Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilvenning til bilbur


Pixie
 Share

Recommended Posts

Uno liker virkelig ikke bilburet. Han liker bilen og hopper villig inn, klatrer på setene og setter seg på gulvet ved framsetet der han satt da han var bitteliten. Nå er han for stor til å ha på fanget, og vi bruker bur i baksetet. Vi bruker det vi hadde som innebur før med hans yndlingspute i, så han var meget komfortabel med buret før da det var inne. Nå stritter han imot med en gang jeg løfter ham over i baksetet, og stritter noe veldig imot når jeg setter ham inn i buret. Han prøver alltid å komme seg ut igjen før jeg får stengt døra, de gangene han lykkes klatrer han oppå meg og vil være med frem. Når vi da har fått ham inn i buret hyler han og biter i buret, piper og graver i madrassen. Han hyler på en måte han ikke gjør ellers, skikkelig høylydt. Grunnen til at vi fortsatt bruker buret er at han roer seg fort, hylinga går over i småsutring og han sitter avslappa og ser ut eller legger seg ned. Likevel får han noen runder med hyling under kjøreturen, typisk om vi stopper og en av oss går ut. Så lenge bilen er i bevegelse ligger han for det meste i ro, eller sitter og ser ut vinduet. Han sovner når han ligger, selv om han kan ligge og småsutre innimellom. Vi roser og gir godbit når han har roa seg, og snakker med ham underveis når han hyler/sutrer. Ofte får han med seg en hanske eller noe med lukt av meg inn i buret.

Jeg tar høyde for at noe av ubehaget kan skyldes at buret ikke er helt plant eller at det beveger seg litt. Det står jo i baksetet og selv om vi har foret opp under det med tepper er det jo ikke helt flatt, og selv om det er fastspent er det litt bevegelse på det glatte underlaget. Dette vil bedre seg MYE når vi straks kjøper større bil og skikkelig bilbur. Jeg liker virkelig ikke å bruke sammenleggbart bur i bilen, men det er bedre enn at han på 6-7 kg sitter på fanget.

Så langt har vi prøvd å ikke gjøre noe ut av det, bare putte ham i buret og kjøre som om det er den mest selvfølgelige ting i verden. Men det skjærer litt i mammahjertet hver gang jeg må stappe ham inn i buret når han stritter så imot! Gubben er ikke til hjelp, han stresser over mulige riper i bilsetet og syns det er irriterende når valpen hyler.

For meg virker det til å være en blanding av avhengighet og stress, han er jo oppå oss hele tiden hjemme og følger oss fra rom til rom nærmest og er dermed helt rolig i bilen om han får være i framsetet med oss. Iom at han roer seg såpass i buret at han legger seg og sovner er han ikke bilsyk eller redd selve bilkjøringa, men han hater tydeligvis å være stengt inne. Likevel er han sjelden panisk etter å komme seg ut når vi stopper, han sitter fint og venter til jeg åpner istedenfor å grave på døra eller hyle.

Og han får alltid anledning til å gjøre både en og to før vi går, selv om han innimellom kan ha problemer med å gjøre det andre steder enn hjemme.

Hvordan går vi frem for å gjøre ham mer komfortabel med bilburet? Og med å være avstengt fra oss?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta buret inn i stua og gi måltidene der?

Er det sedan, så dere ikke har mulighet til å ha buret baki? Jeg ville kjøpt vetbed med gummi under, eller bare sånn antiskli-underlag til tepper til å legge i bunnen av buret, slik at han ikke sklir rundt.

Det høres ut som han roer seg etterhvert, så da tenker jeg det er håp om at dette er mest tilvenning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig om at det sitte i bilbur er det verste som finnes.  Da er det veldig viktig og ule,bjeffe og bråke mest mulig.. helst så mye at matmor/far tror det står om livet.  Eller til ørene deres nesten detter av. 

Hilsen Gruffalo, 4 mnd.  

 

 

Ja vi har litt og jobbe med vi også. ..  

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte jo og skrive om hvordan vi har gjort det.   Vår valp liker ikke buret, han blir litt panisk. Det som funker best til nå (ignorering har iallfall ikke funket)  er at jeg har sittet i baksetet. Han har buret i bagasjerommet  (stv) så får litt oppmerksomhet når han er rolig og stille . Ikke overdreven mye. Han klarer ikke slappe av og legge seg ned enda,men er mye roligere, stille og kikker ut.  Det er i grunn bare i det siste jeg  har startet med det. Når vi går fra han alene i bilen,  får han en tygge leke eller litt mat strødd utover.   

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1) kjøp en antisklimatte og legg nederst i buret så han slipper å seile rundt.

2) vi syns at å ha et teppe over buret gir roligere hund. 

3) jeg ville putta han i buret, starta bilen og kjørt til han sovna, og så kjørt litt til. Overse hyling selv om det er hjerteskjærende å høre valpegråt.

4) Når han skal være alene: gjør noe som sliter ham ut, stapp i bilen og gå fra. Kom tilbake etter 20-30 min. Hvis valpen sover, kan han godt få sove der litt til :)

Vi måtte kjøre 15 min før vår valp sluttet å hyle den første gangen. Neste gang tok det 7 min. Så ble det mindre og mindre hver gang, og så var det plutselig ikke noe problem. Det gikk overraskende fort, kanskje 5 turer før det ble slutt på sutringa og start på fullstendig avslapning. Det hjelper at vi slet ham litt ut først. Litt slitsomt mens det stod på, men tenkte 1-0 til oss når han ga seg.

Det høres brutalt ut, men det funka bra i bilen for oss :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men var deres valper relativt komfortable med å bli satt inn i buret eller var de som han, som stritter imot av alle krefter og prøver å sno seg ut døra før jeg får lukket den? Han innfinner seg relativt greit med å være der når han ser han ikke har noe valg, men vil virkelig ikke inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, rosinbolle skrev:

1) kjøp en antisklimatte og legg nederst i buret så han slipper å seile rundt.

