Gå til innhold
Hundesonen.no

Antall hunder på utstilling


Tomine
 Share

Recommended Posts

Hvordan er det å stille en hund kontra to hunder i forskjellige klasser med samme handler? Med en hund så kan man bare ta med en stol og vann og utstillingsbånd og å titte rundt og å bruke tid på den ene hunden.? Men hvis man kun er en handler med to hunder må man i tillegg til over også ta med hundebur. I tillegg blir det stress med overlapping hvis man skal inn rett etter hverandre. Stress med å ta inn hunden som er blitt stilt ut inn i buret, ut med den andre hunden, lukke hundeburet, ta ny lapp og nummer på armen, og å forte seg inn i ringen der alle står å venter.? Er dette stress? Eller synes dere ikke det er noe stress? Jeg er sånn både og. Vet ikke helt hva jeg synes egentlig? Sorry for dårlig formulering .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del er det stress da jeg alltid er alene om å håndtere mine hunder. Jeg må i så fall ha helt klare rutiner for hva jeg gjør slik at jeg ikke skal stresse for mye. Det største problemet er vel helst at jeg har langhåra hunder som jeg helst vil få børstet over før jeg tar dem inn i ringen. Jeg børster selvsagt hundene når vi kommer til utstillingen slik at de er klare for ringen, men jeg vil helst ta en siste finish rett før vi skal inn i ringen også - og det rekker jeg  jo ikke om den ene skal inn rett etter den andre, så da blir det litt kjapp  børsting og så inn i ringen. Men det har aldri bydd på problemer, for som Snøfrost sier, ringsekretærene er greie mht til at de venter bittelitt til vi er klare. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig har jeg med grinder (jeg bruker sjelden bur) uansett om jeg har med en eller tre hunder, fordi jeg ønsker ikke å basere en hel utstillingsdag på å taue hunden rundt i hallen - hunden fortjener å få hvile skjermet fra inntrykk av alt mulig i et sted som er litt rolig, samt at jeg mener det reduserer sjansen for å dra med seg smitte hjem hvis hunden ikke har hilst på alt av dyr. Valper skal sosialiseres, men voksne, stabile hunder trenger ikke å ha det sosialt.

Så utstyrsmessig er det liten forskjell for meg om jeg tar med en eller flere, men jeg har begge kjønn så jeg må ha en alternativ plan for når det er løpetid og hannhunden ikke kan være i samme grind som tispa.

Jeg anser meg som en relativt rutinert og erfaren utstiller, så jeg synes det går greit, men jeg merker likevel stor forskjell på de utstillingene jeg stiller en og stiller flere. Jeg er genuint opptatt av min egen rase, og jo flere hunder jeg stiller jo mindre får jeg sett av de andre som stilles. Så det er utstillinger - særlig i utlandet - hvor jeg har vurdert å melde på færre eller ingen hunder for å få sett mer av det som stilles. På norske utstillinger kjenner jeg stort sett hundene, men for eksempel på EDS i høst så stilte jeg tre tisper i tre klasser, og fikk ikke sett en dritt (hannhundene ble bedømt parallelt i annen ring) - jeg dro hjem uten å være helt sikker på hvem som vant, og da har det vært hektisk!

Hvis to hunder skal potensielt konkurrere mot hverandre, trenger jeg også å vite at jeg har noen som kan hjelpe meg med en hund. 

Jo flere hunder du tar med deg på utstillingen, jo flere har du jo ansvar for at skal bli luftet, skal ha vann og skygge, skal sees etter. Stresset er ikke å bytte hund mellom to klasser, det er hele dagen en har mer å ta seg av.

Også synes jeg det er mer slitsomt på fredagen om jeg må klippe og bade tre i stedet for en hund, hehehehe!

