Gå til innhold
Hundesonen.no

Når starte hjemme alene trening?


Matea
 Share

Recommended Posts

Når er det ideelt å starte hjemme alene trening? Og er det et minus og vente for lenge? Valpen er blitt 4 mnd og er så langt lite interessert i å være alene. Hun følger meg hakk i hæl og gir uttrykk for misnøye i form av bjeffing når jeg er i kjelleren eller henter post. Dette er noe jeg gjør hver dag så hun burde være vant med det. Jeg er usikker på om jeg bare skal fortsette med dette en stund til før jeg går et hakk videre? Jeg ser ikke for meg at jeg skulle kunne kle på meg og gå ut uten henne, men et sted må man jo begynne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det varierer mye når en hund faktisk er moden for å være alene hjemme, og jeg tror mange begynner alt for tidlig med hjemme alene-treningen - og ender opp med hunder som har problemer med det. Nå er det jo gjerne slik at mange MÅ begynne og trene på dette pga jobb og annet, men såfremt du har mulighet og ikke MÅ stresse med å lære valpen dette, så ville jeg faktisk sett an hvordan hun utvikler seg. Kanskje merker du bare at NÅ er tiden inne til å la henne være alene litt lenger enn bare når du henter posten osv :). 

Jeg har alltid hatt mulighet til å ta med meg valpene mine på jobb noen måneder når jeg har fått dem, så jeg har ikke stresset med å lære dem å være alene hjemme, jeg har bare bestemt at NÅ er det på tide at du er hjemme når jeg drar på jobb, og det har faktisk gått helt fint. Da har valpene gjerne vært både 7 og 8 mnd gamle - og yngstemann som kanskje var litt vel knyttet til meg, var vel nesten 10 mnd før jeg lot henne være alene hjemme (dog sammen med en annen hund). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Matea skrev:

Når er det ideelt å starte hjemme alene trening? Og er det et minus og vente for lenge? Valpen er blitt 4 mnd og er så langt lite interessert i å være alene. Hun følger meg hakk i hæl og gir uttrykk for misnøye i form av bjeffing når jeg er i kjelleren eller henter post. Dette er noe jeg gjør hver dag så hun burde være vant med det. Jeg er usikker på om jeg bare skal fortsette med dette en stund til før jeg går et hakk videre? Jeg ser ikke for meg at jeg skulle kunne kle på meg og gå ut uten henne, men et sted må man jo begynne.

Jeg begynner stort sett med en gang.. Ofte så må jeg det uansett fordi jeg har en annen hund som gjerne vil ha litt lengre tur enn det den får sammen med valpen helt i starten, trening osv. Heldigvis har det fungert bra her og valpene har tatt det bra så det har ikke vært noe problem. 

Men om valpen ikke tåler det noe særlig så er det nok ikke noe smart å øke på lengden nå før den er komfortabel med det du allerede gjør. For det du gjør nå er jo også en start på hjemme alene treningen, selv om det bare er små steg enda. Og selv om du kanskje ikke bør øke tiden du går fra han enda så kan du jo gjøre andre grep, feks trene på at han ikke får fotfølge deg hjemme, gå ut flere små turer pr dag ca samme lengde som å hente posten, forsøke om det er noen forskjell om valpen er litt sliten når du går ut? Eller om du gir den noe å tygge på samtidig som du går ut? 

Edit: Om det er negativt å begynne sent med hjemme alene treningen tror jeg er ganske individuelt. For noen blir det kanskje vanskeligere for andre kan det være en fordel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte også nesten med en gang, men til gjengjeld brukte jeg lang tid og tok det veldig gradvis. Bare sekunder i starten. Når vi kom opp i litt lengre intervaller hadde jeg kameraovervåkning sånn at jeg var sikker på å alltid komme tilbake før hun ble urolig, sånn at hun ikke skulle få noen negative assosiasjoner med å være alene. Har i dag en supertrygg hund som overhodet ikke har noen problemer med å være alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med den første, så startet jeg ganske tidlig og brukte mye tid på det. Hun var, og er fortsatt, en skikkelig borrelåshund og det gikk veldig trått i starten. Hun peip, hylte og bar seg i starten og det gikk med museskritt framover med å bygge på sekunder for sekunder. Jeg hadde god tid, og til slutt så løsna det. Jeg er usikker på hvordan det hadde blitt om jeg hadde begynt senere. Kanskje hadde det gått lettere da.

