Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilvenning til bilbur


Pixie
 Share

Recommended Posts

Uno liker virkelig ikke bilburet. Han liker bilen og hopper villig inn, klatrer på setene og setter seg på gulvet ved framsetet der han satt da han var bitteliten. Nå er han for stor til å ha på fanget, og vi bruker bur i baksetet. Vi bruker det vi hadde som innebur før med hans yndlingspute i, så han var meget komfortabel med buret før da det var inne. Nå stritter han imot med en gang jeg løfter ham over i baksetet, og stritter noe veldig imot når jeg setter ham inn i buret. Han prøver alltid å komme seg ut igjen før jeg får stengt døra, de gangene han lykkes klatrer han oppå meg og vil være med frem. Når vi da har fått ham inn i buret hyler han og biter i buret, piper og graver i madrassen. Han hyler på en måte han ikke gjør ellers, skikkelig høylydt. Grunnen til at vi fortsatt bruker buret er at han roer seg fort, hylinga går over i småsutring og han sitter avslappa og ser ut eller legger seg ned. Likevel får han noen runder med hyling under kjøreturen, typisk om vi stopper og en av oss går ut. Så lenge bilen er i bevegelse ligger han for det meste i ro, eller sitter og ser ut vinduet. Han sovner når han ligger, selv om han kan ligge og småsutre innimellom. Vi roser og gir godbit når han har roa seg, og snakker med ham underveis når han hyler/sutrer. Ofte får han med seg en hanske eller noe med lukt av meg inn i buret.

Jeg tar høyde for at noe av ubehaget kan skyldes at buret ikke er helt plant eller at det beveger seg litt. Det står jo i baksetet og selv om vi har foret opp under det med tepper er det jo ikke helt flatt, og selv om det er fastspent er det litt bevegelse på det glatte underlaget. Dette vil bedre seg MYE når vi straks kjøper større bil og skikkelig bilbur. Jeg liker virkelig ikke å bruke sammenleggbart bur i bilen, men det er bedre enn at han på 6-7 kg sitter på fanget.

Så langt har vi prøvd å ikke gjøre noe ut av det, bare putte ham i buret og kjøre som om det er den mest selvfølgelige ting i verden. Men det skjærer litt i mammahjertet hver gang jeg må stappe ham inn i buret når han stritter så imot! Gubben er ikke til hjelp, han stresser over mulige riper i bilsetet og syns det er irriterende når valpen hyler.

For meg virker det til å være en blanding av avhengighet og stress, han er jo oppå oss hele tiden hjemme og følger oss fra rom til rom nærmest og er dermed helt rolig i bilen om han får være i framsetet med oss. Iom at han roer seg såpass i buret at han legger seg og sovner er han ikke bilsyk eller redd selve bilkjøringa, men han hater tydeligvis å være stengt inne. Likevel er han sjelden panisk etter å komme seg ut når vi stopper, han sitter fint og venter til jeg åpner istedenfor å grave på døra eller hyle.

Og han får alltid anledning til å gjøre både en og to før vi går, selv om han innimellom kan ha problemer med å gjøre det andre steder enn hjemme.

Hvordan går vi frem for å gjøre ham mer komfortabel med bilburet? Og med å være avstengt fra oss?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta buret inn i stua og gi måltidene der?

Er det sedan, så dere ikke har mulighet til å ha buret baki? Jeg ville kjøpt vetbed med gummi under, eller bare sånn antiskli-underlag til tepper til å legge i bunnen av buret, slik at han ikke sklir rundt.

Det høres ut som han roer seg etterhvert, så da tenker jeg det er håp om at dette er mest tilvenning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig om at det sitte i bilbur er det verste som finnes.  Da er det veldig viktig og ule,bjeffe og bråke mest mulig.. helst så mye at matmor/far tror det står om livet.  Eller til ørene deres nesten detter av. 

Hilsen Gruffalo, 4 mnd.  

 

 

Ja vi har litt og jobbe med vi også. ..  

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte jo og skrive om hvordan vi har gjort det.   Vår valp liker ikke buret, han blir litt panisk. Det som funker best til nå (ignorering har iallfall ikke funket)  er at jeg har sittet i baksetet. Han har buret i bagasjerommet  (stv) så får litt oppmerksomhet når han er rolig og stille . Ikke overdreven mye. Han klarer ikke slappe av og legge seg ned enda,men er mye roligere, stille og kikker ut.  Det er i grunn bare i det siste jeg  har startet med det. Når vi går fra han alene i bilen,  får han en tygge leke eller litt mat strødd utover.   

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1) kjøp en antisklimatte og legg nederst i buret så han slipper å seile rundt.

2) vi syns at å ha et teppe over buret gir roligere hund. 

3) jeg ville putta han i buret, starta bilen og kjørt til han sovna, og så kjørt litt til. Overse hyling selv om det er hjerteskjærende å høre valpegråt.

4) Når han skal være alene: gjør noe som sliter ham ut, stapp i bilen og gå fra. Kom tilbake etter 20-30 min. Hvis valpen sover, kan han godt få sove der litt til :)

Vi måtte kjøre 15 min før vår valp sluttet å hyle den første gangen. Neste gang tok det 7 min. Så ble det mindre og mindre hver gang, og så var det plutselig ikke noe problem. Det gikk overraskende fort, kanskje 5 turer før det ble slutt på sutringa og start på fullstendig avslapning. Det hjelper at vi slet ham litt ut først. Litt slitsomt mens det stod på, men tenkte 1-0 til oss når han ga seg.

Det høres brutalt ut, men det funka bra i bilen for oss :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men var deres valper relativt komfortable med å bli satt inn i buret eller var de som han, som stritter imot av alle krefter og prøver å sno seg ut døra før jeg får lukket den? Han innfinner seg relativt greit med å være der når han ser han ikke har noe valg, men vil virkelig ikke inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, rosinbolle skrev:

1) kjøp en antisklimatte og legg nederst i buret så han slipper å seile rundt.

