Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skall man ha på seg


dorab01

Recommended Posts

Hei

Jeg lurer fælt og har kjempe problemer med å finne passende klær. Hvordan kler dere dere på utstilling når dere handler. Kler dere i penklær eller vanlig olabukse og genser? Er det forskjel på hvilken utstilling dere er på? Med det mener jeg nkk vs mindre utstillinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Jeg synes det er greit å kle seg pent, av respekt for dommeren. Kle deg i en farge som står i kontrast til fargen på hunden din, så hunden kommer frem best mulig. Har du hvit hund kan du f.eks. kle deg i svart. Selv synes jeg nøytrale farger som svart, grå, brun og den slags er finest. En vanlig dress er jo det mest vanlige på hundeutstilling, og det er det jeg bruker også. Det er forskjell på hvor store utstillingene er ja. På små utstillinger, valpeshow og den slags kommer veldig mange i grilldress, jaktklær og den slags, mens på større utstillinger har de fleste på deg penere klær, som dress, skjørt og slikt. Det er også helt greit å ha på seg vanlige klær, som jeans og den slags, men personlig synes jeg det er finere med dress. Eller dressbukse og en nøytral genser, det er kjempefint. Med dressbukse mener jeg egentlig bare en dressbukselignende bukse, hehe. Sånn ensfarget bukse av noe slag. Ja, dette ble jo veldig rotete, men håper du fikk noe ut av det allikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, enig med LiLi her, jeg kler meg som oftest pent uansett om det er NKK eller liten utstilling... Men pass opp litt å gå med skjørt, husk at hvis du har stor hund at du skal løpe med det;) det finnes gamledakse dommere så ikke kom i utringning eller igjenomsiktig bluse osv osv... Og det med nøytralt er viktig, hva du har på deg kan også "forandre" hundens pels farge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kler meg i dress jakke og en bukse som passer til.

Siden jeg har en rødlig hund så er det ikke så vanskelig for meg å velge klær siden det aller meste passer. Men jeg bruker helst hvitt,svart og brunt.

Hvis en har en hvit hund som skal se kritthvit ut så er det ikke lurt å gå med hvite klær siden da kan hunden se gul/skitten ut i forhold til den rene jakken/buksen. Og har man svart hund så er det lurt å gå med lyse klær, for ellers ser ikke dommeren linjene til hunden :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har inntrykk av at pyntegraden på handlerne varierer med rase. Innen noen raser er det høy dressfaktor, mens hos andre er det mer vanlig med jeans. Men som noen sier her, det er viktig å stå i kontrast til hunden.

Men det er hunden som skal være blikkfanget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig med de andre som har skrevet her, men det er litt opp til deg selv også. F.eks. så mener de fleste at det er best å gå i nøytrale klær, men JEG synes det er morsomt å sjokere litt noen ganger også :( Har dress i KNÆRS rosa, lilla, rød og grønn, og vanlig sort, beige, blå, rosa, fersken++

Det varierer som sagt også veldig mye fra utstilling til utstilling, og fra rase til rase...Olabukse er helt greit det også, på en mindre utstilling. Det ALLER VIKTIGSTE er at du går i klær du synes er konfortable, da kan du bevege deg bedre og husk at du skal gå i klærne HELE dagen :(

LYKKE TIL!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ser i allefall heeelt latterlig ut med miniskjørt! Så ei i Ølen i fjor, og vi lo så vi grein!

Hullkort skjørt, sko med middels høye hæler, utringet bluse, og dramtisk sminket... Glemmer det aldri! :(

Ja, og så såg vi ei som hadde aaaalt for liten bh! Det så ut som hun hadde 4 pupper. Så overtrøtt som man blir etter ei så lang helg, så var det selvsagt hysterisk morsomt.

Onde, onde meg som ler av andre. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ser i allefall heeelt latterlig ut med miniskjørt! Så ei i Ølen i fjor, og vi lo så vi grein!

Hullkort skjørt, sko med middels høye hæler, utringet bluse, og dramtisk sminket... Glemmer det aldri! :(

Ja, og så såg vi ei som hadde aaaalt for liten bh! Det så ut som hun hadde 4 pupper. Så overtrøtt som man blir etter ei så lang helg, så var det selvsagt hysterisk morsomt.

Onde, onde meg som ler av andre. ;)

Noen trives i miniskjørt, og noen trives i rosa. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er egentligt poenget med å kle seg så veldig opp på en utstilling?

Det er jo bikkja dommeren skal se på, ikke Handleren? Eller?

er så enig atte.

jeg stiller i de klærene jeg har(er ikke så enkelt å finne klær som passer alikavell, er en smule overvektig), går i hvertfall ikke å kjøper noe klær forde at jeg skal på utstilling det er no helt sikkert, for jeg bæsjer ikke penger og har heller ikke et pengetre i hagen. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er egentligt poenget med å kle seg så veldig opp på en utstilling?

