Gå til innhold
Hundesonen.no

Når starte hjemme alene trening?


Matea
 Share

Recommended Posts

Når er det ideelt å starte hjemme alene trening? Og er det et minus og vente for lenge? Valpen er blitt 4 mnd og er så langt lite interessert i å være alene. Hun følger meg hakk i hæl og gir uttrykk for misnøye i form av bjeffing når jeg er i kjelleren eller henter post. Dette er noe jeg gjør hver dag så hun burde være vant med det. Jeg er usikker på om jeg bare skal fortsette med dette en stund til før jeg går et hakk videre? Jeg ser ikke for meg at jeg skulle kunne kle på meg og gå ut uten henne, men et sted må man jo begynne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det varierer mye når en hund faktisk er moden for å være alene hjemme, og jeg tror mange begynner alt for tidlig med hjemme alene-treningen - og ender opp med hunder som har problemer med det. Nå er det jo gjerne slik at mange MÅ begynne og trene på dette pga jobb og annet, men såfremt du har mulighet og ikke MÅ stresse med å lære valpen dette, så ville jeg faktisk sett an hvordan hun utvikler seg. Kanskje merker du bare at NÅ er tiden inne til å la henne være alene litt lenger enn bare når du henter posten osv :). 

Jeg har alltid hatt mulighet til å ta med meg valpene mine på jobb noen måneder når jeg har fått dem, så jeg har ikke stresset med å lære dem å være alene hjemme, jeg har bare bestemt at NÅ er det på tide at du er hjemme når jeg drar på jobb, og det har faktisk gått helt fint. Da har valpene gjerne vært både 7 og 8 mnd gamle - og yngstemann som kanskje var litt vel knyttet til meg, var vel nesten 10 mnd før jeg lot henne være alene hjemme (dog sammen med en annen hund). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Matea skrev:

Når er det ideelt å starte hjemme alene trening? Og er det et minus og vente for lenge? Valpen er blitt 4 mnd og er så langt lite interessert i å være alene. Hun følger meg hakk i hæl og gir uttrykk for misnøye i form av bjeffing når jeg er i kjelleren eller henter post. Dette er noe jeg gjør hver dag så hun burde være vant med det. Jeg er usikker på om jeg bare skal fortsette med dette en stund til før jeg går et hakk videre? Jeg ser ikke for meg at jeg skulle kunne kle på meg og gå ut uten henne, men et sted må man jo begynne.

Jeg begynner stort sett med en gang.. Ofte så må jeg det uansett fordi jeg har en annen hund som gjerne vil ha litt lengre tur enn det den får sammen med valpen helt i starten, trening osv. Heldigvis har det fungert bra her og valpene har tatt det bra så det har ikke vært noe problem. 

Men om valpen ikke tåler det noe særlig så er det nok ikke noe smart å øke på lengden nå før den er komfortabel med det du allerede gjør. For det du gjør nå er jo også en start på hjemme alene treningen, selv om det bare er små steg enda. Og selv om du kanskje ikke bør øke tiden du går fra han enda så kan du jo gjøre andre grep, feks trene på at han ikke får fotfølge deg hjemme, gå ut flere små turer pr dag ca samme lengde som å hente posten, forsøke om det er noen forskjell om valpen er litt sliten når du går ut? Eller om du gir den noe å tygge på samtidig som du går ut? 

Edit: Om det er negativt å begynne sent med hjemme alene treningen tror jeg er ganske individuelt. For noen blir det kanskje vanskeligere for andre kan det være en fordel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte også nesten med en gang, men til gjengjeld brukte jeg lang tid og tok det veldig gradvis. Bare sekunder i starten. Når vi kom opp i litt lengre intervaller hadde jeg kameraovervåkning sånn at jeg var sikker på å alltid komme tilbake før hun ble urolig, sånn at hun ikke skulle få noen negative assosiasjoner med å være alene. Har i dag en supertrygg hund som overhodet ikke har noen problemer med å være alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med den første, så startet jeg ganske tidlig og brukte mye tid på det. Hun var, og er fortsatt, en skikkelig borrelåshund og det gikk veldig trått i starten. Hun peip, hylte og bar seg i starten og det gikk med museskritt framover med å bygge på sekunder for sekunder. Jeg hadde god tid, og til slutt så løsna det. Jeg er usikker på hvordan det hadde blitt om jeg hadde begynt senere. Kanskje hadde det gått lettere da.