2) vi syns at å ha et teppe over buret gir roligere hund. 

3) jeg ville putta han i buret, starta bilen og kjørt til han sovna, og så kjørt litt til. Overse hyling selv om det er hjerteskjærende å høre valpegråt.

4) Når han skal være alene: gjør noe som sliter ham ut, stapp i bilen og gå fra. Kom tilbake etter 20-30 min. Hvis valpen sover, kan han godt få sove der litt til :)

Vi måtte kjøre 15 min før vår valp sluttet å hyle den første gangen. Neste gang tok det 7 min. Så ble det mindre og mindre hver gang, og så var det plutselig ikke noe problem. Det gikk overraskende fort, kanskje 5 turer før det ble slutt på sutringa og start på fullstendig avslapning. Det hjelper at vi slet ham litt ut først. Litt slitsomt mens det stod på, men tenkte 1-0 til oss når han ga seg.

Det høres brutalt ut, men det funka bra i bilen for oss :)

Det funker ikke her.. Her har vi kjørt 35 min uten han stopper.  Så det handler mer om hvor lenge vi også holder ut... jeg liker ikke dille for mye over slike daglige ting som må gjøres egentlig.  Men denne bilkjøringen har det blitt litt ekstra styr med. Mye fordi jeg ikke har lappen og kan kjøre på treningstur alene  og stort sett er familien med.  Men regner jo med det går seg til :-) pleier stort sett det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å gi et tyggebein når dere setter han i buret? Min valp er i hvert fall veldig glad i ting å tygge på, så jeg pleier å gi henne en "dentastix" eller lignende når jeg setter henne i buret. Da er hun opptatt med å tygge på den til hun blir trøtt og sovner. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, Sissi skrev:

Det funker ikke her.. Her har vi kjørt 35 min uten han stopper.  Så det handler mer om hvor lenge vi også holder ut... jeg liker ikke dille for mye over slike daglige ting som må gjøres egentlig.  Men denne bilkjøringen har det blitt litt ekstra styr med. Mye fordi jeg ikke har lappen og kan kjøre på treningstur alene  og stort sett er familien med.  Men regner jo med det går seg til :-) pleier stort sett det. 

Jeg tror du bare ikke må gi deg, og jeg tror hunden må være skikkelig trøtt før du drar. Avslutt en lengre rusletur eller treningsøkt med å kjøre bil. Jeg tipper at han har hylt til dere ga dere og sånn sett fått 1-0 over dere. Han har skjønt at hvis han hyler lenge nok så slipper han. Men hunden har det ikke vondt i buret (med mindre han er bilsjuk og spyr) - han har bare ikke lyst. Dere er sammen med ham, han er ikke sulten, han har tisset og bæsjet og fått en god dose stimuli av noe slag. Nå må han bare lære at bilen er et sovested. 

Jeg tenker at dette må du bare gjennomføre i løpet av en intensiv uke ca, og at det er mindre dill enn å styre med tyggebein osv. :) Men du kan godt belønne ham for å bli putta i buret med en eller to godbiter og ferdig med det :)

Men det er metoden vi valgte på egen hund. Uansett hva du velger bør du velge én metode og holde deg til den over lengre tid. 

Det suger å lære hunden å kjøre bil når den hyler, I know. Men når det løsner så går det fort :) Man må bare skru av ørene de minuttene det står på. Samboern min var flinkere enn meg til det...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, rosinbolle skrev:

Jeg tror du bare ikke må gi deg, og jeg tror hunden må være skikkelig trøtt før du drar. Avslutt en lengre rusletur eller treningsøkt med å kjøre bil. Jeg tipper at han har hylt til dere ga dere og sånn sett fått 1-0 over dere. Han har skjønt at hvis han hyler lenge nok så slipper han. Men hunden har det ikke vondt i buret (med mindre han er bilsjuk og spyr) - han har bare ikke lyst. Dere er sammen med ham, han er ikke sulten, han har tisset og bæsjet og fått en god dose stimuli av noe slag. Nå må han bare lære at bilen er et sovested. 

Jeg tenker at dette må du bare gjennomføre i løpet av en intensiv uke ca, og at det er mindre dill enn å styre med tyggebein osv. :) Men du kan godt belønne ham for å bli putta i buret med en eller to godbiter og ferdig med det :)

Men det er metoden vi valgte på egen hund. Uansett hva du velger bør du velge én metode og holde deg til den over lengre tid. 

Det suger å lære hunden å kjøre bil når den hyler, I know. Men når det løsner så går det fort :) Man må bare skru av ørene de minuttene det står på. Samboern min var flinkere enn meg til det...

Helt sant det du sier.  Det er bare latskap fra vår side egentlig. Også har det Vært litt lite bilkjøringen pga kulden.  Skal benytte de mildere dagene nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har vi først kjørt fra sentrum og hjem, hyling i begynnelsen før han la seg ned. I kveld har vi kjørt langt, 40 min hver vei. Da var det nesten ikke lyd fra ham, på vei hjem la han seg ned med en gang han ble lagt inn i buret. Han vil fortsatt ikke inn da, han stritter imot med hele seg. Hev inn noen godbiter til ham, han plukker dem opp når han først er inne men det gjør det ikke lettere å få ham inn. Skal kjøpe noe a la dentastix, har tyggepinner han bruker en evighet på.

I kveld har han nesten ikke reagert når vi har stoppet bilen under kjøring! Stoppet på en bensinstasjon og på butikken. Han setter seg opp og skvetter litt av plutselige lyder utenfra, men har ikke hylt i det hele tatt!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...