Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund med sterk grad av HD, forkalkninger og brudd i hofteskålen.


car0lain
 Share

Recommended Posts

Hei. Jeg er litt rådvill akkurat nå. Har en stor berner sennenhund på snart 9 år, som i høst ble akutt dårlig i bakparten. Vi reiste til dyrlegen og tok røntgen da det var mistanke om spondylose først. Det var det ikke, men da vi tok røntgen av hoftene viste det seg at han har sterk grad av HD (ikke vært noe påvirket av dette tidligere, alltid vært veldig aktiv og aldri hatt problemer med å komme seg inn i bil ol.), og at det har blitt litt forkalkninger (som vel er å forvente på en så gammel berner..). Vi oppdaget også da et lite brudd i hofteskålen som ikke var grodd. Han har gått på Rimadyl x2 daglig hver dag etter han ble dårlig, og han har også fått Karsivan i den første perioden. Han ble merkbart bedre etter noen uker, og dyrlegen sa vi kunne gå små turer. Hun sa også at så lenge han er blid og glad, klarer å tisse og gjøre fra seg, og klarer å gå i trapper etc så er det ingen grunn til å avlive. Han har ikke hatt problemer med dette, selv om jeg ser at han selvsagt er litt stiv bak. Men jeg er nå veldig usikker, da han har blitt veldig redd for å gå på parkettgulvet (det skal sies at han er en litt engstelig hund og har alltid vært det. Redselen for parketten har vært der i flere år også før han ble dårlig). Problemet nå er at han fordi han ikke er helt som han pleier i bakparten, sklir unna med bena og faller. Så blir han mer redd, også faller han igjen, også blir det en ond sirkel. Ser også at han har en tendens til å falle ned med bakparten hvis han blir for ivrig når vi er ute.

Ellers så virker han for meg ikke veldig annerledes ifht allmenntilstand, han hopper og spretter i snøen og er like glad som han alltid har vært når vi skal gå turer. Han spiser og drikker. Men jeg ser som sagt at kroppen ikke henger helt med. Han klarer fint å gå, og kommer seg opp trappa uten problemer.

 

Så spørsmålet er: hva tenker dere, og hva ville dere gjort? Jeg er så usikker på om jeg bør vurdere avliving, eller hva jeg skal gjøre.. Han har fått sklisikre sokker, og dette fungerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sklimatter på parketten. kanskje ikke så det dekker alt, men i det minste så han får noen "koridorer" å gå på.

Hunden blir ikke å leve evig, men om livskvaliteten er ok med bittelitt tilrettelegging burde man gjøre det. Såpass skylder man gamlinger ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, car0lain skrev:

Hei. Jeg er litt rådvill akkurat nå. Har en stor berner sennenhund på snart 9 år, som i høst ble akutt dårlig i bakparten. Vi reiste til dyrlegen og tok røntgen da det var mistanke om spondylose først. Det var det ikke, men da vi tok røntgen av hoftene viste det seg at han har sterk grad av HD (ikke vært noe påvirket av dette tidligere, alltid vært veldig aktiv og aldri hatt problemer med å komme seg inn i bil ol.), og at det har blitt litt forkalkninger (som vel er å forvente på en så gammel berner..). Vi oppdaget også da et lite brudd i hofteskålen som ikke var grodd. Han har gått på Rimadyl x2 daglig hver dag etter han ble dårlig, og han har også fått Karsivan i den første perioden. Han ble merkbart bedre etter noen uker, og dyrlegen sa vi kunne gå små turer. Hun sa også at så lenge han er blid og glad, klarer å tisse og gjøre fra seg, og klarer å gå i trapper etc så er det ingen grunn til å avlive. Han har ikke hatt problemer med dette, selv om jeg ser at han selvsagt er litt stiv bak. Men jeg er nå veldig usikker, da han har blitt veldig redd for å gå på parkettgulvet (det skal sies at han er en litt engstelig hund og har alltid vært det. Redselen for parketten har vært der i flere år også før han ble dårlig). Problemet nå er at han fordi han ikke er helt som han pleier i bakparten, sklir unna med bena og faller. Så blir han mer redd, også faller han igjen, også blir det en ond sirkel. Ser også at han har en tendens til å falle ned med bakparten hvis han blir for ivrig når vi er ute.