2) vi syns at å ha et teppe over buret gir roligere hund. 

3) jeg ville putta han i buret, starta bilen og kjørt til han sovna, og så kjørt litt til. Overse hyling selv om det er hjerteskjærende å høre valpegråt.

4) Når han skal være alene: gjør noe som sliter ham ut, stapp i bilen og gå fra. Kom tilbake etter 20-30 min. Hvis valpen sover, kan han godt få sove der litt til :)

Vi måtte kjøre 15 min før vår valp sluttet å hyle den første gangen. Neste gang tok det 7 min. Så ble det mindre og mindre hver gang, og så var det plutselig ikke noe problem. Det gikk overraskende fort, kanskje 5 turer før det ble slutt på sutringa og start på fullstendig avslapning. Det hjelper at vi slet ham litt ut først. Litt slitsomt mens det stod på, men tenkte 1-0 til oss når han ga seg.

Det høres brutalt ut, men det funka bra i bilen for oss :)

Det funker ikke her.. Her har vi kjørt 35 min uten han stopper.  Så det handler mer om hvor lenge vi også holder ut... jeg liker ikke dille for mye over slike daglige ting som må gjøres egentlig.  Men denne bilkjøringen har det blitt litt ekstra styr med. Mye fordi jeg ikke har lappen og kan kjøre på treningstur alene  og stort sett er familien med.  Men regner jo med det går seg til :-) pleier stort sett det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å gi et tyggebein når dere setter han i buret? Min valp er i hvert fall veldig glad i ting å tygge på, så jeg pleier å gi henne en "dentastix" eller lignende når jeg setter henne i buret. Da er hun opptatt med å tygge på den til hun blir trøtt og sovner. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, Sissi skrev:

Det funker ikke her.. Her har vi kjørt 35 min uten han stopper.  Så det handler mer om hvor lenge vi også holder ut... jeg liker ikke dille for mye over slike daglige ting som må gjøres egentlig.  Men denne bilkjøringen har det blitt litt ekstra styr med. Mye fordi jeg ikke har lappen og kan kjøre på treningstur alene  og stort sett er familien med.  Men regner jo med det går seg til :-) pleier stort sett det. 

Jeg tror du bare ikke må gi deg, og jeg tror hunden må være skikkelig trøtt før du drar. Avslutt en lengre rusletur eller treningsøkt med å kjøre bil. Jeg tipper at han har hylt til dere ga dere og sånn sett fått 1-0 over dere. Han har skjønt at hvis han hyler lenge nok så slipper han. Men hunden har det ikke vondt i buret (med mindre han er bilsjuk og spyr) - han har bare ikke lyst. Dere er sammen med ham, han er ikke sulten, han har tisset og bæsjet og fått en god dose stimuli av noe slag. Nå må han bare lære at bilen er et sovested. 

Jeg tenker at dette må du bare gjennomføre i løpet av en intensiv uke ca, og at det er mindre dill enn å styre med tyggebein osv. :) Men du kan godt belønne ham for å bli putta i buret med en eller to godbiter og ferdig med det :)

Men det er metoden vi valgte på egen hund. Uansett hva du velger bør du velge én metode og holde deg til den over lengre tid. 

Det suger å lære hunden å kjøre bil når den hyler, I know. Men når det løsner så går det fort :) Man må bare skru av ørene de minuttene det står på. Samboern min var flinkere enn meg til det...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, rosinbolle skrev:

Jeg tror du bare ikke må gi deg, og jeg tror hunden må være skikkelig trøtt før du drar. Avslutt en lengre rusletur eller treningsøkt med å kjøre bil. Jeg tipper at han har hylt til dere ga dere og sånn sett fått 1-0 over dere. Han har skjønt at hvis han hyler lenge nok så slipper han. Men hunden har det ikke vondt i buret (med mindre han er bilsjuk og spyr) - han har bare ikke lyst. Dere er sammen med ham, han er ikke sulten, han har tisset og bæsjet og fått en god dose stimuli av noe slag. Nå må han bare lære at bilen er et sovested. 

Jeg tenker at dette må du bare gjennomføre i løpet av en intensiv uke ca, og at det er mindre dill enn å styre med tyggebein osv. :) Men du kan godt belønne ham for å bli putta i buret med en eller to godbiter og ferdig med det :)

Men det er metoden vi valgte på egen hund. Uansett hva du velger bør du velge én metode og holde deg til den over lengre tid. 

Det suger å lære hunden å kjøre bil når den hyler, I know. Men når det løsner så går det fort :) Man må bare skru av ørene de minuttene det står på. Samboern min var flinkere enn meg til det...

Helt sant det du sier.  Det er bare latskap fra vår side egentlig. Også har det Vært litt lite bilkjøringen pga kulden.  Skal benytte de mildere dagene nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har vi først kjørt fra sentrum og hjem, hyling i begynnelsen før han la seg ned. I kveld har vi kjørt langt, 40 min hver vei. Da var det nesten ikke lyd fra ham, på vei hjem la han seg ned med en gang han ble lagt inn i buret. Han vil fortsatt ikke inn da, han stritter imot med hele seg. Hev inn noen godbiter til ham, han plukker dem opp når han først er inne men det gjør det ikke lettere å få ham inn. Skal kjøpe noe a la dentastix, har tyggepinner han bruker en evighet på.

I kveld har han nesten ikke reagert når vi har stoppet bilen under kjøring! Stoppet på en bensinstasjon og på butikken. Han setter seg opp og skvetter litt av plutselige lyder utenfra, men har ikke hylt i det hele tatt!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...