Når det er sagt - har jeg flere hunder i utstillingskondisjon, er det veldig bortkasta tid å bare ta med en av dem. Utgiftene er ikke påmeldingen. Så skal jeg uansett reise bort, kanskje overnatte, så melder jeg stort sett på mer enn en om det er hensiktsmessig. Over en periode nå så hadde jeg to tisper i åpen klasse, og den ene manglet storcertet, den andre manglet mer. Da stresset jeg ikke med å stille to i samme klasse på nasjonale utstillinger, når den ene tispa uansett ikke trengte de certene. Men jeg meldte på begge på NKK-utstillinger hvis begge hadde pels og jeg trodde dommer kunne like begge eller ikke ante noe om hva dommer ville like. Det er jo fordelen ved å ha flere hunder, at en har litt å velge mellom, i hvert fall for oss med røyteraser.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke vært alene med flere hunder på utstilling - og spesielt ikke om hundene ikke er vant til det. På Oslo Pet Show var det en som tydeligvis stilte alene med to hunder. Den ene hunden lå i buret og bjeffet og ulte så det ljomet over hele hallen mens hun gikk med den andre. Den var helt klart ukomfortabel med å bli forlatt alene med masse fremmede rundt seg.

Om hundene er vant til det og rolige og takler omgivelsene er det nok lettere, men vit at de gjør det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to hunder av ulik rase som jeg har stilt sammen mange ganger. Litt mer pes enn bare en er det jo, men jeg synes det har gått helt fint jeg. Ikke har det kræsjet heller. Og de gangene jeg har trodd at det kom til å kræsje, så har jeg skaffet meg back up handler, eller så har det faktisk vært forsinkelser slik at det har gått bra allikevel. 
Jeg har med bur uansett jeg, for hunden slapper av i det mellom slagene og jeg får også gjort det. Gått på do, kjøpt mat osv. 
Og den eller de som ser til buret har hund(er) med selv, så greit for dem at de kan se etter bur og ikke holde hund(ene) mine i tillegg til sine egne. 
Jeg synes det går helt greit jeg. Og hadde jeg bodd i Norge nå så hadde jeg stilt 3 stk. To av samme rase. Kræsjer det, så prioriterer jeg hvem jeg stiller så sant jeg ikke får handlerhjelp av noen. Men litt mer stress jo flere hunder du har er det jo.
Tralle hadde nok vært tingen da ja :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Jeg ville ikke vært alene med flere hunder på utstilling - og spesielt ikke om hundene ikke er vant til det. På Oslo Pet Show var det en som tydeligvis stilte alene med to hunder. Den ene hunden lå i buret og bjeffet og ulte så det ljomet over hele hallen mens hun gikk med den andre. Den var helt klart ukomfortabel med å bli forlatt alene med masse fremmede rundt seg.

Om hundene er vant til det og rolige og takler omgivelsene er det nok lettere, men vit at de gjør det.

Hvis den hunden reagerte negativt, ville den jo gjort det om den var alene også hver gang eier måtte på do eller skulle kjøpe mat (i mange utstillingshaller får en ikke ta med hunder i spiseområdene). Da er det ikke det å stille flere som er problemet, men hvordan den hunden opplever å være i bur, eller på utstilling, eller alene.

Jeg hadde for øvrig ei tispe som kunne bjeffe i grindene hvis hun så meg i ringen med en annen hund, for hun ble sjalu og "forbanna", og måtte minne meg på hennes eksistens. Så fikk jeg "kjeft" når jeg kom tilbake og tok henne ut, så det var ikke alltid like lett å stille henne rett etter en annen fordi hun ikke landet til å vise seg i ringen. Det vokste hun dog av seg, men å stille veteran hannhund og henne i junior/unghund kunne være en prøvelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, SFX skrev:

Hvis den hunden reagerte negativt, ville den jo gjort det om den var alene også hver gang eier måtte på do eller skulle kjøpe mat (i mange utstillingshaller får en ikke ta med hunder i spiseområdene). Da er det ikke det å stille flere som er problemet, men hvordan den hunden opplever å være i bur, eller på utstilling, eller alene.

