Gå til innhold
Hundesonen.no

Små krangling mellom "venner"


Budd

Recommended Posts

Skrevet

Jeg sitter å funderer littegrann etter at mine to hunder på 11mnd hilste på en voksen rittis tispe på 4 år i går..

Mine to er veldig harmonisk i lek og ellers med hverandre..

Møtet med rottis tispen gikk kjempe fint..Men, mine to blei veldig kranglete og småkjeftete på hverandre..

De har hilst på mange hunder i lignende situasjon tidligere, altså at det er dem og EN til hund som er løse..

Men aldrig reagert slik..

Tispa var veldig klar på hvor grensene hennes gikk og sa ifra til mine krapyl hvor skapet skulle stå..

Og var ikke såå intrisert i og "leke" med mine..Mens mine sprang runt som galinga og lekte og små kjekket seg for hverandre..Og var i det hele tatt ikke så gode venner som de pleier..De har aldrig hilst på hunder tidligere som ikke har "slengt seg med på leken"

Dette er ikke et problem for oss,det er bare det at jeg er skrekkelig nysgjerrig av meg og lurer på om noen andre kanskje har en teori/forklaring på hvorfor de oppførte seg slik..

Kan det kanskje være så enkelt at de ble frustrert over tispen som ikke ville "leke" med dem? og at de derfor ble litt oppgira?

Ps. Vet ikke om jeg har postet dette på rett plass

Skrevet

pss.. Bella min ville ikke være me på leken for at de mobba henne og syns hun var feit:p

neida, lurer fælt jeg også egentlig, hun bruker vanligvis oh henge seg med på leken med en gang med andre hunder.

kan hende at hun skjønner at de er bare små rips og må være forsiktig med dem?! jeg vet ikke

vil gjerne høre hva folk her mener:p

intresant egentli :(

Skrevet

Tja.. Hvis de er 11mnd er de vel i puberteten og da er det kanskje ikke så rart om de endrer adferd. Det er hannhund og tispe du har? Kanskje dette var et lite sjalusidrama?

Skrevet

Tja.. Hvis de er 11mnd er de vel i puberteten og da er det kanskje ikke så rart om de endrer adferd. Det er hannhund og tispe du har? Kanskje dette var et lite sjalusidrama?

Jepp, hannhund og tispe..Ja, de er jo i puberteten men det er vel ikke bare hunder i puberteten som oppfører seg slik :(

Skrevet

De tester sikkert hverandre litt ut. hvem som er sjefen og sånn. Selv om de er venner, er det alltid en som bestemmer mer over den andre. Er de litt uenige kan de virke litt kranglete. Eller at den andre hunden er litt mer innpåsliten og den andre blir litt irritert. (at den vil lukte ifred, mens den andre bare vil herje.) Det kan være mange årsaker, men det er nok bare helt naturlig hundespråk mellom dem. Så lenge de virker som gode venner ellers så. ;)

  • 4 weeks later...
Guest Hyper_Bærta
Skrevet

Hmm...Godt spørsmål..

Jeg og veninna mi var på tur med hundene; Tispe og hannhund.

Milo har vært som en bror for tispa, så å si siden hu kom hit.

Plutselig så klekka tispa(på 3 år, og det var Milo også!), og angrep Milo. Milo forsvarte seg igjen, og vi sto der og så på. Hva var dette...Etterpå var hundene litt usikkre...Neste gang vi møttes var de bestiser igjenn...

Hunder er merkelige

Skrevet

Alle vil ikke nødvendigvis fortsette å være venner og vel forlikt bestandig til evig tid :-)

Du har en hannhund og tispe som begynner å komme i verste alderen - når de BEGYNNER å vise hva de mener, og hvor alt ikke er lek og tull. Har du uflaks, kan hannhunden din allerede nå begynne å bråke med andre hvis han er tidlig ute.

Samtidig er hundene dine en liten "flokk". Hvis hannhunden din blir veldig opptatt av en fremmed tispe, kan tispen din bli irritert og ville "ha ham tilbake". Eller hvis tispen sier fra til din hannhund, kan din tispe komme og "hjelpe" ham - og gå etter den fremmede tispen. Et annet scenario er hvis tispen din begynner å knuffe litt med en fremmed tispe, kan hannhunden din komme og "assistere" - din hannhund. Eller styret rundt en fremmed tispe kan få ting opp til overflaten mellom dine. Søsken kan være søsken verst, men likevel holde sammen! Og bare vent til det blir løpetid og bror skal passe på søster; da kan det bli festlig!

Det er mange ting her, mange nyanser. Det viktige for deg blir å ha kontroll over hver hund separat, selv om de er løse begge to. At du kan kalle inn den ene, ut av en situasjon hvor den andre er mer involvert. Hunder som vokser opp sammen og er i rette alderen, kan forsterke situasjoner hvor du kanskje ikke hadde merket noe - om du bare hadde hatt en hund, eller hatt en ung og en eldre hund.

Og så er ikke "lek" bare lek... eller "hilsing". Alt er endel av et slags maktspill på mange plan, der hundene er opptatt av å finne ut hvem DE er - og hvem de ANDRE er. Hyggelig lek kan brått endre seg til å bli et lite kjefteoppgjør, og småting - ytre faktorer eller ting dem i mellom - kan innvirke.

Du får "trøste" deg med at det er interessant - og lærerikt! Men også mer slitsomt å ha to hunder, særlig når de er jevngamle.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...