Med nr. 2 har jeg brukt lengre tid. Hun er en veldig annerledes type en min første. Hun er selvstendig, ingen borrelåshund. Hun har sterke meninger som hun gir klart uttrykk for. Jeg gav opp en periode fordi vi fikk null framgang, selv om jeg brukte samme metode som hund nr- 1. Hun stressa og peip når jeg dro fra henne. Jeg tror ikke det var det at hun var alene i utgangspunktet hun ikke likte, hun bare syntes det var teit og gav høylytt beskjed om det. Nå er hun snart 10 mnd. og det er de siste 4 ukene vi hun har vært skikkelig alene hjemme i leiligheten. Da har jeg videoovervåkning og gikk i fra henne 40 min første gangen. Det var null problem. Brydde seg ikke. Nå har hun vært alene i 6 timer på det lengste og er ikke urolig. Hun finner på en del ramp da, men hun virker ikke engstelig. Bare kjeder seg litt. 

Jeg tror ikke det er en ulempe å begynne litt senere om du faktisk har muligheten til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også startet ganske tidlig. Selv med forrige hunden som fikk være med på jobb startet jeg relativt raskt. Men begynt veldig i det små, feks med å gå på do alene eller gå med søpla eller sånne ting. Bare for å venne de til at det er greit at jeg kommer og går litt uten at det er noen grunn til panikk av den grunn... 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min 4 mnd gamle valp ser ut til å akseptere sånne ting som at jeg går på do alene, dusjer med stengt baderomsdør, går ut med søpla og går til postkassa ganske greit, han klorer kanskje litt på døra før han finner på noe annet eller bare legger seg ned og venter. Men om han ser at jeg kler på meg og tar med meg sekk/veske blir han helt tulling når jeg går selv om sambo er hjemme, som om han skjønner at jeg da blir borte en stund. Vi har øvd på at det skal være moro at jeg går og ganske likegyldig at jeg kommer hjem, med godbitsøk på gulvet eller frossen kong å kose seg med som han får rett før jeg går, men han hyler og skraper på døra i fem til ti minutter før han legger seg ved døra for å vente. Dette da selv om sambo er hjemme sammen med ham. Han kan ligge og sove eller slappe av steder i leiligheten han ikke ser meg, men for det meste flytter han seg etter hvor jeg er. Til tider er han borrelåshund ja, tusler etter med snuten i knehasen min omtrent. Så vi har ikke begynt å trene på å være alene hjemme lenge ennå, men det er kanskje dumt? Bør jeg bare hoppe i det og begynne å stå på trappa og vente? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, Pixie skrev:

Min 4 mnd gamle valp ser ut til å akseptere sånne ting som at jeg går på do alene, dusjer med stengt baderomsdør, går ut med søpla og går til postkassa ganske greit, han klorer kanskje litt på døra før han finner på noe annet eller bare legger seg ned og venter. Men om han ser at jeg kler på meg og tar med meg sekk/veske blir han helt tulling når jeg går selv om sambo er hjemme, som om han skjønner at jeg da blir borte en stund. Vi har øvd på at det skal være moro at jeg går og ganske likegyldig at jeg kommer hjem, med godbitsøk på gulvet eller frossen kong å kose seg med som han får rett før jeg går, men han hyler og skraper på døra i fem til ti minutter før han legger seg ved døra for å vente. Dette da selv om sambo er hjemme sammen med ham. Han kan ligge og sove eller slappe av steder i leiligheten han ikke ser meg, men for det meste flytter han seg etter hvor jeg er. Til tider er han borrelåshund ja, tusler etter med snuten i knehasen min omtrent. Så vi har ikke begynt å trene på å være alene hjemme lenge ennå, men det er kanskje dumt? Bør jeg bare hoppe i det og begynne å stå på trappa og vente? 

Hva med å ta på deg klær og bag osv. når du f.eks. skal hente posten eller gå med søpla, sånn at det ikke blir en negativ assosiasjon for han at du tar på deg dette? At du kler på deg tenger ikke bety at du blir lenge borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...