Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Uno liker virkelig ikke bilburet. Han liker bilen og hopper villig inn, klatrer på setene og setter seg på gulvet ved framsetet der han satt da han var bitteliten. Nå er han for stor til å ha på fanget, og vi bruker bur i baksetet. Vi bruker det vi hadde som innebur før med hans yndlingspute i, så han var meget komfortabel med buret før da det var inne. Nå stritter han imot med en gang jeg løfter ham over i baksetet, og stritter noe veldig imot når jeg setter ham inn i buret. Han prøver alltid å komme seg ut igjen før jeg får stengt døra, de gangene han lykkes klatrer han oppå meg og vil være med frem. Når vi da har fått ham inn i buret hyler han og biter i buret, piper og graver i madrassen. Han hyler på en måte han ikke gjør ellers, skikkelig høylydt. Grunnen til at vi fortsatt bruker buret er at han roer seg fort, hylinga går over i småsutring og han sitter avslappa og ser ut eller legger seg ned. Likevel får han noen runder med hyling under kjøreturen, typisk om vi stopper og en av oss går ut. Så lenge bilen er i bevegelse ligger han for det meste i ro, eller sitter og ser ut vinduet. Han sovner når han ligger, selv om han kan ligge og småsutre innimellom. Vi roser og gir godbit når han har roa seg, og snakker med ham underveis når han hyler/sutrer. Ofte får han med seg en hanske eller noe med lukt av meg inn i buret.

Jeg tar høyde for at noe av ubehaget kan skyldes at buret ikke er helt plant eller at det beveger seg litt. Det står jo i baksetet og selv om vi har foret opp under det med tepper er det jo ikke helt flatt, og selv om det er fastspent er det litt bevegelse på det glatte underlaget. Dette vil bedre seg MYE når vi straks kjøper større bil og skikkelig bilbur. Jeg liker virkelig ikke å bruke sammenleggbart bur i bilen, men det er bedre enn at han på 6-7 kg sitter på fanget.

Så langt har vi prøvd å ikke gjøre noe ut av det, bare putte ham i buret og kjøre som om det er den mest selvfølgelige ting i verden. Men det skjærer litt i mammahjertet hver gang jeg må stappe ham inn i buret når han stritter så imot! Gubben er ikke til hjelp, han stresser over mulige riper i bilsetet og syns det er irriterende når valpen hyler.

For meg virker det til å være en blanding av avhengighet og stress, han er jo oppå oss hele tiden hjemme og følger oss fra rom til rom nærmest og er dermed helt rolig i bilen om han får være i framsetet med oss. Iom at han roer seg såpass i buret at han legger seg og sovner er han ikke bilsyk eller redd selve bilkjøringa, men han hater tydeligvis å være stengt inne. Likevel er han sjelden panisk etter å komme seg ut når vi stopper, han sitter fint og venter til jeg åpner istedenfor å grave på døra eller hyle.

Og han får alltid anledning til å gjøre både en og to før vi går, selv om han innimellom kan ha problemer med å gjøre det andre steder enn hjemme.

Hvordan går vi frem for å gjøre ham mer komfortabel med bilburet? Og med å være avstengt fra oss?

Skrevet

Ta buret inn i stua og gi måltidene der?

Er det sedan, så dere ikke har mulighet til å ha buret baki? Jeg ville kjøpt vetbed med gummi under, eller bare sånn antiskli-underlag til tepper til å legge i bunnen av buret, slik at han ikke sklir rundt.

Det høres ut som han roer seg etterhvert, så da tenker jeg det er håp om at dette er mest tilvenning.

Skrevet

Helt enig om at det sitte i bilbur er det verste som finnes.  Da er det veldig viktig og ule,bjeffe og bråke mest mulig.. helst så mye at matmor/far tror det står om livet.  Eller til ørene deres nesten detter av. 

Hilsen Gruffalo, 4 mnd.  

 

 

Ja vi har litt og jobbe med vi også. ..  

 

Skrevet

Hiv en neve med godbiter inn i buret sammen med han? Så kanskje han blir opptatt med de fremfor å prøve å komme seg ut, i tillegg til at han skjønner at det er positivt å være der inne. 