Jeg hadde for øvrig ei tispe som kunne bjeffe i grindene hvis hun så meg i ringen med en annen hund, for hun ble sjalu og "forbanna", og måtte minne meg på hennes eksistens. Så fikk jeg "kjeft" når jeg kom tilbake og tok henne ut, så det var ikke alltid like lett å stille henne rett etter en annen fordi hun ikke landet til å vise seg i ringen. Det vokste hun dog av seg, men å stille veteran hannhund og henne i junior/unghund kunne være en prøvelse.

Gå på do og spise mat kan man gjøre mens hunden er i bilen, f.eks. Men klart, det gjelder om man har én hund også, bare at da er det litt enklere å ikke gå fra hunden overhodet. Hadde man hatt med noen kjente til å hjelpe hadde problemet uansett antageligvis vært unngått (for den hunden ihvertfall, den var helt tydelig redd for å være forlatt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har stilt to tisper av samme rase. Riktignok når den ene var junior og unghund, mens den andre var åpen. Har stort sett gått veldig greit. Nå stiller jeg ikke mer enn maks 2 ganger i året, og da kun den ene. To i åpen klasse er ikke noe jeg satser på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, simira skrev:

Gå på do og spise mat kan man gjøre mens hunden er i bilen, f.eks. Men klart, det gjelder om man har én hund også, bare at da er det litt enklere å ikke gå fra hunden overhodet. Hadde man hatt med noen kjente til å hjelpe hadde problemet uansett antageligvis vært unngått (for den hunden ihvertfall, den var helt tydelig redd for å være forlatt).

Tja, på visse uteutstillinger når det er 25-30 grader ute og 20 minutter å gå til bilen - da foretrekker jeg å ha gode grinder å sette hundene i så de har skygge, luft og vann mens jeg går på do og kjøper meg mat. Eller hvis det hall og vinter, så gidder jeg ikke å krysse en skøytebane kalt parkeringsplass flere ganger om dagen for å sette hundene i bilen for å gå på do.

Nå har jeg ofte med mat fordi det er dyrt på flere steder, men det hender jeg må gå fra hundene likevel.

Så er det også slik at utstillingsmiljøet er fylt med masse trivelige mennesker, og det er lett å få hjelp om en bare spør - en trenger ikke en gang å ha samme rase for å kunne spørre en om å se etter hunden mens en løper på do. Jeg har holdt hund fordi eier måtte stille den andre hunden, jeg har holdt et øye med bur og stol for en som måtte finne startnummer i sekretariatet, også videre. En må ikke være hjelpeløs bare fordi en er alene.

Eller så så jeg en fantastisk løsning på en uteutstilling hvor de hadde slike festivalbokser som toalett. Først så jeg bare leonbergeren sitte rett foran boksen, og jeg skjønte ikke helt hva den holdt på med. Hvorfor satt den alene, og hva trodde den skjedde der inne? Men så så jeg lenka som forsvant inn mellom dør og karm - eieren fikk gjort sitt, og hadde relativ kontroll på hunden :D Jeg lurer bare på om folk hadde stilt seg i dokø bak leonbergeren :P

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to søsken som siden de var 15 mndr har fulgt hverandre gjennom unghund/åpen/ch/veteran. Tispe og hannhund. Jeg har stresset min del og vel så det, men har alltid møtt smil og forståelse fra dommere og ringpersonell. Alle de ganger jeg har stått som en mindre lur hundeeier og har skullet inn mot meg selv i BIR/BIM, har jeg uten unntak fått hjelp der og da, eller jeg har på forhånd huket fatt i et kjent ansikt og spurt om de har hatt tid just in case. :)  heldigvis har jeg korthårshunder som kun trenger et pusseslinn rett over seg. De har alltid sove i samme bur, aldri noe problem. Det eneste aberet er at man gjerne ikke får sett alt man vil i ringen, men jeg prøver å sniktitte når ikke min hund er i dommerens blikk ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...