa klart ifra om at det ikke var aktuelt for meg og få valp fra det kullet. Dette da det var som han sa meget skarpe foreldre :) Dette setter jeg stor pris på, det viser at de er seriøse og ikke selger deg hva som helst. Fikk heller info om neste planlagte kull som kunne være aktuelt.

 

Vil bruke tid på dette slik at jeg ikke går i "fella". Vet om en del som har fått hunder med hd, kløe og annet dritt og det håper jeg og unngå. Man er selvfølgelig ikke garantert og få en 100 % frisk hund, men med god bakgrunnsjekk av oppdretter og ikke minst stamtavle til forelderene i kullet så kan man vertfall føle seg trygg på at de har gjort alt for og få friske og sunne valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med bruks schæfere :) Det har vært familiehunder og har fungert fint på den måten. Vi er en turglad familie og hundene har vært med på alt. Siste schæferen er fra en kennel i sande i vestfold, den er foreldrene mine kjempe fornøyde med. Tror det var en politimann som dreiver den kennelen.

Tidligere har vi slitt med hd, ørebetennelse, skabb-lignende utslett(ikke skabb), kreft på schæferene jeg er vokst opp med. Og jeg kan si deg at med schæfer så blir det sykdom, det er fortsatt ikke en frisk rase, men det kommer seg. Hunden foreldrene mine har nå har foreløpig ikke hatt noe som helst av sykdommer. Men den er enda ung.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Anektdotisk erfaring sier at individ er av større betydning enn rase, fordi så mange faktorer spiller inn. Miljø vel så viktig som genetikk. Jeg har hatt to typiske gneldreraser, hvis første egenskap folk forbinder med dem er bjeffing, og ingen av de to lagde lyd. Så har jeg hatt en nusselig liten cavalier som var den verste gneldrebikkja ever. Den jeg har nå skulle liksom med letthet kunne trenes til å halse bare til spesifikke oppgaver og ellers tie. Treningen går fremover, men noen lydighet- og bruks-stjerne blir han antagelig aldri med meg i andre enden av båndet, mest pga lyden, som jeg overhodet ikke har kontroll over av-og-på-knappen på.  Har vokst opp med mange mynder i omgangskrets: afghansk, borzoi, irsk ulvehund, skotsk hjortehund og saluki. Disse går vel alle under ekstra store, men de var ekstra ålrighte også. Veldig lettvinte og greie hunder om en bare vil ha en for selskap, tur og kos, men noe upraktisk størrelse på dem alle. Golden og schæfer individer jeg vokste opp med var henholdsvis gjennomsnittlig bjeffete va nær taus,  men jeg har hørt skrekkeksempler av masete gneldreschæfer uten sidestykke også. Life is like a box of chocolates?       
    • Mange. Hva definerer du som "ekstra store"? Generelt sett er det spisshunder og vokterhunder som har litt lyd. Vokterhunder bjeffer sjelden mye, men de kan si fra når det er noen på døra/tomten/veien etc. Puddel og noen gjeterhunder kan også ha noe lyd, særlig i arbeid. Retrievere, fuglehunder, mynder, de store spanielene for eksempel.
    • De aller fleste hunder kan være familiehunder, det er få raser som ikke egner seg til det blant dagens brukshunder. Det handler mer om kapasitet og aktivisering i hverdagen generelt.
    • Hvilke større hunderaser over 15 kilo har ikke så mye lyd? Må også ikke være blant de som er ekstra store. 
    • Hvilke brukshunder kan også være familiehunder blant gruppe 1 ? Gjetere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...