Små krangling mellom "venner"

[Budd]

Jeg sitter å funderer littegrann etter at mine to hunder på 11mnd hilste på en voksen rittis tispe på 4 år i går..

Mine to er veldig harmonisk i lek og ellers med hverandre..

Møtet med rottis tispen gikk kjempe fint..Men, mine to blei veldig kranglete og småkjeftete på hverandre..

De har hilst på mange hunder i lignende situasjon tidligere, altså at det er dem og EN til hund som er løse..

Men aldrig reagert slik..

Tispa var veldig klar på hvor grensene hennes gikk og sa ifra til mine krapyl hvor skapet skulle stå..

Og var ikke såå intrisert i og "leke" med mine..Mens mine sprang runt som galinga og lekte og små kjekket seg for hverandre..Og var i det hele tatt ikke så gode venner som de pleier..De har aldrig hilst på hunder tidligere som ikke har "slengt seg med på leken"

Dette er ikke et problem for oss,det er bare det at jeg er skrekkelig nysgjerrig av meg og lurer på om noen andre kanskje har en teori/forklaring på hvorfor de oppførte seg slik..

Kan det kanskje være så enkelt at de ble frustrert over tispen som ikke ville "leke" med dem? og at de derfor ble litt oppgira?

Ps. Vet ikke om jeg har postet dette på rett plass

[*-Hege&Bella-*]

pss.. Bella min ville ikke være me på leken for at de mobba henne og syns hun var feit:p

neida, lurer fælt jeg også egentlig, hun bruker vanligvis oh henge seg med på leken med en gang med andre hunder.

kan hende at hun skjønner at de er bare små rips og må være forsiktig med dem?! jeg vet ikke

vil gjerne høre hva folk her mener:p

intresant egentli

[Havana]

Tja.. Hvis de er 11mnd er de vel i puberteten og da er det kanskje ikke så rart om de endrer adferd. Det er hannhund og tispe du har? Kanskje dette var et lite sjalusidrama?

[Budd]

Tja.. Hvis de er 11mnd er de vel i puberteten og da er det kanskje ikke så rart om de endrer adferd. Det er hannhund og tispe du har? Kanskje dette var et lite sjalusidrama?

Jepp, hannhund og tispe..Ja, de er jo i puberteten men det er vel ikke bare hunder i puberteten som oppfører seg slik

[Djervekvinnen]

De tester sikkert hverandre litt ut. hvem som er sjefen og sånn. Selv om de er venner, er det alltid en som bestemmer mer over den andre. Er de litt uenige kan de virke litt kranglete. Eller at den andre hunden er litt mer innpåsliten og den andre blir litt irritert. (at den vil lukte ifred, mens den andre bare vil herje.) Det kan være mange årsaker, men det er nok bare helt naturlig hundespråk mellom dem. Så lenge de virker som gode venner ellers så.

[Guest Hyper_Bærta]

Hmm...Godt spørsmål..

Jeg og veninna mi var på tur med hundene; Tispe og hannhund.

Milo har vært som en bror for tispa, så å si siden hu kom hit.

Plutselig så klekka tispa(på 3 år, og det var Milo også!), og angrep Milo. Milo forsvarte seg igjen, og vi sto der og så på. Hva var dette...Etterpå var hundene litt usikkre...Neste gang vi møttes var de bestiser igjenn...

Hunder er merkelige

[akela]

Alle vil ikke nødvendigvis fortsette å være venner og vel forlikt bestandig til evig tid :-)

Du har en hannhund og tispe som begynner å komme i verste alderen - når de BEGYNNER å vise hva de mener, og hvor alt ikke er lek og tull. Har du uflaks, kan hannhunden din allerede nå begynne å bråke med andre hvis han er tidlig ute.

Samtidig er hundene dine en liten "flokk". Hvis hannhunden din blir veldig opptatt av en fremmed tispe, kan tispen din bli irritert og ville "ha ham tilbake". Eller hvis tispen sier fra til din hannhund, kan din tispe komme og "hjelpe" ham - og gå etter den fremmede tispen. Et annet scenario er hvis tispen din begynner å knuffe litt med en fremmed tispe, kan hannhunden din komme og "assistere" - din hannhund. Eller styret rundt en fremmed tispe kan få ting opp til overflaten mellom dine. Søsken kan være søsken verst, men likevel holde sammen! Og bare vent til det blir løpetid og bror skal passe på søster; da kan det bli festlig!

Det er mange ting her, mange nyanser. Det viktige for deg blir å ha kontroll over hver hund separat, selv om de er løse begge to. At du kan kalle inn den ene, ut av en situasjon hvor den andre er mer involvert. Hunder som vokser opp sammen og er i rette alderen, kan forsterke situasjoner hvor du kanskje ikke hadde merket noe - om du bare hadde hatt en hund, eller hatt en ung og en eldre hund.

Og så er ikke "lek" bare lek... eller "hilsing". Alt er endel av et slags maktspill på mange plan, der hundene er opptatt av å finne ut hvem DE er - og hvem de ANDRE er. Hyggelig lek kan brått endre seg til å bli et lite kjefteoppgjør, og småting - ytre faktorer eller ting dem i mellom - kan innvirke.

Du får "trøste" deg med at det er interessant - og lærerikt! Men også mer slitsomt å ha to hunder, særlig når de er jevngamle.