  • Like 1
Skrevet

Glemte jo og skrive om hvordan vi har gjort det.   Vår valp liker ikke buret, han blir litt panisk. Det som funker best til nå (ignorering har iallfall ikke funket)  er at jeg har sittet i baksetet. Han har buret i bagasjerommet  (stv) så får litt oppmerksomhet når han er rolig og stille . Ikke overdreven mye. Han klarer ikke slappe av og legge seg ned enda,men er mye roligere, stille og kikker ut.  Det er i grunn bare i det siste jeg  har startet med det. Når vi går fra han alene i bilen,  får han en tygge leke eller litt mat strødd utover.   

Skrevet

1) kjøp en antisklimatte og legg nederst i buret så han slipper å seile rundt.

2) vi syns at å ha et teppe over buret gir roligere hund. 

3) jeg ville putta han i buret, starta bilen og kjørt til han sovna, og så kjørt litt til. Overse hyling selv om det er hjerteskjærende å høre valpegråt.

4) Når han skal være alene: gjør noe som sliter ham ut, stapp i bilen og gå fra. Kom tilbake etter 20-30 min. Hvis valpen sover, kan han godt få sove der litt til :)

Vi måtte kjøre 15 min før vår valp sluttet å hyle den første gangen. Neste gang tok det 7 min. Så ble det mindre og mindre hver gang, og så var det plutselig ikke noe problem. Det gikk overraskende fort, kanskje 5 turer før det ble slutt på sutringa og start på fullstendig avslapning. Det hjelper at vi slet ham litt ut først. Litt slitsomt mens det stod på, men tenkte 1-0 til oss når han ga seg.

Det høres brutalt ut, men det funka bra i bilen for oss :)

  • Like 1
Skrevet

Men var deres valper relativt komfortable med å bli satt inn i buret eller var de som han, som stritter imot av alle krefter og prøver å sno seg ut døra før jeg får lukket den? Han innfinner seg relativt greit med å være der når han ser han ikke har noe valg, men vil virkelig ikke inn.

Skrevet

Min bjeffa som et uvær hele veien i begynnelsen. Jeg overså ham og bare kjørte. Gikk ikke mange gangene før han roet seg, og nå er bilkjøring noe av det beste i verden [emoji4]

Skrevet
1 time siden, rosinbolle skrev:

1) kjøp en antisklimatte og legg nederst i buret så han slipper å seile rundt.

2) vi syns at å ha et teppe over buret gir roligere hund. 

3) jeg ville putta han i buret, starta bilen og kjørt til han sovna, og så kjørt litt til. Overse hyling selv om det er hjerteskjærende å høre valpegråt.

4) Når han skal være alene: gjør noe som sliter ham ut, stapp i bilen og gå fra. Kom tilbake etter 20-30 min. Hvis valpen sover, kan han godt få sove der litt til :)

Vi måtte kjøre 15 min før vår valp sluttet å hyle den første gangen. Neste gang tok det 7 min. Så ble det mindre og mindre hver gang, og så var det plutselig ikke noe problem. Det gikk overraskende fort, kanskje 5 turer før det ble slutt på sutringa og start på fullstendig avslapning. Det hjelper at vi slet ham litt ut først. Litt slitsomt mens det stod på, men tenkte 1-0 til oss når han ga seg.

Det høres brutalt ut, men det funka bra i bilen for oss :)

Det funker ikke her.. Her har vi kjørt 35 min uten han stopper.  Så det handler mer om hvor lenge vi også holder ut... jeg liker ikke dille for mye over slike daglige ting som må gjøres egentlig.  Men denne bilkjøringen har det blitt litt ekstra styr med. Mye fordi jeg ikke har lappen og kan kjøre på treningstur alene  og stort sett er familien med.  Men regner jo med det går seg til :-) pleier stort sett det. 