Det er jo bikkja dommeren skal se på, ikke Handleren? Eller?

Selvsagt er hunden fommeren skal se på, men handleren skal se representabel ut, og uansett hvor mye man nekter osv så ser dommeren på de som handler også.. Jeg kler meg opp i sånn dress pga jeg synes man får bedre helhets intrykk av hunden(mynde feks) men på jakt hunder så har jeg absolut ikke noe imot at de går i "jakt" klær, det er jo jakthunder, men man ser også stor forkjell på folk som er vant til å dra på utstilling og de som er nybegynnere eller aldri gjort det før:p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har klær som jeg bruker til fint og til utstilling. jeg har også stillt i vanlig hettegenser og svart bukse.

Ser ikke noe galt i å gå i normale klær, men selv liker jeg aller best å kle meg i dress jakker fordi at de dress jakkene mine passer fint til fargene på Pito, pluss at det er store lommer som jeg har godbiter og børster i.

Jeg har ingen gensere eller bukser med store nok lommer ellers :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er egentligt poenget med å kle seg så veldig opp på en utstilling?

Det er jo bikkja dommeren skal se på, ikke Handleren? Eller?

Det er for å se representabel ut som noen andre skriver her, men også hvis man vet hvordan man skal kle seg greier enn å velge farger som passer til hunden, fargevalget er for at dommeren skal kunne se hunden din lett på avstand også ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er egentligt poenget med å kle seg så veldig opp på en utstilling?

Det er jo bikkja dommeren skal se på, ikke Handleren? Eller?

Synes det er viktig med klær som ikke tar oppmerksomheten bort fra hunden jeg da, og til det passer en vanlig dress veldig fint. Den er gjerne nøytral og ensfarget, og med vanlig stoff. Det handler om helhet også, dommerne ser jo også på ekvipasjen, i alle fall lenger opp i klassene. Selv om det er hunden som er det viktige, så er det jo greit at handleren også ser representabel ut.

Det handler ikke om å kle seg opp, det handler faktisk heller om å kle seg ned. Går man i en nøytral, pen dress, tar man ikke fokuset vekk fra hunden og man får vist den best mulig, uten andre forstyrrende elementer (som haugevis av forskjellige stiler).

Men selvsagt, de som vil kle seg i grilldress kan godt gjøre det for meg, men jeg foretrekker å kle meg litt annerledes og gjerne litt fint på utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes jo at det er veldig viktig igjen hvordan man klær seg. Det så klart hunden de ser på, men jeg syntes det er viktig og gi ett godt helhets inntyrk også. For handlern teller den også. Viktig og tenke over hvordan farger man har på også. Om man har en svart eller mørk hund, og mørk bukse, så drunkner hunden lett inn i den sorte fargen.

Sist utstilling hadde jeg på meg en tåkerosa dress jakke,med noe mønster på armen, og ett tåkerosa skjørt, som rekker ned til knerne. men en blomst sak på. Hadde noen høye flate, type rynkete støvleter som går opp til leggen, spisse, uten hæl.

Og jeg ser etter nye antrekk jeg kan bruke i ringen heletiden. Nå har vi meldt oss på til utstillinger nesten hverhelg fremover, og jeg syntes det er greit at man kan klæ seg litt finere på utstillinger.

men har også brukt bukse, men da har jeg alltid hatt dressjake til..

Men jeg mener at dette er opp til hver enkelt, man skal jo også selv føle seg vel i ringen.

Jeg har sett folk komme med slite joggebukser i ringen også, det kunne jo aldri jeg tenkt meg, jeg syntes det gir ett shappi inntrykk da.

Er jo veldig forskjellig fra rase til rase også har jeg sett.

Mvh Stine

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan Handleren ser ut har jo ingenting med kvaliteten på bikkja..

Nei, det er sant, men man får ikke et ordelig helhets intrykk hvis man har på feil farge osv osv, som andre har sagt her.

Og desverre så er det OFTE (sett det selv i mynderingen) at dommeren har sett på personen som fører hunden.(har ikke hendt med meg da)

Og i et litt mindre tilfelde, feks to damer med to hunder av samme kvalitet, den ene har en dress i korekt farge osv... Den andre tok bare på seg det hun fant den morgen.. Da velger dommeren den hunden han synes får et bedre helhets inntryk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn har jeg stilt mangen ganger og blitt sendt ørten ganger til gruppen med Aiwa http://home.online.no/~jos-ta/devoksnehund...rt=1&pDispType= så det er nokk ikke alltid klærene til handleren som ses på nei.

meg og Bamse

http://home.online.no/~jos-ta/bamse.cfm?Fu...Type=&pExPic=0;

Meg og Quattro Best in Show veteran

http://home.online.no/~jos-ta/quattro.cfm?...Type=&pExPic=0;

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...