Gå til innhold
Hundesonen.no

Små krangling mellom "venner"


Budd

Recommended Posts

Jeg sitter å funderer littegrann etter at mine to hunder på 11mnd hilste på en voksen rittis tispe på 4 år i går..

Mine to er veldig harmonisk i lek og ellers med hverandre..

Møtet med rottis tispen gikk kjempe fint..Men, mine to blei veldig kranglete og småkjeftete på hverandre..

De har hilst på mange hunder i lignende situasjon tidligere, altså at det er dem og EN til hund som er løse..

Men aldrig reagert slik..

Tispa var veldig klar på hvor grensene hennes gikk og sa ifra til mine krapyl hvor skapet skulle stå..

Og var ikke såå intrisert i og "leke" med mine..Mens mine sprang runt som galinga og lekte og små kjekket seg for hverandre..Og var i det hele tatt ikke så gode venner som de pleier..De har aldrig hilst på hunder tidligere som ikke har "slengt seg med på leken"

Dette er ikke et problem for oss,det er bare det at jeg er skrekkelig nysgjerrig av meg og lurer på om noen andre kanskje har en teori/forklaring på hvorfor de oppførte seg slik..

Kan det kanskje være så enkelt at de ble frustrert over tispen som ikke ville "leke" med dem? og at de derfor ble litt oppgira?

Ps. Vet ikke om jeg har postet dette på rett plass

Lenke til kommentar
Del på andre sider

pss.. Bella min ville ikke være me på leken for at de mobba henne og syns hun var feit:p

neida, lurer fælt jeg også egentlig, hun bruker vanligvis oh henge seg med på leken med en gang med andre hunder.

kan hende at hun skjønner at de er bare små rips og må være forsiktig med dem?! jeg vet ikke

vil gjerne høre hva folk her mener:p

intresant egentli :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Hvis de er 11mnd er de vel i puberteten og da er det kanskje ikke så rart om de endrer adferd. Det er hannhund og tispe du har? Kanskje dette var et lite sjalusidrama?

Jepp, hannhund og tispe..Ja, de er jo i puberteten men det er vel ikke bare hunder i puberteten som oppfører seg slik :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De tester sikkert hverandre litt ut. hvem som er sjefen og sånn. Selv om de er venner, er det alltid en som bestemmer mer over den andre. Er de litt uenige kan de virke litt kranglete. Eller at den andre hunden er litt mer innpåsliten og den andre blir litt irritert. (at den vil lukte ifred, mens den andre bare vil herje.) Det kan være mange årsaker, men det er nok bare helt naturlig hundespråk mellom dem. Så lenge de virker som gode venner ellers så. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
Guest Hyper_Bærta

Hmm...Godt spørsmål..

Jeg og veninna mi var på tur med hundene; Tispe og hannhund.

Milo har vært som en bror for tispa, så å si siden hu kom hit.

Plutselig så klekka tispa(på 3 år, og det var Milo også!), og angrep Milo. Milo forsvarte seg igjen, og vi sto der og så på. Hva var dette...Etterpå var hundene litt usikkre...Neste gang vi møttes var de bestiser igjenn...

Hunder er merkelige

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle vil ikke nødvendigvis fortsette å være venner og vel forlikt bestandig til evig tid :-)

Du har en hannhund og tispe som begynner å komme i verste alderen - når de BEGYNNER å vise hva de mener, og hvor alt ikke er lek og tull. Har du uflaks, kan hannhunden din allerede nå begynne å bråke med andre hvis han er tidlig ute.

Samtidig er hundene dine en liten "flokk". Hvis hannhunden din blir veldig opptatt av en fremmed tispe, kan tispen din bli irritert og ville "ha ham tilbake". Eller hvis tispen sier fra til din hannhund, kan din tispe komme og "hjelpe" ham - og gå etter den fremmede tispen. Et annet scenario er hvis tispen din begynner å knuffe litt med en fremmed tispe, kan hannhunden din komme og "assistere" - din hannhund. Eller styret rundt en fremmed tispe kan få ting opp til overflaten mellom dine. Søsken kan være søsken verst, men likevel holde sammen! Og bare vent til det blir løpetid og bror skal passe på søster; da kan det bli festlig!

Det er mange ting her, mange nyanser. Det viktige for deg blir å ha kontroll over hver hund separat, selv om de er løse begge to. At du kan kalle inn den ene, ut av en situasjon hvor den andre er mer involvert. Hunder som vokser opp sammen og er i rette alderen, kan forsterke situasjoner hvor du kanskje ikke hadde merket noe - om du bare hadde hatt en hund, eller hatt en ung og en eldre hund.

Og så er ikke "lek" bare lek... eller "hilsing". Alt er endel av et slags maktspill på mange plan, der hundene er opptatt av å finne ut hvem DE er - og hvem de ANDRE er. Hyggelig lek kan brått endre seg til å bli et lite kjefteoppgjør, og småting - ytre faktorer eller ting dem i mellom - kan innvirke.

Du får "trøste" deg med at det er interessant - og lærerikt! Men også mer slitsomt å ha to hunder, særlig når de er jevngamle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...