Skrevet

Hva med å gi et tyggebein når dere setter han i buret? Min valp er i hvert fall veldig glad i ting å tygge på, så jeg pleier å gi henne en "dentastix" eller lignende når jeg setter henne i buret. Da er hun opptatt med å tygge på den til hun blir trøtt og sovner. :)

  • Like 2
Skrevet
35 minutter siden, Sissi skrev:

Det funker ikke her.. Her har vi kjørt 35 min uten han stopper.  Så det handler mer om hvor lenge vi også holder ut... jeg liker ikke dille for mye over slike daglige ting som må gjøres egentlig.  Men denne bilkjøringen har det blitt litt ekstra styr med. Mye fordi jeg ikke har lappen og kan kjøre på treningstur alene  og stort sett er familien med.  Men regner jo med det går seg til :-) pleier stort sett det. 

Jeg tror du bare ikke må gi deg, og jeg tror hunden må være skikkelig trøtt før du drar. Avslutt en lengre rusletur eller treningsøkt med å kjøre bil. Jeg tipper at han har hylt til dere ga dere og sånn sett fått 1-0 over dere. Han har skjønt at hvis han hyler lenge nok så slipper han. Men hunden har det ikke vondt i buret (med mindre han er bilsjuk og spyr) - han har bare ikke lyst. Dere er sammen med ham, han er ikke sulten, han har tisset og bæsjet og fått en god dose stimuli av noe slag. Nå må han bare lære at bilen er et sovested. 

Jeg tenker at dette må du bare gjennomføre i løpet av en intensiv uke ca, og at det er mindre dill enn å styre med tyggebein osv. :) Men du kan godt belønne ham for å bli putta i buret med en eller to godbiter og ferdig med det :)

Men det er metoden vi valgte på egen hund. Uansett hva du velger bør du velge én metode og holde deg til den over lengre tid. 

Det suger å lære hunden å kjøre bil når den hyler, I know. Men når det løsner så går det fort :) Man må bare skru av ørene de minuttene det står på. Samboern min var flinkere enn meg til det...

  • Like 1
Skrevet
30 minutter siden, rosinbolle skrev:

Jeg tror du bare ikke må gi deg, og jeg tror hunden må være skikkelig trøtt før du drar. Avslutt en lengre rusletur eller treningsøkt med å kjøre bil. Jeg tipper at han har hylt til dere ga dere og sånn sett fått 1-0 over dere. Han har skjønt at hvis han hyler lenge nok så slipper han. Men hunden har det ikke vondt i buret (med mindre han er bilsjuk og spyr) - han har bare ikke lyst. Dere er sammen med ham, han er ikke sulten, han har tisset og bæsjet og fått en god dose stimuli av noe slag. Nå må han bare lære at bilen er et sovested. 

Jeg tenker at dette må du bare gjennomføre i løpet av en intensiv uke ca, og at det er mindre dill enn å styre med tyggebein osv. :) Men du kan godt belønne ham for å bli putta i buret med en eller to godbiter og ferdig med det :)

Men det er metoden vi valgte på egen hund. Uansett hva du velger bør du velge én metode og holde deg til den over lengre tid. 

Det suger å lære hunden å kjøre bil når den hyler, I know. Men når det løsner så går det fort :) Man må bare skru av ørene de minuttene det står på. Samboern min var flinkere enn meg til det...

Helt sant det du sier.  Det er bare latskap fra vår side egentlig. Også har det Vært litt lite bilkjøringen pga kulden.  Skal benytte de mildere dagene nå :)

Skrevet

I dag har vi først kjørt fra sentrum og hjem, hyling i begynnelsen før han la seg ned. I kveld har vi kjørt langt, 40 min hver vei. Da var det nesten ikke lyd fra ham, på vei hjem la han seg ned med en gang han ble lagt inn i buret. Han vil fortsatt ikke inn da, han stritter imot med hele seg. Hev inn noen godbiter til ham, han plukker dem opp når han først er inne men det gjør det ikke lettere å få ham inn. Skal kjøpe noe a la dentastix, har tyggepinner han bruker en evighet på.

I kveld har han nesten ikke reagert når vi har stoppet bilen under kjøring! Stoppet på en bensinstasjon og på butikken. Han setter seg opp og skvetter litt av plutselige lyder utenfra, men har ikke hylt i det hele tatt!

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...