Med nr. 2 har jeg brukt lengre tid. Hun er en veldig annerledes type en min første. Hun er selvstendig, ingen borrelåshund. Hun har sterke meninger som hun gir klart uttrykk for. Jeg gav opp en periode fordi vi fikk null framgang, selv om jeg brukte samme metode som hund nr- 1. Hun stressa og peip når jeg dro fra henne. Jeg tror ikke det var det at hun var alene i utgangspunktet hun ikke likte, hun bare syntes det var teit og gav høylytt beskjed om det. Nå er hun snart 10 mnd. og det er de siste 4 ukene vi hun har vært skikkelig alene hjemme i leiligheten. Da har jeg videoovervåkning og gikk i fra henne 40 min første gangen. Det var null problem. Brydde seg ikke. Nå har hun vært alene i 6 timer på det lengste og er ikke urolig. Hun finner på en del ramp da, men hun virker ikke engstelig. Bare kjeder seg litt. 

Jeg tror ikke det er en ulempe å begynne litt senere om du faktisk har muligheten til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også startet ganske tidlig. Selv med forrige hunden som fikk være med på jobb startet jeg relativt raskt. Men begynt veldig i det små, feks med å gå på do alene eller gå med søpla eller sånne ting. Bare for å venne de til at det er greit at jeg kommer og går litt uten at det er noen grunn til panikk av den grunn... 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min 4 mnd gamle valp ser ut til å akseptere sånne ting som at jeg går på do alene, dusjer med stengt baderomsdør, går ut med søpla og går til postkassa ganske greit, han klorer kanskje litt på døra før han finner på noe annet eller bare legger seg ned og venter. Men om han ser at jeg kler på meg og tar med meg sekk/veske blir han helt tulling når jeg går selv om sambo er hjemme, som om han skjønner at jeg da blir borte en stund. Vi har øvd på at det skal være moro at jeg går og ganske likegyldig at jeg kommer hjem, med godbitsøk på gulvet eller frossen kong å kose seg med som han får rett før jeg går, men han hyler og skraper på døra i fem til ti minutter før han legger seg ved døra for å vente. Dette da selv om sambo er hjemme sammen med ham. Han kan ligge og sove eller slappe av steder i leiligheten han ikke ser meg, men for det meste flytter han seg etter hvor jeg er. Til tider er han borrelåshund ja, tusler etter med snuten i knehasen min omtrent. Så vi har ikke begynt å trene på å være alene hjemme lenge ennå, men det er kanskje dumt? Bør jeg bare hoppe i det og begynne å stå på trappa og vente? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, Pixie skrev:

Min 4 mnd gamle valp ser ut til å akseptere sånne ting som at jeg går på do alene, dusjer med stengt baderomsdør, går ut med søpla og går til postkassa ganske greit, han klorer kanskje litt på døra før han finner på noe annet eller bare legger seg ned og venter. Men om han ser at jeg kler på meg og tar med meg sekk/veske blir han helt tulling når jeg går selv om sambo er hjemme, som om han skjønner at jeg da blir borte en stund. Vi har øvd på at det skal være moro at jeg går og ganske likegyldig at jeg kommer hjem, med godbitsøk på gulvet eller frossen kong å kose seg med som han får rett før jeg går, men han hyler og skraper på døra i fem til ti minutter før han legger seg ved døra for å vente. Dette da selv om sambo er hjemme sammen med ham. Han kan ligge og sove eller slappe av steder i leiligheten han ikke ser meg, men for det meste flytter han seg etter hvor jeg er. Til tider er han borrelåshund ja, tusler etter med snuten i knehasen min omtrent. Så vi har ikke begynt å trene på å være alene hjemme lenge ennå, men det er kanskje dumt? Bør jeg bare hoppe i det og begynne å stå på trappa og vente? 

Hva med å ta på deg klær og bag osv. når du f.eks. skal hente posten eller gå med søpla, sånn at det ikke blir en negativ assosiasjon for han at du tar på deg dette? At du kler på deg tenger ikke bety at du blir lenge borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...