Ellers så virker han for meg ikke veldig annerledes ifht allmenntilstand, han hopper og spretter i snøen og er like glad som han alltid har vært når vi skal gå turer. Han spiser og drikker. Men jeg ser som sagt at kroppen ikke henger helt med. Han klarer fint å gå, og kommer seg opp trappa uten problemer.

 

Så spørsmålet er: hva tenker dere, og hva ville dere gjort? Jeg er så usikker på om jeg bør vurdere avliving, eller hva jeg skal gjøre.. Han har fått sklisikre sokker, og dette fungerer.

Skal jeg si deg noe snålt: sånn blir eldstemann her også når han går på Karsivan! Jeg trodde ikke det var derfor i starten,startet å gi fordi han har litt forkalkninger og er 10 år, litt stiv og støl og sånn. Gikk på Karsivan en stund, skle på gulvet (kjøpte huset med disse gulvene i 2009) raste ned trappene og slo seg - helt forferdelig. Antisklimatter overalt men han var redd gulvet og trappene var vanskelig selv med antiskli,raste utfor hver dag. Så tok jeg ham av Karsivanen og han ble normal igjen. Jeg trodde ikke på at det var grunnen men etter å ha gjort ett nytt forsøk på medisinen og tatt ham av nok en gang må jeg bare si at jeg tror det er derfor. Hvor dumt det enn høres. Han får heller være stiv og sammenvokst,for økt blodgjennomstrøming har vel kanskje gjort at han har beveget seg litt annerledes og fått problemer? Ikke vet jeg,og jeg vet hvor dumt det virker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde og brukt tepper/matter på gulvet i stier der han går. Kanskje Back on track-dekken er fint for han for å myke opp litt? 
Hadde ikke tenkt avliving om han fungerer fint ute, kan holde seg i aktivitet, og at det er gulv som er hovedproblemet. Det er nokså lett å tilrettelegge der heldigvis :) Skal han gå på smertestillende hele livet eller var dette noe over en periode? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøpte sklisikre sokker, som funket kjempebra :-)

 

Men, nå virker det som han har blitt verre igjen generelt.. :-( Veldig ustø i bakparten, og det hender han bare synker sammen. Klarer å tisse og å gjøre fra seg, men det hender han mister balansen. Har siden mandag også hatt problemer i trappa som hittill har gått greit. Har siden tirsdag hatt han nede så han skal slippe trappa for å se om det hjelper, men jeg synes ikke han har blitt så mye bedre.. Er så usikker på hva jeg skal gjøre.. Vil jo selvfølgelig prøve alt jeg kan, men jeg vil heller ikke at det skal gå for langt.. :-(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist å høre at han har blitt dårligere :(

Jeg er i litt samme situasjon som deg. Min hund har sterk grad, men har foreløpig ikke så sterke symptomer som din. Vi har bestemt oss for å heller si stopp før enn senere. Med mindre vi velger operasjon, så vet vi at hoftene bare kommer til å bli dårligere og at hunden kommer til å ha smerter. Derfor er det viktig for meg å vite at vi ikke lar hunden lide unødig. Samtidig vil man ikke gi opp for tidlig heller.

Hvis du bestemmer deg for å la han slippe nå så kan det være det beste for hunden. MEN, det kan også tenkes at ting som trening i vann, kiropraktorbehandling, eller rett og slett styrketrening kan hjelpe. For å være på den sikre siden så går det an å bestille time hos en veterinær som driver med rehabilitering, så får du høre.
:hug: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, car0lain skrev:

Jeg tok det vanskelige valget om å la han slippe i dag.. Han var blitt mye dårligere fra i går kveld til i dag. Så nå har han det hvertfall ikke vondt mer <3

Så trist, men det var nok det riktige valget å ta. Kondolerer :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, car0lain skrev:

Jeg tok det vanskelige valget om å la han slippe i dag.. Han var blitt mye dårligere fra i går kveld til i dag. Så nå har han det hvertfall ikke vondt mer <3

Det høres ut som et klokt og riktig valg, selv om jeg kan forestille meg at det føles veldig vondt akkurat nå. :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...